Nå er det bare en time til vi setter oss inn i den svarte limousinen og kjører de seks hundre meterne til Gamle logen og Vixen-utdelingen. NRK ringte for et par timer siden og spurte om de kunne følge oss med kamera i kveld, og det svarte vi naturligvis ja til. Vi kjenner jo absolutt ingen der borte så greit med et par journalister hengene rundt. Da har man i alle fall noen å prate med 😉
Personlig har jeg blitt syk og feberen herjer i kroppen, men ikke verre enn at et par paracet og Ringnes Lite holder den i sjakk. I alle fall inn til videre. Fryser voldsomt. Dessuten gruer jeg meg litt. Skulle jeg være så heldig å vinne noe som helst i kveld har jeg ikke forberedt et eneste ord, men det får gå som det går og det går sikkert greit.
Nå banker det på døra her. Sikkert NRK. Da er det i gang.
Det er like artig hver eneste gang, men denne gangen var det litt ekstra spesielt. Både det at Kjærest var hovedgjest og det faktum at jeg endelig fikk lov til å lage mat sammen med den levende legenden Wenche Andersen. Det er intet mindre enn stor stas og jeg kommer ikke på et eneste menneske det hadde vært større stas å lage mat sammen med. Det finnes ingen større enn Wenche i Norge og da å få lov til å trenge meg inn på hennes kjøkken er stas. Stor stas.
Dagen startet som vanlig. Stor stemning i frokostsalen. Alltid et smil og en morsom historie på lur. Praten går ustanselig og latteren sitter løst. Vi er heldigvis morgenfriske begge to, så ingen blir irriterte eller noe hvis man sier noe feil.
Måtte selvfølgelig ta et bilde ved selfieveggen. Det er liksom obligatorisk. Ja, jeg har blitt litt tjukk. Slutt å fokuser på det!
Hvis jeg en gang blir skikkelig rik kommer jeg til å ansette en sminkør som fresher meg opp hver morgen! Fantastisk deilig.
Her smaker vi på dagens rett: Timianstekt reinfilet med kastanjesaus tilsmakt med vanilje. Fantastisk godt!
Kjærest var kjempeflink! Det er veldig spesielt å være på direktesendt TV, men dette nailet hun!
Nå skal vi bare slappe litt på hotellrommet før jeg skal møte Dagbladet om en time. Kjærest skal møte en venninne. Kvelden kommer når den kommer. Blir spennende!
Ønsker dere alle en fantastisk dag videre! 😀
Hvis du ikke fikke med deg GMN-sendingen kan du se den gratis HER
I flere uker har jeg gått å gledet meg til å reise til Oslo. Ikke bare fordi denne turen er litt spesiell med Vixen og god morgen norge. Men fordi reise betyr kjærestetid. Jeg elsker kjærestetid. Bare fokusere på hverandre uten at jobbtelefonen til sambo ringer ustanselig eller at skolearbeidet hopper mot meg så fort jeg tar tak i håndtaket på ytterdøren. Ingenting som kan brukes som en dårlig undskyldning for å slippe å ligge i sofahjørnet sammen med meg og se en dårlig film som man kan sovne til på kvelden.
Men.
Det startet i morges da jeg fortvilt sprang rundt som en hodeløs høne for å prøve å finne det som skulle fylle ut kofferten vi skulle ha med oss til Oslo.
“Kan du hente de klærne du skal ha med deg til Oslo?” spør jeg han fortvilt mens jeg ser at klokken springer mot 11 i en faderlig fart.
“Ja, vent litt. Jeg skal bare ordne skolissene”.
Greit. Det er kanskje en fordel å ha skolisser på skoene som skal pryde den røde løperen i morgen, tenker jeg mens jeg går å henter klærne hans.
“Er det disse du skal ha med?” spør jeg. Etterfulgt med “kan du bare putte de i kofferten når du har sett gjennom det?”. Før jeg har klart å tenke på det neste som må hentes hører jeg fra han, “jeg skal bare fikse buksen først”.
