Denne uken har vært litt enklere enn forrige. Selv om vekta viser en aldri så liten nedgang, så er den likevel så liten at jeg helle vil kalle den stabil. Det er jeg fornøyd med. Uke 2 uten Wegovy var ganske tung, så at jeg nå ser ut til å ha funnet en slags rytme som fungerer i hverdagen er svært gledelig. Fortsetter jeg den rytmen, samtidig som trøkket på jobb tar seg opp, samt jeg begynner på igjen med mine vårlige toppturer, så tor jeg grunnlaget for en jevn og sunn vektnedgang ligger foran meg.
Akkurat nå er jeg over 20 kg lettere enn jeg var i slutten av oktober i fjor. Det merkes veldig godt på daglige gjøremål. Selv om jeg tidvis nok er molefonken av natur, uavhengig av vekt, så er hverdagen veldig mye lettere og mindre slitsom. Bare det å slippe å grue seg til å ta på sokkene er en befrielse, men det beste er at jeg nå uten problem kan hjelpe eller være sammen med barna nede på deres nivå uten å miste pusten for at alt fettet presset på lungene da jeg bøyde meg.
Det var det jeg hadde i dag. Vil du lese mer om min vektnedgang, både med og uten Wegovy, er det bare å systematisk klikke seg gjennom linkene under:
232 000 av dere, (helt syk interesse for denne slankinga mi!), husker kanskje at jeg forrige tirsdag fortalte at jeg etter 6 måneder og over 20 kilos nedgang ved hjelp av Wegovy, nå hadde bestemt meg for å gå “kald kalkun (cold turkey)”. Altså slutte med sprøyta brått og klare meg på egen hånd.
Etter pene 3 kilos nedgang i uka etter påske, (1. uke uten Wegovy), så er det denne uka mindre pene 500g opp. Jeg spiser ikke, (tror jeg) noe mer til selve måltidene, men merker at jeg putter litt mer i munnen mens jeg lager middag. En kjøttbit her, en kald potet der. Til sammen blir det ganske mye i løpet av en uke. Har vel kanskje også drukket 1 øl mer enn vanlig fredag og lørdag. Det blir også litt. Til sammen er det ikke noe sjokk akkurat at vekta har senket seg 500g oppover. Ikke lagde jeg saltfri middag i går heller. Det pleier jeg normalt alltid å gjøre dagen før veiing.
Bortsett fra bitte litt småspising når jeg lager middag har jeg holdt meg til den vanlige måltidsplanen. Frokost/lunsj kl. 10:00, mørk sjokolade og valnøtter mellom 14 og 16, middag og epler rundt 19:00. Ingen mumsing av noen fristelser som helst på jobb og ingenting etter eplene på kvelden. “Galskapen” er fortsatt ikke tilbake.
Blodsukkeret derimot er vaklende. Etter at jeg slutta med Wegovy er jeg mye mer irritert når jeg kommer hjem fra jobb. Kortere lunte. Jeg skal derfor gjeninnføre min “gamle” matplan, der jeg spiste frokost kl. 08:00 og lunsj 12:00. Prøveprosjektet med “periodisk fasting” er dermed avsluttet. Pappa skal være glad når han kommer hjem, ikke irritert med lavt blodsukker!
Sånn ellers klarte vi ikke vente på våren i går. Dro på Rusta og kjøpte “eviggrønne” blomster for tusenvis av kroner i går. Ble sånn passe fint, men gleder meg veldig til jeg kan plante ekte vare. Fortsatt noen uker til, for i natt snødde det og er meldt vinter i alle fall en uke eller to til. Greit å ha noe å glede seg til i alle fall.
Folkens, både tykke, tynne, trygda og arbeidsføre, håper dere får en nydelig uke!
Les mer om mine erfaringer om vektnedgang på Wegovy her:
Egentlig satte jeg den siste sprøyta allerede da Aftenposten lagde “hjemme hos”-reportasje hos Tjukkasen fra Nord, onsdag 26. mars, men siden det gjerne går litt tid før virkestoffet er ute av blodet regner jeg dette som min første fulle uke uten “hjelpemidler”. Det har gått både godt og dårlig.
