Som dere vet skal Kjærest og jeg smis i hymens lenker palmelørdag 27. mars, samtidig som vi døper Lillebror i Faderen, Sønnen og den Hellige ånds navn.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den opprinnelige planen var at vi skulle gjennomføre seremonien i vakre Nordlyskatedralen, men siden statlige føringer sier at det ikke er lov med mer enn 10 personer i et kirkerom, uansett størrelse, (kirkerommet i Nordlyskatedralen er 400 m2) der det gjennomføres andakt eller seremoni, så måtte vi se oss om etter andre løsninger. Vi vil jo gjerne i alle fall at både søsken og foreldre kan få plass.

Jeg tok meg derfor en tur rundt på Amfi Alta for å se etter egnede lokaler. Der er det også nasjonale føringer, men disse tilsier 11,5 m2 pr person. (Amfi Alta er enda strengere enn dette og gjennomfører 15 m2 pr person). Som dere ser kunne vi altså tatt med oss en prest inn på Vinmonopolet, døpt ungen i rødvin og akevitt, og faktisk økt gjestelista med hele 50%! Flere enn meg som ser galskapen i dette???

Vi har prøvd å gjøre dette bryllupet så lite, (billig) og stillferdig som overhodet mulig, men vi har likevel landet på en gjesteliste på om lag 100 personer, og da er ikke en gang søskenbarn invitert. Etter en kjapp runde på senteret fant jeg derfor ut at HM var perfekt for vårt bryllup og dåp. Med sine 120 fullt lovlige “plasser”, så er det plass til både gjester, prest og fotograf. Det er jo perfekt!

Nordlyskatedralen: 10 personer

Vinmonopolet: 15 personer

H&M: 120 personer

Galskap! Snakka med kirkeverge Gunnar Tangvik på telefon. Han kunne fortelle at kirkerommet, (stolene kan fjernes der) er så stort at de fint kan fylle det med 50 personer med 2 meters avstand i alle retninger. Likevel har det siden 4. januar vært begrenset ned til bare 10. (Og igjen sammenligner jeg altså med H&Ms 120…)

Han forteller videre, og dette er interessant, (og helt hull i hodet!), at de hver dag gjennomfører åpen kirke mellom 11:00 og 13:00, og da er det ingen restriksjoner, annet enn den normale 1 meters avstandsregelen. Skulle imidlertid lysten til presten bli for stor, til å preke altså, og reiser seg opp, igjen for å preke, så må kirkerommet tømmes slik at det bare er atter bare befinner seg 10 personer under Guds åsyn. Forstå det den som kan???

Det må nevnes at regelen om bare 10 i kirken ikke gjelder for begravelser. Der er regelen 50 personer. Det viser at det i alle fall er litt tankevirksomhet når man sitter å skribler ned forskrifter, selv om jeg vil anta at smitterykket er vesentlig høyere i en begravelse med tårer, klemmer og tenners gnissel, enn på en vanlig gudstjeneste…

Regjeringen viste med den vinmonopol-fadesen i forrige uke at de kan snu seg rundt på bare et døgn og omgjøre ukloke avgjørelser. Har jeg noen gode lesere som kan spre denne bloggposten helt opp til regjeringsnivå, for 10 stykker i et kirkerom på 400m2, og som fullsatt har plass til 400 mennesker,  handler ikke om smittevern, det handler om hastverksvedtak.

Vel, hastverkvedtaket har vart i en måned nå. Det er kanskje på tide å se på dette på nytt? I alle fall i kommuner med lite eller ingen smitte, slik som Alta.

Vi trenger kirkerommene like mye som alkohol!

Del hvis du er enig!

Selv om jeg ser slik ut, med babayface og slank, deilig kropp, så er jeg slett ingen ungfole lenger. Hvis jeg har regnet riktig så er det faktisk til høsten hele  44 år siden kirurgen snitta opp buken på mor mi og trakk meg motvillig og skrikende ut. Fader for et sjokk det må ha vært forresten! Her ligger man og dupper i fostervann og aner fred og ingen fare. Er til og med litt døsig etter at modern plutselig ble så rolig, for så plutselig, helt utenforvarsel, er det noen som trekker ut troppen på badekaret, alt vannet forsvinner og det blir iskaldt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

43,5 år senere, en godt voksen mann, syk og svak og dårlig bak, som for lengst var ferdig med småunger, skal man liksom late som man er tjue år yngre å plutselig bli, ikke bare blogger, men også småbarnsfar! Didn’t see that coming for par år siden, liksom!