Greit. Dette bildet er tatt da håret var litt kortere, men det passet så godt inn.
Klokken springer fortere og fortere. Han har klart å fått lisser på skoene, klærne i kofferten og ringt drosje. Jeg springer opp og ned trappen med det ene etter det andre som på mystisk vis har spredd seg over hele leiligheten. Jeg blir aldri ferdig med den pakkingen.
Der kommer drosjen og vi går ut. Han springer ut døren i en faderlig fart mens jeg baler med bagasje og søppelposer å prøver å fiske opp husnøkkelen slik at jeg får låst etter meg.
Jeg snur meg rundt for å se hvor han er men ser han ikke så jeg roper etter han å hører om han har tenkt å bli med til Oslo.
“Jeg kommer”, hører jeg bak husveggen. “Jeg skal bare sette gressklipperen på plass”.
Det tar tid å reise med mann 42 år.
Inn i drosje. Ned til flyplass. Inn i flyet. Vi finner plassene våre og flyet tar av. “Endelig”, sier han. “Nå skal jeg bare lese litt”.
Han glemte å si at han bare skulle sove litt.
Endelig fremme i Oslo sammen med en nyoppstanden sambo. Kommer oss på flytoget og inn til sentrum. Hotellet neste. Det er alltid godt å komme frem til hotellet. Så avslappet og rolig. Jeg nyter det veldig, I ca 30 minutter før jeg blir rastløs. Han foreslår at vi går oss en tur før vi drar å spiser. Hurra! Det blir hyggelig. Jeg gjør meg klar og venter. Og venter. For han skal bare
Vi kommer oss ut og han spør meg om vi skal dra på Oslo city slik at jeg får kjøpe meg et målebånd. Jeg glemte mitt hjemme og jeg må ha et til strikketøyet.
Vi går bort over mot Oslo city, men plutselig er han borte. Jeg snur meg og spør om han kommer.
“ja, jeg kommer. Jeg skal bare svare på denne meldingen”.
Heldigvis er det åpent til kl. 22.00.
Tilbake til hotellet med dagens fangst før vi tar turen til Mantra. En indisk restaurant med himmelske smaker! Nam.
Maten kommer og jeg er på tur til å forsyne meg, men så hører jeg noe kjent. “Vent litt, jeg skal bare ta et bilde”.
2 timer etterpå, når vi har fotografert oss gjennom smaksmenyen deres, kommer vi oss tilbake til hotellet. Gleder meg veldig, for NÅ skal vi legge oss å se på tv. Det ser vi alltid frem til når vi er å reiser. Før jeg har rukket å få av meg skoene hører jeg det knitrer i poser og en kjent stemme si, “åå, dette var godt. Nå skal jeg bare lese litt før det er kveld”.
Å der ble han.
Ok da. Dagen i dag har vært helt perfekt. Å reise på tur med denne “jeg skal bare” mannen er igrunn ganske avslappende. Ingen stress og ingen mas. Godt selskap, et slitent bankkort eller to og utrulig god mat. Antar at han kommer til å skrive om måltidet vi fikk servert. Jeg er ikke glad i indisk mat, men fy fader hvor godt det smakte. Helt magisk faktisk. Resten av kvelden “skal vi bare” ta helt med ro og falle i søvn, slik at vi er klare for morgendagen. Det blir spennende!
Kjærest hadde gledet seg. Komme seg litt bort fra kulden og mørkets rike. Ikke en ferie, men en pust i pakken. En pause. Gjøre litt andre ting enn vanlig. Kanskje shoppe litt. Dra ut og spise. Dusje sammen. Hva vet vel jeg. Jeg er ikke kvinne. Jeg er, og det har jeg faktisk bevis for selv om jeg har et feminint frontparti, en mann og jeg er ikke her for å kose meg. I alle fall ikke glugg i gjel. Her må det skrives!
