GRUSA rekorden på topptur nummer 25! :D + pluss et hint om noe som selv JEG anser som sensasjonelt, og både gleder, (men kanskje mest) gruer meg til…

Herre Gud folkens, æ klarte det! Etter en meget lang, intensiv og innholdsrik dag på jobb, så var det ikke en veldig pigg og lysten Kokkejævel som pressa magen bestemt til siden for å klare bøye seg ned for å knyte militærstøvlene og sette snuten mot toppen.

 

Likevel kjente jeg det nesten umiddelbart når jeg kom meg opp på det første berget at dette gikk lett. Tanken på rekord streifet meg ikke før jeg var halvveis til Basecamp og jeg la merke til at jeg ikke hadde så vondt i ryggen. Hørte også at lungekreften var i ferd med å slippe taket der nede i bronkiene. Jeg klarte nesten å få utbytte av luften hvis jeg pusten dypt inn. Noe hadde skjedd.

 

Derfor trasket jeg videre. Høres sikkert idiot ut, for jeg hørte på podkasten Fem på (P4), og jeg lo bokstavelig talt så jeg disset oppover fjellsidene. Spesielt episoden “Fersk VIPPS-bruker”, jeg klarte faktisk ikke slutte å le. Dere  høre den episoden!

 

Den nye rekorden, tatt på topptur NO. 25, er 43 minutter og 24 fåkkings sekunder!!!

 

Så, pust ut. Rolig. Alt er fint. Pust inn. Pust ut. Fokuser på et punkt. Pust inn. Og pust ut.

 

Den nye rekorden, tatt på topptur NO. 25, er 43 minutter og 24 fåkkings sekunder!!!

 

Foto: Frikant

Ellers har jeg ikke så mye å melde før i morgen på direktesendingen på FB og podkasten. Da “snakker jeg ut” om slaget av Hoftepluss. Vi skal også innom, siden det er Kristi himmelfart på torsdag, og Jesus bare er tull eller om det faktisk er hold i historien. Blir spennende!

 

Enda mer spennende blir episoden på fredag, for da får jeg faktisk min aller første gjest, og uten å røpe for mye er hovedtemaet “Livet som blogger barn, fra innsiden”. Jeg både gleder og gruer meg, for showet heter jo (har bytta navn)  “Kokkejævel, dirEKTE og usensurert”så jeg vet faktisk ikke hva gjesten vil fortelle, men jeg vet at jeg ikke kommer til å like alt som blir sagt. Slik er det, direkte og usensurert.

 

Som dere ser av bildet blir det restemat i kveld. Tomatsuppe med pannekaker. Samt en(da) en episode med “Første date” og “90 days to wed”. Livet er tøft, men det skal gjennomføres.

 

 

Alt godt inn i kvelden!

Kokkejævel

 

 

Rolig, rolig, Konemor trenger IKKE flere begravelser!

Det skulle være en (slags) parademarsj, men sannheten er at det var så vidt jeg klart å komme meg opp i det hele tatt. Flere ganger vurderte jeg så snu. Var så sliten, svimmel og hadde så vondt i den jævla  forbanna ryggen. E så fette lei! I morgen, (glemte det i dag), ringer jeg til UNN og ber de/dem sette meg opp til operasjon, for dette orker jeg ikke lenger!

 

Nå var det ikke bare ryggen som sviktet, men også det faktum at det kreves enormt med både krefter, kondis og viljestyrke å dytte dette berget av en mann opp 209 høydemeter på 2 kilometer. Det går, men av og til er det nesten en umulig oppgave.

 

Inspirert av i går, da jeg gikk helt opp til toppen uten å legge meg ned og hvile ryggen på rasteplassen, og uten en eneste energibar, bestemte jeg meg for å la kamelpungen være og dra på vei mot toppen uten både vått og tørt.

 

Det skulle jeg ikke gjort!

