En av fordelene med å være tjukkebollefeit er at det alltid er artig å starte en slankekur. Kiloene bare forsvinner “av seg selv”. Hvis jeg hadde orket hadde jeg sikkert kunne gått ned et par kilo til i løpet av uken, men slik idioti orker jeg altså ikke. Det har jeg blitt for gammel til. Nei, jeg må ha (forholdsvis mye) mat og jeg må ha mine øl, men alt med en slags måte.
Forrige uke fortalte jeg at det igjen var blitt tungt å ta på seg sokker og sko, og at jeg langt fra hadde hvilepuls når jeg gikk opp fra kjelleren til første etasje. Vel, etter bare en uke på “Kokkejævelkuren” kan jeg faktisk melde om at alt dette allerede har blitt mye bedre. Ikke riktig like lett som da jeg bare veide 125 kg, men jeg kjenner definitivt at noe har skjedd.
Det er jo dessuten ikke mer enn et år siden jeg veide nesten 150 kg, så jeg vet hvor tung disse sokkejævlene kan være hvis jeg ikke skjerper meg. Sammenlignet med oktober i fjor føler jeg meg som en smekker ballerina, både med og uten sokker.
26. oktober 2023 veide jeg 147,8 kg. I dag, nøyaktig 16 uker senere, veier jeg “bare” 127,8 kg. Fortsatt kan jeg ikke kalles for noe annet enn bælfeit, men 20 kg ned er likevel forbannet godt jobba! I snitt gir dette en vektnedgang på 1,25 kg pr uke/5,5 kg pr måned. En forholdsvis “menneskelig” måte å gå ned i vekt på. Ingen løs hud, ingen “fatigue” (overveldende tretthet), ingen depresjon*, ingen selvmordstanker, ingen konsentrasjonsvansker, ingen forverring av humøret. Kanskje snarere tvert i mot!
1 kg kroppsmasse tilsvarer ca 7000 kcal. Det betyr at jeg i denne perioden hvor jeg har mistet 20 kg har fått i meg 140 000 kcal mindre enn kroppen har trengt for å holde vekta stabil. 140 000 kcal tilsvarer energiinnholdet i 40 pk (20kg) smør, 112 stk Grandiosa eller 266 stk Kystens fiskegrateng.
Eventuelt 269 kg epler, 149 kg banan, 187 kg potet, 93 kg kokt pasta, 54 pk nugatti, 131 store plater (200g) melkesjokolade, 2641 stk oreokjeks, 614 kakestykker (a 80g), 31 kg smågodt, 130 poser (26 kg) potetgull, 24 kg peanøtter, 41 kg Norvegia, 52 kg lettere Norvegia, 21 kg majones, 35 kg lettere majones, 124 kg kokt skinke, 187 kg torsk, 67 kg laks, 70 kg biff, 58 kg kjøttdeig, 112 kg karbonadedeig, 72 liter fløte, 326 liter lettmelk, 483 liter liteøl, 333 liter vanlig øl, 165 liter rødvin, 311 liter appelsinjus, osv., osv.
I løpet av disse 16 ukene har jeg brukt 9008 kr på Wegovy. Mye penger, men veldig, veldig, veldig mye mindre enn jeg har spart på å ikke trøkke i meg de 140 000 ekstra kaloriene. Det er ikke noe å diskutere en gang. Det er sinnsykt dyrt å bygge opp og vedlikeholde en fet kropp. Derfor står jeg fast på min “hjerteløse” påstand om at har du råd til å være tjukk så har du også råd til Wegovy.
Dette forutsetter selvsagt at årsaken til fedmen er at du spiser og drikker for mye. Hvis det ikke er årsaken, så vil heller ikke Wegovy hjelpe det det grann. Nytter jo ikke slanke seg ved hjelp av et medikament som hjelper deg med å spise mindre hvis du faktisk ikke spiser for mye. Håper både du og legen din er oppegående nok til å forstå det.
Nå er det jo ikke alle leger som er oppegående dessverre. Det viser den siste tidens avsløringen om at mange leger skriver ut blå resepter av diabetesmedisinen Ozempic, (samme virkestoff som Wegovy, bare svakere), til folk som faktisk ikke har diabetes. Det er jo helt sinnsykt! Ikke er det lovlig, og per definisjon ren svindel, men det verste er at det er moralsk helt forkastelig! Her skal altså mennesker risikere å ikke få sin livsviktige medisin bare fordi vi tjukkaser har fått det for oss at 436 kr i uka (som de 8 første ukene på Wegovy koster) liksom er for dyrt. Ete og drikke oss nærmest fra gård og grunn tar vi oss råd til, men et legemiddel som kanskje kan halvere kaloriinntaket ditt blir liksom for dyrt. Bare tull! Matematikken taler for seg selv. Her må legene rydde opp og slutte med svindelen umiddelbart.
Det begynner å merkes at kroppen har blitt 20 kg lettere på bare 16 uker. Livet er, bokstavelig talt, mye lettere. Daglige gjøre mål som å ta på seg sokker eller plukke opp leker etter ungene lar seg gjennomføre uten oksygenstans, svimmelhet og svettetokter. Blodsukkeret, og sikkert også humøret, er langt mer stabilt. Suget etter “noe” på kveldene er helt borte, men det beste av alt er at jeg slipper den jævla nedverdigende nederlagsfølelsen jeg alltid fikk da jeg sto og brøyt i meg et eller annet alt for mye. Hver eneste kveld!
Det er en viss fare for at jeg har blitt legemiddelet Wegovys nyttige idiot med mine ukentlige oppdateringer om denne vektnedgangen. Siden jeg omtrent ikke har opplevd en eneste bivirkning, (bortsett fra at nervesmertene i foten er helt fullstendig borte), så er jeg nok litt over gjennomsnittlig positiv til legemiddelet. Jeg prøver riktignok å komme med både kostholdsråd og gode, sunne oppskrifter gjennom uka, men er som sagt klar over at min erfaring med Wegovy kan framstå som ren reklame.
