Havnet egentlig i et lite dilemma da jeg sto opp i morges. På den ene siden er jeg jo forkjemper for eksperimentering på kjøkkenet, med prøving og feiling av nye smaker, råvarer og tilberedningsteknikker.  På den annen side er det jo slett ikke spesielt hyggelig gjort å binde sine venner på hender og føtter for så å bake dem med grønnsaker i varm ovn…

 

“Jeg fikk lyst på Bollemus” sier Alvin med en litt sånn underlig klang i stemmen da jeg spør han hva i huleste han holder på med. Jeg forstår godt hva han mener, hvem har ikke det, men forklarer han på en rolig og saklig måte at dette rett og slett ikke er greit,og helt feil måte å gjøre det på. Det mangler olje på grønnsakene, for de blir så lett tørre hvis de bakes i ovnen uten fett. Kan også være godt med litt krydder på, i alle fall salt og pepper, men der er selvfølgelig meningene delte. Veldig bra med litt sitron, det gir syre som balanserer smakene.

 

Kjente jeg egentlig også fikk litt lyst på Bollemus da jeg så hun ligge der, saftig og deilig, men etter en kort, men intens, indre kamp fikk jeg frigjort henne før det var for sent. Ovnen var heldigvis ikke blitt skikkelig varm ennå og hun kommer ikke til å få andre varige skader enn at hun kanskje blir litt tørr.

 

Straks jobb! Fredag, nattåpent og hele pakka, men jeg drar hjem klokka seks. Da kommer Datter og jeg gleder meg! I morgen tidlig blir det nok en litt mer barnevennlig kalenderluke…

 

Ha en nydelig dag!

 

Les også:

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

1. desember: Mens han sover

 

 

“Det ser mer dramatisk ut enn det er” kvitrer Bollemusa i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Vel, jeg vil påstå et det er rimelig dramatisk at en rampenisse er bare cm unna og bli dyppet, med hodet først, ned i en glovarm gryte med smult! “Går helt fint” sier Alvin, “jeg har så tørr hud nå på vinteren og vi tenkte at olje ville vært midt i blinken. Fortsett bare, Bollemus. Bring me down!”

 

Herregud, er dere helt teite? Tørr hud??? Det er mulig at 180 graders kokende smult vil kurere tørr hud, men det er en rimelig kortsiktig løsning. Vil tippe du vil bli plaget med sensitiv hud resten av livet. Et liv som riktignok vil være veldig kort etter at hodet ditt blir fritert!

 

Jeg fikk skrudd av plata og reddet han ut av situasjonen. Nå vet jeg at dere er i stand til absolutt hva som helst. Virker ikke som dere har impulskontroll i det hele tatt. Dere får en idé og den kjører dere på med. En dag vil det gå galt. Håper bare dere tar dere  litt sammen snart siden Datter kommer i morgen kveld.

 

De lovet på tro og ære. Vi får se. Jeg har mine tvil.

 

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

1. desember: Mens han sover

Sorry, men det der var faktisk bare jævlig irriterende! Jada, ser at dere liksom er på vei til månen, men vannkokeren min er ikke en rakett, uansett hvor mye dere enn surrer den inn i sølvpapir og skriver NASA på den! En vannkoker skal brukes til å koke vann umiddelbart etter at man står opp slik at man kan få i seg to toppede teskjeer med pulverkaffe så fort som overhodet mulig, og ikke måtte stå og bale og bannes i nesten fem minutter for å få ledningen løs. Og huff så synd på Bollemusa, mitt hjerte blør, som ligger der og skriker etter hjelp. Måtte faktisk hjelpe henne ut av “rakettflammen”, for egentlig er det jo ledningen til vannkokeren hun har surret rundt seg. Uten ledning, ingen kaffe. Derfor hjelp. Ingen annen grunn!

 

Sånn, der var månelandingen over og jeg har fått meg kaffe. Litt roligere nå. Var jo sikkert litt artig, men var for trøtt til se den voldsomme humoren i måneprosjektet, men det var vel sikkert meningen. En rampestrek trenger ikke være morsom for den som blir rammet. Det viktigste er vel at den er artig for den som styrer og baler mens andre sover…

 

Må vise dere hva jeg fikk i kalendergave i dag. “Gingerman”. Jeg vet ikke helt jeg… Skal bruke den altså, er jo en gave, men likte julenissetrusa bedre. Den var liksom litt mer “mandig” hvor rart akkurat det hørtes ut i det jeg skrev det.

