Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner!

Selv om jeg har viet livet mitt til å spre kulinarisk nytelse og glede til så mange som overhodet mulig, så betyr det jo ikke at jeg selv skal vandre rundt på jorden i armod, filler og nød. Jeg bruker, riktignok med stor glede, enormt mye tid, og veldig mange penger, på å utvikle, og forbedre, oppskrifter slik at dere slipper å tråle internett for hundre tusen middels gode oppskrifter. Finner dere en oppskrift dere vil prøve hos meg, så garanterer jeg at den er god! Enkelt og greit!

 

Derfor vil jeg heretter kaste en kulinarisk forbannelse over alle som heretter bare lager seg de herligste retter uten tanke på verken opphavsmann eller anstendighet. Enkelte vil dø. Faktisk alle.

 

Har du råd til mat, har du råd til et par kroner pr oppskrift. Du trenger ikke betale hver gang, men gjør det enkelt og vipps 100 kroner, så klan du boltre deg i oppskriftene mine i et helt år! 😀

 

(Ja da, jeg betaler selvfølgelig  både moms og skatt av betalingen, som jeg gjør med all annen omsetning)

 

Skriv Kokkejævel i Vipps, enkelt og greit. 🙂

 

Vi smattes!

 

 

 

 

 

-Stopp, for Guds skyld, jeg er våken!

Reklame | Kokkejævel.no

Hun skreik i angst, smerte og panikk, men det var ingen som hørte henne. Skrikene kom ikke ut. Munnen var paralysert. Kroppen helt slapp. Kniven fortsatte. Snittet seg målrettet gjennom hud, fett, sener og kjøtt. Hender som roter inne i magen, finner ungen som skal ut. Barndommen var plutselig i gang.

 

Jeg har ikke så mange minner. Dette første øyeblikket fra 2. september 1977 på Stokmarknes sykehus, et lite tettsted i Vesterålen, er det selvfølgelig bare min mor som husker, men jeg har hørt historien så mange ganger at det kanskje har blitt mitt aller sterkeste barndomsminne likevel.

 

Keisersnitt uten tilstrekkelig med bedøvelse. Du ser, hører og føler alt som skjer, men ingen vet det, for du klarer ikke lee på en eneste muskel. Ikke en gang et øyelokk. Bare nervesystemet fungerer. Smertene må ha vært grusomme. Panikken total.

 

For meg har denne ubarmhjertige fødselen blitt et slags symbol på en barndom som nesten ikke var til å holde ut. En barndom som jeg var så desperat etter å komme meg ut fra, riste av meg, at jeg ble far allerede nitten år gammel.

 

Blir man far kan man ikke kalle seg et barn lenger. Da er man voksen og barndommen forvandles til en historie, en slags myte. Bortsett fra et og annet bilde finnes det faktisk ikke et eneste bevis for at den fant sted i det hele tatt. Spiller heller ingen rolle. Det eneste som betyr noe, er å skape en ny barndom. En god en. For dine egne barn.

 

Du fikk første kapittel i boka mi, “Livet mellom måltidene”, som kom ut i august i fjor. Så langt har den solgt hele 6-7 000 eksemplarer, men jeg vet det fortsatt er mulig å kjøpe den i alle landets bokhandlere, både på nett og i butikk. Hvis du er villig til å betale en hundrelapp ekstra i frakt, så er boka også tilgjengelig, signert av både Kjærest og meg!, i min egen nettbutikk, Kokkejævel.no.

 

I tillegg til en broket historie om et slags liv, så får du også 30 av mine aller beste oppskrifter. Eller, “får og får”, boka koster 399,- kroner, så noe gave fram meg til dere kan det knapt kalles, ser den, men en mann må jo leve av noe når han ikke lenger gidder å jobbe for føden, ha ha.

 

 

 

 

 

Hvor ble egentlig rapmpenissen av?

