Aller først må jeg bare beklage disse (altfor) korte rapportene mine hver torsdag, men jobben med Julebutikken tar virkelig all min våkne tid i november og desember. Drar på jobb med en gang jeg våkner, og når jeg kommer hjem på kvelden venter et par timers jobb foran pcen, (mens jeg drikker mine lavkarboøl og spiser middag), før jeg stuper i seng. Våkner opp etter 7 og historien gjentar seg. Jeg koser meg rett og slett! (Tusen takk til kone Christine som muliggjør en slik voldsom jobbmaraton!)

Nok jobbprat, her skal det slankes! Håpet mitt da jeg gikk på vekta i morges var å (endelig) komme meg under 140 kg igjen. Det klarte jeg med glans! Som dere seg har jeg ikke bare krøpet like under, men jeg har formelig stupt helt ned til 138,3. Det er litt artig at jeg skulle bli glad for en slik voldsom vekt, for forrige gang jeg var 138 kg, i 2021,så skrev jeg en bloggpost som het “Stopper jeg ikke nå, så dør jeg!“. Rart hvordan perspektiver hele tiden endrer seg. Livet som tjukkas altså!

Annonsørinnhold

Sikre deg rimelige julegaver innen sport og friluft: Se tilbudene her

Som dere ser av bildet, så økte jeg dosen i forrige uke. Det har hjulpet meg, for den siste uken på den laveste dosen var forholdsvis tung. Jeg måtte bruke ganske mye viljestyrke for å komme meg gjennom den uka uten å “sprekke”. Denne uken har det vært et ikke-problem.Jeg spiser frokost kl. åtte og lunsj kl. 12. Middag kl. 20 eller 21, alt etter hvor sent jeg kommer hjem fra jobb. Et eple eller to til dessert. Ingen mellommåltider. Øl stort sett hver dag nå i oppkjøringen til julehandelen.

Bivirkninger har jeg fortsatt ikke sett snurten av. Hvis du ikke regner at nervesmertene i foten plutselig ble borte etter nesten fire års helvete. Samt at tørsten, (etter vann altså, he he), nesten er borte, så jeg må minne meg selv å drikke. Nå “tvinger” jeg ned en halvliter vann til frokost og lunsj. Ellers drikker jeg veldig mye kaffe.

Hvis du har noen spørsmål kan du gjerne stille dem i kommentarfeltet, så besvarer jeg dem i neste ukes innlegg.

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

Reklame | Kokkejævel.no

Den tyngste uken så langt. Merker at den laveste dosen, som man skal gå på de 4 første ukene, ikke lenger er like “effektiv” som den har vært de tre foregående ukene. Mer enn én gang har jeg fått lyst på noe “mums” denne uka. Ikke sånn intenst at jeg ikke har klart å stå i mot, men kraftig nok til at jeg neppe hadde “holdt ut” en hel uke til hvis ikke dosen ble økt. Det ble den altså i går, så denne uka er jeg trygg, ha ha.

Annonsørinnhold

Sexy julegavetips: 20 gaver du ikke legger under treet 💋

Ellers har jeg ikke så mye å melde. Hodet koker for tiden. Er inne i sluttfasen hva juleforberedelser i butikken angår, og det er bare så enormt mye som må gjøres. Jeg er alltid “nervevrak” forut for julehandelen, men i år er jeg ekstra spent siden vi plutselig og ut av det blå fikk en voldsom nedgang i omsetningen, sammenlignet med fjoråret, i oktober, men også hittil i november.  Det kan godt hende at det er et resultat av at veldig mange har fått dårligere råd, men uavhengig av årsak er det selvsagt kjedelig for meg og min lille (eventyr)butikk.

For å bøte litt på denne omsetningssvikten har jeg prøvd å gjøre det så “julekosete” på utsiden som jeg bare kan. Med masse, masse nisser, fakler og julemusikk har jeg skapt en “stemning” der ute som det virker som folk setter veldig stor pris på. Det blir i alle fall tatt _masse_ bilder og mange kommer inn også. Inne venter som kjent alt det beste på ett sted, og jeg kjører hver eneste dag ferske smaksprøver på alt fra fenalår, spekepølser, lakris, gløgg og jeg vet ikke hva. Kort sagt, jeg har gjort alt som står i min makt for å skape en, ikke bare hyggelig handel, men en _opplevelse_. Å komme til meg skal være som å komme til KuliNarnia.

