Alt har sin tid. I august solgte jeg derfor mitt “livsverk” fra det siste tiåret, Altas største alkoholfrie serveringsted, Hoftepluss og FyFader. Koronaforholdene tatt i betraktning etterlot jeg spisestedene i god stand. Nyoppusset og nyreparert med et svært godt og innarbeidet konsept, gode rutiner, over en million på bok, alle mine beste oppskrifter, samt en stor og lojal kundemasse.
Nå, fire måneder senere og etter en veldig god julehandel, sitter jeg i sofakroken her i mitt nye univers på hele Norges gavebutikk, Kokkejævel.no, skriver på nyboka og kjenner på at jeg tok det riktige valget. Både for meg selv og min egen helse, skapertrang og kreativitet, men også for min voksende familie. Spesielt de med små føtter.
Jeg ser meg sjeldent tilbake og dere skal slippe en gørrkjedelig oppramsing av smått og stort jeg har gjort i 2021. Som for de fleste andre har det også i år vært rikelig med både opp- og nedturer, men etter et par-tre voldsomt følelsesladete år, så føler jeg nå på tampen av året at jeg er i ferd med å finne tilbake til mitt “gamle jeg”.
Den lekende, søkende og muntre. Han tidvis litt artige med jævlig dårlig humor. En fandenivolsk og cocky kokk som gir seg fullstendig katta i såkalte kulinariske sannheter, men som i stedet stoler 100% på sin egen smak, talent, kreativitet og erfaring. Livet er for kort for halvfabrikata, dårlige oppskrifter og sure kokker!
Alt har som sagt sin tid. I 2022 kommer jeg derfor til å fokusere mye mer på mat, både på bloggen, Facebook og Instagram. Det er jo tross alt det eneste jeg virkelig er god på. Etter å ha skrevet 1721 bloggposter, i snitt to om dagen, siden jeg debuterte i september 2019 fram til i dag, så føler jeg det er på tide å sette bilen i fri og bare rulle litt framover en stund. Trenger ikke gasse på hele tiden. Før eller siden fører det uansett bare i beste fall bare til tom tank, og i verste fall rett inn i en fjellvegg.
Vinteren blir nok veldig stille her i butikken. Jeg kommer selvsagt til å holde åpent mellom 10 og 16, men hoveddelen av arbeidstiden min kommer jeg til å skive på dessertboka. Jeg er ferdig med rammeverket nå, og i likhet med den forrige boka, “Hva skal vi ha til middag?”, så blir dette en bok som jeg selv alltid har ønsket meg. Jeg gleder meg vilt til å virkelig sette i gang!
(Så blir det jo veeldig spennende da å se om det lar seg kombinere slanking med forfatting av dessertbok…)
(Men absolutt ingenting slår spenningen som skjer i februar!)
Folkens, tusen takk for at dere holder ut og fortsatt følger meg og mitt. Det er en ære!
Bland sammen og vend inn i salaten. La den stå kaldt et par timer, gjerne over natten.
1,5 dl kremfløte
Piskes til krem og vendes inn i salaten like før servering
100 gram valnøtter (eller andre nøtter du har for hånden)
Grovhakkes og serveres i en skål ved siden av. (Nøtter blir ganske fort bløte og ekle, så unngå å vende den inn i selve waldorfen. Det er også best med tanke på allergikere)
Pynt med noen rosiner, druer, valnøtter og klementinfileter.
Det finnes 164 000 oppskrifter på karamellpudding, men hvis du er så heldig å tilfeldigvis velge denne oppskriften, så er du sikret den garantert beste karamellpuddingen du noensinne har smakt i hele ditt liv. Det er den store fordelen med mine oppskrifter. Hvis de ikke er de aller beste, så lar jeg simpelthen være å publisere dem. Denne ble altså publisert…
Her kan du enten kjøpe en ferdig karamellsaus eller gjøre dette:
150 gram sukker
4 ss vann
Smelt sukker og vann på svak varme i en stekepanne eller tykkbunnet kjele. Ikke rør i sukkeret før det er helt oppløst. Da har det lett for å krystallisere seg. Øk varmen til middels når sukkeret er oppløst og rør forsiktig i sukkeret til fargen blir like gyllen som skallet på en hasselnøtt. Hell karamellsausen rett i en 1,5 liters brødform og fordel sausen.