Jeg trives! Dere aner ikke hvor ufattelig trivelig, koselig og forbanna godt det er komme hjem fra jobb, åpne døren, gå inn i stua og høre pludringen fra den lille karen. Det er som å gå inn i en annen verden, en annen tid, og jeg er helt sikker på at jeg har gjort det rette. Klarer rett og slett ikke forestille meg et liv uten ham. Vil ikke forestille meg et liv uten ham! Han gjør meg godt og jeg skal ofre livet mitt, om jeg må, for at han skal få det godt.

Parallelt med alt dette, og det gjør hele situasjonen ekstra spesiell, så fyller han som tidligere var min yngste sønn, hele 20 år om et par dager. Han bor ikke i Alta og, as we speak, driver jeg å hjelper ham med å fylle opp en depositumskonto (er det ikke det fedre er til for, he he? 😉 ) til den nye leiligheten hans, og i bursdagsgave har jeg gitt ham et snarlig besøk av sin gamle far slik at vi kan handle inn litt møbler og nødvendig utsyr.

Begge deler gjør jeg med glede, men kontrasten til han som, akkurat nå faktisk, har sugd seg fast, som en blodigle, i en av de arme spenene til Kjærest, er ganske voldsom. Livet har ikke alltid vært like snill med meg, men det har faen meg også gitt meg mange gaver!

(Bare så synd at de aller beste gavene skal være så jævlig dyre, ha ha! 😉 )

I dag er første deadline i en nokså tyrannisk og streng framdriftsplan, og jeg er ikke klar i det hele tatt. Ramla jo helt sammen før helga, og har omtrent ikke jobba med boka i det hele tatt før nå. Likevel skriver jo ikke bok nå, jeg skriver en blogg. Håpløst ustrukturert! Har dessuten levert bilen på EU-kontroll, samt har en montør fra Signal her som kan gi meg internett på kontoret. Har savnet nettporno i arbeidstiden, spesielt nå som jeg endatil har fått dør til kontoret. Ikke det samme uten dør. Gleder meg. Blir stas.

Har også noen tørka reinhjerter jeg skal få pakket og sendt før jeg er klar til å sette meg ned og gjøre det Kagge betaler meg til å gjøre, nemlig skrive en føkkings bestselger!

Må jobbe. Smattes!

Jeg er ingen ekspert på unger med foreldre som ruser seg, men det er i grunnen mest sannsynlig ikke du heller, og tenkte derfor at jeg, som du, skulle komme med det jeg tror og mener i denne “Polsaken”.

Jeg er på polet to ganger i året. (Uten om jobbsammenheng eller hvis jeg skal gi noe bort i gave) Den ene gangen er til påske og den andre gangen er til, nei, tror faktisk, når jeg tenker meg om,  at det bare er til påske jeg er på polet. Da kjøper jeg en dunk med rødvin, den med jukebox/radio på. Påske og vinfylla er hører med, Brennevin derimot har jeg ikke drukket på mange år. Jeg er altså ikke den som hadde fått panikk hvis polet hadde stengt, (men gjett hvem som kjenner lysten til hamstring bre seg i kroppen annen hvert år når det trues med bryggeristreik…)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De som har lest boka mi vet litt om hva jeg har vært gjennom som unge. Det gjør meg ikke til noen ekspert, emn det gir meg i alle fall en slags “rett” til å uttale meg. Det er ingen unger i hele verden som liker at foreldrene er fulle, men tror heller ikke det finnes mange unger som liker edru foreldre som trenger alkohol for å funger normalt. Foreldre som er kontant irriterte, sinte og fortvilte fordi hjernen ikke får det stoffet det er så avhengig av for å fungere.

Voldelige foredlere blir ikke mindre voldelige når de er sinte og frustrerte. Foreldre som forgriper seg på egne unger forgriper seg ikke mindre når de er fortvilet og stresset. Igjen, jeg er ingen ekspert, men jeg tipper heller motsatt, for det er jo ikke alkoholproblemet som har har gjort dem til overgripere…

Jeg vil anta, håper jeg har lesere med bedre kompetanse enn meg som kan korrigere, at de fleste som drikker litt for mye, som stresses opp av stengte pol,  (eller ølutsalg for den saks skyld), på ingen måte verken misbruker barn, denger kjerringa, hund eller unger. Det er folk som ønsker det aller beste for familien sin, men som bare trenger “noe” for å holde ut dagen eller uka.

