Det tikket inn en melding på mobilen min mens jeg sto og fylte opp fiskedisken med fersk fisk. Noen hadde tydeligvis våknet og lest bloggen min. Jeg ble ikke kjempeoverrasket, men man kan jo aldri være helt sikker med hormonelle kvinnfolk. I går hadde vi en god, men mer og mer intens prat om vi skulle ha middag fire eller halv fem. Jeg var ikke kjempeengasjert, men det var hun kan du si. Etter en drøy halvtime, der det også ble diskutert om vi skulle ha grove pitabrød eller rugbrød til kyllingen, var jeg bare nødt til å gå for i det hele tatt å berge livet. Folk kom bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp. Hormonell svarte jeg og da snudde de på hælen og sprang der i fra. Det endte bra til slutt altså. Skiftestua på helsesenteret er kjempedyktig. Det var ofte menn som meg innom sa de, så dette var ren rutine. Jeg skulle ikke ta det personlig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I morges var hun heldigvis i godhjørnet, trøtt og omtåket som hun er på morgenen, og svarte ja rett fra hjertet. Jeg fortet meg å screenshotte svaret i fall hun ombestemte seg utover ettermiddagen. Bordet fanger liksom.

Så det blir giftemål. Det blir dåp. Det blir fint.

Ha en romantisk aften!

I dag mottok jeg den siste leveransen fra Asko i april og da så jeg at jeg faktisk har handlet for hele 400 000 tusen kroner mindre enn tilsvarende periode i fjor. Legger vi til det som er handlet mindre fra lokale leverandører, samt Bama, Tine, Domstein og andre så har jeg faktisk spart hele 800 000 kroner siden 12 mars. Det er MYE penger!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Dette betyr samtidig at jeg har solgt uhorvelig mye mindre enn normalt, men la oss ikke være negative her. Nå fokuserer vi på alt jeg har spart! Vanligvis handler jeg for om lag 100 000 kroner fra Asko pr uke. Som dere ser er denne ukens beløp bare litt over 15 000. Det merkes at FyFader er stengt kan du si.

Har fortsatt ikke fått svar fra kommuneoverlegen, men skal faktisk ringe han i dette øyeblikk. Nå må han ha fått svar fra direktoratet. Er jo egentlig et enkelt spørsmål.

Jeg holder dere oppdatert litt senere!

Forrige gang gikk det fryktelig galt, så jeg er nesten redd for å spørre igjen, men jeg klarer ikke se for meg noen andre enn oss to og tar derfor sjansen. Må jo det. Dessuten fortjener du kun det beste og vel, her er jeg 😉

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da alt gikk galt forrige gang sa jeg at det skulle bli bryllup og dåp samtidig uansett om vi måtte ha oss på gamlehjemmet for å få det til, men nå ser det ut som vi slipper å holde på så lenge. Vet jo ikke om vi hadde fått enerom en gang. Kunne blitt en litt pinlig affære. Kjenner jeg ødela litt av den romantiske stemningen her nå, så jeg prøver igjen.

Christine, vil du fortsatt gifte deg med meg? Jeg lover deg både gull og grønne skoger. Gullet fikk du jo allerede forrige gang da du fikk forlovelsesringen, den var ikke billig, og grønne skoger har vi året rundt her oppe siden furua er fredet. Hvorfor er den fredet forresten? Den er jo overalt. Faen, nå ødela jeg igjen!

Christine, jeg elsker deg! Du betyr langt mer for meg enn du aner. Jeg er hjelpeløs uten deg. Hadde ikke klart meg en dag alene. Ok, kanskje en dag eller to, hadde faktisk vært deilig, men hadde i alle fall ikke klart meg en hel uke uten deg. Hvem skulle liksom rydda på kjøkkenet etter meg da? Hadde blitt helt kaos.

I oktober kommer Framtiden. I dag får vi kanskje vite om det blir gutt eller jente. Tenkte vi kanskje kunne gifte oss i mars, i palmehelgen. Da er Framtiden blitt eldre enn både første og andre verdenskrig og vi kan puste litt roligere og tryggere og kanskje til og med klare å nyte både dåp og bryllup. Hva sier du til det?

Datter har blitt skikkelig glad i deg. Nå er det ikke bare pappa hun gleder seg til når hun kommer annen hver fredag, men kanskje først og fremst deg. Du aner ikke hvor mye det betyr for meg. Å gifte seg er ikke bare noe man gjør for seg selv, men også for de som er rundt. Jeg vet at Datter ønsker dette av hele sitt hjerte. Det gjør alt mye lettere.

Christine, kjæresten min, jeg vil leve resten av mitt liv med deg. Klarer du et helt liv med meg?

