Jeg satt bak kassa da hun kom inn og stilte seg rett foran meg der jeg satt og ventet på at kundene skulle komme og betale. “Jeg leste på FB at du var i ferd med å drukne her inne, så “well, here I am, sett meg i arbeid!”
Jeg kjente henne jo fra før. Ikke sånn “gå på besøk-kjent”, men absolutt kjent gjennom mange år. Ble likevel veldig overrasket over tilbudet og ble litt usikker på hvordan jeg skulle reagere. Klarte så vidt å unngå et slikt rørende b-film øyeblikk, der jeg bare faller sammen som en potetsekk da hjelpen endelig kom og jeg ruller meg sammen i fosterstilling på gulvet i krampegråt. Reagerte heldigvis motsatt, fikk satt henne inn i det enkleste arbeid vi har, (men som vi til gjengjeld har uendelig mye av), pakke og sende Toros flytende oksekraft med lavt saltinnhold, ekstremt lang holdbarhet og en smak som lett kan forveksles med hjemmelaget.
Hun ble i timevis. Hjalp meg kjempemasse. Både med pakkingen selvfølgelig, men også gjennom at det ble en veldig trivelig ettermiddag, til tross for alt, eller nettopp derfor, her på jobb. Det var deilig 🙂
Jeg vet ikke hva du følte da du på vei opp til kiropraktoren i 2.etasje, gikk forbi bakdøra min og så bokomslaget av meg på døra, men jeg kan fortelle deg hva jeg, mennesket på bildet, følte da jeg skulle gå ut med søpla og så at du, antageligvis et voksent menneske, hadde tatt deg bryet med å smøre begge øynene og munnen min inn med masse gugge som kunne minne om vaselin.
Jeg hadde ikke en spesielt god dag fra før, innrømmer det, så kanskje ble min første reaksjon ble litt vel preget av det, men jeg ble rett og slett trist. Lei meg.
Ingen kan bli likt av alle, heller ikke et så flott og feilfritt eksemplar av menneskearten som meg selv, selveste Kokkejævel. Likevel føler jeg det er litt unødvendig at jeg skal måtte tåle at det står et voksent menneske og griser meg til på denne måten. Det er ikke greit. Det er ikke greit i det hele tatt!
Jeg husker veldig godt, sikkert fordi det var så fryktelig vondt, da sympatien etter min sønns død plutselig forsvant, og det ble skrevet ufattelig mye stygt om meg på sosiale medier her i Alta. Det var massivt! Det var ikke bare de “vanlige” trollene, men også høyt respekterte mennesker i Altasamfunnet som ikke kunne få sagt klart nok hvilken dårlig person jeg var. Til og med tidligere høyt respekterte helsepolitikere brukte hyppig sine “taleevner” mot meg på sosiale medier i en lengre periode.
Hva jeg hadde gjort? Vel, først døde sønnen min etter bare 14 dager på jorden. 4 uker etter begravelsen var jeg tilbake på jobb. Jeg ville ikke veldig, men jeg måtte. De ansatte skulle ut i sommerferie ferie. Slik er det bare, men alt bare raknet. Kjøledisker, fryserom nede, kjølerom oppe, kjølerom nede, fryserom oppe, frityr 1, frityr 2, osv. Samtidig som mitt personlige liv var bombet tilbake til steinalderen.
Kreftene bare forsvant. Det ble rett og slett for mye. Satte meg ned med foran disken med en pappkopp mellom beina. Bare for å illustrere hvor håpløst alt var. En ansatt til å ta bilde av meg. Resten er historie.
Jeg var kanskje, 3 år etter, litt uforberedt, men da jeg så “jobben” du hadde gjort med bildet av meg, mannen bak døra, så kom all denne voldsomme negativiteten mot meg på lokale some tilbake. Følelsen av å gå gjennom Amfi med blikket rettet stivt mot gulvet, fordi du ikke aner hvem som har skrevet et eller annet piss om deg.
Dette ble lengre enn jeg hadde planlagt. Nå vet du. Hvis planen var å gjøre meg trist, så klarte du det. Gratulerer!
