Det slo meg da jeg kjørte til butikken litt tidligere i dag, (skal lage revolusjonerende enkle pulled chicken-burgers i kveld), at jeg rett og sett ikke ante hvilken dag det var. Jeg visste det ikke var mandag, tirsdag eller fredag, for på fredag får jeg ferske reker, men om det var onsdag eller torsdag klarte jeg overhodet ikke å resonnere meg fram til. Dagene er så like. Helgene er borte, i alle fall de ukene vi ikke har Datter her. Ingen vekkerklokker. Kan legge oss og stå opp akkurat når vi vil. Alt bare flyter over i hverandre. Plutselig kan vi se tre filmer på rad uten at noen bryr seg. Ikke vi heller for den saks skyld. Sovner på sofaen, men vet ikke hva klokka er. Klokka finnes ikke lenger.
Egentlig er det litt deilig også, at alt flyter over i hverandre. Ikke i lengden, men akkurat nå, når verden rundt oss er i en unntakstilstand, er det kanskje greit å kose seg litt ekstra før alt kanskje rakner fullstendig. Jeg tro nemlig ikke vi klarer å ta inn over oss hvor alvorlig situasjon egentlig er. Nå tenker jeg ikke først og fremst på corona og de hundretusenvis av offer det viruset kommer til å skape rundt om i verden, men de økonomiske følgene som garantert kommer. Verden ligger snart i ruiner og de fleste av våre handelspartnere har ikke noe oljefond de kan pumpe inn i økonomien for å begrense skadevirkningene. Millioner av mennesker kommer til å få revet sine livsverk under føttene sine og titalls millioner kommer til å bli arbeidsledige. Det er så absurd enormt skadelig at det kan ta pusten fra de fleste å bare tenke på det.
Derfor lar vi det være. Vi stiller oss heller i kø på Nille der det er 50% på påskevarer og smitter hverandre før vi drar på butikken og smitter enda flere før vi drar på Polet for å drukne våre sorger. Så drar vi hjem og ser film og later som vi er flinke.
Dette skulle egentlig være en tulletekst der jeg helt oppriktig fortalte om min tidsforrvirring, men kjenner at jeg etter hvert som jeg skriver blir bare mer og mer bekymret for at det virker som om flere og flere gir blaffen i myndighetens råd og trekker ut i gatene og inn i butikkene igjen. Jeg tror det er for tidlig og er stygt redd for at alt vi har gjort så langt av strenge smitteverntiltak er forgjeves hvis vi plutselig nå stimler oss sammen og smitter hverandre igjen. For covid-19 er jo ikke borte, langt der i fra. Tiltakene har hjulpet. At vi har holdt oss borte fra hverandre har bremset smitten. Samler vi oss igjen nå før påske tror jeg vi bare kan telle til to-tre uker før vi virkelig er i problemer.
Nei, hold i alle fall ut i to uker til så ser vi hvordan dette går. Ikke gå rundt og smitt hverandre. Vi klarer en uke til med nedstengning, men ikke månedsvis som kan bli resultatet hvis vi ikke får dette skikkelig under kontroll. Vi må ikke innbille oss at dette er over ennå!
Hva da? spurte jeg. Det var ennå ganske tidlig i morges og hodet hadde ikke våknet skikkelig ennå, men hyggelig at Sønn ringte. Det er ikke hverdagskost og like gledelig hver gang, uansett motiv. Som regel pleier det å være penger, men ikke denne gangen.
“Akkurat nå mens jeg spiste frokost. Er det sant???“
Vel, fortsetter jeg, kan du lese den en gang til og sjekke datoen jeg posta den…
“Aaaah, aprilspøk! Veldig morsomt, kom du ikke på noe bedre?“
Veeel, svarte jeg humrende, du gikk jo fem på da, he he.
“Ja, men det er jo fordi du har gjort så mye rart opp gjennom årene at det faen* ikke skulle forundre meg. Med deg pappa vet man jo aldri! Glad det bare var en spøk da. Skulle jeg liksom begynt å kalle deg for mamma, ha ha? Du pappa, eller mamma he he, kan du forresten vippse meg 500 kroner? Skal kjøpe vitaminer og mineraler“
Ja, særlig, men det er greit. Bestill ekstra bacon på burgeren. Vask hendene og hold avstand. Glad i deg!
I snart et halvt år nå har jeg delt mange av mine gleder og sorger med dere. Tatt dere med inn i mitt liv på en måte som har gjort at mange av dere føler at dere kjenner meg. Noen ser til og med på meg som den guddommelig vakre sønnen som de aldri fikk. Dette tenkte jeg nå at jeg skulle utnytte kommersielt på en banebrytende ny måte.