Nei, nå skrev jeg meg bort fra det denne bloggposten skulle handle om! 7,3 kg ned på 4 uker er en _veldig_ god start. Bortsett fra at nervesmertene i foten faktisk har blitt helt borte, (etter over tre intense år på alt som finnes av smertestillende unntatt narkose), så har jeg ikke merket noe til andre bivirkninger. Vi får se nå som dosen dobles. Jeg er jo av den typen som tenker positivt på bivirkninger, for der det finnes en bivirkning finnes det også en _virkning_.

Folkens, takk for at dere fortsatt, etter alt vi har vært gjennom, leser meg!

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

Jeg er fortsatt veldig, veldig tung, (wokespråk for bælfeit), men nå begynner jeg virkelig å kjenne at jeg har gått ned noen kilo. Det er ikke lenger nødvendig å planlegge dagen i forveien hvis jeg bare skal bøye meg ned på gulvet for å plukke opp noe. Det har til og med blitt mulig å få på seg sokkene uten å miste verken liv eller selvrespekt. Jeg sier ikke at operasjonen er problemfri blitt, men definitivt enklere!

Fortsatt har jeg ikke kjent noe særlig til de sagnomsuste bivirkningene, men det gikk opp for meg for noen dager siden at jeg har OVER HALVERT bruken av smertestillende! Jeg har rett og slett ikke særlig vondt i foten lenger. Etter nesten fire år med smerter som har vært så voldsomme og konstante at de har spist opp nesten all min våkne tid, så er de plutselig bare blitt borte. Hvis dette er en bivirkning, så bring it on and on and on!

Annonsørinnhold

De beste gavesettene som alle elsker

Som dere ser har jeg en nokså sunn nedgang. 6,5 kg på tre uker er en moderat nedgang for en så stor mann. Jeg har på ingen måte sluttet verken å spise eller drikke mine øl, men all annen “input” er bom stopp. Mitt største problem har jo i alle år vært et voldsomt kaloriinntak på kveldene, men nå er både søt- og saltsuget nesten helt borte. Etter en (altfor) stor middag kl. 20, så tar jeg meg et par epler/pærer etc. og det er det. Føler ikke savn etter noe annet.

Jeg må også nevne at jeg overhodet ikke tenker på dette som slanking. Tidligere når man har gått ned i vekt, så har man jo fader meg ikke tenkt på annet enn matmengder, kilo og blablabla, men nå er det ikke fokus i det hele tatt. Jeg er jo selvsagt bevisst hva jeg holder på med, men jeg _tenker_ ikke på det, hvis du forstår hva jeg mener.

Neste uke økes dosen. Planlegger også å redusere litt på middagsmengden, for nå er den litt i største laget. Kjenner at jeg er litt for mett når jeg er ferdig. Litt innsats må jo jeg også legge i dette, kan jo ikke _bare_ lene meg på den sprøyta, hehe.

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Facebook                   Instagram                    Kokkejævel.no

Vel, hva skal jeg si? En fin vektnedgang også denne uken. Man skal jo uansett ikke gå ned for fort. Fortsatt ingen merkbare bivirkninger bortsett fra litt tregere mage, men det kan like gjerne være et resultat av lavere matinntak. I alle fall en kombinasjon.

Føler fortsatt ikke at injeksjonene, (nå har jeg jo satt til sammen tre), “hjelper” meg noe særlig. I alle fall ikke i en slik grad mytene om sprøyta skulle tilsi. Fortsatt må jeg kjempe med “demonene” mine etter middag på kvelden, men kampene er kanskje, når jeg tenker etter nå, langt mindre brutale enn de brukte å være. Et eple eller to, så er stort sett alt sug etter “noe søtt” borte. Og det er jo for så vidt en kjempehjelp.