 

Jeg kom meg nå opp på et vis, så orker ikke ynkeliggjøre meg selv.  Ikke rekord, men 50 minutter er ikke flau tid heller. I morgen tar jeg med meg både vann og energi. Bare 80 toppturer på rad igjen før målet er nådd. Kjenner jeg gleder meg til akkurat den dagen. Da blir det eplekake med både krem og is!

 

Foto:Frikant

Blir rester i kveld også. Livet som kokebokforfatter er beintøft. Reinsteik med fløtesaus, grønnsaksstrimler og urtebakte poteter. Herre Guud, så lei jeg er skikkelig god mat!

 

Hør dagens episode av “Kokkejævel jårre mainnskitHER

 

 

Vi smattes!

 

20:100

 

 

 

 

 

 

Første topptur uten en eneste energibar!

På den 16. toppturen på rad skulle altså behovet for kjappe kalorier utebli hele veien opp. Ikke en eneste gang kjente jeg at det svimlet foran øynene eller at beina ikke lot seg rikke et eneste skritt til uten påfyll. Det var fryktelig tungt i dag også, men det var tungt på en annen måte. Energien fra de to bananene jeg tok før jeg dro, samt reservelagrene jeg har lagret i hver rævball, holdt faktisk hele veien opp, og ned!

 

Det er jo ikke all verdens nyhet, men det betyr at formen definitivt er på stigende kurve. Et hvert friskt, voksent menneske burde være i stand til å gå opp Komsatoppen, selv fra Tollevika, uten påfyll av ekstra energi, og med dagens seier kommer jeg definitivt til å prøve å gjenta det samme i morgen. Ingenting er bedre enn at jeg i stedet for å fylle på 2-300 kalorier i barer pr tur, heller kan brenne ræv, hofter og mage.

 

Kjenner jeg er litt kjørt nå, så skal gjære ferdig de siste forberedelsene til i morgen, samt å rydde på kjøkkenet før vi spiser en sen middag, Pulled og panert kyllingburger. (Oppskriften finner du i nyboka.)

Se gjerne dagens livesending HER. Tema er oppførselen til godt vokse folk på sosiale medier, pluss masse annet mainnskit! 😉

 

Vi smattes!

Kroppen i tall (og bilder) etter 14 dager på rad med toppturer

Selv om jeg innrømmer at jeg har vært på vekta et par ganger i løpet av disse to ukene, så var jeg likevel ganske spent da jeg kom ned fra Komsalaia i går. Drakk minimalt på turen og spiste bare én energibar full av sukker, (og kanskje en banan og en energibar til før jeg dro), og en aldri så liten smoothie midtveis for å klare de siste kneikene. Ellers ingenting.

 

Jogget, eller gogget, ned fra toppen for maksimal svetteeffekt. Ventet fem minutter etter at jeg kom hjem før jeg kledde av meg, for å presse ut de aller siste dråpene fra hudporene. Tisset en liten seig skvett og tørket meg godt med en håndduk slik at det ikke skulle være overflødig svettevekt på ryggen eller gjemt i en armhule.

 

Alt dette forarbeidet til tross, bare ett kg ned på 14 dager!!! Litt skuffende, innrømmer det. Selv om jeg helt bevisst ikke har slanket meg i denne perioden, altså redusert energiinntaket, (kanskje snarere heller tvert i mot), så hadde jeg likevel håpet på litt mer “lønn for strevet”. Neste uke skal det bli andre boller. Det vil si, det blir ingen boller!

 

For å kompensere for den manglende vektnedgangen vil jeg heller fokusere på min vakre mage, (127 cm). Dette skriver jeg uten ironi, for da jeg startet dette prosjektet sto den rett og og var knallhard som et trommeskinn, av fett. Jeg tok dessverre ikke bilder av det, men den var relativt voldsom. Det er den jo fortsatt, men det har skjedd noe!