Det positive først: Ukens vektreduksjon er på 2,9 kg, noe som jo på alle måter må sies er bra! Nå kommer riktignok denne vektreduksjonen etter en voldsom vektøkning i påskeuka, (grunnet mitt planlagte “frislipp”), på intet mindre enn 5,6 kg. Likevel er det gledelig at jeg har klart å ta igjen nesten halvparten av det jeg la på meg, selv om jeg vektmessig har satt meg selv 8 uker tilbake, og veier i dag det samme som jeg gjorde tilbake til 22. februar.
Det er selvsagt litt kjedelig, men veldig selvforskyldt. Det tok meg 4 uker å fjerne resultatet av det forrige frislippet jeg hadde. Det var i juleuka. Da gikk jeg “bare” opp 3,5 kg, mot påskas nesten 6. Har det imidlertid ikke travelt. Skal jo leve med dette resten av livet og tjukkaser som meg kan aldri leve som asketer. Da dør vi innvendig. Vi er som heroinister som fra tid til annen havner tilbake på “gata”. Kunsten er å komme seg kjapt inn igjen og ikke bli værende der ute for lenge. Da har man tapt. Igjen.
Den første uken uken Wegovy har gått helt fint. Siden jeg fra morgen til kveld hadde inntatt så absurd mange kalorier i løpet av påskeuka tok det selvsagt et par-tre dager med “normalt” kosthold før jeg fikk igjen fikk orden på blodsukkeret. Har vært en del irritert, både på meg selv og de jeg er glade i. Litt lei både livet og butikken. Tidvis mistet både troen og lysten på framtiden. Noe som slett ikke er uvanlig nå blodsukkeret uregulert synker til bunns.
Sulten har jeg ikke vært. Denne uken heller. Har et godt kosthold med fin balanse mellom protein, fett, karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Det har aldri vært sulten som har vært driveren til min overspising. Mange sier de blir fortere mett med Wegovy, og derfor spiser mindre. For meg har dette vært irrelevant. Wegovy har hjulpet meg til å minske det jeg litt flåsete sammenlignet med en heroinavhengighet. Suget, spesielt det livsfarlige kveldsuget etter “noe”, (ett eller annet, hva som helst bare det var energitett), ble borte. (Mye mindre i alle fall).
Kan vel ikke si at dette voldsomme suget har kommet tilbake nå som jeg er kald kalkun, men jeg tenker definitivt mer på mat enn jeg gjorde da jeg tok sprøyta. Trolig er dette vel så mye abstinenser etter påskegildet, men jeg skal heller ikke underkjenne at det kan ha noe med at kroppen gradvis tømmes for semaglutid (virkestoffet i Wegovy). Det vil jo vise seg i løpet av de to neste ukene.
At jeg nå har kutta ut sprøyta betyr slett ikke at jeg nødvendigvis har slutta med den for resten av mitt liv. Den har vært en kjempehjelp og spart meg for titusenvis av kroner siden oktober, men føler meg nå “klar” til å fortsette vektnedgangen på egne bein. For meg handler ikke dette om stolthet i det hele tatt. Selv om jeg har fått mye pes for å ha “juksa” meg nedover med sprøyta, så har jeg absolutt ingenting å bevise for noen. Ikke en gang for meg selv, men det er jo ingen vits med slankesprøyte hvis jeg ikke trenger det.
Skulle jeg krasjlande koster det meg ikke en kalori å ringe en eller annen lege, (ble av en eller annen grunn automatisk slettet fra lista fra fastlegen min fordi han visstnok hadde for mange pasienter. Da var det noen som fant ut at han halvgamle tjukke kronikeren hadde det best uten fastlege), og få ny Wegovy-resept. Målet mitt er å gå ned i vekt, ikke vise folk hvor “flink” jeg er eller hvor stor viljestyrke jeg har. (Der er det ikke mye å skryte av gitt…)
Midt opp i alt dette pratet om vektreduksjon og mindre inntak av kalorier, så lever jeg jo selv av å prakke flest mulig kalorier på andre. Litt dobbeltmoralsk kanskje, men det er det det er. Her ser dere vårens store nyhet “KuliNarnia Spesial”. En milkshake laget av Hennig Olsen Premium vaniljeis (Norges desidert beste is!) smaksatt med honningkaramell, og toppet med krem, gull og enda mer honningkaramell. Helt absurd godt, og normalt ville jeg drukket litervis med rester etter hvert som jeg lagde for kunder ut over dagen, men i går smakte jeg litt når jeg “oppfant” den. Etter det, nada!