Det er i så fall en markedsføring jeg gjør med åpne øyne og helt vederlagsfritt! Jeg syns helt ærlig at det er helt fantastisk at det har kommet et legemiddel på markedet som faktisk virker mot fedme. Nei, det er ikke en varig løsning, men det gir oss tjukkas en kjærkommen hjelp til å komme ned i en vekt vi ikke dør av. Forhåpentligvis klarer vi i løpet av denne perioden å komme oss inn i et spor som gir oss en varig kostholdsendring, for virkningen av Wegovy varer bare så lenge vi setter sprøyta.
Jeg er veldig heldig. Jeg kan virkelig mat og har alle teoretiske og økonomiske forutsetninger for å kunne gi både meg selv og min familie et godt, sunt og næringsrikt kosthold. Så var det dette med mengdene da. Man kan bli feit av absolutt alt, bare man trøkker i seg nok av det. Mest sannsynlig blir det nok en evig kamp, men det er veldig mye lettere å kjempe den kampen når man ligger rundt 100 kg enn når man ligger rundt 150 kg.
Folkens, jeg vet mange av dere er på samme “reise” som meg. Jeg ønsker dere alle all verdens lykke til med deres prosjekter, enten dere bruker legemidler som Wegovy, periodisk faste eller bare generell livsstilsendring. Selv om det mest sannsynlig er en evig kamp, så gir vi aldri opp. Aldri!
For å være helt ærlig så har det vært en tøff uke. En ting er denne tuberkulosen som utkjemper 3. verdenskrig nede i lungene mine, men det kanskje verste denne uka har vært denne periodiske fasten jeg av en eller annen grunn skulle teste uke.
Sannheten er at denne uka har vært helt jævlig. Timene fram til dagens første måltid kl. 12:00 har enkelte dager vært nesten ulidelige. Nå har jeg riktignok vært syk og kroppen har sikkert hatt behov for ekstra energi for å kjempe mot denne voldsomme tuberkulosen, men hva årsaken er bryr jo ikke magen seg om. Den vil jo bare ha mat.
Det har den derimot ikke fått! Ikke så mye som en brødsmule har funnet veien ned i det ketoseinfiserte gapet før klokken har slått 12. Ja, jeg vet sammenligningen er voldsomt urettferdig mot de ufattelige lidelsene i konsentrasjonsleirene under krigen, men har likevel følt meg litt som en konsentrasjonsleirfange når fangevokteren endelig kaster noen knekkebrød til meg klokka 12.
For bloggens del så veide jeg faktisk frokosten/lunsjen min i går. Den består av:
4 stk Wasa Havreknekkebrød: 70g/256 kcal
Lettere Norvegia: 100g/268 kcal
Løvtynn hamburgerrygg: 25g/25 kcal
Agurk: 90g/13,5 kcal Rød paprika: 25g/6,5 kcal
Total energi: 569 kcal
(Jeg bruker ikke fullt 100g ost, men det går ned 2-3 osteskiver i gapet mens jeg skjærer, så totalen blir 100g. Årsaken til den lave vekta på kjøttpålegget er rett og slett et prisspørsmål. Jeg halverte mengden for flere måneder siden da prisen gikk i taket.)
Tidligere spiste jeg det samme til frokost kl. 08:00, men etter dette innfallet med periodisk faste utgikk den energien med høye kneløft. Jeg spiser ikke mer middag selv om jeg hopper over frokosten, så dette er virkelig reelle kutt, både i energiinntak og matbudsjett.
I morges da jeg veide meg stoppet vekta på 128,8 kg! Det er nesten ikke til å tro faktisk, for det betyr at jeg har gått ned 2,7 kg, altså nesten 3 kilo denne uka! Det skal nesten ikke være mulig etter så mange uker på “slanker’n”. Måtte veie meg flere ganger for å dobbeltsjekke, men den landet på 128,8 alle 56 gangene.
Hva denne voldsomme vektnedgangen skyldes vet jeg ikke. At jeg hopper over frokosten, (eller periodisk faster som det heter så fint nå til dags), og dermed går glipp av dens 569 kcal, skulle egentlig ikke gi mer vektnedgang enn 1 kg pr 12. dag. (7000/569). Noe som er voldsomt bra det altså, men altså ikke en gang i nærheten av mine 2,7 på en uke.
Nå skal riktignok periodisk fasting visstnok få fortgang på fettforbrenningen, men det var voldsomt da. Fortsetter det på dette viset veier jeg under 25 kg til jul…
Konklusjon:
Kanskje ikke for alle å begynne med periodisk fasting midt i en Wegovy-kur. Min erfaring med Wegovy er at jeg omtrent ikke tekte på vektnedgangen, den bare skjedde. Nå kan jeg ikke unngå å tenke på det, for det ble en voldsom overgang for den digre kroppen min å ikke få i seg frokost. I alle fall når matinntaket hadde blitt så voldsomt redusert fra før. Nå får jeg bare stå i det, for jeg gir meg ikke altså. I alle fall ikke etter en uke så så overveldende gode resultater.
Resultat denne uken: 2,7 kg
Total vektnedgang: 19 kg
Snitt pr uke: 1,3 kg
Folkens, ha en nydelig uke, enten dere spiser for mye, for lite eller akkurat passe!
Ny torsdag og veiedag. Ukene bare smelter bort som meierismør på høy varme. Skal innrømme at jeg hadde litt høye forventninger til veiingen i dag. Både fordi jeg satte meg et slags mål/forhåpning for et par uker siden om at jeg skulle bikke under 130 kg i løpet av januar. Du vet, man kan jo bli litt “revet med” når man ser at kiloene bare forsvinner “av seg selv”, uke etter uke etter uke.
Skal ikke si at jeg kjente tårene presset på da jeg vraltet meg opp på vekta i morges, og så at ikke en gang en pakke smør var blitt borte i løpet av uka, men kjente litt på skuffelsen. Ikke som et knyttneveslag kanskje, men mer som en irritasjon. Hva faen er dette liksom??? Innrømmer at jeg gikk på vekta både tre og fire ganger bare for å dobbeltsjekke, men joda, vekta stemte den.