Norges deiligste karamellpudding
7 dl H-melk
3 dl kremfløte
250 gram sukker
1 vaniljestang (ev. 1 ts vaniljepasta)
10 egg
Dekk bunnen av brødformen med karamellsaus
Pisk egg og halvparten av sukkeret lett sammen for hånd
Kok opp melk, fløte, resten av sukkeret og vaniljefrø og stang
Hell den varme melkeblendingen inn i eggene mens du pisker godt
Sil blandingen og la den stå og hvile seg i 15 minutter
Hell forsiktig smeten over i formen
Steikes i vannbad, (vannet skal dekke 3/4 opp på formen og være lunkent, ikke kokende, nå du starter vannbakingen), på 160 grader i ca 1 time. Rist lett på formen for å sjekke om den er ferdig. Den skal være løs men likevel fast i fisken. Ev. kan du stikke en kniv helt ned til bunnen midt i formen og brette litt ut. Kommer det bare karamellsaus opp er puddingen ferdig. Blandes karamellsausen med hvit saus må den steke litt til.
Avkjøles, dekkes med plast og serveres dagen etter
Når du skal ha puddingen ut av formen løsner du langs kantene med en kniv og holder ned litt på skrå slik at du får hånden litt ned i den ene enden.
Hell så karamellsausen ut av formen og over i en mugge eller noe annet egnet
Sett et avlangt fat på formen, snu puddingen opp ned og løft vekk formen. Tilbake står puddingen der i all sin prakt.
Hvis du skal ha krem på toppen er det lurt å dra en kniv over toppen for å få vekk det litt “sleipe” sukkerlaget som ligger der. Da fester kremen seg bedre.
Puddingen blir aller best hvis den ikke serveres kjøleskapskald, men får lov til å stå en time på kjøkkenbenken før servering.
Verdens ENKLESTE karamellsaus
1 pk kremfløte
2 dl demerarasukker
100 gram meierismør
½ vaniljestang, frøene
Litt salt
Litt bringebæreddik
1. Kok alt, bortsett fra salt, til jevn fin saus. Dette tar ca 5 minutter. Smak til med salt og bringebæreddik. Kast badevekta!
Sitruskrem
1 pk kremfløte
6 ss sukker
1 vaniljestang, frøene
1 appelsin, skallet
1 ss sitruslikør
1. Pisk alt, bortsett fra likør, sammen til fast og luftig krem
Det er tøffe dager! Står opp mellom 8 og 9. Dusjer lenge. (Billig strøm her i nord…) Spiser ferske rundstykker med godt pålegg til frokost. Ser noe koselig på TV som også han liker. For tiden går det gjerne i reality med rampete hunder, “Fra bølle til bestevenn”. Artig og lærerikt. En ettåring er i grunnen ganske lik en litt uoppdragen hund.
Kanskje henter jeg noen julekaker fra kakeboksen. Iskaldt ute. Vi koser oss i sofaen. Helt fram til jeg kvart over elleve starter jeg bilen og lar den stå og bakke en halv times tid for å fjerne den verste frosten. Kvart på tolv går Konemor og Lillebror og legger seg og jeg kjører på jobb.
Vel framme på jobb rigger jeg meg til midt i manneparkeringen ved kassen. Da har jeg oversikt over de få kundene som kommer innom nå i romjula, samtidig som jeg får skrevet rammeverket til min 3. bok som etter planen skal komme ut allerede til høsten.
Egentlig skulle jeg nesten vært ferdig med den nå, men jeg har faktisk ikke klart å skrive noe som helst fornuftig nå i høst. Det har tatt på å blogge så mye som jeg har gjort, samtidig som jeg har skrevet, utgitt og promotert to bøker på to år. Jeg har jo også, for å si det forsiktig, hatt ganske mye annet å bale med.
På senhøsten i år sa det rett og slett bare bom stopp. Jeg var sliten, deprimert og pisslei meg selv og hele mitt vesen. Forlaget ville jeg skulle reklamere mer for boka mi, “Hva skal vi ha til middag?”, inn mot jul, men jeg fikk brekningsfornemmelser bare jeg så på bokomslaget. Klarte ikke en gang å anbefale boka når folk kom innom hele Norges gavebutikk, Kokkejævel.no, for å handle julegaver. La ikke merke til det selv, det var faktisken kunde som gjorde meg oppmerksom på det, etter at jeg hadde foreslått masse forskjellig som hun kunne gi i julegave til noen som “hadde alt”: “Du har jo ikke en gang nevnt boka di!”