Folkens, jeg ønsker dere en strålende uke! Ønsker alle dere som har utfordringer med vekta, om det er oppover eller nedover, all verdens lykke til videre. Vi må likevel ikke la vekta vår definere verken oss selv eller vår grad av “lykke”. Husk at det er like mange tynne som tar livet sitt som oss tjukkaser, så vi finner oss garantert noe nytt å surke og klage over når vi når vektmålene våre. Den som leter etter problemer, han finner. I rikt monn.
PS! Var forresten på P4-nyhetene i dag morges. Tror intervjuet varte ca 15 minutter, men da så mye klokt at det ble klippet ned til 15 SEKUNDER! 😂 (Hør innslaget HER)
Les mer om mine erfaringer om vektnedgang på Wegovy her:
Som dere vet gir jeg meg selv litt “frislipp” fra slankinga/livsstilsendringen/kostholdsbegrensningen rundt høytidene. Dette fordi jeg som seriøs tjukkas er litt over gjennomsnittlig glad i fråtsing. Det er rett og slett en del av min personlighet, og det er helt greit for meg altså. Bare ikke hele tiden, hele året.
Påska er en fin tid for fråsting, både hva mat, drikke og slikkerier angår. Den er heller ikke, for min del i alle fall, så lang at jeg risikerer å bryte ned alt for mye av innsatsen jeg har lagt ned siden siste “fråtsefest”, som var en uke i jula. Ja, jeg er kanskje litt overrasket over at jeg har lagt på meg såpass mye siden onsdag i forrige uke. I jula la jeg tross alt bare på meg 3,5 kg mot 5,2 kg nå i påska, men det er det det er. Easy come, iasy go! (Håper jeg da, he he…)
10 pakker smør på en liten uke virker voldsomt, men jeg har kost meg jeg altså. Har vært en del mett naturligvis, men har ikke hatt dårlig samvittighet et eneste sekund. Jeg har visst at når påska var over var det rett tilbake inn i havreskjorta. Neste “frislipp” er ikke før 17. mai-helga, (som i år er samtidig som pinsehelga), så burde rekke fint å komme meg på minussiden igjen før den tid. Det er tross alt utrolig deilig å ha full kontroll på spisinga. Langt mer deilig enn å miste den.
Etter noen dager med fullstendig fri er det nå utrolig deilig å være tilbake på jobb. Jeg er en mann som trives aller best i hverdagen med mine faste, daglige gjøremål. At en så kjedelig mann har klart å få en såpass stor følgerskare på sosiale medier er for meg en gåte. Eller kanskje ikke. Like fullt setter jeg i alle fall veldig pris på å være denne æren til del. Jeg syns det er koselig at så mange følger med på mitt smått og stort.
Folkens, vel overstått påske!
PS! Etter 6 måneder har bestemt meg for å kutte ut Wegovy. Klare meg selv så og si. Jeg vet jo hva som skal til. Jeg kommer til å følge samme matplan som jeg har fulgt nå siden oktober. (minus jula og påska da, hehe). Jeg tror det kommer til å gå bare godt, men jeg kommer ikke til å føle noe nederlag hvis jeg må tilbake på sprøyta, For meg handler ikke dette om å vise/bevise for dere hvor flink jeg er eller hvor stor viljestyrke jeg har, men å gjenvinne kontrollen over min egen vekt og helse. Jeg vet det kommer til å være en livslang kamp, og det er helt greit for meg. Jeg er klar. Om ikke uovervinnelig, så i alle fall sterkere enn noen sinne.
Ukentlig oppdaterer jeg bloggen om min vektnedgang på Wegovy. Les alt HER
Som dere vet har jeg det siste halve året syslet litt med vektreduksjon. Så langt har jeg gått ned ca 2 pk smør i uka, 46 pk smør totalt. Med høytiden som snart står for døren, så lusker og lurer det imidlertid farer og fristelser bak hver eneste skapdør. Risikoen er derfor stor for at det skal skje det samme som i jula, der jeg ga meg selv “frislipp” i juledagene. Det tok hele 4 uker før jeg var tilbake på vekta jeg hadde før jula ringte inn.