Jeg vet jo at vi alle møter slike uker på et eller annet tidspunkt, men hadde ikke forventet at den skulle komme akkurat denne uken. Som dere kanskje har fått med dere, så begynte jeg, (i tillegg til Wegovy-gutten), med periodisk fasting f.o.m. tirsdag. Det betyr at jeg ikke spiser eller drikker noe med kaloriinnhold mellom middag kl. 20:00 og lunsj kl. 12:00 dagen etter. Eller “hoppe over frokosten” som det også kalles. Da skal man visstnok gå inn i noe som kalles “lett ketose”, (Ketose er er en metabolsk forandring i kroppen som skjer når kroppen begynner å brenne fett for energi i stedet for glukose), men jeg velger heller å se rent matematisk på det. Min frokost inneholder 500 kcal. Det betyr at jeg i løpet av 14 dager får i meg 7000 kcal mindre enn jeg ellers ville gjort.
Ett kilo kroppsfett tilsvarer ca 7000 kcal. Det vil altså ta i alle fall en uke før jeg vil se noe utslag på vekta. Likevel håpet jeg at jeg skulle være et slags medisinsk mirakel og klare 2-3 kilo på et bare fra tirsdag til torsdag. Mennesket, (noe jeg jo tross alt på mange måter også er), er i sannhet et artig vesen.
Vel, tilbake til virkeligheten! 400g nedgang gjør dagens overskrift til ren ønsketenkning. (Eller klikkåte om du vil). Likevel, hvis du ser bort fra den barnslige vektnedgangen, så har det vært en helt spinnvill uke. Bloggen har hatt lesertall jeg ikke har hatt siden Lillebror/Storebror ble født. I løpet av uka har vel 2-300 000 vært innom for å la seg inspirere, engasjere, kopiere, irritere, diskutere, kverulere, harselere. Ingen tvil om at vektnedgang, kosthold og matpriser engasjerer noe helt vilt!
I uke 14 satte jeg meg nemlig som mål å bevise i praksis at det bare er tull og tøvprat at god og sunn mat er noe som helst dyrere enn god og usunn mat. Kanskje snarer tvert i mot. Jeg har nemlig sett at det veldig ofte blir brukt som unnskyldning mot vektnedgang at sunn mat er så dyrt. Det kan jeg jo for så vidt være enig i, men sunn mat er ikke noe dyrere enn den usunne.
Derfor legger jeg nå hver dag ut en god, sunn og billig middag på bloggen. Alle disse oppskriftene finner dere under emneknaggen “Sunt og billig” her inne. Dere finner også oppskriftene i FB-gruppa KuliNarnia -Norges deiligste oppskrifter.
Dette har tatt voldsomt mye tid og fokus. Handle og lage selvsagt, men finregne på priser, veie opp, ta bilder. Og, ikke minst, forsøke å besvare spørsmål i kommentarfeltet og delta litt i diskusjoner. Gjerne korrigere litt hvis folk helt åpenbart ikke har lest innlegget eller har misforstått det jeg har skrevet (med vilje). Enkelte skal bare krangle. Det virker nesten som om de ikke vil at sunn mat skal være billigere/like dyr som usunn mat. Da ryker jo den viktigste unnskyldningen for fortsatt overvekt.
Misforstå meg riktig, jeg koser meg jeg! Føler faktisk at jeg holder på med et veldig viktig prosjekt og folkeopplysning, for til tross for min høye vekt så har jeg virkelig store kunnskaper når det kommer til å sette sammen råvarer til god mat. Jeg er ikke redd for å “snobbe ned”, for det er ikke de som allerede har kunnskap til et sunt og godt kosthold jeg primært ønsker å nå ut til, det er alle de mange, mange som vil så gjerne, men som kanskje ikke sitter inne med kunnskapen som er nødvendig for å lykkes.
Alt dette fokuset på mat og matpriser, kosthold og vekt, har “ødelagt” litt av den viktigste effekten Wegovy hadde på meg. Nemlig at jeg nesten ikke tenkte på vektnedgang i det hele tatt. Jeg bare gjennomførte dagene og kveldene som “normale” mennesker uten disse voldsomme carvingene som man åpenbart har slitt med når man blir så stor som jeg har blitt. Ikke det at jeg på noen som helst måte har sprukket, men siden det er så voldsomt fokus på bloggen og min FB-side for tiden, så kretser tankene om mat i en eller annen form nesten hele tiden.
Ikke minst fordi jeg jo faktisk er nødt til å lage og skrive en oppskrift hver eneste dag. Vit likevel at jeg gjør det med overskudd, optimisme og formidlingsglede. Du skal heller ikke se bort fra at jeg selv også lærer noe på veien. Jeg sparer i alle fall enormt med penger for tiden. Dels fordi jeg jo faktisk spiser 2-3 000 kcal mindre per dag, men også fordi jeg, (pga. denne “prismisjoneringen”), hver dag leter spesielt etter rimelige råvarer, for gudene skal vite prisforskjellene kan være enorme på samme råvare, eller mellom to “like” råvarer. (Som f.eks. torsk vs. sei).
Jeg har alltid vært litt over gjennomsnittlig opptatt av matsvinn, og vet at en familie kan spare ti-tusenvis av kroner i året hvis man klarer å få resten av familien med seg. Holdbarhetsdato er her et viktig stikkord. De settes gjerne flere uker, mange ganger flere år, før varen faktisk blir dårlig. Dette gjør produsentene av to enkle grunner. Grunn nummer 1 er rett og slett at de selger enormt mye mer så lenge vi kaster og kjøper nytt når den såkalte holdbarhetsdatoen er overgått. Grunn nummer 2, dette gjelder spesielt for ferskvarer, er at produsentene er livredde for at en eller annen trøkker i seg noe som helt åpenbart er ødelagt og blir syk.
Det er altså både tryggere og mer økonomisk for produsentene å sette veldig korte holdbarhetsdatoer. Det har ført til at vi kaster helt absurde mengder med fullt spiselig mat rett i søpla. I følge Matvett.no kaster vi nordmenn 385 MILLIONER kilo spiselig mat i løpet av et år. 58% av dette kaster vi hjemme i søpla. For en familie på 4 blir dette 170 kg spiselig mat. Uavhengig av vektnedgang, så med mindre du hater pengene dine, så det første du burde gjøre hvis du mener maten er for dyr er å slutte å kaste den. Halvere kastingen i alle fall. Hvis vi regner med at snittprisen på mat er 100 kr/kg så vil en familie på 4 gå fra å kaste mat for 17 000 kr til “bare” 8500 kr. Dette er bare et snitt, så jo mer mat du kaster, jo mer er det å spare på å være mer litt bevisst og litt mindre redd for den såkalte holdbarhetdatoen.