Jeg trodde jeg hadde det travelt fra før, men de to siste ukene har vært så sinnsyke at jeg ikke en gang i min aller villeste fantasi hadde sett for meg dette. Det går i ett fra tidlig morgen til langt på kveld. Av og til også til langt over midnatt. Så sovner man omsider, og alle som har småunger i hus vet hvor lenge man får sove i slengen etter at øynene glir igjen…
Så er natta over, nesten før den har begynt. Kanskje en kjapp kopp kaffe før man setter på refleksen, og spaserer i rask gange mot eventyrbutikken så rumpeballer, sideflesk og manboobs rister og disser i alle retninger. Det er ikke mange man møter så tidlig, men skulle det dukke om en stakker kaster han seg i grøfta for å unngå å få en av de massive rumpeballene slått inn i haka.
Dagen etterpå gjentar alt seg.
Og dagen etter der.
Og etter den igjen.
Mandag gikk det ikke lenger og Konemor kom inn etter avlevering i barnehagen og hjalp meg mens Lillesøster sov i vogna utenfor. Det var så godt med hjelp! Vi avtalte at hun skulle komme både tirsdag og onsdag, kanskje torsdagen med, for at jeg igjen skulle få hodet over vannet. Med det i sikte kjente jeg at jeg kunne puste igjen, ikke bare gispe.
Hvor lenge er egentlig Kokkejævel i paradis, noensinne? På ettermiddagen begynte lille storebror (selvfølgelig) å hoste, og feberen kom i løpet av natta. Siden har han vært hjemme fra barnehagen. I går kom også øyebetennelsen. Det går helt fint med ham altså, men han har best av å være hjemme enn i barnegangen, men innrømmer at jeg ble fryktelig skuffet over at Konemor ikke kunne komme. Heldigvis har svigersøster vært her noen timer etter skolen tirsdag for å pakke og pakke og pakke og pakke. Hadde det ikke vært for henne vet jeg ikke rett og slett.
Midt opp i alt dette må jeg på nytt bale med en personlig tragedie som er så stor, tung og komplisert at jeg faktisk ikke vet hvordan jeg skal komme meg gjennom den. Den spiser meg fullstendig opp og jeg må bruke masse krefter på å ikke tenke for mye på det når jeg er på jobb. Hvilket jo er hele tiden, så er litt vanskelig det der…
Hvordan det går med nervesmertene i den helvettes foten? Ikke spør!
Vel, vel, det er mye verre i Ukraina, så jeg skal ikke klage. I alle fall IKKE over bestillingene! Det håper jeg IKKE er det etterlatte inntrykket! Jeg er dypt takknemlig over at det er så mange av dere som legger igjen en bestilling. Jeg har ALLTID satt hele min ære på å få sendt bestillingene SENEST to dager etter bestilling, men det er helt umulig nå. Spesielt siden vi har tømt alle de Nord-Norske lagrene for Torsos flytende kraft med lavt saltinnhold og smak (nesten) som hjemmelaget. Det har gjort at vi ble hengende etter fra start, siden den jeg opprinnelig hadde bestilt inn ble utsolgt på bare en halvtime. Skjønner du, vi er liksom DER!
Nå vet dere. Varene kommer, men det KAN noen dager ekstra enn normalt. Alle ordrene dere ser på bildet skal i alle fall sendes senest på mandag, men dere som har bestilt oksekraft, (og SPESIELT dere som har bestilt BARE det), kan risikere å måtte vente helt til onsdag før jeg får det sendt, siden mengdene er så absurd enorme, og jeg ikke får inn VIRKELIG store mengder på lager før på tirsdag.
Vel, ha en fin torsdag, for nå skal det fader meg pakkes!!!
(Og selvfølgelig betjene alle de fantastiske lokale som kommer og støtter opp om butikken! <3 )
Det er ikke alle dager som er like lette, men i går gikk jeg over min egen strek og skrev, om enn bare meget vagt, hva jeg står i. Det burde jeg ikke gjort og har egentlig ikke noe på en blogg, i alle fal ikke på en så stor en, å gjøre. Når man blir lest av flere titalls tusen mennesker daglig er det viktig å holde munnen rett på tunga.