For å unngå den samme smellen har jeg derfor tatt utgangspunkt i de klassiske fjellvettreglene til Turistforeningen og lagd noe jeg kaller for FETTVETTREGLENE. Disse skal være en rettesnor for meg slik at jeg kommer meg gjennom påsken uten å trøkke i meg uforholdsmessig mye. For ja, f.o.m. skjærtorsdag t.o.m. 2. påskedag slipper jeg opp det litt strenge kostholdsregimet mitt og skal påskekose meg litt ekstra. Likevel tror jeg det kan være veldig greit å ha fettvettreglene i bakhodet:
FETTVETTREGLENE
Planlegg måltidene og meld gjerne fra om hva du skal lage
Tilpass oppskriftene etter evne, økonomi og fasiliteter
Ta hensyn til de nye kostholdsrådene
Vær forberedt på fristelser, selv på korte turer til kjøleskapet
Ta med nødvendig utstyr, altså badevekta, slik at du kan veie både deg selv og andre
Ta trygge oppskriftsvalg. Gjenkjenn energitett mat og hold deg unna is
Bruk matvaretabellen. Vit alltid hva maten inneholder
Stopp i tide, det er ingen skam å ikke spise opp
Spar på godsakene og gå og legg deg om nødvendig
Foto: Frank Rune Isaksen
Og skal dere til fjells, så ikke glem de klassiske fjellvettreglene:
Planlegg turen og meld fra hvor du går.
Tilpass turen etter evne og forhold.
Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.
KOS DERE I PÅSKEN, FOLKENS!
Del gjerne, for jeg tror det er mange som kunne hatt nytte av å pugge fettvettreglene 😇
De siste par ukene har jeg kjent på at det har blitt tyngre å holde meg til min fastsatte “måltidsplan”. Altså brunsj kl. 10:00 og middag mellom 19 og 20. Ingenting i mellom, verken før eller etter. I ukevis har dette fungert mer eller mindre knirkefritt, altså uten blodsukkerfall, men de siste par ukene har det altså tidvis vært litt mer problematisk.
Kveldspisinga, min tidligere store nemesis, er fortsatt intet problem. Etter en god middag i sjutiden og et par røde epler klarer jeg meg helt utmerket uten å trøkke inn noe ekstra resten av kvelden. Blodsukkerfallet har kommet snikende i 4-5 tiden. (Altså i “normal” middagstid). Da er det 6-7 timer siden forrige måltid, og jeg har virkelig måttet bruke litt viljestyrke for å “hold meg på matta”.
Helt til det ikke gikk mer. Noe måtte gjøres. Dette er jo tross alt ikke et klassisk slankeprosjekt, men (enda) et forsøk på en varig livsstilsendring. I stedet for å risikere en god gammeldags “sprekk” om en uke eller to, så har jeg heller innført et ekstra lite måltid, nemlig 25g valnøtter (170 kcal) og 15g mørk sjokolade (90 kcal). Svært sunn og helseframbringende, men også ekstremt energitett mat. Derfor veier jeg det som om det var heroin. (Bare bitte litt ekstra hver dag ville jo utgjort enormt mange kalorier pr år. Faktisk ville bare 5 g ekstra blitt til over 12 000 kcal i løpet av et år. 10g ekstra ville blitt…ja, ikke sant. Vei derfor energitett mat. Alltid.)
Disse til sammen 40 små grammene med nøtter og (mørk) sjokolade har denne uken holdt blodsukkeret mitt helt stabilt og faktisk gjort at lysten min på dagens store høydepunkt, middagen kl. 19, har blitt mindre. Har ennå ikke redusert middagsmengden, men kjenner at jeg nærmer meg. (Altså, jeg har redusert middagsmengden til dels betraktelig fra det jeg spiste før 26.10.23, men har ikke redusert noe siden jeg begynte med sprøyta).