Vel, det var denne ukens rapport! Senere i dag kommer oppskriften på gårdagens middag. Da lagde jeg nemlig en deilig lapskaus med lettsaltet svinekjøtt (som jeg lagde av nakkekoteletter til 79 kr/kg). Veldig godt, veldig sunt og veldig billig!
Den unnskyldningen for egen overvekt jeg hører oftest, (til og med oftere enn medisinering, stress, hormoner og arv), er at den sunne maten er så fryktelig mye dyrere enn den usunne maten. Der de andre unnskyldningene, i visse tilfeller i alle fall, delvis kan ha noe for seg, så er denne unnskyldningen med respekt å melde det reneste tullball. Det stemmer rett og slett ikke.
Klart man kan finne eksempler hvis man sammenligner de dyreste fiskestykkene fra fiskedisken i landets dyreste dagligvarekjede med den pågående kampanjen alle kjører nå på Grandiosa, kanskje den berømte av alle i familien “Søppelmat”, men det mener jeg blir for enkelt. I stort er nemlig prisen på “sunt” og “usunt” rimelig jevnt fordelt.
Kjedene kjører tilbud hele tiden på både fisk, kylling, kjøtt, frukt og grønnsaker. I forrige uke for eksempel var det 10 kr for 400g Kystens fiskegrateng fra Findus. Den digger vi, så tror jeg kjøpte 10-20 stykker. Så kan man sikkert diskutere hvor voldsom “sunt” fiskegrateng egentlig er, men sammen med masse kokte grønnsaker, noen kokte poteter og et deilig dryss med karri, så er det en veldig mye bedre middag enn det aller meste en som sliter med vekta ellers kunne trykt i seg. (Forutsatt at man dropper stekt bacon og smelta smør selvsagt).
Så er det gjengangeren at “smågodt er mye billigere enn fisk”. Det kan for så vidt være sant nok det, (selv om sannheten snarere er at smågodt stort sett koster det samme som de billigste fiskekakene), men hvis du dekker bordet og serverer smågodt til middag, i stedet for eksempelvis stekte egg på grovt brød med ertestuing, så er ikke fedmeproblematikken din forårsaket av prisnivået på mat for å si det veldig diplomatisk.
“Sjokolade er mye billigere enn frukt og grønnsaker”. Vel, for det første er ikke sjokolade mat, og for det andre stemmer heller ikke denne (dårlige) unnskyldningen. Nå spiser ikke jeg mye sjokolade, men har registrert at disse store platene fra Freia og Nidar pleier å koste 25 kr/stk når de er på tilbud. (Ser folk kjøper dem også når de ikke er på tilbud altså). Det skulle gi en tilbudspris på 100 kr/kg. Epler og pærer koster mellom 25 kr/kg og 45 kr/kg når de ikke er på tilbud. Samme gjelder vel for appelsiner. Bananer litt høyere, men fortsatt mye billigere pr kg enn denne sjokoladen som liksom skal være så “billig”. Det er forresten tilbud på frukt og grønnsaker absolutt hele tiden, hos alle kjedene.
Vi elsker gulrøtter! (10-35 kr/kg). Helst kokte. Gulrøtter er veldig holdbare, og vi kjøper gjerne mange kilo når de er på tilbud, (Er alltid tilbud i en av kjedene, så egentlig bare tull å kjøpe så mye, men vi har et stort kjøleskap i kjelleren med veldig god plass. Veldig praktisk, men denne muligheten har selvsagt ikke alle). For å gjøre det ekstra enkelt når de, (Christine og ungene), kommer hjem fra jobb og skal lage kjapp middag, så pleier vi gjerne å kutte og koke et par kilo gulrøtter i slengen. Samme gjør vi med potet. Da er det bare å varme dem opp et par minutter i vann i stedet for å begynne å bale med skrelling, kutting og koking mens ungene tar livet av hverandre der ute i stua.
Brokkoli er en annen favoritt hos oss. Storebror spiser bukettene som om de var de saftigste kyllinglår. Herlig å se. Brokkoli er imidlertid lagt fra like holdbare som rotgrønnsaker, dessuten nokså kostbart, (i alle fall hvis du regner pr kg, ikke volum), når det ikke er tilbud. Til gjengjeld er det tilbud på brokkoli veeeldig ofte. Tror det nesten ikke går en uke uten at vi kjøper brokkoli til 10 kr/stk en eller annen plass. Disse gjør vi det samme med som gulrota. Altså kutter og koker/damper ferdig. Holder seg en uke i kjøleskap.
Frosne grønnsakblandinger bruker vi lite av, men vet mange liker de veldig godt. Disse er det også veldig ofte tilbud på forresten, men de vanligste variantene koster mellom 40 og 50 kr/kg, og da er det heller ingen svinn i form av skrell og skall. Det er billig!
Blomkål derimot, som jeg også ofte ser blir trukket opp som eksempel på hvor dyrt det er med frukt og grønnsaker, skal jeg si meg enig i som regel er dyrt. I alle fall nå utenfor sesong. 40-50 kr for en bukett kjøper ikke jeg inn til min familie i alle fall. Da venter jeg heller til sesongen. Da er de både billigere og mye bedre.
(Slik kunne jeg fortsatt, både i det vide og det brede. Snakket om min forkjærlighet for kokt kål, (koster nesten ingenting), spesielt til vilt og reinsdyr, (som til gjengjeld koster veldig mye). Jeg kunne også fortalt om mine ovnsbakte grønnsaker, både de som er bakt bare med litt Supreme/olje, salt og pepper, og de jeg baker med Supreme/olje, masse urter og hakka tomater. Disse passer både til kjøtt og fisk og holder seg i alle fall i 14 dager i kjøleskap.)