Vil du fortsatt?

Svaret hennes HER

Les også:

Vil du?

Vi avlyser bryllupet!

På torsdag fikk jeg en mail. Ikke veldig oppsiktsvekkende i seg selv kanskje, jeg får mange mail, men denne stakk seg liksom litt ut. Den traff meg på en slik måte at jeg faktisk måtte sette meg ned og tenke over hvorfor. På under et minutt, jeg tenker fort, ofte lite gjennomtenkt, slo det meg at dette er selve årsaken til at jeg blogger i det hele tatt. Å kunne gi andre mennesker noe positivt uten å forvente noe tilbake. Å gjøre en forskjell med de evnene man har fått utdelt. Å bety noe, for noen.

Hei Asbjørn. 

Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg, men jeg har lest bloggen din og den har gitt meg noe. Noen gang underholdning, noen gang en pause fra mitt eget liv og noen gang matinspirasjon. Og kanskje mest av alt tårer og følelser og tanker om sorg, medmenneskelighet, empati og et reelt ønske om det beste for en familie i Alta, som jeg ikke kjenner, men som virker som flotte mennesker.

Vet ikke helt hva jeg vil med denne mailen, annet enn å være en motstemme til nettroll og anonyme hatere. I tillegg er det noen gang fint å ikke la en tanke bare bli med en tanke, men faktisk gjøre. Og dermed ble denne mailen til. 

Ønsker deg og din familie alt godt! 

Vennlig hilsen  …

E-posten er gjengitt med tillatelse fra avsender. Tusen takk!

Nå som dere vet at Kjærest er gravid, og trolig, hvis jeg kjenner meg selv rett, kommer til å følge oss ganske tett gjennom svangerskapet, så tenkte jeg dere kunne gjette hva hun har fått dilla på. Lakris? Nope! Isbiter? Nope! Fløteis med klaramellsaus? Nei, heldigvis ikke! Farris? Jaaa, du klarte det på tredje forsøk!

Det går i Farris og kvalmetabletter ja. Kunne dog vært verre. Cola for eksempel. Dette er fra dagens handel. Holder en liten uke. Farris er normalt ganske dyrt, så vi har testet ut de andre merkene også, men de funker ikke. Må visst være Farris. Orker ikke krangle på det en gang. Jeg bare trekker kortet. Og bærer. For husfredens skyld.

Nissene da? Tja, hva skal jeg si? Det er visstnok ikke så lenge igjen til jul og siden hun snart er ferdig med alle julegavene, (og hun gir til MANGE), så fikk hun litt for mye ledig tid mellom skolearbeid og spying til å sette i gang med å tøve nisser. Ja, kan du vel skjønne. Kjenner mange som styrer med slikt i april. De er riktignok på lukket avdeling, men det er en annen historie.

Ull hvis du lurte. Bedre kvalitet enn sist. Nei, vet ikke hvor det er kjøpt. Vet bare at det er bra. Og at det skal bli nisser.

Blir reker på oss i dag. Fikk kjøpt oss et kg før vi ble utsolgt i går. Gleder meg litt. Er egentlig ikke så veldig glad i reker. Er jo godt og alt det der, men blir liksom ikke skikkelig mett, uansett hvor mye jeg spiser. Selv om jeg har byttet loffen ut med rugbrød. Heldigvis har vi litt junkpizza fra i går som jeg skal varme og ha som dessert. Hjelper på. Kan ikke bli for tynn. Har hørt man kan dø av det, selv om det trolig ikke er aktuelt i akkurat mitt tilfelle. Det hadde i så fall overrasket meg veldig.

Tusen takk igjen for alle de utrolig koselige gratulasjonen vi har fått det siste døgnet! De varmer mer enn dere aner når vi vet de kommer fra folk som har fulgt oss på den dårlig asfalterte veien vi kjører på, og som oppriktig gleder seg over vår lykke akkurat nå. Hadde jeg vært amerikansk og superstjerne hadde jeg sagt I love you, men jeg er bare en helt vanlig, beskjeden norsk mann og nøyer meg å si: Takk for at dere finnes!

Ha en sprudlende aften!

(Ok da, I love you)

Har forresten du eller fruen hatt dilla på noe?
 