Vektnedgangen er ekte, men bakgrunnen er KI-generert
Denne uka har jeg altså gått ned “bare” 500g, eller 1 pk smør om du vil. Det er jeg meget godt fornøyd med! Ja, selvfølgelig er det “artigere” og gå ned 1-2 kg pr uke, men det ville vært en umulighet, (uten å gjøre livet mitt ulevelig), etter nå 6 måneder med såkalt livsstilsendring. Ja, jeg kunne sikkert trent mer, drukket mindre (lavkarbo)øl, halvert middagsporsjonene og latt være å smake meg fram til perfekte sildeoppskrifter, men jeg er helt sikker på at de hadde jeg sprukket for lenge siden. Jeg hadde ikke klart å gjennomføre rett og slett.
Derfor er planen nå, som jeg faktisk har klart, (klapp på begge skuldrene), å komme meg under 125kg, å fortsette den gode jobben jeg har gjennomført nå, (minus juleuka da), i 148 dager. Det har gitt meg en vektnedgang på hederlige 23 kg, (eller 155g pr dag om du vil).
Så til det STORE spørsmålet: Skal jeg fortsette på Wegovy, eller skal jeg ta sjansen på videre vektnedgang “alene”?
Jeg har faktisk ikke bestemt meg. Har ennå 1 dose igjen av den ladningen jeg kjøpte sist. (Det er 4 ukesdoser i en ladning). Den skal jeg selvsagt bruke opp, men siden jeg er på høyeste dosering nå begynner det å koste ganske mye. Spesielt nå som jeg ikke lenger _raser_ ned i vekt. Samtidig kan det være dumt å bare gå “kald tyrker” å risikere å gå på en skikkelig smell.
Trolig lander jeg på å få legen til å skrive ut en av de laveste/billigste dosene og prøve det en måned. Da minimerer jeg risikoen for kjempesmell, samtidig som jeg sparer penger på å slippe å betale for den svindyre vedlikeholdsdosen. Vi får se. Har uansett fortsatt en dose igjen, så den tid den sorg!
Hvordan det går med “treningen”? Jo, takk som spør, det begynner å gå riktig så bra. Prøver å ta noen sett hver kveld og kjenner i armene at det begynner å skje noe. Ikke så voldsomt mye riktignok, men noe er i emning. Til tross for mitt tjukkas-syndrom har jeg alltid hatt en fysisk jobb og vært muskuløs i armer og bein. Sterk. Mye av denne muskulaturen har gradvis blitt mindre de siste årene. Både pga. en mye mindre fysisk jobb, men også stadige forsøk på slanking. Slikt tærer på musklene, men de skal tilbake!
Folkens, nå må jeg jobbe. Skal lage masse sild i dag. Helvetesild selvsagt, men er også snart fri for både sennespsild og påskesild. Har også kokt lake til sursilda nå på morgenkvisten. Det er min favoritt, med masse løk. Jeg bruker rødløk i stedet for vanlig løk, for da får den så fin farge i stedet for den vanlige litt småtriste sursilda man er vant til. (Skal forsøke å legge ut oppskrift på alle disse silderettene mine i løpet av helga).
Meg, meg, meg! Vet at maaange av dere sliter med de samme utfordringene som meg og akkurat nå er på den samme reisen nedover. Lykke til, og husk at selv om smågodtet nå er på tilbud og bare koster det dobbelte pr kg som epler, så _trenger_ man ikke fylle skuffer og skap med det. Det er ikke kjedene sin skyld at vi blir tjukke. Det ansvaret må vi nesten ta på egen kappe.
God palmehelg, både med og uten smågodt!
PS! Hver torsdag skriver jeg om mine erfaringer om vektnedgang ved hjelp av Wegovy. Hvis du vil lese mer av det jeg har skrevet har jeg samlet alt under overskriften VEKTNEDGANG PÅ WEGOVY
Det startet egentlig nokså uskyldig med en e-post, mandag 26. februar kl. 13.56:
“Hei. Jeg er journalist i Aftenposten og kontakter deg fordi jeg har lest bloggen din og din erfaring med legemidlet Wegovy. Bla, bla, bla, bla, bla. Kunne du tenke deg å stille opp i en sak om dette?”
