Det er klart at jeg ble litt skuffet, helsa, (og alt det andre jeg styrer med) tatt i betraktning, når han som skulle kjøpe Hoftepluss  ombestemte seg, men det var ikke annet å gjøre enn å puste dypt inn, brette opp ermene, skrive seg inn på vaktlista igjen og kaste seg over jobben som om den var en karamellpudding med appelsinkrem.

Jeg tilpasser meg fort. Har opplevd så ufattelig mye verre ting enn et salg som går i vasken, så for meg var det egentlig, (etter noen timer, maks et døgn), helt greit. Hadde det bare ikke vært for den helvetes foten! Det går relativt greit fram til lunsj, men for å lykkes kan man ikke stikke når moroa starter, i alle fall ikke i høysesong, så arbeidsdagene kan bli fryktelig lange. Igjen, helt greit hadde det ikke vært for den foten.

(Når jeg sier “foten”, så er det prolapsen i ryggvirvelen som presser på isjiasnerven som igjen skaper en smerte som jeg ikke en gang trodde var mulig.)

Så ringte hen for en uke siden:

“Hei, husker du at du skulle gi meg beskjed hvis han forrige ikke ville kjøpe? Vel, jeg leste det på bloggen din og jeg er så absolutt interessert. Du sitter på en fokkings gullgruve, mann!”

Ingenting er skrevet under ennå, men prisen er satt, kontrakten er under utforming av profesjonelle og begge parter ser store muligheter. Jeg kan ikke si hvem den potensielle oppkjøperen er, men det jeg kan si er at hen er en meget profesjonell og erfaren aktør, men at du aldri klarer å gjette riktig, uansett hvor mange ganger du prøver.

I løpet av uka skal vi ha alt på plass. Inntil da er dette alt jeg kan si.

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Skyteklar bjørn, men med skinnet fortsatt intakt