(Likevel har boka snart solgt i 10 000 eksemplarer totalt, så den står vel egentlig ganske godt på egne bein. Regner med den kommer til å selge godt til neste år også, for tipper at folk ikke plutselig kollektivt har blitt eksperter på gode, kjappe, rimelige og hjemmelagde middagsretter som tar mellom 20 og 45 minutter å tilberede, men trenger gode middagstips også i 2022…)
Jeg er fortsatt pisslei meg selv, men brekningene og selvforakten fra senhøsten er heldigvis borte. Kjenner tungsinnet er i ferd med å fordampe, og energien og kreativiteten gror sterkere for hver dag som går. Jeg er både stolt og glad for det vi har klart å skape med hele Norges gavebutikk, Kokkejævel.no, og jeg kan nesten ikke vente med å utvide sortimentet med nye, ekstraordinært gode småskalaprodukter fra hele landet, inkludert egenproduksjon av tørka reinhjerter og tørka reinkjøtt.
Hva den nye boka angår, så både håper og tror jeg den kommer til å bli en enda større suksess en de to foregående. Den første boka solgte ca 6000, den andre rundt 10 000. Da burde den tredje selge 14 000 da, hvis det liksom skal øke med 4000 pr år. Og det skal det jo, he he!
Nei, der ble plutselig klokka snart tre og det er bare en time igjen av en lang og strevsom arbeidsdag. Har hatt hele to kunder innom butikken i dag, og klart det blir litt stress når alle sammen kommer samtidig. Nå skal jeg seriøst jobbe litt med boka før jeg drar hjem, drikker øl, knipser med tærne i julestrømpene og ser en eller annen julefilm. Stakkars, stakkars meg!
Det er heldigvis ikke ofte jeg gjør feil, men det hender selvfølgelig. Sist gang det skjedde var vel like før OL på Lillehammer i 94, og nå har det altså skjedd igjen!
Jeg hadde jo naturligvis hørt gamle myter om at det fantes folk som knasket i seg disse prompebollene med den største vellyst, men jeg trodde helt ærlig og oppriktig at dette bare var gamle skrøner. Folklore fra en svunnen tid da de kanskje så på disse litt festlige små kålhodene som en kjærkommen avveksling fra den den langt bedre, men veldig mye traustere hodekålen.
Jeg tok feil! Det var liksom ikke måte på hvor høyt folk denne spretne lille rakkeren. Spesielt hvis den var overdynket med meierismør, bacon, parmesan, honning, pinjekjerner, pepper og jeg vet ikke hva. Til min store overraskelse formelig kokte kommentarfeltet bokstavelig talt over av kjærlighetserklæringer for rosenkål. Det var liksom ikke så nøye å få saftig og deilig kalkun, bare det ble servert rosenkål til den så var Rosenkålens venner fornøyde, og vel så det.
Når jeg tenker etter har jeg jo selv både tilberedt og servert hundrevis av kilo med baconstekt rosenkål under læretiden på Royal Garden, og det var ingen illsinte gjester som som sparket meg i ryggen og kastet rosenkål på meg med krav om å bli servert noe annet.
Jeg legger meg derfor paddeflat og erkjenner at rosenkål har kommet for å bli. Ikke bare fordi det “alltid har vært sånn”, men fordi folk faktisk liker det. Faktisk så skal jeg legge alle fordommer til side og frese opp en god pose med ferske rosenkål til kalkunen på nyttårsaften. Jeg er jo ikke spesielt dårlig på andre grønnsaker, så jeg skal virkelig gjøre mitt beste og gi dem en sjanse.
Jeg skal ikke gjenta historien, men 3. juledag vil for evig og alltid være dagen da pappa måtte gi tapt for det iskalde havet i Lofoten, synke til bunns og aldri noensinne komme opp igjen. Ikke en gang i døden.
13 år gammel. I mange år, helt til jeg for to år siden skrev boka “Livet mellom måltidene”, og faktisk sjekket opp årstallet, så trodde jeg at jeg var langt yngre, bare 8-9 år, da han døde, for man føler seg plutselig så veldig, veldig liten når det slike ting skjer.
I dag er jeg 44 år og vet egentlig ikke om noe annet enn å være farlaus. Bortsett fra både det ene og det andre så har det gått rimelig greit med meg likevel. På et eller annet tidspunkt blir vi alle farlause, og i min alder begynner det til og med å bli vanlig.