Har også denne uken begynt å merke at jeg er langt mindre sulten enn tidligere. I forrige uke var det motsatt, men da måtte jo magen plutselig venne seg til at overspisingen på kveldene plutselig opphørte. Jeg vet ikke hvor mye dette med mindre sultfølelse kommer til å hjelpe meg framover, for det er jo ikke slik at det er på grunn av sult jeg har overspist på kveldene…

En siste ting som jeg kom på akkurat nå, er at jeg er laangt mindre opptatt av vektnedgangen/slankingen/livstilsendringen enn jeg har vært tidligere å når jeg har gått ned i vekt. Nå går egentlig bare dagene uten at jeg tenker så alt for mye på det. Det tror jeg er en god ting.

(Og du, det har neppe noen sammenheng, men denne uken har jeg HALVERT mengden smertestillende! Det er i alle fall positivt! 😀 )

Folkens, ha en lett og fin torsdag!

Les mer her:

Dag 0

Uke 1

Følg meg på:

Facebook

Instagram

Norges villeste nettbutikk

For en uke siden fortalte jeg dere at jeg, (les: Christine), hadde satt første stikk med “slankesprøyta” Wegovy. Les den bloggposten HER

Annonsørinnhold

Sikre deg rimelige julegaver innen sport og friluft: Se tilbudene her

Erfaringen etter første uke er egentlig ikke all verden. Jo da, jeg har gått ned nesten 3 kg, det ville jeg sikkert klart, (hadde jeg bare hatt motivasjon), uten den sprøyta også. Jeg ble “lovet” masse bivirkninger i kommentarfeltet, men jeg har så langt ikke sett snurten av en eneste en. Føler meg kanskje litt ekstra trøtt og gretten, men om det er en bivirkning av sprøyta, og ikke bare en naturlig del av min personlighet er litt vanskelig å si.

Hva virkning ellers angår, så er heller ikke den noe å skryte av. Det ble hevdet at denne berømmelige Sulten skulle bli borte, men det kan jeg ikke si jeg har merket noe til. Nå må det nevnes at mitt matinntak aldri har vært drevet av sult, men heller kanskje av en slags virkelighetsflukt. Når jeg spiser settes livet, med alle dets små og store problemer og bekymringer, på pause. Maten “muter” livet kan du si, og der ligger nok ikke løsningen i en injeksjon.

“Søtsuget” derimot, det er borte vekk! Når jeg har spist min rause porsjon middag om kvelden, (pluss et par deilige norske epler), så saumfarer jeg ikke kjøkkenskapene etter “ett eller annet” søtt å stappe i kjeften. Lysten er rett og slett borte, og hvis den virkningen holder seg, så har jeg maaange kilo å spare i løpet av et år.

Ellers er det ikke til å komme bort fra at man blir veldig bevisst hva man stapper i seg. Om det er en effekt av virkestoffet eller om det er en voldsomme prisen som er årsaken er uvisst, men det er ikke tvil om at når du bruker nesten 40 000 kroner på dette opplegget, så tenker du deg om både to, tre og fire ganger før du tømmer kakeboksen.

Vel, det var min erfaring etter en uke. Blir spennende å følge utviklingen. Jeg vet jo veldig, veldig godt hva som skal til for å gå ned i vekt, men denne gangen klarte jeg det ikke uten hjelp. Jeg gjør ikke dette fordi jeg har så lyst til å reklamere for legemiddelindustrien, men fordi det ikke er en eneste mann på 147 kg som havner på gamlehjem. Så enkelt er det.

Den siste halvannen måneden har jeg hver dag etter at ungene har lagt seg gått opp og ned det voldsomme fjellmassivet Komsalaia nærmest midt i Alta sentrum. Fjellets mektige tinde strekker seg hele 212 m.o.h., og hvert år dør det titalls middelaldrende tjukkaser i ullgenser mens de forsøker å nå toppen. De vanskelige forholdene gjør at de veldige kroppene ikke kan hentes ned før snøen har lagt seg igjen i slutten av august, og kroppene bindes fast til en slede som dyttes nedover fjellskrenten og havner i Tollevikfjæra.

Det er denne turen jeg, med risiko for eget liv, har tatt nå hver dag i 45 dager. Jeg har kanskje ikke gått ned 45 kg, men det har heller ikke vært mitt ønske. Jeg vil bare komme i bedre form, så får vektnedgangen heller komme snikende. Bildet er tatt sommeren 2019. Da hadde jeg gått ned fra 126 til 100 kg på 2 år. Fire år senere veide jeg plutselig 147 kg.