 

Foruten at den har blitt mindre, har den blitt “slappere”. Den er ikke så stram lenger. Fettet er der, (uff, dette ble egentlig en litt mer ekkel blogg en jeg hadde tenkt), men det har liksom “løst seg litt opp”, og gjort seg klar, håper jeg, til fettforbrenning.

 

Uansett vekt eller magemål, jeg er veldig, veldig, veldig glad for at jeg satte i gang med dette spinnville prosjektet. Det har uten tvil bidratt til at jeg er i litt bedre form, og bedre skal den bli, men viktigst av alt, disse turene har gitt meg masse ekstra energi og livsglede. Etter en veldig tungt vinter trengte jeg virkelig et energiløft, og det har jeg virkelig fått med disse turene.

 

Det betyr slett ikke at jeg er fornøyd med vekta. På disse turene har jeg brukt om lag 14 000 kalorier mer enn jeg ellers ville gjort. Enkelt kalkulert betyr det en vektreduksjon på 2 kg, men ingenting er riktig like enkelt som på et papir. Jeg har jo også spist mer enn vanlig. Ikke bare diss energibarene og bananer, men også mer mat, for jeg er jo sulten når jeg kommer ned.

 

Dette har jeg bevisst latt skje, for det aller viktigste for meg disse ukene har vært at jeg kom meg ut og opp hver dag uten å dø, så fikk jeg heller ta tak i energiinntaket når jeg var kommet meg skikkelig i gang.

Vel, nå er jeg skikkelig i gang, og det er på tide å også tenke på hva jeg putter inn i munnen. Det er ikke alt man trenger å svelge selv om det er godt. Jeg har 86 toppturer på rad igjen. I skapet er det fire pakker energibarer. De skal jeg spise opp, men kommer ikke til å kjøpe nye. 250 ml smoothie skal jeg fortsette med, men jeg skal lage dem selv. Vi har tatt vare på alle flaskene, så kommer nok en del smoothie-oppskrifter etter hvert 🙂

 

Søte saker skal fortsatt være lov, men utelukkende i helgen, fortrinnsvis lørdag, og ikke torsdag til mandag.

 

Vel, nå skal jeg spise litt frokost og sette i gang med den kokebokmaten. Skal gjøre ferdig kyllingrettene i dag.

 

Jeg svarer eller drodler over alle deres kommentarer her:

 

Kokkejævel jorre mainnskit om: Slanking, (eller det stikk motsatte), kosthold, livsstilsendring og bla, bla, bla

 

 

 

 

 

 

Frisk (og freidig) fredagskveld!

Jeg vet ikke hva du liker å gjøre når snøen virvler ned fra absolutt alle kanter, og vinden pisker mot ansiktet ditt når du får presset ut ytterdøren, men jeg liker å gå topptur i slikt vær. Herre Gud, finnes da ikke dårlig vær, bare dårlige knær!

 

Toppbildet er fra nettopp toppen, og vinden roet seg faktisk ned noen minutter slik at jeg fikk tatt den obligatoriske toppselfien, samt skrevet meg inn i boka. I dag var det jo nesten litt “jubileum”, for var den 14. toppturen på 14 dager.

 

(Veide meg da jeg kom ned. Legger ut i morgen tidlig, men kan røpe at jeg ikke har gått opp i vekt, men klarer du å gjette hvor mye jeg har gått ned?)

 

Her ser dere meg ved foten av Komsalaia. Ved friskt mot selv gårdagens tur friskt i minne, (les om den HER), så skal jeg faktisk gi mine kritikere rett i én ting: Ja, jeg er komplett idiot, for dette, det er intet annet enn galskap.

 

Rett så det var, mens jeg, omtrent halvveis til toppen, sto og klamret meg til en kampestein for å berge liv og lemmer, midt under en usedvanlig kraftig vindråke, hører jeg lyder bak meg på det som en gang var en sti. Der kommer det en smilende kar i et voldsomt tempo trampende opp.