Jeg er helt overveldet, for ikke å si rørt, over hvor mange det egentlig er som bryr seg om meg og min lille familie her oppe i kulden og mørkets rike. Det varmer virkelig et kanskje skadeskutt, men fortsatt vilt bankende hjerte. Det er en stor ære for meg å ha dere med på denne reisen og jeg har gledet meg lenge til å fortelle dere den store nyheten. Hadde det ikke vært for Datter, som jeg ikke vil skal bekymre seg lenger enn absolutt nødvendig, så hadde jeg fortalt det for lenge siden. Eller kanskje ikke. Kjærest, årets bonusmamma, har jo så absolutt noe hun skulle sagt i saker som dette. Kanskje til og med både det første og det siste ordet. Slik må det være.

Skikkelig grå dag i Alta. Det blåser kraftig og bilen er igjen dekket med snø. Det gjør absolutt ingenting. Tusenvis av gratulasjoner og lykkeønskninger skal leses og kommer garantert til å smelte bort all snøen. Det er så utrolig hyggelig! Tusen, tusen takk! Jeg får liksom ikke sagt det ofte og høyt nok. Håper denne bloggposten hjelper.

13. mai har Kjærest og jeg vært sammen i to år. Vi har opplevd mer på denne tiden enn jeg noen sinne kunne forestille meg. Sett de aller beste, men også de alle verste sidene ved hverandre. Blitt kjent på godt og vondt som det så klisjéaktig kalles, men det er slik det er. Det er ingen hemmeligheter igjen. Og det er godt. En åpen fyr som meg har lite sans for hemmeligheter.

Jeg har en god følelse i meg i dag. Har stor tro på framtiden. Ikke bare det lille nurket, men også bedriften. Jeg tror det kommer til å ordne seg. Det kommer til å kreves innsats, innovasjon og endringsvilje, men ingen av de ordene er fremmedord for meg, kanskje snarere tvert i mot, så er nesten sikker på at det kommer til å gå veien. På en eller annen måte. Og det er også godt.

Tusen takk alle sammen! Håper av hele mitt hjerte at dere får en fantastisk dag 🙂

Hvor glad og optimistisk jeg enn måtte være, så vet jeg så inderlig vel at jeg har skrevet noe lignende før. Trenger fortsatt litt tid for bli helt trygg. Ikke for det. Helt trygg blir man aldri.

To blå streker

To røde streker

Vi fortalte det til Datter nå i ettermiddag før hun dro hjem til det andre livet sitt. Hun er en smart jente og hadde egentlig skjønt det for lenge siden. Hormonelle bonusmødre som plutselig verken snuser eller tar seg et glass vin er vel egentlig ganske lette å lese. Spesielt når de spyr om morgenen og er stuptrøtte allerede tidlig på ettermiddagen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Kjærest er snart fire måneder på vei. Det er uvirkelig. Hun har vært på fire ultralyder allerede. Det er svært tett oppfølging når man ikke bare har en, men flere triste historier bak seg. Det er vi glade for. Så godt å se det lille hjertet som banker. Prognosene er svært gode. Klart det alltid vil være en risiko, men den er liten nå som hun har kommet så langt på vei. Vi velger å fokusere på det positive, men det er klart at det er litt vanskeligere denne gangen å glede seg for mye. Vi vet så alt for godt at det ikke finnes en eneste garanti i verden for noe som helst.

Som dere ser har vi valgt ut et bilde der man ikke ser noe som helst. Liker ikke å dele ultralydbilder. På dette stadiet i livet ligger du på den tryggeste plassen i verden og da er det ufint, syns vi, å dele bilder som viser ungen. De klare bildene holdes innad i familien. Er helt sikker på at dere har forståelse for det.

Kjærest strikker hentesett. Vi prøver å fokusere på at dette er et helt normalt svangerskap og det er det jo. Alt er helt normalt og alt skal bli bra. Alt skal bli bra.

Jeg skal bli pappa igjen!

Les også:

Tusen, tusen takk!

Kjærest har ikke vært riktig i form i det siste. Litt nedstemt og trist kanskje. Ikke noe hun har snakket høyt om, men bryr man seg så merker man. Datter har merket det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går gikk hun ned på rommet sitt og ble borte et par timer. Vi tenkte hun bare ønsket å være litt alene. Passet bra, så kunne far se et par episoder til av serien som aldri tar slutt, Prison Break.

Da hun kom opp igjen hadde hun malt denne planketten, samt skrevet et tåredryppende rørende brev til sin bonusmamma. Hvor lyst jeg enn har til å gjengi det som sto i det brevet, så skal jeg ikke gjøre det, blir for privat, men et av elementene var i alle fall at hvis det noen sinne ble slutt mellom meg og Kjærest så ville hun ha en tredelt fordeling. En uke hos hver av de voksne i livet sitt. Kan man egentlig få en bedre attest? Samtidig gir det et innblikk i at hun faktisk går rundt og er redd for enda et brudd, noe hun trolig kommer til å være helt til hun blir voksen.