Likevel savner jeg ham. Hver eneste dag. Året rundt. I tretti år til ende.
Skulle ønske jeg kunne ringt ham. Fortelle når han skal bli bestefar igjen. Eller når ungene mine dør. For det skjer jo. Rett som det er.
Da hadde det vært godt å kunne ringt han pappa. Og grått.
Slik ble det imidlertid ikke, og det er også helt greit. Mennesket venner seg til alt. Er tilpasningsdyktig. Klarer seg. Kan til og med trives.
Likevel savner jeg ham. Hver eneste dag. Året rundt. I over tretti år til ende.
Ja, du leste riktig, det er faktisk mulig å få mager, helstekt kalkun like saftig som den feite, deilige juleribba. Det er ikke en gang vanskelig. Det eneste du trenger å gjøre er å følge den bombesikre framgangsmåten min, så er du sikret et perfekt og supersaftig resultat, gang etter gang etter gang.
Mange er redd for å mislykkes med disse viktige måltidene i jula. Det hadde de riktignok sluppet hvis de hadde fulgt mine oppskrifter, men de siste årene har livet lært meg at det egentlig ikke spiller noen rolle hva du setter _på_ bordet, det viktigste er de som sitter _rundt_ det. Det betyr selvfølgelig ikke at de rundt bordet ikke skal få skikkelig tilberedt mat, men det er tross alt ikke det viktigste. Det viktigste er at de faktisk kommer og setter seg.
PERFEKT STEKT KALKUN
TRINN FOR TRINN
Kjøp fersk kalkun hvis du har mulighet. (Kjøper du frossen tiner du den i saltlaken)
Ikke kjøp større dyr enn nødvendig. Jo mindre dyret er, jo lettere er det å oppnå perfekt resultat. Beregn 4-500 gram pr person (En familie på 5 trenger altså bare et dyr på 2,5 kg)
Legg kalkunen i 5% saltlake 1-2 døgn før steiking. Ha gjerne krydder i saltlaken. Det har ingenting å si på saftigheten, men har mye å si for smaken.
Jeg liker timian, rosmarin, chili, sitron, hvitløk og karri.
Sett kalkunen inn i ovnen 2 timer + selve steketiden (ca 30 min pr kg kg kalkun) før middag. Da rekker kalkunen å bli ferdig stekt og hvilt seg skikkelig, samtidig som du slipper alt stress.
Tørk kalkunen før steiking og la den gjerne ligge et par timer på benken for romtemperering før varmebehandling.
Kalkunen trenger ca 30 minutter i ovnen pr kg dyr, men bruk steketermometer! Termometeret skal være midt inne i brystet. Bruk god tid på å finne midtpunktet. Dytt termometeret helt inn til beinet og trekk det sakte ut mot midten.
Bruk alltid stekepose .
*****La dyret hvile MINST en time, gjerne to-tre, UTILDEKKET på kjøkkenbenken etter steiking!****
Det tar mange timer før kalkunen er kald, men det kan være godt å gi kalkunen litt overflateoppvarming 10 minutter på 200 grader 10 minutter før servering.
Nå har du to valg og du MÅ velge et av dem hvis du vil at lår og bryst skal bli ferdig samtidig:
Skjær et par-tre snitt i lårene helt inn til beinet, eller:
Kutt av lårene og steik de ved siden av dyret
Fordi: Kjernetemperatur på perfekt stekt kalkunbryst er 65 grader, mens lårene må opp i hele 75 grader for å bli ferdige. Blir de ikke snittet eller skjært av er det umulig at bryst og lår blir perfekt samtidig. Resultatet blir da tørt bryst eller røde, uferdige lår.
Putt dyret inn en stekepose. Da forsvinner ikke dampen fra dyret ut i ovnen, men blir til god kraft i posen
Sett ovnen på 160 grader og steik til kjernetemperatur 62 midt i brystet. Dyret er så stort at den stiger til 65 mens den hviler
og viktigst:
la dyret hvile minst en time, gjerne to-tre, før du skjærer i det. Det er ALT for lite med 20 minutter! Renner det ut saft nå du skjærer er dyret hvilt for lite. Ja, det er fortsatt varmt etter en time på benken. Dessuten, kalkun nytes egentlig best lun som alt annet kjøtt.
Etter minst en times hviling setter du dyret inn i ovnen igjen på 225 grader i 5-6 minutter slik at skinnet og overflaten blir rykende varm igjen. Pensle den gjerne med smør, olje eller kalkunfett for glinsende overflate.