 

Nei, folkens, kom i gang med dagen! En kopp kaffe til nå så skal skal jeg dra på jobb. I dag er det faktisk bare to uker til 1. juledag…

 

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

1. desember: Mens han sover

Ja, jeg innrømmer det. Fikk litt sjokk da jeg slo på lyset på kjøkkenet i morges. Jeg hørte jo det var leven der inne, men hadde ikke forventet meg dette synet. Jeg er ikke spesielt prippen, kanskje snarere tvert i mot, men det er ikke absolutt alt man trenger å gjøre på en kjøkkenbenk. I alle fall ikke min kjøkkenbenk.

 

På den annen side var det to riktig lekre oppvaskkoster han har kjøpt seg, for de kan ikke være annet enn kjøpt med de der  korte kjolene. Faktisk de korteste kjolene jeg har sett i hele mitt liv. Vulgære, men de har tydeligvis gjort nytten siden han kjøpte begge to. Jeg prøvde å forklare at i Norge er det faktisk ikke lov å kjøpe slike tjenester. Han sier han ikke visste og lover å gi dem pengene tilbake.

 

Ha ha, veldig morsomt svarer jeg. Dette er faktisk alvorlig. Er du klar over at jeg risikerer å få masse pes i kommentarfeltet fra diverse kvinnegrupper for å legitimere kjøp og salg av oppvaskkoster? At jeg risikerer å støte noen bare av å legge ut dette bildet? “Hvor dypt støter du?” spør han ertende. Slutt med deg, dessuten, hvordan tror du disse “damene” dine egentlig har det? Hvilket liv er de dømt til å leve?  “Må da være bedre dette enn å hver dag nesten drukne av å skrubbe skitne fat med håret” sier han. Vet egentlig ikke hva jeg skal svare. Han har jo et poeng.

 

Jeg ber de få på seg fillene og stille seg i oppvasken. Det er nok av ta av. Kinamaten i går lot vi bare stå på benken. -Når jeg kommer tilbake fra jobb skal kjøkkenet skinne. Er det forstått? De mumler et eller annet tilbake. Alvin furter. “Kunne i alle fall fått gjort meg ferdig” surmuler han. Jeg forstår frustrasjonen, absolutt, men jeg kunne jo ikke bare la være å gripe inn. Kanskje hvis det ikke hadde vært helt åpenlyst på kjøkkenbenken, men det var nå en gang der jeg fant dem. Har grenser jeg også, selv om de kan være litt vanskelige å få øye på inn i mellom.

 

En lystig tirsdag ønskes!

 

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

1. desember: Mens han sover

 

 

For akkurat 6 måneder siden i dag sendte Vår Herre det alle vakreste han hadde ned til oss. Det var fortsatt ni dager til termin og jeg hadde derfor tatt sjansen på å ta med meg Datter til en øy på Vestlandet for å feire 70-års dagen til min mors mann, min bonusfar. Jeg var rimelig fortvilt da jeg sto på ei fergekai ute i havgapet, 24 timer unna, og så på, via en mobiltelefon, at han likevel kom til verden. Jeg var bunnløst fortvilet og grenseløst glad samtidig. En helt perfekt liten skapning. Den fødselen kommer jeg aldri til å glemme. Aldri!

 

Setter utrolig stor pris på gesten fra mine tre rampete venner. I respekt for dagen, for meg, for oss, så har de langt ned stridsøksen og tent et lite lys til minne om en av de aller største dagene i livet til både Kjærest og meg selv. Jeg vil fortsette å minnes dagen med den største glede og den aller dypeste kjærlighet. Uansett. For alltid.

 

Lag dagen så god du kan. Det skal jeg gjøre 🙂

 

Kringsatt av fiender

Nissefylla

Smultringenes

Inntrengeren

Venner og vinningskriminalle

Hevnen er visst søt

Kneblet

Mens han sover

Jeg vet ikke. Skulle bare opp i natt og ta meg et glass vann. Tror det var i tre-firetiden. Helt stille i huset. Ante fred og i alle fall ikke fare. Akkurat i det jeg kommer opp trappen får jeg en kjevle deisende rett over øyet. I all verden! Stua er full av nisser og Bollemus og Alvin står på spisebordet og gapskratter og kauker ut beskjeder til nissehæren. Nissehær? Hva i all verden er det egentlig som skjer, og hvorfor?

 

“Legg han i bakken!” “Ha ha ha, han har julenissetruse på, noe så kleint!” “Lure meg med gamle smultringer er aldri lurt. Nå kan du angre!” “Tape han fast til bordet, fort mens han fortsatt er svimmel!”

 

Er det virkelig mulig? Skjer dette på ordentlig? Alt dette bare fordi jeg serverte ham harske smultringer for to dager siden. Trodde disse rampenissegreiene skulle være morsomt, ikke en kamp på liv og død. Ser lite humor i kjevle i øyet. Ja, jeg både vet og respekterer at folk har forskjellig humor, og jeg skal ikke skal være en slags overdommer over hva som er bra og ikke, men dette syns jeg rett og slett ikke var noe artig. Og nissene, hva har jeg liksom gjort dem? Og hvorfor i all verden er det kommet så tidlig. De pleier alltid å komme lille julaften, ikke 8. desember. Det er et eller annet som skurrer i hele denne historien. Den henger liksom ikke på greip.