Kjøpte litt mat på Prixen på Oslo S for å samle krefter til nok en bloggpost. Krever faktisk litt energi all denne skrivingen, og da er det viktig med påfyll før en går helt tom. Topp hotell forresten. Enkelt og sentralt, og midt i sentrum. Genial plassering av skrivebordet. Da kan jeg sitte her og skrive litt mens Kjærest gjør sine ting i sengen.
Neida, vi skal straks dra ut og få oss noe skikkelig mat. Kom gjerne med anbefalinger hvis du er herfra. Vi liker indisk, asiatisk og søramerikansk best, men vi er åpne for det aller meste. Artig å prøve noe nytt når man først er her. Du kan si mye godt om nordlysbyen Alta, men variasjonen i restaurantjungelen er kanskje ikke det som trekkes fram først.
Hva jeg skal ha på meg i morgen? Ikke spør så vanskelig da, men det er heldigvis lenge til i morgen. Nesten et helt døgn. Kjærest har selvfølgelig alt klart, men hun ser jo deilig ut bare hun tar på seg en strisekk. Det kreves litt mer arbeid med meg. Heldigvis blir vi begge sminket i morgen tidlig på GMN og den sminken kommer jeg IKKE til å ta av meg, he he.
Kommer sikkert med en liten oppdatering i løpet av kvelden hvis jeg får tid. Er jo tross alt eggløsning og det er grenser hva en og samme mann rekker over. Vi får se.
Jeg liker egentlig ikke å reise siden jeg er litt redd for å dø hvis plutselig flyet ramler ned og verden må finne ut en måte å leve uten meg. Det høres helt skrekkelig ut. Ikke det å dø, men å leve uten meg. Stakkars folk! Likevel tar jeg sjansen, må jo det, hvis jeg skal komme meg noen vei. Er egentlig også litt redd for å komme til Oslo og bli slått ned av tilfeldige gjenger som filmer og legger ugjerningen ut på Snapchat. Mens de ler. Og sparker videre. Heldigvis er Kjærest med og kan beskytte hvis det skulle komme noen skumle typer. Jeg kan jo bare beskytte fra høyre side siden den venstre skulderen er så vond.
Den har forresten blitt veldig mye bedre de siste ukene! Har ikke brukt smertestillende på tre dager nå, så virker definitivt som det går rette veien. Avliving er i alle fall uaktuelt for øyeblikket. Både legen og jeg hadde det som alternativ sist jeg var inne, men slik det er nå virker det som vi slipper å produsere Kokkejævel-pølsa. Tror ikke den hadde solgt særlig uansett, men vet det naturligvis ikke. Mange hadde kanskje kjøpt den i julegave til venner og slekt. Spekepølser er jo ganske holdbare og kan fint ligge under juletreet i romtemperatur noen timer.
Hvor Maria skal være nå som vi blir borte i flere dager? Ute naturligvis. Er ikke så voldsomt kaldt lenger, bare rundt 10 minus, så har satt ut mat og vann og avtalt at naboen etterfyller i alle fall en gang før vi er tilbake på søndag. Viktig med frisk luft og tror Maria kommer til å sette pris på å lære å klare seg på egen hånd. Gir mestringsfølelse. Klart hun kommer til å fryse litt, men da gjelder det å holde seg i aktivitet. Springe litt og jakte på mus. Det får opp blodsirkulasjonen. Dette kan bare læres i praksis, så tror hun kommer til å være en lykkeligere og stoltere katt, bevisst på egne både styrker og svakheter, når vi kommer tilbake på søndag.
Neida, Maria er hos Datter. Kjørte dem begge dit i går kveld. Der er det riktignok også en annen katt, Mira, men hvis de klarer å bli venner, det ble de ikke forrige gang, så tror jeg det kommer til å gå helt fint. De tør ikke slippe henne ut. Man skal visstnok ikke gjøre det når de er bortplasserte, men hun kommer nok til å kose seg med å gå på do inne. Blir nesten som et luksushotell å regne.