På bildet ser dere middagen min i går kveld. 250g fersk seifilet (33,5), 200g gulrot (6kr), 200g potet (5kr), 100g hvitsaus (3kr) og 50g sylta rødløk (2,5kr). 800g god, sunn og mettende middag til 50 kr. Det tilsvarer en kilopris på 62,5 kr. Ingenting er kjøpt på tilbud. Innkjøpene er gjort på Kiwi, men kunne like gjerne vært gjort på Rema eller Extra.
En Grandiosa koster normalt 59 kr/stk. Dette gir en kilopris på 102 kr. Altså dobbelt så dyrt som min middag. Hvis vi skal sammenligne min middag til fullpris med Grandiosa på tilbud (29 kr/stk), så koster grandisen 50 kr pr kg. Altså 12,5 kr billigere pr kg enn min middag. Nå vet jeg jo at det i aller høyeste grad selges andre frossenpizzaer enn Grandiosa på tilbud, så i 99% av tilfellene vil faktisk min middag være billigere enn kjøpepizzaen.
Bland sammen og la stå MINST en time, helst over natta. Holder seg (minst) 30 dager i tett boks i kjølsekap.
HVIT SAUS
25g smør(margarin
25g hvetemel
1/2 liter melk
Salt, pepper (og gjerne litt revet muskatnøtt)
Smelt smør på litt over medium varmie i en kasserolle. Rør inn hvetemel. Bruk visp. Fres jevningen noen sekunder før du tilsetter melka. Kok opp under konstant omrøring. Skru ned varmen og la sausen putre litt 2-3 minutter. Smak til med salt, pepper og eventuelt annet krydder. Det er også godt med en skvis sitron i sausen.
De siste månedene har jeg skrevet mye om min egen vektnedgang med meget god drahjelp av “slankesprøyta” Wegovy. De 13 siste ukene har jeg gått ned 16 kg. (“Ødela” litt for meg selv i jula, da jeg koste meg maksimalt en goood uke, men 1. januar var det rett inn i striskjorta igjen.)
I følge Felleskatalogen gjør semaglutid, (virkestoffet i Wegovy) at du øker kontrollen over matinntak, reduserer energiinntak, øker metthetsfølelse, reduserer sultfølelse, reduserer hyppighet og intensitet av matsug, og reduserer preferansen for mat med høyt fettinnhold. For oss som har blitt tjukke av den meget enkle grunn at vi har spist og drukket alt for mye, alt for lenge, så kan dette være en fantastisk starthjelp. Spesielt for de av oss som til slutt ble så tjukke at veien ned til normalvekt var så lang at den nesten virket uoppnåelig.
Min metode har vært tre måltider om dagen, pluss mitt nesten daglige inntak av (lavkarbo)øl. Frokost (4 havreknekkebrød med godt pålegg) kl. 08:00, lunsj (samme som frokost) 12:00 og (en stor og god) middag kl. 20:00. Øl før middag og 2 epler etter middag. Ingen mellommåltider.
Denne “dietten” tilfører kroppen min ca 2500 kcal om dagen. I følge Norsk Helseinformatikks energikalkulator gir dette meg, på min nåværende vekt, et energiunderskudd på mellom 1500 og 2000 kcal om dagen. Ett kg fett tilsvarer enkelt sagt 7000 kcal, altså gir dette meg en vektreduksjon på mellom 1 og 2 kg per uke.
Vekt engasjerer, og jeg har fått veldig mange velmenende tilbakemeldinger om at det er dumt av meg å la det gå hele 8 timer mellom lunsj og middag. Spesielt har disse tilbakemeldingene kommet når jeg har fortalt at jeg tidvis blir sulten i 4-5 tiden. Som om sult er noe giftig vi ikke må utsette kroppen for. Det hevdes at “forbrenningen” går ned hvis man ikke stadig hiver innpå med ett eller annet.
Akkurat den påstanden begynner vel å nærme seg en vitenskapelig myte, men uten å gå inn på akkurat den diskusjonen, så kan vi i alle fall enes om at de aller fleste av oss ikke har blitt tjukke av å spise for sjeldent. Problemet har vel snarere heller vært det stikk motsatte.
Flere og flere sverger til såkalt periodisk faste, altså at man lar fordøyelsen “hvile” 16 timer i døgnet. Hver gang jeg har tenkt på dette tidligere, så har jeg kontant avslått tanken som helt uaktuell for for meg. Hvem faen kan vel leve slik i lengden, har jeg tenkt. Det er jo ikke noe liv!
Vel, stadig mer forskning viser at det ikke er de mette og velfødde som lever de lengste livene, men tvert i mot de som lar sulten gnage litt uten å få panikk og hyperventilere i dampen fra frityrgryta. Kanskje ikke så overraskende egentlig hvis man tenker seg litt om. Man trenger heller ikke gå for den mest ekstreme varianten. I alle fall med en gang. En god start kan jo være å lukke ørene for alle som anbefaler alle disse forbanna “mellommåltidene” og rett og slett bare spise til selve måltidene. Tørre å kjenne på sulten av og til. Hvem vet, kanskje du til og med, som meg, får en deilig mestringsfølelse av å ikke gå rundt å være mett hele tiden.
Sakte har det gått opp for meg at det er jo faktisk periodisk jeg holder på med for tiden. Riktignok ikke “ekstermvarianten”, men 8 timer mellom lunsj og middag er et veldig godt sted å starte for en tjukkas som meg. Denne uken tenkte jeg faktisk å teste ut hvordan det vil være for meg å droppe frokosten, slik at det blir 16 timer mellom middag kl. 20:00 og neste måltid. Det er ikke sikkert det blir enkelt, for måltidene er ikke bare høydepunkter for meg, de er også en utrolig viktig del av min daglige rutine. Jeg er nemlig “autistisk” glad i faste rutiner, men vi trenger vel alle å røske litt opp i livene våre fra tid til annen, så dette skal jeg faen meg klare!
PS! Jeg har spist frokost mens jeg skrev dette innlegget, så første “fastedag” blir i morgen.