Det var en utløsende årsak som gjorde at demningen bare brista totalt. Hadde bare lyst å fortelle alt. Få ut all oppdemmet gørr, sinne, fortvilelse og absolutt og total maktesløshet.
Heldigvis gjorde jeg ikke det. Jeg gikk over grensa, men ikke i en slik grad at jeg trenger å unnskylde for andre enn meg selv. Det er jeg veldig glad for! Selv om denne bloggen til dels er svært personlig, så skal den ikke være dyneløftende og privat. I går ble den litt for privat,. og derfor har jeg sletta den fra feeden på FB, der jeg får bror parten av leserne min fra. Har ikke sletta den fra bloggen, for der er terskelen min veldig mye høyere. Den er en del av min virkelighet, og man kan ikke bare slette bort biter av virkeligheten.
Nei, nå skal jeg jobbe videre! Som vanlig er det et osean av arbeid som venter fra jeg slår opp øynene til jeg legger meg, men jeg vet det kommer _veldig_ mye roligere tider i januar, februar og delvis også i mars, så her gjelder det å smi mens ræva er varm!
Nei, vi kan ikke det. Derfor gikk jeg på bakrommet, da jeg kjente at jeg ikke klarte å holde tilbake lenger. Butikken var stengt, så jeg risikerte ingen kunder, men likevel. Noen kunne sikkertse meg gjennom vinduene, og INGEN skulle se at jeg, voksne, store, tjukke, kule, muntre, “artige” mannen, sto der og krampegråt over utslagsvasken halv ni en mandags morgen, litt over halvveis i et liv.
Privatlivet mitt, det jeg aldri skriver om, er egentlig ikke så veldig komplisert. Bare ekstremt vondt og vanskelig, men man venner seg jo for så vidt til det meste. Har sittet på første rad i massevis av begravelser, så man skulle anta jeg har opplevd det værste. Likevel er dette på mange måter verre. Likevel kommer jeg meg gjennom dagene forholdsvis greit.
Helt til demningen brister. Litt for trøtt, litt for sliten. Alt for uforberedt. Lyset hadde sluket igjen.
“Har du fyr Har du løkter langs din vei Har du fyr Et signal om riktig lei Ei lampe som gløde i mørket Og lose dæ ut og frem Som tar dæ bort og hjemmefra Men også tar dæ hjem”
Christine kom ned og fikk meg på beina. Tok seg av kundene som kom da vi åpnet. Smilte, log og anbefalte. Selv gikk jeg rundt som et litt tjukt spøkelse. Det var det beste jeg klarte, men jeg klarte i alle fall noe.
Etter hvert våknet Lillemor som lå utenfor og sov, og jeg måtte forholde meg til virkeligheten igjen uten at noen så det på meg. Tror jeg klarte det rimelig greit. Helt til jeg gikk hjem i kveld. I mørket og småregn er det heldigvis ingen som kan se.
Ingenting er bedre i morgen, bortsett fra humøret. Jeg er en MESTER på å takle elendighet! Etter hvert venner man seg til det og blir normalsituasjonen. Jeg var bare uforberedt i dag. Håpet vokste seg større en forstanden. Det tar jeg utelukkende på min kappe. Resten får jeg ikke gjort noe med. I det hele tatt.
Reklame | Kokkejævel.no, hele Norges eventyrbutikk!
I dag skal han feires, han som på egenhånd klarte å fange solen, og lyse opp en hel slagmark der restene av en familie lå stødd, skadeskutte, kalde og livredde.
I dag skal verdens tøffeste, kuleste, snilleste og peneste lille storebror feires, og da hører selvsagt gode kaker med!
Heldigvis vet jeg om en bok med over 60 fantastiske oppskrifter på både kaker og desserter. Den inneholder blant annet oppskriften på verdens desidert saftigste gulrotkake. Akkurat den oppskriften finner dere også gratis her på bloggen. Klikk bare på Verdens saftigste gulrotkake.