 

Vet ikke hvor lenge jeg satt slik, men det føltes som en evighet. Kringsatt av nisser, det moderne symbolet på god jul. Ydmyket og nesten naken. Jeg gjorde det eneste riktige. Ja, det eneste jeg kunne gjøre. Jeg ropte på Kjærest.

 

Da hun kom opp endret stemningen seg totalt. Var liksom ikke måte på hvor lei seg de plutselig var. Alt hadde bare vært en misforståelse. De hadde ikke sett at det var meg, trodde jeg var en inntrenger. En falsk nisse siden jeg hadde julenissetrusa på. Faktisk Bollemus som førte ordet. Det er et eller annet med den musa der som jeg ikke stoler på. Luremus, moren hennes, var også slik. Framstod så godhjertet og snill, men så viste det seg, gang på gang, at hun var for god til å være sann.

 

Kjærest fikk meg løs. Nissene spredte seg og stemningen lettet etter hvert. Jeg drakk vannet mitt og gikk og la meg igjen. Litt fortumlet. Litt overrasket. Skjedde dette virkelig?

 

Da jeg sto opp i morges var alt normalt igjen. Ingenting tydet på at jeg hadde vært under fullt angrep i natt bortsett fra bildet Kjærest hadde sendt meg på mail. Bildet dere ser på nå. Det skjedde altså på ordentlig. Vi lever i en syk tid og enda er det bare 8. desember og femten dager igjen til jul. Nå kan tydeligvis alt skje. Hansken er kastet. Neste gang er jeg forberedt. Julekrigen er ikke over, den har så vidt begynt!

 

Les også:

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

1. desember: Mens han sover

 

 

Er ikke helt sikker på hva jeg skal mene om dette, men det er ikke spesielt morsomt å stå opp til dette synet. Jeg hadde forventet en slags hevn etter at jeg lurte han litt i går, men jeg hadde ikke forventet at de skulle rane kjøleskapet mitt og havne på nissefylla. Den så jeg faktisk ikke komme. Heldigvis er ikke Datter hjemme denne uken.

 

Strikkenisse, som fortsatt var våken da jeg sto opp, sier at de egentlig bare hadde tenkt å ta en boks og gjemme den i oppvaskmaskinen, men så åpnet de den ved et uhell og etter det ble alt svart. Han husker ingenting. Jeg tror han faktisk, for det er så vidt jeg forstår hva han sier. Ber han gå og legge seg. Han spør om vi har Paracet. Jeg gir han to.

 

Bollemus nekter for alt. Hun har ikke drukket noe som helst. I alle fall ikke mye, en eller to bokser kanskje, men det er jo ikke mye. Jo, det er faktisk det, sier jeg. En boks er jo nesten like stor som deg, du kunne havnet i koma for guds skyld. Dessuten er det stygt å stjele uansett hvor mye eller lite man tar. Bollemus sier hun ikke har tatt noe fra noen. Hun har bare fått og trodde det var Alvin sitt. Særlig!

 

Alvin får jeg faktisk ikke liv i. Joda, han puster, eller det gjør han jo faktisk ikke, men vi later som han puster. Lar han bare sove ut nisserusen. Får snakke litt med han når jeg kommer fra jobb. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Det er faktisk barn som leser denne bloggen og dette er ikke akkurat kjempegod julestemning. Tror vi skuffer mange i dag.

Samtidig kan det kanskje være greit å få belyst at nissefylla finnes, for det gjør den åpenbart.

 

 

Ha en strålende lørdag!

 

6. desember

5. desember

4. desember

3. desember

2. desember

1. desember

 

 

 

 

I går ble det kokt smultringer her i huset. Eller huset, hvem er det jeg prøver å lure? Vi bor i en liten borettslagsleilighet med to soverom og lite kjøkken. Riktignok med nydelig utsikt, men det er litt småtrangt. Spesielt nå etter at jeg har lagt litt på meg. Eller litt vel en kraftig underdrivelse, hvem er det jeg prøver å lure, og ikke minst, hvorfor?

 

Uansett, i går ble det bakt smultringer her i den lille borettslagsleiligheten med to soverom, lite kjøkken, men med nydelig utsikt. Dette gikk selvfølgelig ikke Alvin “hus” forbi. Artig ordspill. Han satt og fulgte Kjærest med øynene hele tiden. Først trodde han satt der på hylla si og nistirret på rumpa hennes. Kjente jeg ble kraftig provosert og jeg tenkte at dette kan da ikke være normalt for en liten rampenisse, men forsto etter hvert at det var smultringene som ble kokt som tok all hans oppmerksomhet.

