Gull av gråstein!

Inn i mellom alle sinte og skuffede kommentarer, telefoner og meldinger i går, så rakk vi faktisk å fotografere hele fire retter til boken. Matbildene må dere naturligvis vente med til boken kommer ut, men se på denne sjarmøren! Denne villmarkens ektefødte sønn som vasser gjennom snø, glatte steiner og vill natur i flere minutter for å komme fram til lokasjonen. Imponerende!

 

Neida, det er ikke varmt i det hele tatt å grille bacon på et 15 cm langt metallskaft. Jeg bare smiler samtidig som huden på fingrene syder og koker. En skikkelig tøffing om jeg må si det selv!

 

Dere vet det jo ikke ennå, men det er helt ufattelig hva Frikant gjør med rettene mine. De bildene vi har tatt så langt er så sykt bra og ulikt alt annet jeg har sett av matbilder. Om dere ikke kjøper boken pga av teksten, eller boikotter fordi jeg spiser ost med lavere fettinnhold, så burde dere kjøpe den bare for å nyte bildene. Det kommer til å bli helt rått!

 

Dagen i dag, det fantastiske været til tross, skal i all hovedsak brukes til å sluttgjøre manuset. Har fått de aller siste kommentarene fra redaktøren og rettelsene  være ferdig til i morgen tidlig. Jeg er nesten ferdig, men det er litt småpirk igjen som må endres. Gleder meg til jeg er ferdig. Det har vært en intens periode.

 

Ønsker dere alle en vidunderlig dag!

 

Utsikten er tilbake!

Noen som husker at jeg skrev om utsikten som plutselig ble borte? Etter litt godlynt korrespondanse med styret og entreprenør tidligere i uken kom jeg plutselig i dag hjem til dette vakre synet. Er det ikke fantastisk? Mastodonten av en levegg har blitt fjernet med et pennestrøk, eller motorsag eller hva de enn har brukt. Er ingen snekker, men er vel neppe en penn. Såpass skjønner jeg også.

 

For en fantastisk dag! Først selger jeg, sammen med Kjærest, ut absolutt alle rekene jeg fikk tak i på bare halvannen time, så kommer jeg hjem til fantastisk utsikt og i kveld kommer Datter, den kjæreste. Kan det egentlig bli bedre, forholdene tatt i betraktning?

 

Jeg er så godt humør og har det så bra akkurat nå. Føkk skulder og føkk corona og føkk nedstenging av FyFader og føkk alt som skjedde i sommer og føkk alt annet som ikke virker. Dagen i dag er nydelig og jeg er egentlig en veldig privilegert mann med et godt liv og mennesker som elsker meg av en eller annen merkelig grunn. Jeg er rett og slett heldig!

 

(Eller manisk depressiv som det også kalles, men la nå det ligge… 😉 )

 

En nydelig palmehelg ønskes dere alle!

Jeg har fått svar fra sykehuset! (Ikke aprilspøk altså)

På lørdag fortalte jeg dere at jeg skulle ringe sykehuset og forsøke å få framskyndet skulderoperasjonen som opprinnelig er planlagt i september til så fort som overholdet mulig. Både på grunn av at det passer utrolig bra nå siden FyFader er tvangstengt, men også siden smertene er mer uutholdelige enn noen gang før. Hadde vært supert å fått dette unna nå som alt står stille likevel. Irriterende å tenke på at ortopeden egentlig beordret meg til operasjon i april, men jeg fikk kranglet meg til utsettelse til høsten. Dette var to dager før Norge stengte. Hvordan kunne vel jeg vite hva som skulle skje.

 

I alle fall, jeg ringte sykehuset på lørdag. Der fortalte telefonsvareren meg at telefontiden var mandag til fredag mellom 08:30 og 08:35, samt 11:30-11:32. Jeg ringte derfor mandagen presis klokka 08:30 og fikk snakke med en meget hyggelig dame. De er alltid hyggelig på Hammerfest sykehus! Hun sa det ikke var særlig med operasjoner akkurat nå grunnet et virus som ingen blir enig om skal skrives med k eller c, men med en gang de satte i gang igjen skulle de ringe meg umiddelbart de fikk en avbestilling.

