Gangsperre i biceps for første gang på 29 år!

Etter at jeg solgte Hoftepluss og FyFader høsten 2021, så har jeg mistet kilovis med muskelmasse. Som den gang Altas desidert største alkoholfrie serveringsted gikk det flere tusen kilo mat ukentlig. Å sjaue all denne maten ga meg egentlig daglige treningsøkter som holdt vekta til en viss grad i sjakk, til tross for et overforbruk av kalorier. (At kjøkkenet var i 1. etasje og lagrene i kjelleren ga meg i tillegg daglig 10-20 000 “gratis” skritt, bare på jobb).

 

Jobben min nå er av en helt annen art. Selv om jeg jobber minst like mye i antall timer, er jobben langt mindre fysisk. Det er verken samme avstander, mengder, tempo eller intensitet. Det er rett og slett ikke en treningsøkt å være på jobb lenger. Det har heller ikke akkurat hjulpet på muskelmassen at jeg har gått på Wegovy siden oktober i fjor.

 

Derfor tok jeg søndags morgen endelig mot til meg å pakket opp de manualene jeg daglig har tenkt på siden jeg fikk dem i julegave. Har faktisk ikke trent vekter siden jeg gikk 2. klasse allmennfag på Sortland videregående i 1995. Det er, (skrekk og gru, hvor i helvete har livet blitt av?), faktisk 29 år siden! Da var jeg, tro det eller ei, ganske veltrent og tok vel 160 kg i benkpress.

 

Vel, det gjør jeg IKKE i dag! Ikke er det et mål heller, men det var sinnsykt deilig å kjenne at det fortsatt fantes muskler der inne i de stadig smalere overarmene mine. Dette skal jeg definitivt fortsette med, men ikke i dag! I dag har jeg nemlig fått et følelse inne i muskulaturen som jeg trodde hørte fortiden til. Jeg har rett og slett fått gangsperre i begge bicepsene! (Hvis det heter gangsperre i armen da…)

 

Derfor skal jeg faktisk, hold dere fast, trene magen i kveld! Den har jeg faktisk trent med (svært) ujevne mellomrom opp gjennom årene, men tror det begynner å nærme seg 6-7 år siden jeg sist tok en sit-up. Da er det sannelig på tide!

 

Foto: Frank Rune Isaksen

Og snart er det vår og jeg kan begynne med toppturer igjen! 😀

 

 

Endelig litt valuta for pengene igjen!

Dere som fortsatt er så heldige at dere evner å huske 7 dager tilbake i tid, husker kanskje at jeg forrige uke kun gikk ned, hold dere fast, 100 gram! Høyeste dose Wegovy, som jeg går på nå, koster intet mindre enn 750 kr pr uke. Det betyr at vektnedgangen forrige uka kostet meg hele 75 kr pr gram. Det er nesten safranpris, og så mye er ikke flesket mitt verdt!

 

Denne uken har alt gått så meget bedre! 1,5 pk smør, eller 750g om du vil. Det er vel det som av mange vil betegnes som en sunn vektnedgang. I alle fall når jeg har kommet meg såpass langt ned fra utgangspunktet som jeg har nå. Det er mye “lettere” for en tjukkas på 150 kg (meg oktober 2023) å gå ned 1,5-3 kg pr uke enn en tjukkas på 125 kg. I følge Norsk Helseinformatikk (NHI.no) trenger jeg om lag 500 kcal mindre pr dag for å holde vekta stabil på 125 kg (4125 kcal/dag) enn da jeg var 148 kg (4562 kcal/dag).

 

Det betyr at hvis jeg skal fortsette den kraftige vektnedgangen i ukene som kommer har jeg bare to alternativer, enten alene eller i kombinasjon:

 

Alternativ 1

Redusere energiinntaket. Der har jeg faktisk litt å gå på. Ikke på dagtid, der er det ingenting å hente. Jeg kutta jo ut frokosten for noen uker siden, og lunsjen, som er mitt eneste måltid på dagtid, ville vært galimatias å kutte ut. Jeg trenger og ønsker mine 4 knekkebrød (5-600 kcal) kl. 10:00 i livet mitt!