Ønsker du å sikre deg knallgode kaker og desserter til en hver anledning, kan du kjøpe den HER
Glasuren er ostekakekrem farget i kongeblått. Det store to-tallet, hjertet og de to “lollipoppene” som stikker opp bak kaketoppen Happy Birthday, er laget av farget marengs, (oppskrift i boka), som hun sprøytet ut med en tipp, og “stekt” på 100 grader varmluft et par timer. De ulike perlene dere ser er: Ocean Bubbles, mikroperler og blå småperler.
De små, blå sjokoladene har hun støpt selv. Da bruker hun decomelts-sjokolade eller non-temp-sjokolade som hun støper i en konfektform som ser ut som små sjokoladeplater. Selve kaka har hun satt på en sølvbrett som hun fant HER. Til slutt, (eller midt i prosessen, hva vet jeg), har hun brukte cakedrip som renner ned langs kantene.
Det ble mange linker her nå, men vet utrolig mange er interessert i de små detaljene, så jeg tok meg tid til å linke til alt som jeg vet jeg vil få spørsmål om. Etter jobb kl 16:00 skal jeg hente Datter der hun bor og kjøre hjem og feire lille Storebror.
Håper dere alle får en helt vidunderlig lørdag!
PS! Hun har bakt en “eventyrkake” til, men den regner jeg med hun etter hvert legger ut på sin egen BLOGG
Herre Gud, Jesus Kristus og Den Herlige Ånd, det har vært to helt sinnsyke dager! Det hele startet med at jeg la ut hele serien med Toro sine utsøkte konsentrerte krafter som utelukkende er beregnet for restauranter og storhusholdning. Disse finnes ikke i dagligvare og det er ingenting der ute som som kan måle seg med disse på markedet. Ingenting!
Jeg trodde jeg kunne kontrollere det, men nå må jeg sette bremsen på. Jeg har tømt alle (grossist)lagrene til både Asko (Tromsø) og Service Nord (Harstad), samt bestilt opp det de har på sentrallageret til Asko sørpå. Jeg har rett og slett mistet oversikten over hva som er bestilt og hva jeg klarer å skaffe til veie.
Derfor setter jeg nå foten ned for flere bestillinger. Har fjernet produktene, (midlertidig selvsagt) fra nettbutikken fram til jeg får sent til alle de som har bestilt disse produktene som, i motsetning til alt det rælet som selges i butikken, faktisk smaker som hjemmelaget kraft.
Slik ble det. Aldri noensinne tidligere har jeg vært nødt til å ty til dette dramatiske skrittet, men etterspørselen er rett og slett (mye) større enn tilbudet, og da blir det tæring etter næring. Så får vi se da, hvor lenge interessen holder seg. Håper selvsagt på herfra til evigheten, men vet selvsagt bedre. Uansett er det moro så lenge det varer.
Til alle dere som har bestilt:
Etter hvert som jeg får inn de ulike variantene, og din bestilling består av det vi får inn, så pakker og sender jeg daglig. Første levering fra grossist er i morgen, fredag. Dernest kommer tirsdag, torsdag og fredag i neste uke. Så gjentar leveringene seg uken etter. Da har forhåpentligvis grossistlagrene blitt fylt såpass at jeg igjen kan åpne for salg.
På bildet ser dere bestillingene som har kommet inn bare det siste døgnet! 1,1 kg! Ikke en gang i det aller mest hektiske julehandelen kommer det inne like mye på et døgn! Selv om jeg var inne på samme tema også i går her på bloggen, så er dette såpass fantastisk at jeg bare måtte lage et innlegg til om samme tema. 150 000 i dagsomsetning er veldig mye penger for en liten eventyrbutikk som min!
Gjett hvem som blir 2 år i dag! Stikkord: Lillebror. Han som trakk hodet mitt opp av søla slik at jeg fikk puste. Jeg er så inderlig glad i den lille/store gutten! <3
Funfact! At Lillebor/Storebror kom til verden var faktisk både Norges mest leste og delte sak 20. oktober 2020. Artig! Les om det HER
Har du lyst å titte inn og se hvorfor jeg får så mange bestillinger? Klikk HER eller DER
Først trodde jeg det var en feil, for dette kunne virkelig ikke stemme! Sjekket rapporten igjen. Så enda en gang. Nistirret på datoene. Hadde jeg tastet feil? Nei, gjorde alt riktig. Dette var virkelig ikke til å tro!