Ingen operasjon umiddelbart, men blir nok operert før høsten kommer i alle fall. Hadde selvfølgelig håpet å få gjort det nå, men forstår at det kanskje skjer viktigere ting enn en vond skulder på en kokk.

 

Ja, det var bare det jeg ville fortelle. Nå skal jeg lage middag. Saltfisk som vi har laget selv. Det er overraskende enkelt! I tillegg skal jeg lage gultrostuing med et smaksmessig supertriks som jeg gleder meg vilt til å blogge om i morgen! Du kommer til å tenke: “Herregud, det er jo genialt! Hvorfor har ingen tenkt på det før?”

 

Ha en undrende aften!

 

 

Les det hemmelige trikset HER

 

 

Til Kjærest

Akkurat nå sitter jeg oppe i stua og du sitter nede på “kontoret” ditt og jobber med skolearbeid. Du og studievenninnene samarbeider digitalt om et skoleprosjekt og jeg sitter bare her og hører på stemmen din når du diskuterer med dem. Du har en så fin stemme. Jeg liker å høre på deg. Jeg liker at skolen er stengt å du er mye hjemme. Jeg liker å være i nærheten av deg. Hele tiden. Jeg liker. Deg.

 

Tror ikke jeg hadde klart meg alene. Uten deg. Det hadde blitt for mye. Du hadde klart deg. Etter hvert. Jeg hadde gått til grunne. Garantert. Du betyr mer enn jeg klarer å uttrykke til daglig. Dagene går. Jeg gjør så godt jeg kan for at du skal ha det bra og føle deg elsket, for det er du, men plutselig er dagen over. Igjen. Sier det i morgen. Står opp og historien gjentar seg. Sier det i morgen.

 

Jeg vet du leser bloggen min selv om du mange ganger later som om du ikke har gjort det. Jeg vet at du leser dette. Jeg håper du blir glad. Alt jeg vil er at du skal være glad. Kanskje lykkelig. Og at jeg er årsaken. Jeg. Med alle mine feil og mangler.

 

Du trenger meg. Det vet jeg. Utgjør en forskjell. En stor en. Det gjør meg lykkelig. Å vite at jeg er god nok. At den jeg er er det du har lengtet etter. Kanskje ikke alt ved meg, men nok til at du elsker meg. For det vet jeg du gjør. Av en eller annen merkelig grunn.

 

Vi skulle gifte oss. Det skal vi fortsatt, men vi utsatte bryllupet. Det tar vi med oss resten av våre liv. Sammen. Alltid sammen. Vi skal gifte oss en dag. Det lover jeg deg. Ikke fordi du har drømt om det, men fordi jeg vil. Ha deg. Hos meg. For alltid.

 

Elsker deg.

Livet bak muren

Hvordan jeg har det? Jo, takk som spør. Har det etter forholdene bra etter at denne mastodonten av en levegg ble satt opp på fredag. Ser man positivt på det, og det skal man jo gjøre, så slipper jeg i alle fall å bruke masse tid på å stirre ut gjennom vinduet. Det er jo egentlig en gammelmannsyssel uansett. Nå får jeg frigitt flere minutter daglig som jeg kan bruke på viktigere ting. Må bare finne på noe viktig å fylle tiden med først, men det kommer nok, he he.

 

Neida, ser ut som om det ordner seg med den veggen. I følge tegningene skulle det ikke være en vegg der i det hele tatt, så jeg får nok snart utsikten min tilbake. Det gleder jeg meg til, for jeg liker å stå og stirre ut på fjorden, gammelmannsyssel eller ikke. Vurderer nesten å kjøpe meg en gyngestol også, ha ha. Og en pipe. Kanskje jeg må begynne å røyke igjen? Nei, det kan vente til jeg blir 75 år. Det er jo tross alt ikke så alt for lenge til.

