Var ikke hjemme fra jobb før halv seks, og for et par dager siden ville jeg nok laget meg et digert måltid, blogget om det, og deretter lagt meg på sofaen og spist noe søtt fra helgen til dessert, men det livet er definitivt over!

 

Jeg kyssa kjerringa, sønnen og den hellige ånd, tygde i meg en muslibar med jordbær, pakket sekken med vann, 2 muslibarer og en liten flaske smoothie og gikk av sted.

 

Jeg gikk fort og var full av energi. Ja, jeg pustet og peste, men mye mindre enn dagene førut. Faktisk så gikk jeg og drømte om at kveldens overskrift kunne bli “Til topps på UNDER en time!”

 

Det kunne jeg bare glemme! selv om jeg hadde fylt munnhulen med en neve rosa før jeg gikk, så slo ryggen seg fullstendig vrang. Etter 30 minutter var det såpass dårlig at jeg måtte stoppe opp og hvile i nesten et kvarter.

 

Jeg brukte tiden godt, spiste muslibar

 

og så på den fantastisk utsikten. Jeg er så glad i denne fjellknausen!

 

Etter pausen ble det litt lettere, og jeg kom meg faktisk nesten helt opp til toppen uten at ryggen verket mer enn det som er vanlig for tette mannfolk i førtiårsalderen på over 130 kg.

 

Topptur nr 3 av 100. Jeg er i gang og det føles helt fantastisk! 😀

 

Så dukket denne fantastiske lille skapningen opp! Alfa het han og tror han sa han var 14 måneder. For et utrolig vakkert lite vesen. I mitt univers tror jeg faktisk bare Lillebror og Datter kan måle seg. Ikke en gang Konemor når helt opp

 

(Hjelp fikk akkurat en øks i skulderen. Blør fryktelig. Er det noen som kan ringe 113, for dette tror jeg ikke kommer til å ende godt?)

 

Skulle avslutte med å vise palasset vi har kjøpt for alle pengene vi har lurt ut av dere, men akkurat nå er jeg mest opptatt av å svalutte denne bloggen slik at jeg får beskyttet meg mot økseslagene fra Konemor. Ja, herregud, du er mye finere enn den hundevalpen, jeg lover!

 

Fine