 

Da sjalusien min hadde lagt seg, hvor teit er det forresten ikke å bli sjalu på en liten rampenisse, så begynte jeg å pønske på en slags plan for hvordan vi kunne lure han. Han, sammen med både venner og “uvenner” har jo stryrt og rast her i denne lille borettslagsleiligeten med to soverom, lite kjøkken, men med nydelig utsikt, hver eneste natt siden 1. desember. Nå var det pay-back time!

 

Siden vi ikke liker å kaste mat, så hadde vi faktisk en boks smultringer fra i fjor stående i et av de små rommene som vi bruker som bod. Verken Kjærest eller jeg er heldigvis ikke spesielt glad i smultringer, i alle fall ikke hvis de er for mye stekt, så de har liksom bare blitt stående der hele året. Denne boksen henter jeg og setter fram på benken. Alvin aner ingenting. Han ser i alle fall ingenting, for jeg kastet, helt tilfeldig, en truse over hodet hans mens dette pågikk. Uhell skjer. Må da være lov å rydde litt!

 

Forutsigbart nok ble jeg møtt av dette synet i morges. Alvin som bader i smultringer. Fra i fjor! Ha ha ha ha ha, jeg er ond og jeg liker det!

 

1. desember

2, desember

3. desember

4. desember

5. desember

Krigen må ha vart i flere timer, for kjøkkenet ser fader meg ikke ut! Det er potetmel og små klumper med margarin overalt. I alle fall på et lite avgrenset område på benken, men høres veldig mer dramatisk ut hvis jeg skriver “overalt”.  Jeg har med gru ventet på at denne dagen skulle komme. Bollemus var her i fjor også. Det blir alltid så mye gris med Bollemus. Vet ikke hvorfor egentlig.

 

Jeg har egentlig alltid likt Bollemus. Hun har alltid med seg noen gaver, uansett hvor hun drar. Tomme nøtteskall, alltid tomme nøtteskall, for mens hun sitter og pakker inn gavene klarer hun nemlig ikke å la være å gnage i seg nøttene selv, og til slutt sitter hun igjen med bare skall. “Det er tanken som teller” sa alltid moren hennes, fru Luremus, og hun pakker derfor inn de tomme skallene med den beste samvittighet.

 

Jeg sier til Alvin at det bare er teit å starte en krig bare fordi han er misfornøyd med nøttene. Det framstår useriøst. Dessuten er det dårlig konfliktløsning. Dessuten burde han bruke ekte meierismør i stedet fordi det gir mye bedre smak. “Det er det delte meninger om!” snerrer han tilbake. Javel, sier jeg, og tusler ut av kjøkkenet. De får bare holde på.

 

Jeg har nemlig min egen kalendergave jeg skal åpne 🙂

 

WOW! I går var det et glass med tannpirkere i plast. Har ennå ikke tatt stilling til om det var et hint om dårlig tannhygiene eller om vi bare var fri, men dette! Dette var virkelig en gave jeg kunne like. Gleder meg til jeg kommer hjem fra jobb!

 

Ha en strålende torsdag, alle!

 

 

Sov lenge i dag. Kvart over sju. Har kontor, og oppgjøret ble tatt i går kveld, så ikke kjempestress med å komme meg ned på jobb riktig ennå. Ble vekket av at det var fire menn av utenlandsk opprinnelse  som prøvde å hugge seg gjennom veggen med brekkjern og øks. Trodde min siste time endelig var kommet, men gjemte meg likevel under sengen mens Kjærest sjekket hva i all verden som sto på. Det viste seg, burde tenkt så pass, at det bare var de håndverkerne som hadde startet med å rive bordkledningen av veggene. Hele borettslaget skal etterisoleres og få ny bordkledning. Det bråker visst voldsomt, men slapp å dø av brekkjern i hodet i alle fall.

 

Vel oppe i stua ser jeg at noen tydeligvis har blitt venner igjen. Er alt for trøtt til at jeg syns det er artig. Kjenner faktisk jeg blir litt irritert. De har tatt dagens pakkegave fra både Datter og meg og hevder liksom at det er deres. La oss være ærlig, det kan ikke kalles annet enn simpelt tyveri. Likevel tror jeg de skal få beholde den gaven. Hvis det er det som skal til for at de fortsatt skal være venner så er det greit for meg egentlig. Spørs om Datter er enig. Det er den største pakken i dag, og hun hadde gledet seg veldig til den. Hun får ta den kampen med dem selv. Jeg orker faktisk ikke.