 

Slutta å røyke for fem eller seks år siden. Er ikke helt sikker. Da hadde jeg røkt siden jeg var fjorten år. Begynte å røyke da jeg tok hurtigruta alene og satt på bakre dekk og så på solnedgangen, røkte sigaretter jeg hadde stjålet fra mamma og hørte på Chris de Burgh på walkmanen min. Ikke le, han har mange fine sanger! Hadde drømt om å røyke siden jeg var ganske liten. Vet ikke hvorfor, men jeg ville være en røyker. Teit, men slik var det. Hadde det ikke vært så dyrt og så helsefarlig hadde jeg røkt fremdeles. Har fortsatt lyst, men har ikke sprukket en eneste gang siden jeg slutta. Snuser mye da, men det tjærebrer i alle fall ikke lungene.

 

Har fyrt i ovnen. Kjærest syns det er så deilig å stå opp når det er lunt og varmt og det knitrer i ovnen. Jeg liker å glede henne med slike små ting. En riktig drømmemann om jeg må si det selv og det må jeg jo. Sitter jo alene. Godt å se det skriftlig selv om jeg har skrevet det selv. Jeg er en drømmemann. Nå har jeg skrevet det to ganger. Sjelden man skriver ting to ganger hvis det ikke er en viss sannhet bak ordene. Ingen røyk uten ild så og si.

 

Der ble klokka sju. Har fortsatt sandpapir i øynene. Skal jo ikke på jobb, har jo ingen he he, så egentlig tror jeg faktisk at jeg bare går og legger meg igjen. Tror jeg kunne vent meg til dette NAV-livet. Litt kjedelig i lengden kanskje, men man kan i alle fall sove så lenge man vil. Hvis man ikke våkner tidlig uansett da, men det kan jeg jobbe med. Ikke som et yrke altså, men som et slags prosjekt. Viktig å fylle dagene.

Nei, lag en vakker dag folkens!

Jeg har mistet utsikten min!

Bak denne mastodonten av en levegg har jeg i to år nå hatt verdens fineste utsikt. (I min prisklasse i alle fall) Fra dette stuevinduet har jeg stått og sett ut mot havet, homen og fjellene i all slags vær. Sett båter som tøffer forbi, solen som speiler seg i vannet eller bølgene som slår inn mot land. Etter over 20 år i Alta uten utsikt var det som en drøm for meg å flytte hit til Tollevika og se havet fra stuevinduet. For to dager siden dukket dette opp. En diger brun vegg. Hva i alle verden er greia?

 

Bildene er tatt fra det samme stuevinduet. Her har jeg stått, i sorg og gleder, og sett utover. Det er jo egentlig en skandale. Snekkerne skulle etterisolere veggene, ikke ødelegge utsikten min! Skal ta kontakt med borettslaget i dag og høre om vi ikke kan få dette omgjort. Det var en levegg der før også, men den var mye mindre og jeg har ingen naboer mot høyre. Dette må de rett og slett ordne opp i!

 

Hva mener du? Har jeg blitt en gretten gammel gubbe eller hadde du godtatt dette?

Endelig sommertid!

Et bilde sier mer enn tusen nord! Deilig å stå opp til nok en vårdag og vite at sommeren er like om hjørnet. Kanskje drømme seg tilbake til sommeren i fjor. Hadde frihelg akkurat da og det var to fantastisk fine dager…

 

Hva klokka angår fatter jeg ikke hva avisene skriver om i dagevis i forkant. “Har du husket å stille klokka?”, “Skal klokka stilles fram eller tilbake?”. Herregud, vi er i 2020 og omtrent alle klokkene vi har stiller seg selv! På mobilen, pcen, tven. Hvis det er noen som svirrer rundt i vanvare en time feil vei så får de bare ha det så godt. Trolig burde bli blir fratatt retten til å bære klokke i det hele tatt.

 

Jeg liker ikke sommertid. Altså, jeg liker sommeren, men jeg liker ikke at klokka stilles fram. Jeg står tidlig nok opp fra før om jeg ikke må stå opp enda en time tidligere. Akkurat nå spiller det jo naturligvis ingen rolle da jeg ingen jobb har, men vi skal jo åpne igjen og da må jeg leve med å stå en time tidligere opp helt fram til høsten og normaltiden slår inn igjen. Håpløst system! Håper ikke denne, unnskyld uttrykket, helvetes coronaen har stoppet EUs planer om å stanse denne klokkestillingen en gang for alle. Den som lever får se og det er det jo slett ikke sikkert vi gjør. Kan i alle fall håpe.