De fleste har etter hvert vent seg til at nettavisene har betalingsløsninger der man må logge seg på og kjøpe abonnement for en gitt periode. Fryktelig tungvint og fryktelig dyrt. Jeg velger derfor en helt annen løsning. Denne løsningen er også dyr, men den er i alle fall veldig enkel. Konseptet går ut på at du bare med å klikke deg inn på bloggen, slik du gjør nå, blir direkte belastet i nettbanken din med 250,- kroner. Dette abonnementet vil vare ut hele april og du kan derfor lese så mye du vil, både av nye og gamle bloggposter, uten at du blir belastet med en eneste ekstra krone. Med mindre du vippser til 91380129 naturligvis, men det er jo som alltid valgfritt, men forventet.
This is new and has never been tried by any bloggers before, so I’m sure to lose some readers. Also, it is not particularly legal, so you must not contact the police for God’s sake. Girlfriend is going to be so disappointed in you. If you do not want to be deducted this amount, simply log into the online bank within one hour and reject the withdrawal from Kokkejævel. Then you will at least get half refunded and both parties are relatively satisfied.
Wish you all a lovely day and hope you will continue to read me after this as well. You are drawn anyway.
I herrens navn, hva er det som skjer? Her går man og legger seg igjen ved siden av Kjærest, etter å ha stått opp og nytt utsikten av veggen en stund på morgenkvisten, og plutselig er klokka nesten 12 og Kjærest er borte! Så lenge tror jeg ikke jeg har sovet siden 18. mai 1996 da russetiden var over og Kjærest bare var 9 år.
Så satt vi her da, katta og jeg, og spiser lunsj til frokost mens Kjærest er ute i verden og fyller dagen med innhold. Kjenner det er helt greit og har nesten lyst til å legge meg igjen. Kanskje jeg er gravid? Begynner i alle fall å se slik ut. Kanskje SARS-CoV-2 egentlig er et mutasjonsvirus som er designet for å kunne gjøre menn gravid? Vi får se om ni måneder hva som skjer.
Nei, tar meg en skive til. Spiser jo tross alt for to nå.
Lag en vakker dag og husk prevensjon! Munnbind altså 😉
Kjæreste Gud, du som er i Himmelen! Du er kjent for å være en relativt fin fyr. Fornuftig, klok og med absolutt all makt over både himmel og jord. Jeg skjønner jo at det er litt artig å plage oss i uke etter uke etter uke med snøfall som aldri tar slutt. Hadde trolig gjort det samme hvis jeg var deg, men jeg har jo ikke din visdom. Det var morsomt kanskje de første månedene, men nå har du døtte meg holdt det gående i snart et halvt år! Jada, jeg vet at et halvt år er lite i en evighet, men hei, har du ikke noe corona du heller burde fokusere på enn å holde på med all denne snøen? Spør ikke for å være frekk altså, men lurer jo litt, innrømmer det.
Kjæreste Gud, du som er i Himmelen! Se på Kjærest, se inn i øynene hennes og si meg hva du ser. Det er galskap. Det er desperasjon. Hun klarer ikke mer. Hun angriper. Jeg er forsvarsløs og redd. Hjelp meg Gud, hjelp meg!
Dette er et skudd i blinde, bokstavelig talt siden man ikke ser en meter en gang foran seg i snøkavet. Jeg vet ikke om du leser blogg en gang. Trolig ikke min i alle fall, men kanskje du har folk som følger med på sosiale medier for deg. Håper det, for nå orker vi ikke mer. Det er nok nå! Hører du, det er nok!
Ydmykt hilsen din Kokkejævel. Din venn som du en gang sendte ned til menneskene for å spre kulinarisk nytelse og glede. Eli Eli Lama Sabachthani?
For 35. gang i vinter har veien til sykehuset vært stengt. Nesten 60 ganger har den vært kolonnekjørt. Til sammen nesten en uke vi vært uten sykehuset vårt og ofte har været vært så dårlig vær at det heller ikke har vært mulig å komme seg til Tromsø hvis det verst tenkelige skulle skje og tiden var det vi hadde minst av.
Veien til sykehuset er på ca 14 mil. Halvannen time i godt vær med reinfrie veier. Som regel tar det et par timer. Når veien er åpen. Nå er den stengt. Igjen.
Mange Nord-Norske ordførere, rådmenn og kommuneleger har tatt “loven i egne hender” og innført såkalt “søringkarantene”. Man kan mene hva man vil om akkurat det, men saken er at vi nesten ikke har smitte her oppe i nord, mens det i Oslo er sjansen langt større fare for å bli smittet. De fleste dødsfallene er også i helse sørøst. Hvis de sliter på de store sykehusene sørpå tør jeg ikke tenke på hva som kommer til å skje hvis viruset rammer mange av de små kommunene her nordpå. Ikke for det, ikke en gang vi i Alta, Finnmarks største kommune med 21 000 innbyggere, kommer oss på sykehus hvis det skulle stå om liv. Veien er jo stengt, så vi belaster jo ikke akkurat sykehuset hvis vi plutselig skulle trenge en respirator. Eller hvis vi får hjerneslag for den saks skyld. Det skjer jo her oppe også fra tid til annen. Føder gjør vi også. Håper ungen ligger riktig vei og fødselen skjer uten komplikasjoner.