Det er klart at foreldrene trenger hjelp, men inntil den hjelpen eventuelt er på plass, så er det kanskje til barnas beste at mamma kan se fram til det (litt for store) rødvinsglasset på tirsdagskvelden eller pappa, som er litt for glad i whiskey, kan få slippe virkeligheten for en halv time med et glass ekstra før søvnen heldigvis tar ham.

En rus(mis)bruker uten tilgang på rusen sin blir irritert, sint og desperat. Ikke greit å være unge i det heller.

Faen, dette er en vanskelig problemstilling!

Etter å ha stort sett sovet meg gjennom hele januar, så har jeg nå bestemt meg for å komme litt tilbake på jobb på Hoftepluss. Ikke fulle vakter, ikke en gang vakter i det hele tatt, men være der mer. Bistå. Bry meg. Tror det kan være sunt for både meg og plassen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For min egen del så kjenner jeg at jeg kanskje ikke blir noe friskere av å sove til 11-12 på formiddagen. Dagene blir liksom bare borte og plutselig er det det kveld igjen. Det har vært deilig å sove, men et par-tre ukers helt nødvendig hvile har lett for å gli over til noe som ligner mer på en usunn livstil. Jeg tror jeg nærmer meg den grensen. Det kan til og med hende jeg har passert den.

Det er selvfølgelig ikke noe morsomt for Kjærest heller å se meg på denne måten. Det var jo ikke denne mannen hun forelsket seg i. Hun vet jo naturligvis om alt jeg gjennomgår og som jeg har stått i litt for lenge,  og støtter meg så godt hun kan, men jeg vet hun er veldig redd for at jeg skal falle fullstendig sammen. Ramle gjennom isen og bli borte.

Derfor starter jeg fra og med i dag med å stå opp om morran igjen, og komme meg på jobb innen rimelig tid. Om jobben er på Hoftepluss, nettbutikken eller på kontoret for å skrive på boka er av mindre betydning, bare det er jobb og jeg får tilbake en viss struktur i hverdagen. Finne tilbake skillet mellom hverdag og helg. Dag og natt. Jobb og fritid. Syk og frisk. Finne tilbake til meg selv. Før jeg (for)svinner fullstendig.

Hvorfor jeg er så åpen om dette mens det pågår, og heller ikke bare være lur og vente til man har blitt frisk eller skal selge en bok, slik som “normale” kjente personer gjør. Vel, godt spørsmål egentlig, men jeg tror virkelig på dette, fordi det fortsatt koster så enormt mye å fortelle om det. All vitsingen og latterliggjøringen i kommentarfeltene. Man “sutrer og klager”, “dyrker det negative” osv. Kallenavnene. “Trusselen” om at ungene blir mobbet bare fordi faren forteller om at livet også kan være tungt. At man selger seg selv og “ryktet” til familien for “klikk”. Det siste er sant da. Jeg skriver dette for at så mange som mulig skal lese det, for noen må ta kampen, “stå i det”, hvis det skal normaliseres. Det ikke er godt for noen å holde mørket for seg selv. Det er fali’, det!

Husker dere DETTE INNLEGGET som jeg skrev på fredag? Så fort kan det altså snu.

Nei, det har vært en tøff helg, men nå får den faen meg være over! Jobben venter! 😀

Alt godt!

Kokkejævel

Jeg skjønte med en gang jeg våknet i morges at det var et feiltrinn. Hele kroppen bare skrek i desperasjon om å komme seg tilbake til drømmeland, men til ingen nytte. Siden ble alt bare.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette har vært den desidert verste dagen siden jeg la om kostholdet mitt 26. desember 2020. Har hatt lyst på noe “forbudt” absolutt hele tiden, men jeg har stått i mot. Har jo spist både frokost, lunsj, middag og (snart) kvelds, så har jo ikke gått sulten, men for en som har overspist så mye, i så mange år holder det ikke å bli mett. Man må få vondt i magen før cravingen gir seg, og selv da har man lyst til å spise mer.