 

Middagen mellom 19 og 20 derimot kunne jeg nok, hvis jeg legger godviljen til, kuttet noen hundre kcal på, for jeg spiser ganske mye middag. Bortsett fra barna, (og av og til kona), så er middagen dagens desiderte høydepunkt. Det er ikke alle dager den er like kaloririk, men jeg spiser opp mot et kilo middag. Som en slags hest.

 

Så har vi disse lavkarboølene mine da. Som øldranker er det ikke så lett å kutte dem ut. Har riktignok redusert antallet etter hvert som jeg har blitt lettere, men her har jeg absolutt fortsatt en jobb å gjøre, og mange kalorier å spare!

 

Alternativ 2

Mosjonere litt. Bortsett fra et par turer i jula, så har jeg faktisk ikke gått så mye som til postkassen i løpet av denne perioden jeg har slanket meg. På samme måte som overvekt, så er det ikke vanskelig å hoste opp mer eller mindre gode unnskyldninger for at man ikke har fått rørt mer på seg. Min beste unnskyldning er at jeg jobber mye og vil tilbringe den lille tiden som er igjen etter arbeidstid med ungene. Den unnskyldningen holder vann når det dreier seg om å gå til og fra jobb. Det tar 30 min å gå hjem fra jobb, ergo mister jeg 30 dyrebar tid med barna.

 

Unnskyldningen som derimot ikke holder mål, er at ungene sover fra halv åtte, så det er rikelig med tid på kvelden til å la rumpeballene oppleve noe annet enn en flatklemt sofapute. Jeg jo også, hvis jeg ikke gidder å lette på ræva, ta i bruk manualene som jeg fikk i julegave hos Christine. Trene armene litt i alle fall. Jeg tenker på manualene nesten hver dag, (de ligger uåpnet i kofferten sin under TV-benken), men denne uken skal jeg ta dem i bruk. Åpne plasten i alle fall.

 

Silda er ekte, men bakgrunnen er KI-generert

Ukens oppsummering

Heller ikke denne uken har jeg “sprukket” på noe som helst måte, men det har blitt noen ekstra kalorier daglig likevel. Jeg holder nemlig på å produsere og perfeksjonere mine sildeoppskrifter, slik at Altas befolkning kan få gleden av hjemmelagde silderetter året rundt. Man kommer ikke unna litt smaking når oppskrifter skal perfeksjoneres. Det må jeg nesten bare leve med som kokk.

 

Fortsatt ingen bivirkninger, men har kanskje vært litt kvalm denne uka. Det er utrolig hva som kan dukke opp hvis man kjenner godt nok etter. Lungebetennelsen har i alle fall blitt borte, (etter 6 dager med antibiotika), men det kan nok ikke tilskrives bivirkninger.

 

Har kanskje også tenkt litt ekstra på mat denne uka. Bakverk spesielt. Gleder meg til påske, for da skal jeg gjøre som i juleuka, spise hva og hvor mye jeg vil! Lysten på mye mat kommer nok aldri til å bli borte. Jeg må bare lære meg å stagge den litt når den stanger som verst. Er jo glad i den maniske rakkeren også.

 

Nei, dette ble langt! Må jobbe litt også. Blir ikke penger av å snakke om slanking på inn og utpust. Nå skal det produseres sild. Dagens silderett er heftig tomatsild. Sukk, blir litt smaking i dag også! Stakkars, stakkers meg…

 

HER kan du lese alle mine ukentlige oppdateringer om min vektnedgang på Wegovy

 

 

 

FB innrømmet justismord og frifant meg på alle punkter!

For noen dager siden fikk jeg streng beskjed fra FB at jeg hadde brutt deres globale retningslinjer hva salg av ville dyr angikk. “Forbrytelsen” var at jeg hadde reklamert for mine sagnomsuste tørka reinskanker illustrert med et bilde som viste masse vakuumerte reinskanker i en trekasse.

 

Straffen var, foruten sensurering av bildet, umiddelbar iverksettelse av mindre synlighet, altså mindre trafikk, på Kokkejævel-siden min. Det sto ingenting om hvor lenge denne straffen ville vare. En skjebne verre enn 50 piskeslag for en som på mange måter lever av synlighet på sosiale medier generelt, og FB i særdeleshet.