Bildet i toppen er fra forrige tur. Denne turen starter 12:15 så har naturligvis ikke rukket å ta bilder fra den turen ennå. Skal kjøre en tur ned på jobb nå med noen reker jeg hentet på flyplassen rundt midtnatt i går. Skal også fylle opp snus og ta oppgjør. Så er det rett hjem og pakke, for det har jeg nemlig ikke gjort ennå. Håpløs!
Selv om jeg er en oppblåst kokk skyhøy på meg selv, så syns jeg det er overraskende stas likevel å bli oppringt av Wenche Andersen selv og diskutere hva vi skal lage på GMN på fredag. For meg er det intet annet enn en ære. Eneste som kanskje hadde vært i nærheten var om Ingrid Espelid Hovig plutselig hadde ringt, men da hadde jeg antageligvis blitt vettskremt. Jeg som ikke en gang tør sove med lyset av hvis jeg er alene, eller som får panikk hvis jeg sovner på sofaen og våkner midt på natten etter at alle andre har lagt seg og det er bare meg og åndene igjen i stua. Vel, nok om det!
Ingen ånder som ringte, bare en legende. Jeg skal la det være en hemmelighet hva vi skal sause sammen, men kjenner jeg Wenche rett blir det noe riktig godt som står i stil til Vixen-utdelingen og det beste av alt, hun forbereder alt! Jeg trenger bare å møte opp og hjelpe litt til foran kamera som en annen rockekokkestjerne. Herlig liv, mer sjampanje!
Blir stas, og endatil med Kjærest i studio. Kjenner jeg gleder meg oppriktig. Det tror jeg hun også gjør selv om det selvfølgelig er litt skummelt når alle dere sitter og ser på, men samtidig hadde det jo ikke vært særlig morsomt hvis ingen hadde brydd seg heller. Nei, blir en herlig tur. Har kjøpt meg en bukse jeg skal bruke på Vixen. Den er litt trang i livet så jeg må bruke den helt fram til utdelingen for å vie den litt ut. Nå vet dere det også. Buksene i dag lages alt for trange i livet!
Ønsker dere alle en riktig god kveld og nei, Vixenutdelingen vises ikke på TV, men den streames på vixen.no.
Forrige uke spurte jeg dere om det ikke hadde vært artig om Kjærest kom sammen med meg til GMN nå på fredag. Responsen var overveldende og dette har tydeligvis TV2 fått med seg, for i dag ble det endelig bekreftet: Kjærest skal være med! Det blir utrolig artig og jeg gleder meg veldig 🙂 Om det blir matlaging på meg med Wenche vet jeg ikke ennå, men den som ser på GMN får se 😉
Senere samme fredag blir det intervju med Dagbladet Magasinet. Tror de skal lage en ganske fin reportasje om denne underlige fyren som plutselig over natten ble til en toppblogger, men aner jo ikke. Jeg er ikke journalist. Den som leser Dagbladet Magsinet får se.
Den som forresten leser Kamille.no, og som nesten ikke kan få nok av Kjærest og meg, skjønner dere godt, kan også vente seg en reportasje i løpet av uken. Vi skal nemlig dobbeltintervjues i kveld, og det kan bli litt artig. I alle fall hvis vi sier noe artig, men det er det jo ikke sikkert vi gjør. Vanskelig å være artig på kommando. Lover ingenting der altså, men den som leser Kamille.no får se.
Tja, var egentlig bare det jeg ville fortelle. Dere får ha en fortsatt fin dag hvis dere har det, og prøve å gjøre det beste ut av den hvis den har startet skikkelig dårlig. Ønsker uansett begge gruppene alt godt 🙂
Tidlig morgen. Fortsatt kaldt, men ikke riktig så ille som det har vært de siste dagene. Kjærest sover ennå. Hun er sikkert litt sliten hun også, he he. Maria, katta er ute. Ville det selv. Hun liker å gå ut før håndverkerne kommer klokka sju. Hun er redd dem selv om de er snille gutter. Ikke for at de gjør henne noe, men det er et voldsomt spetakkel på utsiden hver dag. Gleder meg til de er ferdig og det gjør garantert hun også, selv om hun jo ikke aner hva de holder på med på samme måte som meg. Neida, slapp av kattefolk, sier ikke at katta er dum, jeg sier bare at hun ikke har innsikt i alt det som vi mennesker vet. Har prøvd å fortelle henne om etterisolering og alt det medfører, men tror ikke hun forstår hva jeg sier. Hun bare ser på meg, snur seg og går og ser om det har kommet noe våtfor i skåla siden sist.