Hadde forresten hjemmelaget saltkjøtt med “hvit” brunsaus i dag. (Legger ut oppskrift i morgen). Dumt med saltkjøtt dagen før veiing, siden det binder væske i kroppen, men for sent nå. Alt ble borte, ha ha.

Eller sliter jeg sinnsykt med den “abstinensfoten” som jeg kaller den. Dere vet så “urolig fot” (fra innsiden) som bare irriterer så sinnsykt. De siste tre dagene har jeg ikke sovnet før i halv tre -tiden pga den. Må flire av meg selv. Selv når jeg ikke har vondt noe sted er det noe. Kanskje jeg, i tillegg til min narsissistiske personlighetsforstyrrelse også er hypokonder? Skulle faen meg ikke forundre meg. Hadde liksom bare vært det som manget.

Folkens, jeg bare må fortelle dere noe! Mens jeg sitter og skriver med dere nå, så driver Kjærest og Lillebror og trener på gulvet, og han kom seg framover på egen hånd!!!! Ikke så fryktelig langt, men han “forstår greia” nå, og har lyst til å trene på magen hele tiden. Samtidig som jeg sitter her, med en irriterende fot, og sutrer og bærer meg over at jeg har lyst til å overspise. Kjenner med ett jeg har lyst til å klabbe til meg selv så neseblodet spruter. Ta deg sammen mann!

Herre Gud, jeg har det egentlig veldig bra! Nå skal jeg være litt sammen med denne karen 😀

God natt!

Dette er andre gang vi prøver å kombinere bryllup og dåp. Første gang ble det bare tull da dåpsbarnet plutselig la seg ned og nektet å være med på noe som helst, og bryllupet måtte til slutt bare avlyses. Denne gangen er dåpsbarnet mye større og det er ingenting som tyder på at Lillebror plutselig skal ombestemme seg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kunne aldri giftet meg på en “normal” måte. Hvor utrolig det det enn måtte høres ut, så hater jeg faktisk personlig oppmerksomhet mot meg selv. Gruer meg i ukesvis til min egen bursdag og er 25 kg lettere hver gang den er over. Derfor var idéen om dåp og bryllup midt i blinken for meg. Siden det også er en dåp, så tones arrangementet automatisk ned. Blir mindre, roligere. En stor dag, men ingen fest.

Akkurat nå er det kun lov med 10 gjester i kirken, og 5 tror jeg på arrangementet etterpå. Det blir litt lite, selv for en innesluttet og sjenert fyr som meg. Det er ennå to måneder igjen, og jeg var, inntil i går, optimist, men så kom nyheten om det muterte viruset i Follo, og kaffelukta ble med ett både stram og intens.

For min del er det viktigste at vi faktisk blir gift. Dåp betyr ikke så mye for meg hvis ikke familien kan samles. Kjærest har det nok langt verre enn meg. Hun hadde jo faktisk gledet seg voldsomt til denne dagen, for et giftemål er, visstnok, langt mer enn et “ja” i kirken.

Akkurat nå er alt uvisst. Invitasjonene er sendt. Jeg har ikke lyst til å utsette dette en gang til. For meg handler det også litt om trass, og ønsker å gjennomføre omså det bare blir fire i kirken; Presten, Kjærest, Lillebror og meg selv.

Vel, som alle andre små og store spørsmål i normale forhold, så er det kvinnen som til syvende og sist bestemmer, så vi får bare vente på hennes avgjørelse fram til svarfristen 1. mars. 😉

Jeg skulle egentlig gjort dette for lenge siden, men jeg har vært så livende redd for å bli stemplet som en som ikke tåler kritikk, at jeg ikke bare har sluppet gjennom saklig kritikk, men også ren personhets og direkte trakassering. Mange av disse skriver under forskjellige anonyme “Navn” slik at det skal se ut som om det er flere hatere enn det faktisk er. Noen dager har det vært massivt, ansdre dager forholdsvis rolig eller ingenting.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter hvert ser man at mange av de ulike “navnene” skriver veldig likt, med de samme skrivefeilene og formuleringene, men siden man ikke vet, så har jeg slått det bort for å ikke framstå helt paranoid.

