3 år. Mot absolutt alt som finnes av odds.

Jovisst syntes jeg, da som nå, at du var supersøt der du satt å smilte insta-vakkert mot meg på Tinder, men jeg lot meg slett ikke lure! Du var alt for ung og dessuten barnløs. Jeg ville ikke ha en ung, barnløs jentunge jeg kunne ødelegge livet til, jeg ville ha en voksen kjerring på min egen alder, ferdig med unger og ferdig ødelagt liv.

 

Fram og tilbake, hit og dit. Tre år senere er vi rette ektefolk, mot absolutt alt som finnes av odds. Vi har vært gjennom mye, både kjente og ukjente stormer. Enkelte orkaner har det også vært. Gang på gang har vi blitt slått i bakken, eller vi har blitt stående og stampe i motvind uten å komme oss av flekken.

 

Det er så mye folk ikke vet, og som man aldri kan fortelle. Heller ikke vår åpenhet er grenseløs, det er så mange andre involvert, men det er tøffe tak, i perioder omtrent hver eneste dag.

 

Likevel står vi her dag. Det vi si, jeg sitter på jobb Kristi himmelfart og skriver kokebok, mens du er hjemme og kjøper landområder i Skottland i gave til meg. Takket være deg kan jeg visstnok kalle meg for en ekte lord. Du vet virkelig å gi meg gaver som passer til mitt eget selvbilde. Gaven din fikk du på lørdag. En kvast med roser fra Coop Ekstra. De er fortsatt relativt friske. Du fant deg virkelig en drømmemann.

 

Jeg har skrevet så mange store ord til deg før, både her på bloggen og privat, så skal egentlig ikke gjenta meg selv. Jeg er glad vi ble sammen. At jeg sveipet deg riktig vei, til tross for aldersforskjellen. Mest av alt er jeg glad for at du var barnløs. Hadde du ikke vært det hadde ikke Lillebror blitt født, og jeg klarer faktisk ikke å forestille meg et liv uten den lille krabaten. Han som er så glad hver eneste gang jeg kommer inn døra. Han som fyller absolutt helle den forbanna, jævla digre kroppen min med noe som ikke kan kalle som noe annet enn intens lykkefølelse.

 

Takk for at du kom. Takk for at du ble. Takk for at du ikke drar.

Hadde ikke klart meg uten dere to.

 

EWWG

 

(PS! Jeg  også få gratulere min mormor som blir hele 92 år i dag! Uten henne hadde jo heller ingenting av dette skjedd)

 

FACEBOOK               INSTAGRAM               PODKAST               NETTBUTIKK                 YOUTUBE             KONEMOR

14 kommentarer

    1. Veldig fasinerende utifra et sosialantropologisk perspektiv når et ektepar kommuniserer seg i mellom på en offentlig blogg.. 🙂

    2. Inga Marte Torkildsen sa ikke til meg, at hu var gift, da vi var på date, (på Blue Munk), rundt år 2000. Men hu sa at hu hadde en annen, (som hu fortsatt ønsket å beholde, i tillegg til meg), og det syntes jeg, at ble litt sært, så derfor gadd jeg ikke å ringe henne igjen.

    3. Hun ga deg en Lord-tittel fordi hun mener det passer til deg og du gir henne billigblomster fra coop fordi du nok ikke mener at hun er verdt mere. Veldig bra.👍

    4. Gratulerer så mye til dåkker begge to💕. Lenge leve kjærligheten💖. Vi har vært gift i 47 år,det synes eg e litt av en bragd👏👏. Ha en fin kveld😍😉.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg