Reklame | Kokkejævel.no
Hun skreik i angst, smerte og panikk, men det var ingen som hørte henne. Skrikene kom ikke ut. Munnen var paralysert. Kroppen helt slapp. Kniven fortsatte. Snittet seg målrettet gjennom hud, fett, sener og kjøtt. Hender som roter inne i magen, finner ungen som skal ut. Barndommen var plutselig i gang.
Jeg har ikke så mange minner. Dette første øyeblikket fra 2. september 1977 på Stokmarknes sykehus, et lite tettsted i Vesterålen, er det selvfølgelig bare min mor som husker, men jeg har hørt historien så mange ganger at det kanskje har blitt mitt aller sterkeste barndomsminne likevel.
Keisersnitt uten tilstrekkelig med bedøvelse. Du ser, hører og føler alt som skjer, men ingen vet det, for du klarer ikke lee på en eneste muskel. Ikke en gang et øyelokk. Bare nervesystemet fungerer. Smertene må ha vært grusomme. Panikken total.
For meg har denne ubarmhjertige fødselen blitt et slags symbol på en barndom som nesten ikke var til å holde ut. En barndom som jeg var så desperat etter å komme meg ut fra, riste av meg, at jeg ble far allerede nitten år gammel.
Blir man far kan man ikke kalle seg et barn lenger. Da er man voksen og barndommen forvandles til en historie, en slags myte. Bortsett fra et og annet bilde finnes det faktisk ikke et eneste bevis for at den fant sted i det hele tatt. Spiller heller ingen rolle. Det eneste som betyr noe, er å skape en ny barndom. En god en. For dine egne barn.
Du fikk første kapittel i boka mi, “Livet mellom måltidene”, som kom ut i august i fjor. Så langt har den solgt hele 6-7 000 eksemplarer, men jeg vet det fortsatt er mulig å kjøpe den i alle landets bokhandlere, både på nett og i butikk. Hvis du er villig til å betale en hundrelapp ekstra i frakt, så er boka også tilgjengelig, signert av både Kjærest og meg!, i min egen nettbutikk, Kokkejævel.no.
I tillegg til en broket historie om et slags liv, så får du også 30 av mine aller beste oppskrifter. Eller, “får og får”, boka koster 399,- kroner, så noe gave fram meg til dere kan det knapt kalles, ser den, men en mann må jo leve av noe når han ikke lenger gidder å jobbe for føden, ha ha.