Datter drar tilbake til sin mor i kveld. Egentlig er byttet på fredag, men siden Kjærest og jeg reiser i morgen formiddag er det best for alle parter at hun drar i dag. Hun tar med seg Maria. Pleier det når vi er på reise. Ikke ideelt, men vil ikke ha henne alene hjemme. Hun er ikke gammel nok til det. Plutselig er det hjemme alene-fest her med alle kattene i nabolaget og det tør jeg rett og slett ikke. Stoler ikke nok på henne til det. Da er det bedre at hun blir med Datter.
Om jeg har funnet noe å ha på meg til Vixen? Nei, men jeg har kjøpt meg en bukse i alle fall. Den skal jeg bruke i kveld for å vie den litt ut, for den var litt trang. Klær er generelt trange. Liker ikke å kjøpe klær. Hater det faktisk. Ser naturligvis nytteverdien i å kle seg, men hvis jeg en dag blir skikkelig rik, lite trolig, men man vet jo aldri, så skal jeg ansette en egen skredder slik at jeg slipper å gå i en eneste klesbutikk igjen resten av mitt liv. Kjøpte meg forresten også et par nye sko. De var på salg, altså fra i fjor, men de var ganske fine selv om de også var litt trange. Skal gå med dem også i kveld. Skinn vier seg ut. Gjorde i alle fall det sist jeg kjøpte sko da Datter ble døpt.
Nå hører jeg lyder fra underetasjen. Noen er i dusjen. Tipper det er Kjærest. Hun har praksis i barnehagen denne uken og tror hun begynner rundt klokka sju i dag. Har ordnet kaffen klar for henne og hadde det ikke vært for at det var så kaldt skulle jeg gått ut og startet bilen hennes også, men det var den kulden da. Fryser så lett på nesen. Neida, jeg skal gjøre det. Lover!
Nå kommer hun opp i stua. Må “legge på”. Vil ha den siste halvtimen med henne alene. Vi snakkes!
Jeg skal ikke skrive om det som har vært. Dere som har fulgt meg en stund vet. Det jeg imidlertid kan si er at det en uke i måneden er litt høyere aktivitet enn ellers her oppe i kulden og mørkets rike. Jeg får knapt lov til å få igjen pusten før det er i gang igjen. Sove sammenhengende gjennom en hel natt kan jeg bare glemme. Er det rart jeg er trøtt. Prøver å fortelle henne at jeg er en aldrende herremann og slett ikke tretti år lenger, men jeg taler for døve ører. Her skal det jobbes! Igjen og igjen og igjen.
Vet snart ikke min arme råd. Står jeg og vasker opp blir jeg plutselig klort nedover ryggen. Ser jeg en film kan jeg bare glemme å få med meg slutten. Det eneste stedet jeg får være i fred er på do, men da står hun på utsiden og skraper og dunker på døren og lurer på når jeg er ferdig. Åpner jeg døren, og det må jeg jo gjøre til slutt, så er det i gang igjen. Der finnes ingen hvile. Ingen retrett. Ingen nåde.
Vondt i hodet-trikset kan jeg bare glemme. “Slutt og surk! Ta deg en paracet og to ibux, så er du klar om ti minutter! Jeg går ned og venter så lenge. Ikke kom for sent!” Akkurat det siste kan man i alle fall tolke positivt om ikke annet.