Det var da voldsomt til interesse for en tjukkas fra Alta da! var min første tanke. Min andre tanke var omtrent i samme gate. Min tredje var at både Dagbladet (les HER) og VG (les HER) hadde på det tidspunktet allerede intervjuet meg om min Wegovy-reise, og NRK (les HER) var også på ballen og ønsket å gjøre en sak med meg.
Nå ønsket altså selveste Aftenposten, min favorittavis for seriøse nyheter, innsikt og meningsbærende journalistikk, å ikke bare intervjue meg, men faktisk også reise opp til Alta med både journalist og fotograf for å “forfølge” meg en hel dag. Være med meg når jeg sjangler rundt på de utmagra beinstubbene mine på jobb, når Christine injiserer virkestoffet i det som er igjen av mageflesket og når jeg lager meg min sedvanlige saltfrie onsdagsmiddag. (Saltfri for å binde minst mulig vann slik at jeg er så lett som overhodet mulig under veiing torsdags morgen).
Jeg måtte ta en runde med Christine. To faktisk. En ting er å bli intervjuet, noe helt annet er å slippe journalister inn hjemme. Vi har gjort det EN gang før, i 2020, da Dagsrevyen kom til Alta med to mann og fotfulgte meg i 24 timer. (Les saken HER). Det var en annen tid. Hadde ikke gjort det samme i dag.
Dette er veldig annerledes. Dette handler ikke om “meg”, men om om min, og titusenvis av andres reise nedover KMI-skalaen med god hjelp av Wegovy. Endelig har det kommet et legemiddel som faktisk hjelper oss tjukkaser nedover. En slik vektreise er proppfull av både virkninger og bivirkninger. Store problemstillinger knyttet til økonomi, både personlig og samfunnsmessige. Myter, fordommer og masse meninger som spriker i alle retninger. Uvitenhet i bøtter og spann, gjerne forkledd som viten. Og nedlatenhet. Overraskende mye nedlatenhet faktisk.
En dyvåt journalistisk drøm med andre ord.
(PS! Denne bloggposten var egentlig planlagt som et litt humoristisk kåseri, derfor den smått dramatiske overskriften. Jeg hadde en artig ide, men måtte “gi opp” allerede etter første setning. Lot likevel overskriften bli værende. Jeg er jo tross alt tidligere “Kongen av klikkbait”, ha ha)
Vil du lese mer om min vektnedgang, tanker og erfaringer?
Les HER hver torsdag
Etter at jeg solgte Hoftepluss og FyFader høsten 2021, så har jeg mistet kilovis med muskelmasse. Som den gang Altas desidert største alkoholfrie serveringsted gikk det flere tusen kilo mat ukentlig. Å sjaue all denne maten ga meg egentlig daglige treningsøkter som holdt vekta til en viss grad i sjakk, til tross for et overforbruk av kalorier. (At kjøkkenet var i 1. etasje og lagrene i kjelleren ga meg i tillegg daglig 10-20 000 “gratis” skritt, bare på jobb).
Jobben min nå er av en helt annen art. Selv om jeg jobber minst like mye i antall timer, er jobben langt mindre fysisk. Det er verken samme avstander, mengder, tempo eller intensitet. Det er rett og slett ikke en treningsøkt å være på jobb lenger. Det har heller ikke akkurat hjulpet på muskelmassen at jeg har gått på Wegovy siden oktober i fjor.
Derfor tok jeg søndags morgen endelig mot til meg å pakket opp de manualene jeg daglig har tenkt på siden jeg fikk dem i julegave. Har faktisk ikke trent vekter siden jeg gikk 2. klasse allmennfag på Sortland videregående i 1995. Det er, (skrekk og gru, hvor i helvete har livet blitt av?), faktisk 29 år siden! Da var jeg, tro det eller ei, ganske veltrent og tok vel 160 kg i benkpress.
Vel, det gjør jeg IKKE i dag! Ikke er det et mål heller, men det var sinnsykt deilig å kjenne at det fortsatt fantes muskler der inne i de stadig smalere overarmene mine. Dette skal jeg definitivt fortsette med, men ikke i dag! I dag har jeg nemlig fått et følelse inne i muskulaturen som jeg trodde hørte fortiden til. Jeg har rett og slett fått gangsperre i begge bicepsene! (Hvis det heter gangsperre i armen da…)
Derfor skal jeg faktisk, hold dere fast, trene magen i kveld! Den har jeg faktisk trent med (svært) ujevne mellomrom opp gjennom årene, men tror det begynner å nærme seg 6-7 år siden jeg sist tok en sit-up. Da er det sannelig på tide!
