Jeg har alltid, bortsett fra da jeg selv vær liten, vært motstander av pakkekalender. Har egentlig sett på det som forsøpling og en utvanning av selve gavedrysset på julaften. Et gavedryss som jeg for øvrig også har hatt et svært ambivalent forhold til. Har ment at ungene blir bortskjemte hvis de i tillegg til julaften skal få 24 gaver ekstra, en for hver dag, i desember. Det er jo egentlig galimathias, men vi lever i en gal tid. Vår egen barndom er over, og det må vi faktisk snart ta inn over oss.
Ungene i dag er bortskjemte, men det er vi alle. Vi har helt andre krav til egen velvære og velstand enn vi hadde for bare tjue år siden. Vi forventer mer, av alt. Har vi lyst på noe, kjøper vi det. Vi spiser sjokolade og drikker alkohol i hvilken ukedag som helst. Roastbiff er ikke luksus lenger, det er nesten blitt litt kjedelig. I tillegg til sommerferien reiser vi på både en og to langhelger i løpet av året. Kanskje vi til og med drar til Levi eller Trysil i påsken også. Vi har blitt grenseløse, og pakkekalenderen har blitt et slags symbol på overfloden vi velter oss i.
Leste et sted om en mor som hadde fått nok og kjøpte en melkesjokolade som hun tegnet 24 skjeve ruter med tusj på og ga til barna som en slags protest. Hun kunne jo bare kjøpt en vanlig sjokoladekalender til 29 kroner på Nille i stedet, billigere enn en melkesjokoladeplate faktisk, men neida. Blir ikke skikkelig protest av slikt. Går i alle fall ikke viralt, og da er det jo ikke så gøy å protestere.
I år har vi pakket inn en adventsgave for hver dag Datter er hos oss i desember. Vi har ikke kjøpt veldig dyre ting, men vi har kjøpt ting hun trenger. Ikke sokker, truser og slikt, men ting som er nyttige og litt artige. Ting vi kanskje uansett ville kjøpt. Da er det bedre og faktisk pakke dem inn og lage litt spenning rundt det. Alle som har jenter kjøper hårstrikk fra tid til annet. Perfekt adventsgave! Nye malerpensler? Det blir jo kjøpt likevel. Pakk dem inn med god samvittighet.
Hvis vi tenker oss litt om så er det vel ikke de 24 små pakkene som henger på den adventskalenderen som skaper bortskjemte og ufyselige unger, men heller det voldsomme overforbruket vi har vent oss til i årets 11 første måneder. Hvor mange middager med julemat, ribbe, pinnekjøtt og lutefisk spiser du forresten før selve julaften? Du klarer ikke vente, sier du. Nei, nettopp, men pakkekalender er du i mot!
Jada, jeg vet at det også finnes mange i Norge som ikke har god råd. Noen er til og med det som kan betegnes som fattige, men de aller fleste av oss har økonomi til å lage en pakkekalender. Det syns jeg faktisk vi skal få lov til uten å føle noen som helst form for skam. Det er koselig og skaper glede og forventning hos de små. Da jeg så øynene til Datter da hun kom hjem i går og så den stygge korsfestede nissen som hang i trappa, tynget av kapitalismens overflod, bestemte jeg meg for å innse at slaget var tapt og at det faktisk føltes helt greit. Det er til og med koselig.
Hva mener du?