Den siste uken har det stormet litt her på bloggen kan du si. (Det hele startet med DETTE innlegget, og ble vel heller ikke noe bedre etter DETTE). Det har selvsagt handlet om kropp. Fortrinnsvis de store kroppene. Kanskje noe av det såreste, mest skambelagte og personlige man kan skrive om. Alle av oss av oss har nemlig fått utlevert et eksemplar hver ved fødselen. Da kan det være ganske tøft å hver eneste dag rulle ut døra og blottstille seg selv og sin egen spiseforstyrrelse for all verden.
Alle andre lidelser, bortsett fra kanskje skabb, byllepest og ebola, er usynlige for alle andre enn oss selv, mens denne forbanna fedmen vi går rundt og drasser på vises bare så alt for godt. Alle ser umiddelbart hva hva du lider av. Diagnose: Tjukkas.
Overvekt handler i all hovedsak om at vi spiser (og drikker) mer enn kroppen forbruker over tid. All den ekstra energien som så mange av oss får i oss mer enn vi trenger, blir lagret som fett. I utgangspunkt en genial oppfinnelse utviklet i en tid der man aldri visste når man fikk spise seg skikkelig mett neste gang. Da gjaldt det å spise mest mulig når man hadde sjansen. Den som hadde mest å tære på i dårlige tider hadde et stort fortrinn for overlevelse.
I vårt absurde overflodssamfunn er ikke denne oppfinnelsen med energilagring i form av fett riktig like genial. Det som har holdt oss levende i hundretusener av år er nå i ferd med å ta livet av oss. Vi drukner snart i vårt eget fett.
I all hovedsak kommer alt dette fettet av at vi dytter i oss alt for mye av alt det gode som omgir oss 24/7. Skal vi komme noen vei nytter det ikke å lulle oss inn i selvbedrag og gi skylden på egen overvekt på stress, medisinering, hormoner på avveie, ødelagt barndom, hektisk hverdag, billig Grandiosa eller 10 000 andre mer eller mindre dårlige unnskyldninger. De aller, aller fleste av oss har rett og slett fått diagnosen tjukkas fordi vi elsker å trøkke i oss langt mer enn det kroppen vår både tåler og trenger.
Ja da, det finnes selvsagt de som har bakenforliggende sykdommer som gjør at kroppen har blitt mye større enn det som bra er, men det gjelder ikke deg. Heller ikke deg, eller deg, og i alle fall ikke deg! Du har bare spist, (og kanskje drukket), alt for mye. Alt for ofte. Alt for lenge.
Jeg sier ikke dette for å være verken ekkel eller stygg. Jeg er selv sykelig overvektig. I fjor høst veide jeg nesten 150 kg. Nå er jeg nesten 130 kg. Mye slankere, men fortsatt så tjukk at jeg føler jeg kan kalle en kakespade for en kakespade uten at jeg sparker nedover. I kommentarfeltet ser jeg at det ofte blir brukt som unnskyldning at sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat. Det er med respekt å melde det reneste tull og vås! Jeg skjønner at den myten passer utmerket som selvbedrag, men det er rett og slett ikke sant. Veldig ofte er det faktisk motsatt hvis du tenker deg litt om.
Det tenkte jeg å fokusere på neste uke her på bloggen. Motbevise en gang for alle denne seiglivete myten/selvbedraget om at sunn mat er så dyrt i forhold til fos- og fjasmaten. Er det noe jeg virkelig KAN, så er det å lage skikkelig god mat. Og den trenger slett ikke være verken dyr eller usunn. Jeg lover!
I går “kom jeg i skade” av å skrive på bloggen at det bare er tull at det er dyrt med Wegovy, for pengene medisinen koster sparer man fort inn på det betydelige fallet i matkostnader. Selvfølgelig satte jeg “påstanden” på spissen, og skrev at hvis man har råd til å være tjukk når man har dårlig råd, så har man også råd til Wegovy.
Da var det mange som satte grillbeinet i halsen og kastet seg over tastaturet for å slakte denne usmakelige kommentaren. Det var da slett ikke alle, (om noen), som hadde blitt overvektige fordi de spiste og drakk for mye. Langt der i fra! Overvekten var enten genetisk, skyldes medisiner, sykdom, stress eller hormonell ubalanse. Dessuten var den “usunne” maten så mye billigere enn den “sunne”.
At jeg da kunne være så kvalmende, kunnskapsløs, ondskapsfull, vemmelig og hjernedød å hevde at overvekt i stort kom av at man spiste og drakk mer enn kroppen forbrukte, og at det var hovedgrunnen til at vi ble tjukke, nei det var utrolig skuffende. Mistet både stjerner, anseelse og respekt. Og penger, for her skulle det selvsagt boikottes.
Jeg er sykelig overvektig. I går veide jeg 131,9 kg. For 13 uker siden veide jeg 147,8 kg. Til tross for at jeg etter hvert har opparbeidet meg enorme kunnskaper om mat, næringsinnhold, kosthold, mosjon og ernæring, så satte jeg meg likevel i den nesten klaustrofobiske situasjonen det er å veie 150 kg. Fanget i egen kropp.
Jeg er ganske god på oppskrifter, og deler gjerne mine beste på alle som vil la seg inspirere. Basert på alle spørsmålene jeg får, så har jeg forstått at veldig mange har ekstremt mye mindre kunnskap om matlaging enn meg selv, og jeg kan virkelig forstå at det kan være vanskelig å lage god, sunn og næringsrik mat hvis man har liten eller ingen innsikt i sammensetningen av de ulike råvarene.
Jeg har denne innsikten. Jeg er fullstendig klar over om maten jeg lager er god eller dårlig for meg. Jeg vet jeg drikker for mye øl, men jeg lyver ikke om det, verken overfor meg selv eller andre. Det tror jeg, tross alt, er en meget sunn tilnærming hvis man i det hele tatt skal få til noe som ligner på en varig vektnedgang.
Når jeg snakka om folk med dårlig råd, så tenkte jeg selvfølgelig ikke på folk som av ulike årsaker stiller seg seg i matkø for å få mat. Disse menneskene har ofte langt større, og sammensatte, problemer enn overvekt. Jeg har full forståelse for at Wegovy kanskje ikke er det første de tenker på når de slår opp øynene om morgenen.