Foto: Frank Rune Isaksen
Og snart er det vår og jeg kan begynne med toppturer igjen! 😀
Dere som fortsatt er så heldige at dere evner å huske 7 dager tilbake i tid, husker kanskje at jeg forrige uke kun gikk ned, hold dere fast, 100 gram! Høyeste dose Wegovy, som jeg går på nå, koster intet mindre enn 750 kr pr uke. Det betyr at vektnedgangen forrige uka kostet meg hele 75 kr pr gram. Det er nesten safranpris, og så mye er ikke flesket mitt verdt!
Denne uken har alt gått så meget bedre! 1,5 pk smør, eller 750g om du vil. Det er vel det som av mange vil betegnes som en sunn vektnedgang. I alle fall når jeg har kommet meg såpass langt ned fra utgangspunktet som jeg har nå. Det er mye “lettere” for en tjukkas på 150 kg (meg oktober 2023) å gå ned 1,5-3 kg pr uke enn en tjukkas på 125 kg. I følge Norsk Helseinformatikk (NHI.no) trenger jeg om lag 500 kcal mindre pr dag for å holde vekta stabil på 125 kg (4125 kcal/dag) enn da jeg var 148 kg (4562 kcal/dag).
Det betyr at hvis jeg skal fortsette den kraftige vektnedgangen i ukene som kommer har jeg bare to alternativer, enten alene eller i kombinasjon:
Alternativ 1
Redusere energiinntaket. Der har jeg faktisk litt å gå på. Ikke på dagtid, der er det ingenting å hente. Jeg kutta jo ut frokosten for noen uker siden, og lunsjen, som er mitt eneste måltid på dagtid, ville vært galimatias å kutte ut. Jeg trenger og ønsker mine 4 knekkebrød (5-600 kcal) kl. 10:00 i livet mitt!
Middagen mellom 19 og 20 derimot kunne jeg nok, hvis jeg legger godviljen til, kuttet noen hundre kcal på, for jeg spiser ganske mye middag. Bortsett fra barna, (og av og til kona), så er middagen dagens desiderte høydepunkt. Det er ikke alle dager den er like kaloririk, men jeg spiser opp mot et kilo middag. Som en slags hest.
Så har vi disse lavkarboølene mine da. Som øldranker er det ikke så lett å kutte dem ut. Har riktignok redusert antallet etter hvert som jeg har blitt lettere, men her har jeg absolutt fortsatt en jobb å gjøre, og mange kalorier å spare!
Alternativ 2
Mosjonere litt. Bortsett fra et par turer i jula, så har jeg faktisk ikke gått så mye som til postkassen i løpet av denne perioden jeg har slanket meg. På samme måte som overvekt, så er det ikke vanskelig å hoste opp mer eller mindre gode unnskyldninger for at man ikke har fått rørt mer på seg. Min beste unnskyldning er at jeg jobber mye og vil tilbringe den lille tiden som er igjen etter arbeidstid med ungene. Den unnskyldningen holder vann når det dreier seg om å gå til og fra jobb. Det tar 30 min å gå hjem fra jobb, ergo mister jeg 30 dyrebar tid med barna.
Unnskyldningen som derimot ikke holder mål, er at ungene sover fra halv åtte, så det er rikelig med tid på kvelden til å la rumpeballene oppleve noe annet enn en flatklemt sofapute. Jeg jo også, hvis jeg ikke gidder å lette på ræva, ta i bruk manualene som jeg fikk i julegave hos Christine. Trene armene litt i alle fall. Jeg tenker på manualene nesten hver dag, (de ligger uåpnet i kofferten sin under TV-benken), men denne uken skal jeg ta dem i bruk. Åpne plasten i alle fall.