 

Det har blåst kraftig i hele natt. Faktisk så kraftig at jeg har våknet flere ganger. Ikke fordi jeg er redd for vind, men fordi det har vært mye lyd. Sist gang jeg våknet var vel rundt halv fire, eller halv fem eller hva fanken klokka var etter stillingen. Sovna igjen altså, men sto opp klokka sju eller åtte og sitter nå i sofaen og skriver til dere. Katta nekter å gå ut og det skjønner jeg godt, for da jeg åpnet ytterdøren og skulle slippe henne ut ble hun kastet bakover av en kraftig vindrosse og fikk så vidt klort seg fast i takbjelken for å berge livet. Det gikk heldigvis bra og hun gikk og la seg igjen som om ingenting hadde hendt. Det skal jeg også gjøre.

 

Ha en vakker sommerdag!

I dag skal jeg ringe sykehuset!

Jeg har vel egentlig utsatt det for lenge allerede, men jeg har villet se situasjonen litt an først. Like før corona fikk jeg krangla meg til ortopedkirurgen om å utsette operasjonen helt til oktober. Han ville operere meg umiddelbart, men jeg sa jeg hadde en bedrift å ta meg av og hadde ingen sjanse på så kort varsel. Derfor satte han meg opp i oktober. To uker etterpå kom corona.

 

Dette er frokosten min hver dag. Er et par piller til, men er usikker på om det er lov å avbilde de skikkelig sterke, derfor lar jeg det være. Uten tablettene fungerer ikke skulderen i det hele tatt og den blir bare litt verre for hver eneste dag. Derfor tenkte jeg å ringe til sykehuset i dag og høre om de ikke kan ta den operasjonen så fort som mulig. Er jo stille på jobb for tiden kan du si, dessuten, hvis dette varer lenge, kan jeg få en ekstra permittert i arbeid når vi åpner igjen hvis jeg er nyoperert. Timingen for en operasjon kunne vel egentlig ikke vært mer perfekt. Så spørs det selvfølgelig om de prioriterer slike operasjoner nå, men landet under ett er det jo ikke fryktelig mange som er innlagt grunnet corona. Håper det går, for nå har selv jeg innsett at jeg må gjøre noe med denne skulderen. Tablettene virker ikke og det har de aldri gjort.

 

Ellers har jeg sovet lenge i dag. Våknet som vanlig i firetiden, men nektet å stå opp. Satte på “Abels tårn” på mobilen og sovnet til slutt igjen. Våknet ikke igjen før ti over åtte. Deilig! Ingen store planer i dag. Blåser relativt kraftig og surt der ute og Datter har reist. Blir alltid et vakuum etter at hun har reist. Tomt. Det er rart at en så liten kropp klarer å fylle et helt hus med så mye energi, mening og livsglede. Det tar tid å fylle det opp igjen når hun plutselig blir borte. Savnet etter han som aldri kommer kommer tilbake føles også alltid sterkere etter at hun drar. Det er rart med det, men slik er det.

 

Slapp av, jeg er ikke deppa, jeg er bare tom. Det kommer seg nok utover dagen. Om vi klarte en million? Nja, ikke helt, men jeg elsker dere likevel. Vi prøvde og trenger nok et par dager til på oss. Da har vi jo noe å gjøre, ha ha 😉

 

Ønsker dere en vakker dag!

 

 

Med Finnmark som tallerken!

Da var fotograferingen til boken endelig  i gang! Ideen er å bruke Finnmark selv som tallerken på de fleste av rettene. Finnmark er vel kanskje det fineste serviset som er å oppdrive i denne verden og jeg har det rett på utsiden av stuedøra. Frikant, med to av Finnmarks kanskje beste fotografer, står for fotograferingen. Selv står jeg for en gangs skyld i bakgrunnen.