Når jeg snakker om folk med dårlig råd, så snakker jeg om folk som faktisk klarer seg, men som sliter med å få endene til å møtes. Hvis noen av disse er så overvektige at Wegovy kommer opp som en løsning, så er jeg helt sikker på at fastlegen, (for Wegovy er det fastlegen som må skrive resept på), har oversikt over om overvekten kommer av annen medisinering. Genetikk og sykdom blir selvsagt også vurdert. Hvis fastlegen, etter alle disse vurderingene, likevel kommer fram til at Wegovy kan være et godt hjelpemiddel for å få pasienten ned i vekt, så må vi nesten legge det til grunn. Jeg vet også at “kunnskapsløse” pasienter, både fattige og rike, også får kostholdsveiledning før de setter i gang med “sprøytene”.
Hvis så medisinen har noe effekt på pasienten, så vil kaloriinntaket reduseres betraktelig. Jeg legger til grunn at pasienten da ikke kaster maten/snopet han ellers ville spist, men faktisk lar være å kjøpe det. Da spares prisen for medisinen fort inn. Det er ikke slik at det koster 3000 pr mnd fra starten av. Jeg tror jeg betalte 1700 kr for de 4 første ukene.
På de fire ukene forsvant det 8 kg. Forenklet sett kan man si at 1 kg fett tilsvarer 7000 kcal. Det betyr at jeg sparte 56 000 kcal bare på disse fire første ukene. Det tilsvarer 800 Gjendekjeks. Jeg sier ikke at jeg bare lot være å spise Gjendekjeks, (som er den aller beste kjeksen i hele verden!), men 56 000 kcal koster masse penger. Langt mer enn de ca 2000 kronene medisinen kostet.
Er dere med? Vi som er tjukke, uansett størrelse på lommeboken, må ikke være så hårsåre at vi ikke tåler å høre at det vi dytter i oss koster enormt mye penger i løpet av et år. Det er heller ikke slik, som jeg ser mange hevder, at “sunn” mat er så mye dyrere enn den såkalte “usunne” maten. Ja, når det er priskrig på Grandisoa, så er de de 1250 kaloriene ganske billige. Det er likevel ikke slik at Grandiosa gjør deg tjukkere enn biff med hjemmelaget bearnaise. I følge NHIs ergikalkulator, så må faktisk en mann på min størrelse og mitt bevegelsesmønster faktisk spise nesten 4 Grandiosa hver eneste dag uten at jeg legger på meg. (Akkurat nå bruker kroppen min ca 4200 kcal pr dag bare for å holde vekta slik den er).
Det er altså ikke Grandiosen som er problemet, men mengden. Antar at folk med dårlig råd ikke bare frossenpizza, men også annen mat. Vi kan godt ta en diskusjon om den “sunne” maten er så mye dyrere enn den “usunne”, men det er ikke min erfaring i det hele takk. Kjedene kjører hele tiden priskriger både i frukt- , grønnsaks- og fiskedisken. Ja, det finnes enkelte svindyre artikler, men i stort har i alle fall ikke jeg det inntrykket at usunt er billigere enn sunt. Jeg vet det blir hevdet, men for meg blir det mest (enda) en dårlig unnskyldning. Ja, smågodt er kanskje billigere pr kg, i alle fall når det er på tilbud, enn laksefilet, men spiser du smågodt til middag har har du langt større utfordringer enn Wegovy kan hjelpe deg med.
Dette ble kanskje litt langt . I alle fall til meg å være, så jeg hadde åpenbart et slags behov for å “forklare” meg. Nå vet jeg jo at de sinteste neppe har lest helt ned hit, men det jeg mente å si var i alle fall bare at medisinen virker, altså at du spiser (og drikker) mindre, så vil du spare inn i alle fall store deler av prisen medisinen koster. I alle fall hvis du er like overvektig som meg, for da snakker vi en nokså voldsom reduksjon i kaloriinntak.
Det betyr selvsagt ikke at også jeg syns medisinen er aaaalt for dyr, men jeg har i alle fall ikke råd til å la være å bruke den. Du gjør selvsagt som du vil, men jeg vil anbefale deg å regne over en gang til hvor mye du egentlig bruker for mye på kalorier i løpet av en måned. Det kan jo være at også du blir overrasket over hvor mye det egentlig koster å sykelig overvektig.
Lykke til uansett! Ingenting av det jeg skriver er vondt ment <3
Joda, ble kvitt et par pakker smør denne uka også gitt! Et drøyt kilo ned i uke 13 er en sunn og god nedgang. Da ett kg fett tilsvarer om lag 7000 kcal, så tilsvarer et vekttap på 1 kg på 1 uke et energiunderskudd på ca 1000 kcal om dagen. Det hører kanskje mye ut, men når kroppen er så stor som min, så er det egentlig ikke så fryktelig mye. I følge NHI.no (Norsk helseinformatikk) sin energikalkulator, så trenger jeg mellom 4100 og 4300 kcal pr døgn bare for å opprettholde vekta. Da er ikke 1000 kcal i manko om dagen noen kjempebragd akkurat.
Jobben skal dog gjøres, hver eneste dag, men ved hjelp av Wegovy og en realistisk tilnærming hastigheten på vektnedgangen, så kjenner jeg at det går tålelig bra. Jeg spiser tre måltider om dagen. 8 Wasa havreknekkebrød med med masse pålegg og grønnsaker fordelt på forkost og lunsj, samt en stor og god middag på kvelden. Drikker også fortsatt (alt for mye) øl. Stort sett på daglig basis. Lavkarbo selvsagt, men likevel. Hadde jeg kutta ut disse hadde nok kiloene virkelig smeltet vekk, men er ikke der riktig ennå. Har redusert mengden da. Alt med måte.
Det snakkes veldig mye at Wegovy tar vekk denne berømte “sultfølelsen”, men for meg spiller akkurat det ingen rolle. Jeg har ikke blitt tjukk for at jeg har gått rundt og vært sulten, jeg har blitt tjukk fordi jeg har spist selv om jeg har vært mett. Og mett, det har jeg vært stort sett hele forbanna tiden.