Annonsørinnhold

Sikre deg rimelige julegaver innen sport og friluft: Se tilbudene her

45 toppturer senere merker jeg at jeg har gått ned, men tror ikke det er snakk om så voldsomt mange kilo. Det har blitt enklere å ta på sokkene og knyte skoene, men fortsatt er det tungt. Målet er at magen i løpet av sommeren krymper såpass at jeg kan synge noe annet enn hvalsang mens jeg knyter skolissene.

Hver eneste dag leser jeg i nettavisene om folk som har rast ned masse kilo på kort tid. Vel, bin there, done that! Mange ganger. Denne gangen skal jeg gå sakte ned. Ikke sikkert jeg skal så langt ned heller. 140 kg i første omgang. Så får vi se etter hvert.

Les mer om min egen vektproblematikk HER

Første februar i år kunne jeg stolt fortelle dere at det hadde forsvunnet vekt tilsvarende 16 store spekepølser (8-9 kg) fra kroppen min siden første januar. Målet mitt var å (igjen) komme inn i den dressen jeg gifta meg i for to år siden, til min datter skulle konfirmeres 7. mai. For å komme inn i (den svært romslige) dressen måtte jeg komme meg fra 141 kg til 125 kg på 4 måneder. Med en så god start lå alt til rette for at jeg skulle klare dette med god margarin.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

Slik skulle det ikke gå. Ikke en gang i nærheten. Da jeg veide meg i dag morges stoppa ikke vekta før på 147,1 kg. Nesten 150 kilo! Skulle jeg falle om, (noe som kan skje når tid som helst), så må de fader meg leie inn en kraftig hjullaster for å løfte meg opp på båra.

Årsakene/unnskyldningen er selvfølgelig mange. Vedvarende vondt stress, depresjon, bytte av antidepressiva, bla, bla, bla, blabla, bla, bla, men hovedårsaken er selvsagt et usedvanlig mye høyere kaloriinntak sammenlignet med kaloriforbruk. Dag etter dag etter dag. Etter dag.

Dro på Dressmann i går etter jobb. Måtte jo kjøpe meg ny dress. Fikk imidlertid ikke en gang kranglet på meg den aller største dressbuksa de hadde. Ikke passa jakkene heller. Måtte bestille på nett sa han. Kjortel.no ble anbefalt. Håper den kommer fram i tide. (Og at den passer!)

Slik er ståa. Skal ta meg litt sammen framover. Komme meg mer ut. De to siste månedene har jeg faktisk gått hjem fra jobb, men det har  åpenbart ikke vært nok. Skal begynne å gå opp på Komsa et par-tre ganger i uka igjen. Det kommer til å hjelpe.

Litt. Det viktigste er dog å få kontroll over inntaket. Skape en balanse mellom nytelse og glede. Før dette går helt over styr, for stopper jeg ikke nå. Så dør jeg.

Som dere kanskje husker veide jeg ikke mindre enn 141,1 kg 1. januar. Selv om jeg er 183 cm på strømpelesten, så finnes det egentlig bare ett dekkende ord for en slik vekt, nemlig bælfeit.

Annonsørinnhold

Sikre deg rimelige julegaver innen sport og friluft: Se tilbudene her

Nok en gang var jeg altså i ferd med å ete og drikke meg i hjel. Det siste året har jeg omtrent ikke gitt meg selv begrensinger i det hele tatt. Jeg har stappa i meg absolutt alt jeg til en hver tid har hatt lyst på. Har stappa i meg det jeg ikke har hatt lyst på også. Har bare stappa og stappa.

1. januar var det (nok en gang) slutt. Ingen stapping på ukedager. (Kun på lørdager). Har ikke veid maten slik som spist, men jeg har konsekvent bare spist 4 måltider om dagen. Ingen mellommåltider. På kvelden, etter siste måltid klokka 20, har jeg gitt meg selv lov til å spise så mange epler og pærer jeg vil. Ingen øl i ukedagene.

Resultatet ble litt over 8 kg på en måned. Det er jeg godt fornøyd med! Målet for (den korte måneden) februar er å komme meg under 130 kg. Det kommer jeg til å klare!