Reklame | Meg og mitt

I fjor var rampenissen en gigantsuksess på bloggen min i førjulstiden. Titusenvis av mennesker klikket seg hver eneste dag inn for å se hva de hadde stelt i stand. Det var fantastisk artig. i Stort sett så visste ikke jeg hva de hadde “gjort” før jeg sto opp dagen etter, Så konseptet var at jeg skulle spinne en “historie” rundt sprellene før jeg dro på jobb. Av og til var det enkelt, mens andre ganger nesten umulig, men artig, det var det.  Se alle sprellene HER jj

 

Forventningene var derfor enorme til årets adventskalender her på bloggen, men det fungerte ikke. Det var ikke artig lenger. Det var så mye annet som skjedde. Lillebror, nyoppstartet nettbutikk, gammel butikk, osv. osv. Vi klarte ikke å finne energi til det og jeg merket at alt bare ble halvhjertet. Etter en uke ga jeg opp hele prosjektet.

 

Det er faktisk deres skyld. “Gamle” Asbjørn hadde aldri gitt opp når forventningen var så høye, men dere har sagt at jeg må bli flinkere til å prioritere bort ting som vare fører til ondt stress og heller konsentrere meg om de tingene som gjør meg bra. I år var det rampenissen.

 

Det betyr naturligvis ikke at man bare kan prioritere bort alle forpliktelser man har bare fordi, buhu, de gir ondt stress, men ting som man egentlig ikke trenger å gjøreTing som tapper i stedet for å fylle. Jeg har i sannhet blitt en klokere mann dette året.

 

Slik så jeg forresten ut da jeg forsøkte å ta bilde av foten til rampenissen i mørkeloftsluka. Bildet er et såkalt “blinkskudd”, for jeg kom borti snutasten og tok plutselig bilde av meg selv mens jeg holdt på å styre der ute i gangen. Da slo det meg at jeg egentlig gjør mange rare ting.

 

Nei, kan ikke bare sitte her og klimpre. Må på jobb. Det kommer masse, masse ribbe i dag, og enda mer på tirsdag, så i år er det ikke bare de som har forhåndsbestilt som er sikret ypperste nord-norske kvalitet, men mange andre også. Det er det som er så spennende hvert år, om vi får tak i nok. De er ikke noe problem å få tak i “søringribbe”, men mine kunder skal slippe å ha den som julemat. Mine kunder fortjener kun det aller, aller beste, og da er det hyggelig at jeg kan glede ekstra mange i år.

 

Til dere som har forhåndsbestilt: Utlevering skjer på tirsdag. Kom spredt utover dagen.

 

Ønsker de fleste av dere en svinaktig god dag!

 

 

 

Luke 5: Aller siste sjanse for villaks til jul!

Reklame | Kokkejævel.no

Nei, nok “ølbabbel”, nå gjelder det å tyne så mye penger som overhodet mulig ut av dere før julefreden senker seg! Man blir ikke millionær av å sitte på en stadig større ræv på sofaen, nei nå skal det selges røkt villaks!

 

Tror dette er den fineste laksen vi har fått nå i år. Passe stor og rød og fin. Av og til er villaksen blek og egentlig lite delikat. Det er fordi laks egentlig er en hvit fisk og får rødfargen sin fra pigmentet astaxanthin, som  den får i seg fra reker og andre skalldyr. Fjøslaks, som jo alltid er rød og fin, får astaxanthin tilsatt i foret, gjerne kjemisk framstilt.

Villaksen derimot må klare seg selv, og kommer den fra et område med lite røde krepsedyr, ja da blir fargen deretter.

 

Dette partiet ser imidlertid ut som “overklasselaks”, som ikke har gjort noe annet enn å knaske reker og drikke hvitvin. Den er så fin!

 

Med på laget har jeg faktisk fått min gamle “venn” Fjompenissen. Har har forstått at vi kommer lenger med samarbeid, og har derfor lagt alle planer om hevn til side, slik at vi får gjort unna denne aller siste hektiske netthandel-helgen. Jeg liker tankegangen og har derfor omdøpt ham til, i alle fall inn til videre, for Bissnisse. Flott fyr! Litt for slank etter min smak, men herregud, vi skal selge havlaks, ikke ligge sammen!