 

“Hva er du for en”, skriker han til meg for å overdøve vinden, “som står her og gnager på en energibar proppfull av sukker. Vet du ikke at raske kalorier ikke er godt for kroppen. Spesielt ikke for en kropp som din. Hvordan, og når,  gikk det egentlig så galt med deg?”

 

Så trasket han bare videre

 

og ble til slutt helt borte.

 

Da jeg kom fram til boka prøvde jeg å se om han hadde skrevet seg inn. Det hadde han ikke. Var han egentlig virkelig? Det spiller egentlig ingen rolle. Jeg var så sliten som et overflodsmenneske kan bli da han kom, men han fikk meg, med sitt vinnende vesen, på beina igjen. Jeg gikk en stund i hans fotspor, før vinden visket også disse ut.

 

Til tross for alt, eller nettopp derfor, har jeg det veldig bra akkurat nå. Tusen, tusen takk for at du gidder å følge meg i tykt og tynt og opp og ned. Betyr mye. Det er også utrolig artig at så mange av dere liker eksperimenteringen min med både lyd og bilde, for der kommer det nemlig mye mer etter hvert. Artig med litt nytt! Nå har jeg jo omtrent bare skrevet til dere i halvannet år, og da er det på tide med en kombinasjon. Hvor ofte det blir vet jeg ikke ennå, det vil sikkert variere, men trolig ganske ofte i starten før jeg finner “formen”.

 

Planen, i tillegg til de kulinariske filmsnuttene, er at jeg først skriver en blogg om et emne som opptar meg der og da. Dernest jabber  jeg i vei om emnet i videopodcasten “Kokkejævel jorre mainnskit om:” 

 

Tror dere det blir bra eller?

 

 

 

 

Foto:Frikant

Nei, nå er steika ferdig og jeg kan utnytte til fulle at jeg har forbrent 1159 kalorier på dagens topptur. Jeg slanker meg ikke, jeg lever!.

 

Ønsker dere alle en helt fantastisk fredagskveld/lørdagsmorgen og husk:

Kan jeg, så kan du!

 

Kyss og klem fra

Kokkejævel

 

(Jodel har kastet seg over Konemor. (Det tok en uke). Les HER hvorfor. (Nei, du vil heller ikke forstå det…)

 

 

 

 

 

 

 

Helt ærlig er jeg bare glad jeg kom meg ned med livet i behold!

Jeg så jo det var ruskevær da jeg startet, men ikke i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg hvor jævlig denne turen egentlig skulle bli. Flere ganger vurderte jeg å snu. Ikke bare fordi det bare ble tettere og tettere snøkav, men kanskje mest fordi jeg ble så sliten, så fort.

 

Her ser dere utsikten fra den faste rasteplassen. Kameraet, eller kanskje helst fotografen, klarer ikke å fange opp at det er like tett snøkav rundt meg som det er i utsikten.

 

Her ser dere rasteplassen for to dager siden…

 

Men like blid!

 

Jeg kjempet meg, skritt for skritt, oppover, men det var tidvis såpeglatt på bergflekkene. Kanskje verken riktig tid eller sted for en tjukk brillejesus full av tinnitus, gangsperre, prolaps og paralgin forte.

 

Soria Moria i dag.

Soria Moria i går.

 

Soria Moria for tre dager siden.

I dag igjen… Det blåste som besatt fra nord, sør, øst eller vest. Kan ingenting om himmelretninger (heller).

 

Stolt toppfarer kom seg opp til slutt. Etter en slik tur forstår jeg meget godt de som bare totalt utmattet setter seg ned på Mount Everest og rett og slett ikke klarer mer. Jeg var på nippet et par ganger jeg også, men hadde væt litt flaut å omkommet på Komsalaia. Ettermælet mitt er frynsete nok fra før om jeg ikke i tillegg også skulle bare 213 meter over havet, under 1,5 km fra hjemmet mitt, bare fordi jeg var feit og det snødde litt.