 

Mens fotografene leker viktige der nede gjorde jeg som jeg pleier, kastet skygge over omgivelsene mine 😉

 

Skyggenes herre fra en annen vinkel

 

Skyggenes herre i sexy positur. Tror jeg skal begynne å gå med et slik brett foran meg til daglig. Virker slankende. Dog noe upraktisk når man jobber, men har jo ikke jobb lenger, så da burde det være mulig.

 

Alle foto til denne bloggen er for øvrig tatt av verdens vakreste Datter.

 

Fikk inn en illsint melding fra en leser. som jeg måtte bruke litt tid på. Fikk faktisk mange fra samme leser. Jeg hadde skrevet et eller annet som var helt hårreisende og nå fikk jeg sannelig høre det. Til slutt viste det seg at hun hadde sendt meldingene til feil mann. Hun var skikkelig sint så ikke greit å vite hvem man sender meldinger til når det svarter. Jeg tok det med godt humør. Får daglig slike meldinger, dog myntet på meg selv.

 

Ble satt i nok en viktig jobb, holde blitzstativ. Fotografene knipser og knipser. Lurer på hvordan de har det på julaften og skal ta julebilde av ungene. De er neppe ferdig med bildet foran juletreet før ut på 2. juledag en gang. I beste fall.

 

Viktig å kose seg litt også mellom knipsingen… (Slapp av, Kjærest, det var en spøk)

 

Jeg gleder meg skikkelig til å se de ferdige bildene. Utrolig dyktige fotografer i Frikant!

 

Selfiedronninga. Aner ikke hvor hun har det fra. Kan umulig være fra faren. Han er så sjenert atte.

 

 

 

Litt av maten. Hadde ikke så mye i dag. Hovedfotograferingen gjør vi i neste uke. I dag testet vi bare ut opplegget. Jeg tror det kommer til å ta pusten fra deg. Det var kanskje feil ordbruk i disse tider. Unnskyld!

 

Skal du ha juling eller?!

 

Nei, dette blir bra! Kommer til å løfte boka førti hakk. Jeg gleder meg! Gjør du?

 

 

Kokkejævel på pokemonjakt!

Det er lite folk i gatene, men det vrimler av pokemons. Mange av dem er aggressive og angriper deg når du minst venter det, men de kødder meg feil fyr! Jeg slår nemlig tilbake og jeg slår hardt! I alle fall med den ene armen.

 

Datter og Kjærest har holdt på med dette noen uker og er omtrent hver dag ute på pokemonjakt. Tenkte jeg skulle være med for å se hva dette egentlig dreide seg om. Ble overrasket over hvor mange de var. De vrimlet. De vises ikke med det blotte øye, men med en gang du tar opp mobiltelefonen er de der. Fascinerende!

 

Første karen vi møtte etter at vi hadde parkert bilen. Den er sjanseløs!

 

Denne spretten var det umulig å få tak i. Han hoppet og spratt på en slik måte at stadig tettere mann, 42, måtte gi opp.

 

Hysj, han har ikke merket meg ennå…

 

Lunsj!

 

Gjett om jeg overrasket denne skapningen. Han hadde ingen sjanse!!

 

Ville tilstander, men jeg fikk han til slutt! Eller henne, aner jo ikke hvilket kjønn de har og jeg fant det heller ikke naturlig å se ordentlig etter…

 

Hjelp! Av og til blir man overrumplet selv. Ofte er det de minste som er de sterkeste og raskeste. Kjærest og Datter kom heldigvis til unnsetning og fikk jaget vekk utysket.

 

Haha, veeeldig morsomt!

 

Noen MÅ man bare kysse. Se hvor han gleder seg 😉

 

Jeg ELSKER bakholdsangrep…

 

Bokstavelig talt!

 

Måtte hvile litt i parken og der var det en vennlig type. Jeg lot han være og fanget ikke han.

 

Jeg gir ALT!

 

Nei, var en artig tur og jeg forstår godt at de er litt hekta, men tror ikke jeg kommer til å laste ned appen. Greit at de får ha denne greia for seg selv egentlig, men nå vet jeg i alle fall hva det dreier seg om.

 

 

Lag en vakker dag, vaske hendene, hold avstand, ikke bli smittet og hvis du er smittet kan du maks smitte 0,9 andre personer. Hvis ikke banker jeg deg!