 

Bestill laksen HER

 

Det kommer til å bli utsolgt, men om det tar en time eller hele dagen vet jeg ikke, men erfaringsmessig, med den mengden jeg har nå, så er det i alle fall tomt i kveld. Jeg bare nevner det…

 

 

 

Les også

Luke 5 i 2019: Inntrengeren

 

OBS! Folk i Alta finner fortsatt røkt villaks i disken på Hoftepluss i alle fall to uker framover. Alta er heldig!

 

 

Luke 4: Julens aller beste, og definitivt dyreste, multekrem!

Reklame | Kokkejævel.no

Etter etter jeg i går pressa ræva til fjompenissen ned i en kakeboks kun fylt av oppspiste minner fra i fjor, så hadde jeg forventet meg en skikkelig søt hevn i dag, men at hevnen skulle bli så søt, så kynisk ondskapsfull som dette, det hadde jeg ikke sett for meg!

 

På kjøkkenbenken sto nemlig en skål med multekrem. Ha ha, du lurer ikke meg, tenke jeg, overbevist om at sukker var blitt blitt byttet ut med salt, eller noe i den duren. Siden jeg bare for et par dager siden hevdet at man skulle prøve alt her i livet, unntatt heroin og hestesex, så våget jeg likevel å smake en liten skje.

 

Å, Her re gu u  u ud!

 

Med en gang jeg smakte forsto jeg hva som var planen til fjompesengelen, nemlig hjerteinfarkt forkledt som multekrem, for denne var nemlig så god at det var umulig å ikke spise opp alt, flere ganger! Ja ja, vi skal alle dø av noe, og hjerteinfarkt forårsaket av multekrem er vel ikke det aller verste egentlig.

 

Julens aller beste, og definitivt dyreste, multekrem!

(4-6 porsjoner)

1 pk kremfløte

1 glass kystmulter fra 71° nord

3-4 ss Reisa multesirup

1 vaniljestang

(1 ss demerarasukker)

 

Pisk sammen fløte, (demerarasukker) og frøene fra vaniljestanga til en fast krem. Vend i kystmultene og smak til med Reisa multesirup. Så enkelt, så genialt.

 

Hva forskjellen er på kystmulter fra Rolfsøy på 71 grader nord, kontra vanlige multer fra en hvilken som helst myr i sør? Vel, vi vet alle at klima gjør at alt vokser saktere her oppe og at alt som vokser sakte smaker veldig mye mer enn hurtigvekst. En annen ting er naturligvis midnattsolen som gir en helt annen måte å modne på enn søringmulter. Dessuten er kystmulter, uansett landsdel, regnet for å være langt mer intens på smak enn innlandsbæra. Både Kyltmultene og multesirupene får du tak i ved å klikke HER

 

Hva fikk jeg så fra Kjærest i dag?

 

Nikotinfri snus! Går noen slike bokser i løpet av uka for å si det slik. Teit egentlig. Vanlig snus er det i alle fall masse nikotin i, og man snuser for å få i seg giften, men disse inneholder ingen avhengighetsskapende stoffer og likevel går man rundt og trøkker dritten under leppa. Irriterende! Skal prøve å kutte det ut til neste år….

 

Så var det Kjærest sin adventskalender da. Siden jeg ikke driver gartneri i tillegg til alt annet, så må jeg nesten vente til jeg kommer fra jobb med å fylle på den. Ideen som jeg kom opp med i går var nemlig å gi henne en snittblomst hver enste dag fram mot jul, slik at buketten bare ble større og større. Det har nemlig plaget meg at hun har brukt så mye tid på pakkekalender til meg, men jeg bare tok en reklamekalender fra Tine, som tilfeldigvis kom med varene en dag, hjem til henne.

Så dere forstår at jeg føler meg veldig mye bedre etter den blomster ideen. Legger ut bilde i ettermiddag av den nye blomsten, og da skal jeg også sørge for at dere får se HELE blomstervasen, he he 😉

 

Har så mye nytt å fortelle dere! Lillebror fikk sin første vaksine i går. De har vist begynt med noe nytt siden “sist”, for den skulle han drikke. Og, og, og, han har blitt STOR gutt! lagt på seg over en pakke smør siden sist og er nå nesten fem kg! Han er ikke nyfødt lenger, men en vaskeekte baby, hvis du forstår hva jeg mener. Du vet, to store øyne som ser på deg fra bilstolen, når man har pakket han inn før man kjører. Han har begynt å “snakke” litt og smiler kjempemasse!