Inntil torsdag denne uken. Da begynte jeg å stusse på et par-tre kommentarer og gikk inn i kontrollpanelet bare på moros skyld. Hadde ikke forventet å finne en “ekte” person der, men det gjorde jeg. Titalls, over hundre, kommentarer fra en og samme avsender, men med ulike kallenavn. Ofte “snakket” denne personen til og med “seg selv” i kommentarfeltet og backet opp folk som også hadde dragning mot personsjikane. Når jeg så etter så så jeg at mange av disse “samtalene” mellom flere nicks fra skrevet av bare EN person.

Denne ene personen hadde registrert seg under fullt navn uten å vite at jeg kunne finne det ut. Jeg kunne ikke tro at noen kunne være så dum. Mange registrerer seg med med fullt eller gjenkjennelig navn, men de snakker ordentlig. Har aldri opplevd før at en hater har gjort det samme. Før nå.

Bla, bla, bla, jeg tok kontakt med trakassererens arbeidsplass, Alta kommune. Trodde, hadde i alle fall håpet, at hun skulle slutte, men jeg tok feil. Hun satte i gang med en voldsom anonym offensiv, men fra samme ip-adresse, så var lett å se at det var samme person, men det er ikke morsomt lenger.

Orker ikke utsette meg selv og min familie for dette lenger. Selv om jeg skriver blogg så er det ingen som har rett til å kaste kloakk i fjeset mitt flere ganger i uka. Derfor går jeg til det drastiske skrittet å stenge kommentarfeltet for sjikane. Det byr en liberal person som meg i mot, men det betyr at jeg må godkjenne hver eneste kommentar som skrives på bloggen. Jeg kommer naturligvis fortsatt til å slippe gjennom det jeg mener er saklig kritikk, men hets, trakassering og personforfølgelse kommer ikke lenger til å være tillatt i mitt kommentarfelt. Har du slike dragninger må du i så fall fall skrive under fullt navn på fb. Det er greit for meg, for da ser alle sammen hvem du er og at du bare er EN person. Du aner ikke hvordan vi flirte av deg da vi så navnet ditt under alle disse anonyme nickene. Samtidig ble jeg ikke bare litt, men veldig lettet. Det du har skrevet har ofte såret meg veldig og av og til gjort det vanskelig å gå gjennom byens gater med hevet hode, men nå når jeg vet at det bare er DEG, så er alt så mye lettere. Tusen takk faktisk 🙂

Nå logger jeg ut. “Breaking bad” venter.

God fredags aften! 🙂

De av dere som leser meg daglig har trolig fått med seg at livet mitt de siste ukene har vært så langt unna sex, drugs og  rock’n’roll som det er mulig å komme. Det har i alle fall vært veldig lite rock’n’roll. Stille og fredelig. Babyboble og soving har stort sett vært det som har opptatt meg mest. Dette har jeg naturligvis fått ramsalt kritikk for. At jeg hver eneste dag sitter og skriver så kjedelige tekster som folk må lide seg gjennom. Jeg kan ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet og beklage. Lover at jeg skal bli mer spennende utover våren. Kanskje jeg begynner med narkotika eller, vent, får lungekreft! Nei, dårlig idé. Da får jeg bare kjeft for at jeg sutrer og klager over at jeg snart skal dø og blir bedt om å skrive i en mer lystbetont tone.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Leste du innlegget mitt i natt? (Hvis ikke, les det HER) Leste gjennom det i morges, og selv om jeg satt søvnløs, eller nettopp derfor, så kjente jeg at kroppen og hodet mitt var i ferd med å komme tilbake til normalen. Jeg har vært så inderlig trøtt så lenge nå, og kjent meg fysisk uvel hver gang jeg nærmet meg Hoftepluss og, hvis jeg har vært nødt til å være der mer enn noen minutter, så har kaldsvetten silt nedover ryggen på meg. Man trenger ikke være lege for å stille diagnosen.

Det var derfor en stor glede for meg at jeg ikke fikk sove! Det betyr jo at kroppen begynner å bli mettet på søvn. At energien sakte, men sikkert er i ferd med å kroppen. At jeg igjen snart kan stå opp om morran, brette opp ermene og gyve løs på dagens små og store utfordringer. Ikke ligge der under dyna og sove eller se på endeløse tv-serier. Det går en liten periode, men nå holder det. Dette er min siste “hvileuke”.