 

Ka du trur råttan i septiktanken min på Kvinneguiden sku ha kosa sæ hvis æ hadde omkommet. Herre fred, ser førr mæ at det formeli hadde kokt der oppi septiktanken når de læsste om det på Konemor sin blogg dagen ætter. Snuta og hala og dopapir og bæsj i en salig blanding. Og lyden. Klare dåkker “se” for dåkker lyden av dettan ættermælet?  Et slags ormebol, bærre at det e rotte som kose sæ.

 

Sorry, ble bare litt revet med. Kom meg heldigvis helskinnet hjem. Konemor hadde faktisk vært litt bekymret for meg. Hun tok dette bildet fra verandaen da hun kom hjem. Da hadde været faktisk roet seg.

 

Det ble ingen rekord i dag, men jeg lever. Brukte 53 minutter opp til toppen (47,5 i går), og det er jeg, forholdene tatt i betraktning, meget godt fornøyd med.

 

Det var en skikkelig, skikkelig tung tur i dag. 1153 kalorier brukt. Det er en seier at jeg ikke snudde da jeg hadde aller mest lyst, men jeg fortsatte. Steg for steg, og klarte det! Tror dere det var en sliten, men meget glad Kokkejævel som skrev seg inn i boka?

 

Nå, mat og “90 days to Wed”

 

#kanjegsåkandu

 

Fine

 

Les også dages blogg fra Konemor:

Å miste kontroll over egen kropp

 

(Tipper det er MANGE som kan kjenne seg igjen…)

 

 

 

Hvordan har DERE det, midt opp i all denne galskapen?

Jo da, takk som (endelig) spør! Vi sitter nå en gang fast i den feite ræva di, det er liksom ikke slik at at vi har noe som helst slags valg. Hvis du bestemmer deg for, lagt der oppe i det psykohodet ditt, at du, les vi, (av absolutt alle idiotiske idéer i hele verden), å trampe opp og ned 100 fjelltopper på 100 dager, så står ikke vi to igjen med mye valg, gjør vi vel?

 

Her er det bare å sette den ene foten foran den andre og se hvor langt det bærer. Vi har jo til en viss grad etter hvert vent oss til de digre rumpeballene dine og den stadig voksende magen, men det har jo ikke akkurat vært så mye arbeid på oss siden julehandelen i fjor egentlig. Ja, du har tuslet rundt i nettbutikken din, men stort sett har du holdt deg i ro. 

 

Du er sikkert en trivelig type, men må du være så ekstrem i alt du gjør? Først ingen trim i det hele tatt, så plutselig, helt ut av intet, bestemte du deg for å bli en fjellgeit. (Vi skal kalle deg for fjellbukk når du blir kvitt geitepuppene). Hvorfor han du ikke går, tja, fire/fem ganger i uken og la oss hvile et par dager? Du har hørt at muskler trenger noe som kalles restitusjon, eller bryr du deg overhodet ikke om hva verken eksperter eller andre måtte mene? Du bare peiser på uansett.

 

Vi er slitne nå! Stive, støle og ustelte. Vi trenger i alle fall en dag for å komme oss på, ja, beina igjen!

 

 

 

Takk for tilbakemeldingene, gutta! Som sjef er det viktig å lytte til de som jobber under deg og nå har jeg lyttet. Jeg vil be dere bare være litt mer tålmodige. Jeg er helt sikker på at det vil bli lettere, også for dere, etter hvert. Hvis vi bare klarer å komme oss under 130 kg så er mye gjort. Da er jeg sikker på at også dere begynner å synes at dette er et artig opplegg.

 

Inntil da, hvil dere fram til kl. 17:00. Da skal vi nemlig ta ny rekord. Vi, altså dere, skal vakle opp på intet mindre enn 45 minutter. Årsbeste så langt er 47,5 minutt.  Det klarer to tøffe karer som dere. Staute og sterke. Jeg har virkelig troen på dere, gutta!