Bilde av saltlake med masse godt i. Avkjøles og stapp dyret nedi så det dekker helt. Beregn ca 1 liter lake pr kg dyr.
Oppskrift 5 liter lake:
5 liter vann
250 gram salt
1 hvitløk delt i to
2 ss timian
2 ss rosmarin
2 ss grovmalt svart pepper
1 sitron i skiver
1-2 chili i biter
2 ss karri
(Hvis du tilfeldigvis har en boks med Kokkejævels lammekrydder i skapet, så kan du droppe alt annet krydder og bruke 1-2 ss pr liter saltlake. Det blir helt fantastisk!)
Kok opp, avkjøl til kaldt og putt dyret oppi. (Bruk en 10-litersbøtte hvis du ikke har noe annet egnet)
Still gjerne spørsmål så skal jeg svare etter beste evne. For å gjøre det litt enkelt, så svarer jeg på det jeg TROR dere kommer til å spørre om her:
Dette der e jo bare noe farbanna tull! Æ har stekt kalkun i 30 år og det e ennu ingen som har klaga!!!
Mulig det. Det er ikke høflig å klage på maten som blir servert, men det betyr jo ikke at ikke kokken har forbedringspotensiale likevel. Dessuten vil jeg tro du har blitt en racer på fløtesaus etter hvert…
Hva er greia med saltlake?
“Greia” er art du får et langt saftigere resultat. Saltlaken bidrar til å binde væsken i kjøttet. Dessuten vil du med en god saltlake få krydret alle kriker og kroker av dyret, og det er mange, noe du ikke hans sjans til når du bare gnir litt salt og pepper hist og her.
Hvorfor mener du det er så viktig at kalkunen ikke har vært frosset?
Som sagt, det viktigste er at du har noen du er glad i som faktisk spiser kalkunen du serverer, men kalkun er et ekstremt magert kjøtt, langt mer magert enn kylling, og trenger hver dråpe av fuktighet som den kan få. Nå den fryses så forsvinner ca 10% av vekten når den tiner. Cellene er dessuten blitt frostsprengte, noe som gjør at den også slipper langt mer væske under selve stekeprosessen enn fersk kjøtt. Selv om forskjellen også er stor på et lammelår, så merkes det ikke like godt fordi kjøttet er feitere og mer saftig.
Hva med langtidsteikng da, blir ikke kalkunen bra da?
Det spør hva du definerer som bra. Uansett hvor lav temperatur du steiker dyret på, så blir ikke temperaturforskjellen mellom lår og bryst borte. Den er fortsatt 10 grader og det er ekstremt mye. Fordelen med langtidsteikng (av fra før mørt kjøtt) er at det på mange måter blir hvilt samtidig som det steikes, men den fordelen viskes ut når du hviler kjøttet tilstrekkelig, så jeg ser ingen grunn til å langtidsteike verken kalkun eller ribbe.
Kan man ikke dekke til brystene da?
Joda, det er jo mulig, men det holder ikke med noen skiver bacon, spekk under skinnet og litt aluminiumsfolie den siste halve timen. Du må ha to temperaturmålere, en i brystet og en i låret, og styre og orge med våte kluter og jeg vet ikke hva.
Skal stuffingen være i kalkunen mens den steiker?
Nei, ikke hvis du vil ha en perfekt stekt kalkun. Stapp/stuff inn stuffingen (stappingen?) like før servering.
Stuffing
1 kokepose jasminris kokt etter anvisningen på pakken
250 gram bacon i fine terninger
1 ts tørket timian
1 purreløk
1 neve rosiner
salt og pepper
kalkunkraft
Fres bacon og timian i panne. Tilsett purreløk. Kutt den gjerne opp slik at det ikke bare blir en lang bit. Rør inn en neve rosiner og den kokte risen. Rør inn litt kalkunkraft. Smak til med salt og pepper.
Druesalat
300 gram blå druer, delt i to
300 gram fruktcocktail, avrent
1 boks lettrømme
300 gram majones
10 gram presset sitronsaft
1/2 medium purreløk eller 1 liten, fine terninger
Bland sammen. Blir best hvis den får stå noen timer eller over natten før servering.