Silda er ekte, men bakgrunnen er KI-generert
Ukens oppsummering
Heller ikke denne uken har jeg “sprukket” på noe som helst måte, men det har blitt noen ekstra kalorier daglig likevel. Jeg holder nemlig på å produsere og perfeksjonere mine sildeoppskrifter, slik at Altas befolkning kan få gleden av hjemmelagde silderetter året rundt. Man kommer ikke unna litt smaking når oppskrifter skal perfeksjoneres. Det må jeg nesten bare leve med som kokk.
Fortsatt ingen bivirkninger, men har kanskje vært litt kvalm denne uka. Det er utrolig hva som kan dukke opp hvis man kjenner godt nok etter. Lungebetennelsen har i alle fall blitt borte, (etter 6 dager med antibiotika), men det kan nok ikke tilskrives bivirkninger.
Har kanskje også tenkt litt ekstra på mat denne uka. Bakverk spesielt. Gleder meg til påske, for da skal jeg gjøre som i juleuka, spise hva og hvor mye jeg vil! Lysten på mye mat kommer nok aldri til å bli borte. Jeg må bare lære meg å stagge den litt når den stanger som verst. Er jo glad i den maniske rakkeren også.
Nei, dette ble langt! Må jobbe litt også. Blir ikke penger av å snakke om slanking på inn og utpust. Nå skal det produseres sild. Dagens silderett er heftig tomatsild. Sukk, blir litt smaking i dag også! Stakkars, stakkers meg…
HER kan du lese alle mine ukentlige oppdateringer om min vektnedgang på Wegovy
Denne uka kunne vært min store sjanse til å surke og klage over prisen på Wegovy. Jeg har nemlig bare gått ned 100 bitte små gram siden forrige uke. Det tilsvarer ikke mer enn vekta på en grillpølse! Siden jeg går på høyeste, (og dermed også dyreste), Wegovy-dose, så har altså den lille grillpølsa kosta meg 750 kroner. Det gir en kilopris på 7500 kroner. Noen må ta ansvar! Støre må gå!
Nei, i stedet for å fokuser på (den begredelige) “vektnedgangen” denne uka, så vil jeg heller fokusere på at jeg for første gang på 3-4 år faktisk klarte å se undersiden av magen min når jeg så meg selv i speilet i morges! Selv om jeg ikke har hatt en diger vom lenger par-tre månedene, så har det likevel ikke vært mulig å se helt under magen når jeg sto helt normalt opp og ned, uten og holde pusten. I dag så jeg hele magen! Det er en fantastisk milepæl.
Så, har jeg endret noe i kostholdet som har gjort at vekta i praksis har stått på stedet hvil? Nei, jeg har fulgt akkurat samme opplegg. Har kanskje puttet litt mer i munnen når jeg har lagd middag, men selve mengden mat og drikke har vært lik de foregående månedene. Jeg har kanskje hatt et litt mindre aktivitetsnivå på jobb, da sønnen min har vært tilbake og jeg har “utnyttet” situasjonen og sittet mer i ro.
Har nemlig aldri helt frisk av influensaen jeg fikk i begynnelsen av februar, men denne uka har lungene virkelig tetnet til. Hat hatt problemer med å bevege meg i normal hastighet og blitt veldig fort sliten. Sliter med pusten og kjenner jeg får akkurat litt for lite oksygen. På kveldene og på natta hoster jeg voldsomt, men ingenting kommer opp. Er som lungene er gjennominfisert av muggsopp.
I går kveld bestemte jeg meg for å ringe legen hvis jeg ikke ble bedre i løpet av natten. Fikk time allerede i dag kl. 13:00. 5 uker med tette lunger får holde!
30.12.2330.02.24
For å avslutte med litt positivitet så poster jeg to bilder av meg selv. Det ene bildet er tatt 30. desember i fjor. Det andre tok jeg for en uke siden. Begge er i omtrent samme “positur”. Noe har definitivt skjedd!
Jeg lar det være siste ord. For de av dere som ønsket å se et nærbilde av undersiden av magen må jeg bare beklage for den intense skuffelsen. Ønsker dere imidlertid å lese mer om min vektreise nedover, så har jeg samlet alt under emneknaggen “Vektnedgang på Wegovy“. Der finner dere alle mine ukentlige oppdateringer, samt litt til. Les og bli inspirert, irritert eller engasjert!