 

OG, til alt overmål fikk jeg melding fra Datter i går om at hun kommer nedover i dag! Da blir pappa bare kjempesmelt, og jeg gleder meg allerede, Vi skal dra å spise vanvittig god burger på Vanvittig grill. (Navnet er noe internt Alta-greier som jeg neppe får til å forklare). Gleeeder meg!

 

Lag en fantastisk dag, for noen!

 

Les også:

Luke 4 2019: Venner og vinningskriminelle

 

 

 

 

Luke 3. “Nei, huff a meg!”

Benyttet sjansen i morges, da jeg så den magre lille ræva hans på vei ned i kakeboksen, til å late som ingenting og bare sette på lokket. Huff, litt trist at foten stakk ut og sikkert knakk da lokket ble presset ned, men jeg så det ikke før etterpå og da var det for sent. Skulle jo ta bilde.

 

Egentlig litt teit å grave etter kaker her i huset. Ikke har vi hatt det minste grann av tid til å bake, og hvis i tilfelle vi hadde presset inn et par timer til sirupsnipper og kransekaker, så hadde de neppe rukket å bli så gamle at de havnet i en boks. Slik er livet for en kake her i huset etter at jeg begynte å spise sukker igjen. Sjansen for overlevelse er lik null. Komme null.

 

I min egen kalender i dag fikk jeg kanskje ikke til salt i grøten, men i alle fall til mye annet. Takk Kjærest 🙂

 

Les også:

Luke 3, 2019, “Hevnen er visst søt”

Luke 2 -Heroin og hestesex

Det har vært mye styr med Lillebror i natt. Han har ikke vært helt fornøyd og Kjærest tok han til slutt opp i stua bare for å se om et “rombytte” ville hjelpe. Det gjorde faktisk det, og tror alle tre sov før halv fire. Jeg sovnet i alle fall, og det som skjer etter det kan jeg ikke svare for.

 

Ikke alle sovnet tydeligvis. I går dukket nemlig denne fjompenissen opp igjen. Hadde håpet at jeg skulle slippe ham i år, men ser ikke slik ut. Tydeligvis en som er sjalu på all oppmerksomheten som Lillebror får. Jeg latet som ingenting. Skiftet på ham, men “tilfeldigvis” ramla også fjompenissen ned i bleiebøtta. Huff, så trasig!

 

I min egen kalender var det tannbleking av alle ting! Ok, har faktisk ønska meg det i julegave, men da hos tannlegen, så får se om jeg tør å bruke denne, som trolig er kjøpt på Normal. Plutselig vandrer jeg rundt i verden med masse vakre hvite flekker på tennene. Blir sikkert å prøve, man skal jo teste alt i alle fall en gang i løpet av livet, kanskje bortsett fra heroin og hestesex. Eller haner og høns for den saks skyld. Føler jeg har malt meg opp i et hjørne nå og vet ikke hvordan jeg får avsluttet på en god måte. Ikke kan jeg si “Vi smattes!” heller, for da dukker bare alle disse dyrene opp igjen. Hjelp!

 

Luke 2 i 2019

 

 

Luke 1

Reklame | ark.no

Kjenner jeg ikke er veldig motivert for at jeg de neste 24 dagene skal ha en tulling snokende rundt her og, sikkert i aller beste mening, ødelegge alt som kommer i hans vei. I dag har han, hjertegod som han er, revet opp en pakke for å sjekke at jeg hadde pakket riktig, slik at kunden ikke skulle bli skuffet. I utgangspunktet et vennlig tanke, men likevel blir det bare feil. Det er jo så vidt jeg rekker i løpet av et døgn å pakke de ordrene som kommer inn, og det blir neppe lettere hvis jeg må pakke dem inn to ganger. Kjenner jeg blir irritert faktisk!