Neida, skal ikke klage. Vi vil jo dette begge to, men klart det tar på en gammel skrott. Passer på å få i meg nok væske i alle fall, dvs. hun har kjøpt litervis med energidrikker som jeg må tylle i meg en gang i timen. Skal visst hjelpe både på energinivå, væskebalanse og produksjon av de aller helligste. Vi får se. Fortsatt noen dager igjen. Heldigvis er Datter her denne uken, så får noen salige timer fri på ettermiddagen, men med en gang jeg kjører henne på trening eller et annet sted, og vi får en liten time alene, så er det rett tilbake i arbeid.
Herregud, nå kom hun akkurat inn døra! Datter er hos en venninne. Ingen steder å flykte. Er nesten nødt til å legge fra meg PCen nå. Håper dere forstår. Orker ikke kjempe mot henne. Det er heller ingen vits. Jeg lever tross alt ut drømmen til en hver mann, så helt latterlig å klage egentlig. Er bare litt støl kanskje. Og sliten.
Den siste månedene har det vært håndverkere på utsiden som holder på å etterisolere og legge ny kledning på boligbyggelaget. Greit nok det, men når man kler av et hus og det plutselig regner intenst, som det gjorde et par dager i julen, kan det også komme vann inn. Da blir det vannskader i taket. En vannskade er bare et problem hvis den ikke blir oppdaget og rettet opp. Denne skaden ble oppdaget med en gang, og de kom og fjernet himlingen, tørket taket i en uke, og satt på ny himling. Nydelig utført arbeid. Ingenting å klage på, men lyskuppelen i taket virker ikke etter operasjonen. Jeg antok at det bare vær pærene eller en sikring, det er så langt min kompetanse strekker seg, men det var det ikke. Jeg ringte til entreprenøren og avtalte at de skulle komme og fikse det. Ingen problem!
Vel, et yderst lite problem er det. Kjærest er ute i praksis og jeg er på jobb til ganske sent, så da er det bare Datter som er hjemme på dagtid etter skolen. Tør jeg la henne være alene med en håndverker? Jeg smaker på ordene. Ser for meg hver eneste ting som, i alle verste fall kan gå galt. Vurderer fram og tilbake og hun hadde klart å tilkalle hjelp og hvor lang tid det hadde tatt før hjelpen var på plass. Jeg må understreke at jeg overhodet ikke mistenker noe som helst grums med dette selskapet bare så det er sagt. Det er overhodet ingen av håndverkerene som har hengt rundt oss i ukevis som jeg har noen som helst grunn til å mistenke for noe som helst om. De virker som framifrå mennesker, men likevel. Frykten er der. Hva hvis, og kunne jeg levd med det i ettertid? Kunne hun?
Nei, sier hun, det tør jeg ikke. Han skal jo bare sjekke strømmen, sier jeg, går sikkert kjempefort. Dessuten er det jo folk på utsiden hele tiden, så det er jo ikke farlig. Hva hvis de er med på det, spør hun. Lite trolig og vel så det, men klart, sjansen er jo til stede, for alt. Vi bestemmer oss for at hvis ikke jeg rekker å komme hjem før elektrikeren kommer, så får det heller være mørkt på rommet et par dager til.
Har vi blitt for redde i dagens samfunn? For mistenksomme mot andre? Har aldri hørt en eneste historie om en elektriker som forgriper seg, eller det som enda verre er, på unger som er alene hjemme, likevel tar jeg ikke sjansen. Jeg er rett og slett mistenksom uten grunn, men jeg hadde ikke klart å leve med meg selv hvis det hadde skjedd noe. På den annen side må vi jo lære oss å leve. Vi kan ikke beskytte og forsikre oss mot absolutt alt. Da blir vi til vevre små spurver som skjelver hvis det nærmer seg en katt, eller en elektriker om du vil.
Likevel sender jeg en SMS der jeg skriver at vi utsetter jobben til en av oss voksne er hjemme. Skjønt, det er jo litt skummelt hvis bare Kjærest er her også. Hva hvis det er en dødskjekk elektriker med smale hofter, stram rumpe og god sans for humor som egler seg inn på Kjærest mens hun ler sjarmert? Jeg skriver en ny SMS hvor jeg avtaler at de kan komme når JEG er hjemme!