 

Bamseklem

 

#kanjegsåkandu

 

 

Følg meg opp på

100 toppturer på 100 dager

 

 

 

 

Så mange kalorier forbrente jeg på dagens Komsatopptur:

Akkurat kommet ned fra min 12. tur på rad opp Komsatoppen. Lånte Kona sin pulsklokke for å sjekke hvor langt, høyt og tungt turen egentlig egentlig er, men først og fremst for å se det aller, aller viktigste: Hvor mange kalorier og fett jeg har forbrent mens jeg peste og presset meg oppover. Vi kommer tilbake til det.

 

Her ser dere fjellgeita (fjellbukken). Prøvde faktisk å smile, men ser jo at jeg ikke fikk det til. Tar du bilde av en ku (fjellbukk), så får du bilde av en ku (fjellbukk).

 

Var egentlig ganske tungt å gå. Nysnøen sugde seg fast til skoene som om det for hver eneste skritt lå en prostituert med dårlig råd, uansett kjønn, og sugde seg desperat fast i håp om høyere avkastning på jobben. Etter hvert utviklet jeg en teknikk for å komme meg løs fra den prostituerte snøen munnhule. (Vi går kjapt videre til enste bilde før dette bare blir ekkelt)

 

Slik så Soria Moria ut i dag. Jeg blir alltid så glad når jeg kommer hit. Fem minutter og bare en stigning igjen før man er ved veis ende.

 

Fant forresten en broddsko eller hva det heter. La den på benken på toppen, så hvis du som bare har gått fra den ene brodden uten å merke noen ting finner den på toppen. Minner meg om den gangen da jeg fant en elektrisk rullestol inne på handicaptoalettet en søndags morgen på salig Alfa Omega. Da har det vært en bra fest da!

 

Far stakk overraskende innom på toppen og sa hei. Alltid koselig når han har tid til en liten prat. Han har jo så mange, så ikke veldig ofte Han rekker å følge opp meg, men når det skjer er det alltid stor stas.

 

På vei ned fulgt jeg derfor den smale sti…

 

Nå vet jeg at turen totalt er på 3,75 km. Opp til toppen fra huset mitt er det 2 km.

 

Puls bryr meg midt på ryggen

 

Fart er litt artig. Jogger på en slags måte nedover, og det har tydeligvis gått ganske fort i enkelte svinger…

 

Ja da, dette kunne jeg jo googlet!

 

Dette derimot er interessant!

 

Og ikke minst dette! Jeg er jo helt åpen og ærlig om at det ikke er for utsikten jeg gjør dette, men for å bli slank, sexy og deilig.

 

Nei da, men jeg gjør dette, 100 toppturer på 100 dager, fordi jeg, akkurat nå, ikke klarer å redusere kaloriinntaket tilstrekkelig til å veie det jeg ønsker, altså mellom 100 og 110 kg. Da kreves andre tiltak. Jeg er godt i gang og jeg kjenner det har skjedd noe. På lørdags morgen skal jeg veie meg. Da er det 14 dager siden jeg veide over 134 kg.

 

Det er ikke meningen å fokusere så mye på vekt, men samtidig så er det jo inspirerende når vekta går ned. Kanskje man da klarer å kutte ut en fristelse eller fire, bare fordi man ser at det virker. Hvis vekta hele tiden går litt oppover så ender det til slutt med at man gir litt faen. En sjokolade, øl, ekstra biff, potetgull etc. fra eller til spiller ingen rolle, men det gjør det!

 

Hvis jeg kan, så kan du også! Jogging er ikke for alle, men man forbrenner trippelt så mange kalorier på en topptur enn samme distanse på flatmark. Dørstokker burde forbys!

 

Foto: Frikant

Nå skal jeg lage meg mat. Med god samvittighet! 😀

 

Vi smattes!