 

Selv om vi har pakket inn flere hundre(tusen) pakker de siste ukene, så følte likesom Kjærest for å pakke inn 24 ekstra bare til meg. Tror hun er glad i meg. Dårlig planlagt å kjøpe et lodd uten vinnerlykke, men forstår det var hektisk og vanskelig å huske på alt.

 

Siden Kjærest bruker så mye tid på emg, både i år og i fjor, så tenkte jeg at hun også fortjener få en adventskalender hun kan glede seg til hver dag. Hvor flaks er ikke det da at det plutselig dukket opp en kalender fra Tine med meierivarene. Himmelsendt! Kjærest kommer til å smelte i kjærleik.

 

Ønsker dere alle en riktig fin adventstid! Jeg skal starte dagen på Ark og signer ikke mindre enn 500 bøker som er bestilt med signatur. Tror vinduet fortsatt varer noen timer. Klikk inn HER for å sikre deg en signert utgave av boka mi. “livet mellom måltidene”

 

Luke 24

Da var dagen endelig kommet! Dagen jeg har gledet meg til i i alle fall 10-12 dager. Den siste dagen med Alvin og gjengen. Buhu, så trist. Joda, har vært artig, men kjenner det er greit at julaften ikke er 31. desember. Vet ikke om jeg hadde orket en hel uke til med rampestreker. Det holder liksom nå.

 

Her ser dere gutta på julestrømperøveri. Ja, jeg har julestrømpe! Er det så uvanlig da? Har ikke alle menn på 42 og et halvt år sin egen julestrømpe? Alle menn fortjener sin egen julestrømpe! I alle fall alle snille menn. Ikke de som slår eller misbruker andre, de burde oppsøke hjelp før de ødelegger familien fullstendig, men alle de andre. Vær god med mannen din. Vi er som barn og gledes lett.

 

Vi blir fort skuffet også. Var bare ting som jeg ikke har “lov” til å spise i strømpen. Jeg kutta jo ut sukker påsken 2017 og gikk ned over 20 kg. Etter at jeg møtte Kjærest er 12 av disse kommet tilbake. Jeg tror Kjærest er en “feeder” og vil at jeg skal bli 250 kg. Neida, ble ikke skuffa, men gjør ingenting at Alvin og Alf stjeler litt av innholdet. Det har de fortjent som har holdt det gående i 24 dager til ende.

 

Nå skal jeg på jobb for siste innspurt før jul. Åpent fra 10-13, men er en god del som må ordnes før vi stenger i et par dager. Jeg blir ikke lenge. Maks 2-3 timer. Så er det jul.

 

Takk for følget!

 

Les hele julekalenderen her:

23. desember: Skjebnens ironi

22. desember: Julekort til mamma

21. desember: Tatt med buksa nede

20. desember: Alvin+Alf=Sant

19: desember: Til Datters ære, vil jeg anta

18: desember: Du har støvsugd feil hele livet…

17. desember: Er dette en felle?

16. desember: Underbuksehumor

15. desember: Hovmod står for fall

14. desember: Frysninger på ryggen

13. desember: “Jeg fikk lyst på Bollemus”

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

 

 

 

Skjebnens ironi

I morgen er det 2000 år siden Gud sendte sin egen sønn ned til jorden for å frelse verden. I dag er det seks måneder siden han brått og brutalt tok vår eneste sønn opp til seg. En slags skjebnens ironi. Det blir ingen nissestreker i dag.

 

Den første jula blir ikke som planlagt, men vi har forberedt oss i seks måneder, så det skal gå fint. Jeg orker fortsatt ikke se på bilder av ham. Ikke for å viske ham ut, men klarer ikke se ham i øynene. Da går det bare galt.

 

Etter jobb skal vi naturligvis opp og tenne lys der begge guttene ligger. Det blir koselig. Jeg er slik skrudd sammen at jeg ikke syns det er trist på kirkegårder, men jeg liker å være der av og til. Det har brent lys for ham der oppe hver dag i seks måneder. Lyset holder ham på en måte kunstig i live. En dag vil lyset kun tennes på merkedager. Slik må det være. Det er først da vi som er igjen kan gå videre. Når lyset slukkes og hverdagen tar over på ordentlig. Jeg gleder meg til det.

 

Lag en vakker dag!