:

Det våres i Alta også og jeg kjenner det gjør godt i både kropp og sinn. Har ennå ikke vært min første tur på Komsatoppen, (som dere ser litt av på bildet), ennå, men det kommer. Er en veldig fin tur herfra. Planen er, etter hvert, 3-4 turer opp hver uke. Neste uke tar jeg min første tur!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ja, det har vært litt furore på bloggen de siste par dagene. Toppet seg i går da jeg var så frekk, oppmerksomhetssyk og ufyselig, at jeg klippet inn noen av kommentarene fra de anonyme nickene på tråden min på Kvinneguiden. Innrømmer at jeg feilberegnet reaksjonene totalt. Naiv som jeg er så trodde jeg faktisk at mange av disse ville få seg en slags aha-opplevlse når de så sine egne kommentarer, svart på hvitt, i et annet forum; at de ville tenke: “Herre Gud, har jeg virkelig skrevet dette???”

Dessverre skjedde det motsatte. Det var som å stikke en pinne inn i en maurtue. Noen ble illsinte og satte alle piggene ut, andre syntes det vår dårlig gjort at jeg “hengte dem ut” på denne ondsinnede måten. Vel, jeg klipte jo faktisk bare ut deres egne kommentarer og lot dem tale for seg selv.

For øvrig fryktelig ironisk at noe av det disse anonyme nickene har kritisert meg aller mest for i tiden jeg har blogget, er måten jeg takler kritikk på. Eller “konstruktiv kritikk” som de kaller sine egne kommentarer der inne for. I går fikk de en slags “kritikk” tilbake, gjennom deres egne ord, og det tålte mange av dem ikke.

I rettferdighetens navn så vil jeg for øvrig nevne at det slett ikke er alle kommentarene der inne som jeg tolker ondsinnet. Negativt ja, men ikke ondsinnet, hvis dere forstår hva jeg mener. Mitt poeng er at det bruks så fryktelig mange stygge ord, insinuasjoner og karakteristikker av et levende menneske, meg, og at ingen av disse ondsinnede kommentarene blir korrigert av noen av de andre. De får endatil ofte masse “likes”. Det er på bakgrunn av så mange av disse dirkete ondsinnede kommentarene jeg har kalt den tråden for “kloakken på Kvinneguiden”.

Første gangen jeg brukte det uttrykket var da en bruker på tråden insinuerte at jeg hadde tatt livet av ungene mine for oppmerksomhet, penger og berømmelse. Kommentaren ble ikke korrigert av en eneste bruker, og sto i et helt døgn før en moderator fjernet den. Det ble selvfølgelig ikke skrevet direkte at jeg hadde drept dem, men det var noen som undret seg over om det “gikk an” å miste to ganger, så ble det snakk om en kvinne som hadde mistet tre unger, og det viste seg i ettertid at hun hadde drept dem. Prikk, prikk, prikk selvfølgelig, så drodlet man videre om oppmerksomhetsyk, klikk, penger, osv.

Ingen tok til motmæle mot den avsindige insinuasjonen før kommentaren, og alle underkommentarene, altså til slutt ble slettet av en klok moderator.

Nok om det!

Bildet av min sønn og meg vekker sterke reaksjoner. Det forstår jeg veldig godt. Det er et bilde som fanger absolutt alt ved en slik opplevelse. Det et vondt å se for meg, og må også være vondt og se for andre. Enkelte mener jeg ikke viser min døde sønn respekt ved å vise det bildet, og den kritikken tar jeg til meg og faktisk også forstår. Vi har alle ulike grenser. Når jeg skal vise fram dødens voldsomme brutalitet, så trekker jeg gjerne fram det bildet. Har mange andre bilder som jeg mener ikke hadde vist ham verdighet, og de bruker jeg altså ikke. Det er min sønn, og jeg ønsker ham et så godt ettermæle som overhodet mulig, men for å få et ettermæle må noen vite at du har funnes. Det  er det jeg på en eller annen måte prøver å gi ham.

Kritikken at det er respektløst mot hans mor| kan jeg også til en viss grad forstå. Hun ønsker overhodet ikke å være en del av denne bloggen, så skal ikke kommentere akkurat det, men det er absolutt en avveining jeg må ta hver eneste gang han omtales eller vises bilde av.

Dette har vært et veldig spennende prosjekt. Sett så utrolig mange tolkninger, ikke bare av bildene, men også av reaksjonene i etterkant. Vi mennesker er i sannhet forskjellig, og godt er det, men snakk pent om hverandre. Ikke bruk nedsettende ord om folk med ansikt. Jeg har registret at de anonyme nickene i tråden min på Kvinneguiden syns det var stygt sagt å kalle dem for “kloakk”, og det var kanskje det, men de er anonyme. Det er ingen som vet hvem de er. Kan man krenke en anonym person?

Klippfisk ferdig utvannet når jeg kommer hjem fra jobb. Blir Kokkejævels bacaklao. Nam! Oppsikt kommer 🙂

Lagde “Panna cotta Irish coffeee” i går kveld. Oppskrift kommer på den også 😀

Nå MÅ jeg stikke! De ringte fra flyplassen og sa at rekene kommer klokka 09:00. Det er bare TI minutter!!!!

Vi smattes!