 

Les også:

Hvordan kunne det egentlig gå å galt på bare tre år?

 

 

 

 

 

 

364 tusen takk for turen! :D

Jeg visste jo at jeg ikke kom til å gå “alene”, men at hele 364 000 mennesker skulle følge meg opp til toppen, det hadde jeg ikke trodd. Utrolig artig!

Her sitter jeg, fem på seks og “småprater” med dere før turen starter. Fader, jeg syns dette var skikkelig Artig!

 

Kone tok bilde av meg fra verandaen…

 

Og her zoomet hun inn. Husker faktisk da jeg sto der på det platået og svarte på et par spørsmål 🙂

Litt kipt, og utrolig urutinert av meg, at batteriet skulle flate helt ut tre minutter fra toppen. Trodde faktisk det skulle holde, men neste gang tar jeg med meg en powebank, for det blir definitivt en neste gang! Som jeg snakka om på turen tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på Alta 10-toppers i løpet av våren. 1 ny topp hver søndag, hadde ikke det vært litt artig? Blitt med meg på: Hjemmeluft-toppen, Komsatoppen, Lille Raipas, Utsiktspunkt Skoddavarre, Dønnavarre i Kviby, Borras Vestre, Losvarkollen, Ulvehenget i Rafsbotn, Bjørkeliting Talvik og Haldde.

 

Vi får se, blir jo lett litt “revet med”, men hvis dere vil bli med meg på tur, så tar jeg dere gjerne med. 🙂

Nå skal jeg dusje og gjøre meg ferdig med den der (jævla) maten til fotograferingen i morgen. Neste bok kommer ikke til å inneholde 75 retter, det er i alle fall helt sikkert!

 

Hvis det blir en tredje bok da. Jeg håper jo det, men det er litt opp til deg. For å få gi ut den 3. boka som jeg allerede har klart i hodet, så må denne boka selge like bra eller bedre enn den forrige. Jeg både håper og tror det, for denne boka burde egentlig finnes i et hvert hjem og inneholder alle disse rettene som man liksom burde kunne når man flytter for seg selv og blir voksen. Dette er boka jeg selv vil ha i bokhylla og kommer til å bruke flere ganger i året. Ha, det finnes google, men søker du på “lammelår” får du 314 000 treff. Hvilken av dem skal du velge? Da er det mye lettere å slå opp i den store k(l)oke boken. Der vil du finne det meste av det du trenger å kunne hvis du ikke er faglært, snobbete hobbykokk eller gammel husmor.

 

Turen opp Komsa legges ut HER så snart den blir tilgjengelig. (Det er snakk om noen få minutter)

 

Var dette gøy eller bare tull?

Blir du med meg oppover klokka seks?

Foto: Frikant

Klokka 18:00 i ettermiddag lar jeg mat være mat, fotografering være fotografering, og labber oppover Komsalaias stupbratte fjellsider på stutte og trøtte, men tapre og tålmodige føtter.

 

74 personer har så langt svart at de skal være med og hele 114 er interessert. Tror det kan bli en helt fantastisk tur i nydelig vær, og jeg gleder meg til å vise fra ruta jeg har gått nå i over en uke. Det er ikke all som er så heldig å bo rett ved et fjellmassiv av Komsalaias kaliber, men jeg er helt sikker på at du har noen topper der du også bor. Bakker i byen om ikke annet.

 

Dette er altså ikke en invitasjon til å gå sammen med meg! Jeg er ikke på noen som helst måte på jakt etter turkamerater. Trives aller best i mitt eget mutte, dystre og angstbiterske selskap, så kom fan ikkje te dørra mi klokka sæks, i den tru at vi ska gå i lag, før da dæng æ dæ og det mein æ!

 

Nei, bli heller med digitalt, jeg er mye triveligere på trygg avstand. Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på min FB-side litt før seks og bare bli med! Klikk HER for å vise din interesse 🙂

 

 

Blir du med, ja eller nei?