Hell kalkunkraften i et litermål og la stå rolig et par minutter. Da legger det seg et fettlokk på toppen og det er veldig viktig at du øser dette fettet bort. Det er ikke godt i sausen, men ta vare på det og bruk det i stedet for olje neste gang du baker potetbåter i ovnen. Kanskje du til og med kan servere potetbåtene til kalkunen. Nydelig!
Hva rosenkål angår, så kan det være verdt å huske på at det faktisk er ingen i hele verden som liker det, så mitt råd er å droppe det og heller servere grønnsaker som er gode og som blir spist. Hos oss er det gulrot og brokkoli, hos deg kanskje noe helt annet, men ingen, ingen vil ha rosenkål!
Vinterblotet er endelig i gang! Konemor har bakt gjennom hele desember, men jeg har ikke så mye som en gang kysset henne på kinnet etter at hun og Lillebror har spist og kost seg med den ene sprø herligheten etter den andre. Det har gått greit selv om det av og til har det vært litt tungt, men den kvelden da hun bakte melkekjeks og smultringer innrømmer jeg at jeg kjempet en nokså så knallhard kamp for å holde meg unna de saftige herlighetene. (Jeg klarte det!)
I kveld, etter en velsignet god handelsdag med (nok en) kunderekord i butikken, ble jeg møtt av dette fantastiske fatet da jeg kom hjem på kveldingen. (I tillegg hadde hun bakt ferske rundstykker og kjøpt inn blåmugg og brie til meg…) Jeg begynner å tro på at hun virkelig elsker meg.
Om bare noen ganske få minutter slår julaften inn. Duften av kongerøkelse fra apoteket henger tungt i stua. Konemor har lagt seg og det er bare jeg og juletreet igjen. Jeg gleder meg som en unge til i morgen. Alle mine barn (som bor i Norge) samles for aller første gang til julemiddag i Tollevika. Vanskelige brudd er tunge og såre, ikke minst for avkommet, men nå har det endelig gått såpass mange år at vi kan samles alle sammen. Jeg gleder meg veldig, veldig.
Planen er at vi, (Konemor, Lillebror og jeg), henter “ungene” når vi kjører til gravlunden i totiden for å tenne lys for gutta som ligger der. Så kjører vi til Tollevika, åpner litt pakker, ser litt på tv og spiser masse, masse julemiddag før de blir hentet av mora i sekstiden. Etterpå blir det øl og julefilm på Konemor og meg. Hun har fått skikkelig cravings på pils dette svangerskapet. Ikke sånn fra butikken, men fra polet. Jeg kan nesten ikke få kjøpt inn nok. Hun starter tidlig på morgenen og drikker seg gjennom både dagen, kvelden og natten. Hun sier det hjelper på humørsvingningene. Jeg vet ikke det akkurat, syns nesten det har blitt verre…
Folkens, riktig god jul!
(Ja, det var en spøk! Konemor drikker naturligvis ikke alkohol under svangerskapet.)
Riskrem er godt, men den blir enda bedre og veldig mye mer staselig hvis du lager den som en kake og dekker den med deilig marsipan. Enkelt er det jammen meg også!
Du trenger:
Julegrøt
2-3 pk kremfløte
1 vaniljestang, frøene
1/2 sitron, skallet
Sukker og vaniljesukker
1 mandelbunn
400 gram marsipan
Friske bær
Bringebærsaus eller rødsaus
1. Kok grøt på vanlig måte, men med 30% fløte og 70%melk
2. Avkjøl litt
3. Smak til med vaniljefrø, sukker og raspet sitronskall
4. Dekk en 24 cm kakeform med bakepapir i bunnen
5. Hell grøten i formen og glatt ut
6. Avkjøles til neste dag
7. Legg en mandelbunn på et kakefat
8. Pisk krem og smak til med sukker og vaniljesukker
9. Del grøtkaken i to og legg «bunnen» på mandelbunnen
(Hvis du har fordelt grøten i to former slipper du å skjære den i to)
10. Dekk med friske bær og krem
11. Sett på den andre delen
12. Dekk kaken med krem
13. Kjevle marsipan og dekk kaken
14. Pynt kaken med julens godsaker
Se video HER hvis du vil jeg skal vise deg trinn for trinn hvordan du gjør det 🙂
I løpet av det siste 10-året har jeg bearbeidet, solgt og tilberedt over 15 000 kilo med svineribbe. Jeg vet med andre ord hva jeg snakker om og hva som skal til for å få den helt perfekte juleribba. År etter år etter år.