Nei, stå på krava, alle nordnorske ordførere som prøver å forhindre coronasmitte i sin utsatte lille kommune og Monica, hvis du først skal sette makt bak krava og oppheve “søringkarantenen” så kan du i alle fall vente til våren og veiene åpner så vi i det hele tatt kommer oss til et sykehus hvis vi blir syke.
Den siste måneden har 231 059 lesere til sammen lest 902 247 av mine blogger. Det er egentlig et helt svimlende tall, og jeg er ekstremt takknemlig og overveldet over at så sykt mange leser meg, men mye vil alltid ha mer. 😉 Klarer vi å komme oss opp i 1 million sidevisninger i løpet av dagen? Det er ikke verre enn at alle dere, pluss et par stykker til, klikker dere inn et par ganger i dag så er vi der. Så hva sier dere, er dere med på utfordringen? Er jo litt artig da 😉
Oppdaterer dere i kveld eller i morgen tidlig om vi nådde målet eller ikke. For at en sidevisning skal bli registrert må man klikke på overskriftene på bloggen eller gå inn med 30 minutters mellomrom.
Regjeringen forlenget i dag nedstengingen av Norge til, i beste fall, over påske. Dette gjør de for å beskytte oss alle, men først og fremst folk i din aldersgruppe og oppover, samt mennesker med underliggende sykdommer av ulikt slag. Vi er veldig redde for deg og vet du jobber hjemmefra. Likevel skal det ikke mer til en en tur på butikken før du kan bli smittet. Hold deg mest mulig hjemme. Få varer levert på døra om det er mulig. Gå turer, men gå de helst alene og hold god avstand til andre mennesker. Hold deg for guds skyld unna kjøpesentre og andre steder med økt smitterisiko!
Ja, det er både ensomt og kjedelig å bare være hjemme, men akkurat nå er det nødvendig. Skal vi få dette til må vi alle sammen være flinke og følge de råd som blir gitt. Vi har ikke annet valg før det eventuelt kommer en vaksine eller en medisin. Vi vil ikke miste deg, mamma! Du har ennå mange gode år igjen. Hold deg hjemme så kan vi heller møtes når snøen smelter og sommeren kommer. Vi vil for alt i verden beholde deg så lenge som mulig og ikke la et simpelt lite virus ta knekken på deg, så hold deg bare hjemme i trygghet.
Vi tenker på deg hver dag og lover å bli flinkere til å ringe deg. I alle fall sende deg flere meldinger. Du vet jeg ikke er så glad i den telefonen. Hadde vi bodd i Molde skulle vi i alle fall kommet på besøk og snakket med deg gjennom vinduet, men vi hadde ikke kommet inn og risikert å smitte deg. Stay safe, stay at home!
Ingen er fader meg trygge lenger! Her skulle hun bare dra ned til byen for å kjøpe en liten bukett og litt røykalaks til sønnen som fyller 58 på søndag. Herregud, som årene flyr! Lukker hun øynene ser hun han fortsatt for seg der han spratt rundt i litt slitte kortbukser og den der sixpencen som han fikk fra faren da han kom hjem fra Vietnam etter den vonde krigen. Han var amerikansk statsborger på den tiden, bygutt fra Detroit, og måtte gjøre sin plikt. Kom seg heldigvis fysisk helskinnet gjennom de tre årene han måtte delta, men helt fram til han døde under litt komiske omstendigheter da Odvar Brå brakk staven, hadde han slitt med voldsomme mareritt. Dette førte til at de etter hvert hadde hver sine soverom. Noe hun egentlig satte pris på da han snorket voldsomt mellom marerittskrikene. Dessuten drakk han ganske tett og luktet egentlig veldig sjeldent godt.
Hun skulle bare kjøpe noen blomster til sønnen da gjengen kastet seg over henne bakfra. Overfallet ble ikke fanget opp av kameraet, vinkelen var for skrå, men en gjeng med pensjonister som hadde samlet seg utenfor blomsterbutikken fikk med seg opptrinnet og fikk viddformidlet det til en stadig tettere kokk, 42, som tilfeldigvis gikk forbi.
Neida, men jeg syns det alltid er så artig når jeg ser slike rullatorer eller rullestoler stående uten mennesker. Husker en gang, for mange år siden, da jeg jobbet på et utested, og det sto en rullestol inne på handicaptoalettet søndags morgen. Da måtte jeg også flire.