(PS! Pølsene veier 500 g)

Les mer på

Kokkejævelkuren

På årets første morgengry måtte jeg naturligvis rulle meg opp på vekta for å se om jeg hadde nådd fjorårets hårete mål om vektoppgang, og gjett om jeg hadde lyktes! Aldri tidligere har jeg gått opp så mye på ett og samme år, og aldri tidligere har jeg vært så tung som jeg er nå. Det føles helt fantastisk. Jeg er så lykkelig og fornøyd!

Les mer i  morgen…

Annonsørinnhold

De beste gavesettene som alle elsker

Etter å ha gått opp hele seks kilo fra lille julaften til 2. nyttårsdag, så er det deilig å se at et normalt kosthold igjen gir meg knallgode resultater etter bare en uke. 😀

Annonsørinnhold

Sexy julegavetips: 20 gaver du ikke legger under treet 💋

124,3 kilo ser kanskje isolert sett både mye og tungt ut, men vi skal ikke glemme at jeg veide hele 138,5 kilo så sent som 5. oktober, så til tross for en “planlagt” vektøkning i jula, så har jeg faktisk i snitt tatt av meg 1 kg i uka i 14 uker. Det er fader meg bra!

Det viktigste for meg nå etter jul har vært å “ta tilbake” de faste måltidene mine. Dere vet, kl. 8, 12, 16 og 20. I jula har jeg jo spist og drukket akkurat det jeg har villet til alle døgnets tider. Det var deilig, men kjenner kroppen har det velig mye bedre av litt struktur og moderasjon på inntaket, så har ikke vært noe som helt problem å kutte ut sukker, rundstykker og alkohol igjen.

Det eneste jeg har slitt litt med denne uken er at døgnrytmen sjelden gjør meg klar til frokost 08:00, så klokka har ofte blitt 10 før jeg har spist frokost. Likevel har jeg spist lunsj kl. 12 selv om jeg ikke har vært sulten, men for meg har det vært viktigere å komme tilbake til planen enn å regulere måltidene på “naturlig” måte.

Jeg har også, det må innrømmes, bevilget meg et eple eller en pære mellom middag og kvelds, i tillegg til den frukten etter kvelds. Det har bidratt til å dempe dette berømte “suget” som har kommet etter 10 dager med fråtsing fra morgen til kveld. Uansett, når alt kommer til alt, så er det jo ikke epler og pærer vi blir feite av, så tenker jeg bare skal fortsette med det så lenge jeg føler for det.

Alkohol derimot kan man bli feit av, men igjen viste det seg altså helt uproblematisk å bare kutte den tvert når hverdagen igjen banket på døra. Nå er jeg tilbake til 4 øl fredag og lørdag og det fungerer aldeles utmerket. For noen høres det sikkert fortsatt alt for mye ut, og er det kanskje også, men for meg er det en positiv seier og absolutt til å leve med. Ikke bare for meg selv, men også for familien.

Min største utfordring i månedene som kommer vil nok være når jeg for alvor begynner på mitt farlig fristende bokprosjekt. Ikke bare skal jeg i månedsvis sitte å skrive om søte saker, men oppskrifter skal perfeksjoneres, kaker og desserter lages, kanskje flere ganger, for til sist bli tatt bilder av på aller deiligste vis. Det vil bli over 60 oppskrifter og veldig mange såkalte favoritter…

Gi meg styrke, Herre min Gud!

Les også:

Resultatet etter 10 dager med vinterblot

Under 120 kg igjen!

Opp 1,5 kg i uke 10!

Helt spinnvill vektnedgang i uke 9!

Hæ, hele 2,2 kg ned i uke 8!

Another brick in the wall. Resultat etter 7 uker

Stappmett, men fortsatt vektnedgang etter 6 uker

Ned 12 kg på 5 uker. På tide med en taktikkendring

Min dagsrasjon

Ned over 10 kg på 4 uker

Hemmeligheten bak min vektnedgang

Ned 8 kg på 3 uker med “Kokkejævelkuren”!

Ned 6 kg på to uker!

En hverdag helt uten øl

Ned 3,6 kg første uke!

Slik skal jeg lykkes med å gå ned i vekt, og faktisk BLI der!

Stopper jeg ikke nå så dør jeg!