Det skjedde noe i går formiddag. Plutselig begynte bestillingene bare å tikke taktfast inn. Først litt forsiktig og sjenert, siden langt mer frampå og bestemt. Hadde lagt ut en reklame på FB at jeg kunne tilby Toro (ja, Toro faktisk!) sine helt fantastiske høykonsentrerte krafter beregnet for hotell, restaurant og storhusholdning. De har lavt saltinnhold og er det nærmeste man kan komme en GOD hjemmelaget kraft uten å koke den selv.
Jeg traff noe. Veldig mange kokker hadde selvsagt servert god mat basert på disse kraftene i årevis, og ville naturligvis sikre seg noen eksemplarer til sitte eget hjemmekjøkken. Det hadde jeg forutsett, gitt at produktet ikke finnes i dagligvare og er et eksepsjonelt bra produkt. Det jeg derimot IKKE hadde forutsett var at så utrolig mange “vanlige” folk ville sikre seg “sin part” av dette produktet som garantert vil høyne kvaliteten på middagen som blir servert.
I dag har jeg, hold dere fast, omsatt for 60%, seksti prosent!, av det jeg omsatte i HELE oktober i fjor! Det er nesten ikke til å tro, men det stemmer faktisk. Det er så utrolig artig. Jeg har jobbet så utrolig hardt de siste månedene for å gjøre butikken noe helt unikt. Ikke bare i Alta og Finnmark, men i hele Norge.
Jeg prøver så godt jeg kan å fylle butikken med det beste av det aller beste, men jeg vet jo egentlig aldri på forhånd hva som “slår an” der ute. Av og til bare eksploderer det. Løsner.
1 fl gir 22 liter ferdig kraft
Holdbarhet etter åpning: 1 år i kjøleskap
Pris per liter ferdig kraft: 10-12 kr
Saltinnhold per liter kraft: 5 g
Gluten- og laktosefri
Egner seg fint til frysing, i for eksempel isterningposer/brett, slik at du bare kan tilsette en terning i sausen, suppa, gryteretten ved behov.
Dette produktet kan ikke sammenlignes med noe som helst på markedet i dag!
Det beste er å koke krafta skikkelig selv, men nest etter hjemmelaget kommer Toros flytende, høykonsentrerte kraft for restaurantmarkedet! Det skal så lite til for å gjøre middagen bedre. Kanskje bare en spiseskje…
Det ble sent i dag også. Ikke midnatt som i går, men både ungene og kona sov da jeg kom hjem. Det er litt trist, men slik er det. Kommer til å bli enda senere i morgen. De hjertene jeg liksom skulle skjære «etter jobb» (etter åpningstid) i dag fikk jeg ikke en gang begynt på. Ikke kjempekrise siden tørkeskapet ennå er «opptatt», men i morgen MÅ de skjæres og saltlakes, om jeg så må stå hele natta for å klare det!
Torsdagen denne uka er nemlig hellig! Da gir jeg jamt faen i langåpent og stenger dørene allerede kl. 16:00. Min kjære, kjære sønn, han som kom og lyste opp ruinene, han som sperret veien til avgrunnen og åpnet døra til framtiden blir nemlig to år på torsdag.
Tenk dere, to år! Så stor, så flink, så tøff, så storebror, men likevel så liten og til å spise opp med smokk i munnen. Jeg skal ikke trekke denne fantastiske gutten alt for mye inne i disse tekstene mine, men jeg er så glad, så inderlig, inderlig glad for at disse småttisene kom inn i livet mitt.
Helt ærlig, det finnes ikke lenger en eneste egosentrisk celle igjen i kroppen min. Jeg har absolutt ingenting mer å bevise, verken for meg selv eller andre. Absolutt alt jeg gjør gjør jeg for ungene mine og kona mi. Jeg har blitt en slags familiær munk i Kokkejævelkappe som vier resten av sitt lille liv til sin familie. De er min religion. Min mening. Med selve livet.