Det er ikke så lett for Datter heller, være den ungen som er igjen. Prøve å fylle tomrommet etter han som ble borte. Det er selvfølgelig ingen som krever det av henne, har ikke en gang tenkt tanken, men etter i går forstår jeg at det faktisk er en problemstilling. Egentlig er det hjerteskjærende. Søsken har det ikke lett.

I løpet av disse to årene Kjærest og jeg har vært sammen har det vokst fram et rørende varmt forhold mellom disse to jentene. De gjør mye i lag og de trives virkelig med hverandre. Dette kommer naturligvis ikke gratis og har vært noe de begge har tatt initiativ til hele tiden. Først av nødvendighet kanskje, siden de faktisk, brått og plutselig, faktisk bodde under samme tak, men siden mer og mer av ekte nærhet og kjærlighet.

Vil også nevne, og det er viktig, at et slikt forhold aldri hadde kunnet utvikle seg uten velvilje fra Datters mor. Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i følelsen hvis det plutselig hadde dukket opp en ny farsfigur i Datters liv og har heller ingen problemer med å forestille meg de sjalusifølelsene som garantert hadde oppstått hvis jeg hadde måtte “dele” henne med en annen mann. Selv om jeg naturligvis hadde syntes at det var bra at hun hadde det bra sammen med denne bonuspappaen så, ja dere forstår hva jeg mener.

Gratulere med prisen, Kjærest! Den fortjente du virkelig!

Jeg er så glade i dere begge to <3

Fikk endelig knotet meg til å levere skattemeldingen i går. Den har ligget og gnaget i ukevis, for jeg har måtte føre inn bilen min, de ville ha listepris som ny(2017), så matte jeg først finne ut hvilken bil jeg faktisk har. Jeg visste jeg hadde en KIA, og at det var en Sportage av en eller annen type og at det er diesel, men stort sett mer enn det ante jeg ikke. Bil er bil liksom.

Det er det altså ikke. Jeg husker ikke helt tallet, men etter en sjekk i går fant jeg ut at det faktisk var nesten 20 forskjellige varianter av Sportage. Til slutt fikk vi nå, med litt hjelp fra Svigerfar, resonnert oss fram til riktig bilmerke, og da jeg førte inn listeprisen dukket plutselig dette hyggelige tallet fram: 56 881 kroner til gode!

Jeg visste jeg i alle fall ikke ble skyldig, for jeg betaler alltid et par prosent mer enn jeg må, men det har jo vært litt fram og tilbake i fjor med opprettelse av et nytt selskap, nedjustering av lønn og hit og dit, så hadde ikke snøra peilig på hvor mye jeg kom til å få. Desto hyggeligere da å få over femti tusen kroner så rett inn på konto en tirsdag ettermiddag.

Hva jeg skal bruke all denne nyvunnede rikdommen på? Jo, det skal jeg fortelle deg! Vi sparer til å kjøpe oss et hus, helst med utsikt over havet og plass til ungene, samt et rom til oss hver som vi kan trekke oss tilbake til når vi er spylei hverandre. Et slikt hus koster litt i overkant av 50K, men hjelper et stykke på vei i alle fall.

En riktig god dag ønskes dere alle! Og håper dere har vært like lur som meg 😉

Reklame | Kokkejævel

Akkurat DER var siste ord skrevet, siste bilde tatt, siste redigering gjennomført og siste setning rettet. Jeg har gjort mitt, nå er resten opp til forlaget. Kagge er heldigvis proffe og klarer nok å få til et salgbart, og vel så det, produkt av dette arbeidet mitt. Jeg gleder meg til 4. august! Da ligger det en bok med navnet mitt på forsiden i bokhandelen. Hvor kult er ikke det liksom?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har vært en relativt kort, men hektisk prosess å ferdigstille dette prosjektet. Konsentrasjonen har variert veldig. Har jo skjedd en del kan du si, ikke minst dette siste med Viruset, men jeg har fått det til og jeg er stolt over hva jeg har fått til. Så blir det naturligvis spennende hva VG og, ikke minst, dere lesere mener, men jeg har i alle fall laget en bok fra hjertet. Har gjort så godt jeg har kunnet og klart og er faktisk veldig godt fornøyd. Det er det ikke ofte jeg er.

Hvis du ønsker å sikre deg et signert eksemplar allerede nå kan du gjøre det HER

Nå skal jeg feire med å sette i gang med neste prosjekt, men det er så hemmelig at jeg ikke kan skrive et eneste ord om det ennå, men dere kjenner meg; dere vil bli oppdatert om ikke så lenge;)

Vi smattes!