Til selve julemiddagen kjøper jeg helst fersk tynnribbe med bein, men det blir selvfølgelig god jul med frossen billigribbe også. Ulempen med frossen ribbe er at det kan være vanskelig å bedømme kvaliteten før den tiner, men på den annen side, så har de fleste ikke peiling på hva de skal se etter på en fersk ribbe uansett, så det spiller egentlig ingen trille. For svoren sin del har det absolutt ingenting å si om ribba har vært frossen, og det har heller bortimot ingenting å si på saftigheten heller pga. det høye fettinnholdet.
Det viktigste, fersk eller frossent, er at ribba ikke er for mager. Velg gjerne ribber som er over 5 cm tykke og med minst 1 cm fett under svoren. Det gir tilstrekkelig med fett slik at svoren på mange måter blir fritert i eget fett og blir saftig, sprø og deilig, ikke bare hard. Hvis ribba er for tynn, så blir den ferdigstekt lenge før svoren er sprø.
Tilbereding
Beregn 350-500 gram ribbe per porsjon.
Rut svoren gjennom hele fettlaget. Rut rett oppover og bortover. Da er det lettere å skjære fine stykker etter at ribbe er stekt. (Det gjør ingenting om det ikke blir helt perfekt, for du ettersnitter svoren etter damping.)
Krydre ribba med salt og pepper to-3 dager før steiking. Bruk 2 ts salt salt pr kg, mest som sagt på svordelen. (Hvis du bruker Kokkejævels heftige ribbekrydder skal dette bare påføres på kjøttdelen. Krydder svir seg når svoren steikes.)
Legg ribba med svorsiden ned på et helt flatt underlag og sett i kjøleskap i to døgn. Det er viktig at den ligger helt flatt, for jevn salting er meget viktig for perfekt svor. (Da unngår du disse “flekkene” med slapp svor.)
Når ribba skal tilberedes snur du ribba med svorsiden opp, legg den i en langpanne og lag en liten forhøyning med sølvpapir midt på ribba. Dette gjøres for at fettet skal renne ut og ned av ribba slik at det ikke danner seg dammer med fett på svoren. Har du en slik “ribberist” går det også helt fint.
Varm opp ovnen til 225 grader. Jeg bruker bare varmluft
Fyll 1,5 liter med kokende vann i bunnen av formen og dekk alt godt med sølvpapir. Ikke for stramt, for ribba blåser seg opp under dampingen. Damp i en time. (Er du rik og har en dampovn trenger du selvfølgelig ikke bale med det sølvpapiret på toppen for å få dampeffekt, men vi vanlig dødelige må det.) Rut svoren skikkelig der du ikke har kommet langt nok gjennom. Snitt helst gjennom hele spekklaget.
Fjern folien etter en time og skru ned temperaturen til 200 grader. Steik til ribba er ferdig, dvs. til svoren er sprø og fin. Tar mellom 1 og 2 timer, alt etter hvor mye fett det er under svoren og hvor godt du har saltet ribba
Hvis svoren ikke er ferdig er heller ikke ribba ferdig. La den stå i ovnen til den er perfekt, for det blir den til slutt
Jeg pleier å helle fett over svoren hvert kvarter den siste timen, men det er ikke nødvendig for perfekt resultat, men det er en hyggelig ting å gjøre. Føler liksom at man gir ribba det lille ekstra. Det som derimot er viktig er å gjøre dette en gang helt på slutten for glinsende resultat. Den ser rett og slett bedre ut med litt fett
Beregngod tid til stekingen! Da slipper du panikken en halv time før middag og svoren bare er sprø på halve ribba. (Å, Herre Gud!) Sett ribba i ovnen rett etter frokost og tar den ut når den er ferdig, dvs. når svoren er ferdig.
Da blir det null stress!
La ribba stå utildekket på kjøkkenbenken å hvile helt til en halvtime før servering. Da setter du den, fortsatt utildekket, inn i ovnen på 225 grader så den blir varm og deilig igjen.
Følger du min metode, ( Nok fett, mye salt på svoren og tilstrekkelig med tid) får du ikke bare hel perfekt svor hver eneste gang, men også en usedvanlig mør og saftig ribbe pga. at den rekker å hvile så lenge på kjøkkenbenken
Husk at svoren ikke skal poppe mest mulig og se ut som deformert popcorn, for da blir den bare sprø og tørr som baconkrisp. Nei, svoren skal poppe slik at den er knasende sprø, men fortsatt saftig og deilig inni.