Fra og med mandag vil jeg igjen ta en større del av styringen av Hoftepluss. Ikke slik at jeg skal tråkke i beina til Martin, men jeg har faktisk drevet den butikken med relativt stor suksess siden 2013, så noe har jeg nok å lære bort til nysjefen tenker jeg. Mandag er også dagen jeg igjen setter fokus på nettbutikken. Har nesten ikke gjort noe der siden nyttår, og det ligger masse spennene, både nytt og gammelt, som venter på å bli lagt ut. Mellom annet har det kommet både tørket reinkjøtt, reinhjerte og elgkjøtt. Skal prøve å legge det ut i butikken i løpet av helgen 🙂

Jeg begynner faktisk å bli glad igjen og da er det langt enklere for meg å hanskes med både saklig og usaklig kritikk. Noen av dere har meg så i vranghalsen at dere til og med prøver å vri denne trakasseringsaken 180 grader, der et tilsynelatende oppegående menneske, bruker både jobb og fritid til å skrive små og store, hundrevis i tallet, negative kommentarer, antagelser og karakteristikker om meg i sosiale medier, og gjør meg, som etter flere år setter foten ned for slik oppførsel, til en mobber som skriver om dette og kontakter henne arbeidsgiver. Hva faen mener dere jeg skal gjøre da, bare åpne kjeften og svelge unna kloakken hennes?

Jeg er ikke sint altså, og lovet å ikke skrive mer om dette mennesket, men når hun fader meg, etter å ha lest det jeg har skrevet, fortsetter å kommentere i samme stil, og det endatil med ulike nicks slik at det skal se ut som det er flere, så må jeg faktisk sette meg ned å vurdere hva jeg skal gjøre. Det er nesten litt ekkelt og småskummelt. Hvem vet hva et menneske som er så besatt kan finne på å gjøre? Kanskje jeg virkelig må gå til politiet med denne saken. Har ikke tro på noen dom, men det blir litt som den siste riksrettssaken mot Donald Trump. Den er jo egentlig unødvendig siden han allerede har gått av, men hva skal de gjøre, de må jo markere på et eller annet vis at oppførselen hans har vært fullstendig uakseptabel. Litt slik er det i denne saken også. Sette en slags grense for hva jeg kan tolerere av et voksent, såkalt resurssterkt menneske,  med både viktig jobb og tillitsverv.

NOK OM DET!

God helg! 😀

Klokka er snart kvart på to på natta. Både Kjærest og Lillebror sover. Jeg fant ikke ro i senga og så derfor ingen hensikt i å legge der å vri seg. Siden jeg ikke har fast arbeidstid for tiden, så spiller det egentlig ingen rolle. Jeg kan sove når jeg er trøtt og være våken hvis jeg vil. Uvant, men kjenner jeg hadde klart å venne meg til en slik livstil. I alle fall et par uker til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Inne i kommentarfeltet på bloggposten “Derfor reagerte jeg så sterkt som jeg gjorde” har min lille “venninne” begynt å herje igjen etter en hel dags pause. Denne gangen klinker hun faktisk til med i alle fall to nicks slik at det skal se ut som det er flere som reagerer på den grusomme uretten jeg gjorde da jeg ringte arbeidsgiveren hennes i Alta kommune. Hun får bare holde på. Kunne faktisk ikke brydd meg mindre akkurat nå, men jeg vil nok en gang anmode den ansvarlige i kommunen om en prat, for syns vi begynner å nærme oss grensen til galskap.

Vi har så fantastisk fine kvelder for tiden, vi tre. Kveldene tilhører oss og oss alene, så vi har skapt oss en slags boble av lykke etter at vi har lagt oss. Vi legger oss ca klokka ti, småprater, stryker på hevrandre og ser på “Breaking bad” et par timer før Lillebror våkner igjen i tolvtiden og suger seg fast til en spene. Rundt halv ett sovner han igjen. Det gjør vi også.

I alle fall hvis man ikke står opp for å spise tre knekkebrød med agurkmix, roastbiff og lettere Norvegia. Forresten en helt grei ost å spise. Ikke tørr og gummiaktig, men tvert i mot en mer pikant smak som minner kanskje litt om en mild parmesan. Jeg som spiser rundt et kg hvitost i uka sparr mange kalorier på det ostebyttet i løpet av et år. Det er kun slik jeg har mulighet til å slanke meg, ved å ikke forsake så mye, men heller bytte ut det jeg spiser med lettere produkter. Som altså denne osten, og agurkmix i stedet for majones, hvitsaus i stedet for baconfett osv. Det går ikke så fort nedover med denne metoden, men men den gjør i alle fall at jeg ikke går rundt og tenker på mat 24/7.