Nå gir jeg meg selv den velsignelsen det er å kjenne på sultfølelsen. Den har jeg vel ikke kjent på siden OL på Lillehammer, hehe. Siden jeg ikke spiser mellom lunsj kl. 12 og middag kl. 19-20, så rekker jeg virkelig å føle at kroppen bruker av oppsparte midler før jeg igjen gir den påfyll. Mange får “panikk” når jeg forteller at jeg føler meg sulten før middag, og mener bestemt jeg burde spise et mellommåltid mellom lunsj og middag. Akkurat som om sultfølelse var en fiende vi for all del ikke må utsettes for, og som derfor bekjempes med alle midler.
En annen årsak til at jeg ikke spiser middag før på kvelden, (ved siden av den deilige (ja, faktisk!) mestringsfølelsen det er å kjenne på sulten), er at min vektmessige hovedfiende alltid har vært overspising på kveldene. Nesten uansett hvor mett jeg enn har vært, så har jeg alltid klart å presse plass til et par-tre ekstra måltider etter kl. 20. Pluss “nåkka søtt” selvsagt.
Søtsuget er helt borte. Etter en stor og god middag spiser jeg to epler og det er det. Ingen raiding av kjøkkenskap. Ingen roting i kjøleskap. Ingen desperat tining av lefser eller annet man har gravd fram fra fryseboksen. Bare disse to eplene. Uten at det er noen forsakelse i det hele tatt.
Likevel er jeg l litt usikker på hva Wegovy egentlig gjør for min vektnedgang. Manglende sultfølelse er som nevnt ikke noe som har hindret meg fra å spise tidligere, så selv om jeg kjenner at medisinen faktisk gjør noe med sultfølelsen, så tror jeg ikke det betyr så mye for meg. At den tar bort søtsuget derimot, det betyr til gjengjeld adskillig mye mer.
Det kan jo selvsagt hende at medisinen også har andre virkninger som jeg ikke er bevisst, men som likevel hjelper meg. Da tenker jeg først og fremst på at jeg ikke er så bevisst på vektnedgang. Hadde det ikke vært for disse ukentlige oppdateringene her på bloggen hver torsdag, så hadde jeg nesten ikke tenkt på det i det hele tatt. Jeg hadde bare latt dagene, ukene og månedene gå og la tiden sakte smelte vekk bevisene etter gammel moro.
Har forresten registrert at mange klager over prisen på Wegovy, og hevder det er urettferdig at folk med dårlig økonomi ikke har råd til denne medisinen som beviselig hjelper de fleste ned i vekt. Dette er med respekt å melde bare tull. Ja, Wegovy koster i snitt, etter prisøkningen, litt over 500 kr i uka. Dette er laaaangt mindre enn det koster å opprettholde kraftig overvekt, så hvis folk med dårlig råd har råd til å være overvektige, så har de også råd til et år på Wegovy. Ikke bare har de råd til de, de vil faktisk tjene masse penger på det!
Det kan kanskje for noen være en ekstra motivasjon, på samme måte som mange slutter å røyke for å spare penger, (jeg gjorde i alle fall det i hine hårde dager), så gjelder dette også i alle høyeste grad overvekt. Det kaster nemlig veldig mye penger, både å bli og holde seg tjukk.
Resultat uke 13: – 1,2 kg
Resultat totalt: – 15,9 kg
Folkens, det var ukens oppdatering fra meg. Ønsker dere alle, både tykke og tynne, en vakker uke!
Det er ingen tvil om at såkalte slankesprøyter både engasjerer, applauderes og irriterer. Bloggen min i år, som handlet om min 12. uke på Wegovy, (les innlegget HER), var det faktisk over 180 000 mennesker som fikk med seg.
Kanskje ikke mitt aller mest leste innlegg, ( som faktisk er DETTE), men et tydelig tegn på at dette er det noe som mange er interessert i, og som veldig mange mener noe (sterkt) om.
Det er bare å ta en liten titt på kommentarfeltet mitt på FB der jeg delte bloggposten. Det mangler ikke på eksperter akkurat. Ikke bare eksperter på seg selv og sin egen livstil, men faktisk også meg og alle andres. Akkurat den voldsomme skråsikkerheten underholder/irriterer meg litt, (alt etter hvilket humør jeg er i).
Det har seg nemlig slik at også jeg, både etter utdanning, erfaring og interesse, sitter inne på en ikke ubetydelig kunnskap om mat, tilberedningmetoder og næringsinnhold i ulike råvarer. Mer enn de aller fleste har jeg det som skal til for å kunne holde meg relativt slank og sunn over tid.
Av ulike årsaker klarer jeg det likevel ikke. Noen av disse årsakene, som overspising på kveldene og høyt ølinntak, har jeg vært åpen om. Andre har jeg holdt for meg selv. Det er ikke alt man trenger å dele. Uavhengig av årsak, så er resultatet uansett den at jeg de siste 25 årene i snitt har lagt på meg 2 kg pr år. Flere ganger har jeg gått ned 10-15-20 kg, men hver gang har kiloene sakte, men sikkert kommet tilbake.
Noen av disse kiloene har selvsagt kommet som et resultat av min jobb, lidenskap og store interesse, nemlig mat. Det siste jeg ønsker i livet er å bli “tynn”. Det betyr alt for mange forsakelser for min del. Jeg vil fortsatt leve et liv der jeg tar for meg av livets gleder, men kanskje i en noe mer begrenset grad enn jeg tidvis har gjort så langt.
De tre siste årene har jeg fått to små barn, i tillegg til de fire “store” jeg har fra før. Da jeg ble nesten 150 kg for 3 måneder siden innså jeg at jeg at sannsynligheten for at jeg skulle dø fram dem før de rakk å bli myndig var, bokstavelig talt, blitt farlig stor. Dagen etter ringte jeg legen.
Det verken angrer eller skammer jeg meg over! Tvert i mot vil jeg anbefale alle som har nådd en farlig høy vekt om å snakke med legen om dette legemiddelet. Det er ikke noe mirakelkur, (jobben må du fortsatt gjøre selv), men det kan være, som det har vært for meg, en veldig god drahjelp når du har blitt så tung at veien ned til en slags normalvekt virker så lang at man nesten ikke orker tanken på å ta den kampen. Enda en gang.