Jeg tror jeg er i ferd med å bli frisk. Finne tilbake til mitt “gode gamle jeg”. Det er utrolig hva 3-4 uker med 12-timers økter i senga kan gjør med en sliten skrott. Energien er i ferd med å fylle meg igjen. Merker det spesielt godt på kreativiteten. Der jeg før jul ikke fikk ned et eneste ord til min nye bok, så er det nesten som jeg har Farris bris med mangosmak i hodet hver gang jeg setter meg ned for for å jobbe med den nå. Det lover godt for resultatet. Tuva har fått det første kapitelet og grovskissen av boka. Hun var meget, meget fornøyd med arbeidet så langt, og sa hun kunne merke på språket at jeg var i godt humør. Jeg gleder meg skikkelig til å fortelle dere hva jeg egentlig holder på å skrive!

Smertene i foten har også blitt helt borte. Akkurat nå har jeg faktisk ikke vondt et eneste sted på kroppen. Klør litt på ryggen eneste. Etter så mange år med intense og kroniske smerter, først med den skulderen som jeg etter 15 år med kronisk senebetennelse opererte i fjor vår, den prolapsen som holdt på å ta livet av meg i sommer og utover høsten. Nå er det ingenting annet enn morfinabstinenser igjen av smertene, men de er ikke så sterke lenger. De verste abstinensene er faktisk fra nedtrappingen av Neurotin, nervesmertestillende. Den gir voldsomme abstinenser hvis man slutter for fort, slik som jeg gjør. Det “lyner og tordner” i hodet og jeg kan faktisk høre lyden på ordentlig. Det er ubehagelig og irriterende, men ikke verre enn det.

Smertene er borte og jeg tror de har sugd ut mye energi fra meg i løpet av de siste årene. Det er jo ikke slik at jeg ikke har hatt andre ting å bekymre meg for, så den energien skulle jeg gjerne kunne brukt til å komme meg gjennom dagene når det har stått på som vert med både det ene og det andre. Nå kan jeg det, og det skal jeg faen meg utnytte!

Man skal aldri nedsnakke seg selv, men dette ble ikke en spesielt bra tekst, bare en lang rekke av de tankene som jeg tanker akkurat denne natten. Lillebror har blitt så god og rund i ansiktet! Vi begynner å bli skikkelig godt kjent etter at jeg har vært så mye hjemme og det føles så bra! Tenk hvis vi hadde gitt opp etter Katastrofen og han som døde i magen. Hvis vi ikke hadde turt eller maktet å utsette oss for den umenneskelige redselen det faktisk er å prøve på nytt, og på nytt. Da hadde aldri Lillebror kommet. Jeg er veldig glad for at vi turte.

Der passerte vi halv tre. Kjenner at øynene begynner å glippe. Skal gå ned til den lille familien min nå og bare nyte denne tiden som aldri noensinne kommer tilbake. Skulle vi bli velsignet med et barn til om et par år, så vil det ikke være mulig å skape en slik babyboble som vi nå har gjort. Lillebror vil jo være 2-3 år og må opp om morran og i barnehagen, aktiviseres på ettermiddagen og synges til og legges på kveldene. Da kan man ikke ligge og dra seg halve døgnet og surke over at man er så trøtt, stakkars meg. Nei, jeg vet at akkurat disse ukene trolig er de beste ukene i mitt liv og suger derfor til meg hvert eneste våkne minutt av dem.

Tenk at jeg er en gift mann om bare litt over to måneder! Jeg kan faktisk nesten ikke vente selv om det akkurat nå bare er lov med fem gjester. Håper det blir litt mildere restriksjoner innen den tid. Selv om jeg ikke ønsket noe stort bryllup, så blir fem gjester litt i kjipeste laget, selv for en asosial faen som meg.

Du, kan ikke du kommentere hva du gjør akkurat nå? Vet jo at mellom to og tre tusen mennesker faktisk  leser meg om natten, så hadde vært litt artig å “høre” hva dere styrer med i i mørket. 🙂

God natt!