 

Jeg sendte selvfølgelig inn klage, slik jeg har gjort mange ganger, (uten hell), før når de har sensurert meg pga. reinhjerter. Jeg forventet ikke svar fra dem en gang, og har faktisk ikke lagt merke til før i dag at de allerede to dager etter “straffeutmålingen”” faktisk trakk hele saken og ikke lenger la ekstra begrensninger på sidetrafikken min.

 

Dette var både overraskende og gledelig. Når man står ovenfor techgiganter som Meta er man fullstendig rettsløs. All makt er lagt i deres hender. Jeg skjønner at de må ha strenge regler, og at KI-detektivene deres ikke er perfekte, men desto mer gledelig er det jo da at de kan innrømme feil når feil har blitt begått. Og at de faktisk retter opp feilen når den blir oppdaget.

 

Her ser dere bildet som ble for sterk kost for Facebook.

 

Under ser dere reaksjonen til Facebook:

 

 

Bra du tok til vettet, Facebook! Neste gang kommer jeg til å slå deg rett ned!

 

 

 

 

Return of the Energi

Selv om jeg egentlig aldri har har fri er det likevel noe helt spesielt med mandager. I motsetning til 1. januar, der du får utlevert bare EN sjanse i året til å starte et nytt og bedre liv, så kommer mandagene med helt passe intervaller. Selv om uken før kanskje endte i totalhavari, så varer den gamle uken aldri mer enn maks sju dager før det kommer en ny uke med frisk og opplagt mandag i front som bærer bud om helt nye muligheter. Den gamle mandagen er død, lenge leve den nye mandagen!

 

For egen egoistisk del har det vært litt vanskelig å gjennomføre de “grandiose” planene jeg i romjula satte for det nye året, da jeg i all hovedsak har vært alene i butikken i januar og februar. Pjusk har jeg også vært. Det har derfor vert nesten umulig å planlegge noe som helst uke for uke, men når er imidlertid min sønn tilbake, og blir her i alle fall over sommeren, så nå kan vi få litt sving på saker og ting her igjen.

 

Å drive en kulinarisk nisjebutikk som min betyr og hele tiden være på jakt etter nye godbiter som kan bli årets “hit”. Folk går utrolig fort lei, så forårets suksess er nesten garantert ikke det samme som årets. Derfor denne konstante jakten. Har en masse nye, spennende produkter nå som jeg har i kikkerten, men har rett og slett ikke hatt tid/initiativ nok til å bestille stort annet enn det jeg VET selger. Tar forresten med glede  i mot tips til nyheter, både fra produsenter og forbrukere.

 

I vinter har jeg på mange måter våknet fra den kulinarisk “dvalen” jeg har hatt et par-tre år nå. Kjenner det er moro å lage litt mat igjen, og den forsiktige satsingen min på sild, smørblandinger og dressinger på 1-2-3 tror jeg har vært kjærkommen ikke bare for meg, men også for de som har mulighet til å kjøpe. God og ekte mat uten tilsetningsstoffer er bokstavelig talt ikke hverdagskost i butikkene.

 

Jeg snakker meg bort! Ukens plan var temaet, ikke min kulipsykiske helse. Planen er å produsere opp minst tre nye sildevarianter, slik at vi er oppe i seks til helgen. Fra før har vi helvetessild, sennepsild og karrisild. I løpet av uka skal jeg lage tomatsild, sildesalat og påskesild. Da begynner det å ligne på noe!

 

 

Får også kanskje besøk av Aftenposten denne uka. De har lyst til å følge meg en en hel dag. Feste til filmrullen hvordan denne stadig mindre tjukkasen lever sitt langdryge, monotone liv her oppe i Alta. Vi får se og de tar turen. Jeg hadde ikke gjort det.

 

Jeg orker ikke skrive detaljert om “forefallende” butikkarbeid, men planen er å ta igjen det enorme etterslepet, eller “forfallet” om du vil, etter julehandelen og vintermånedene da jeg var alene. Det er helt enormt, men vi skal nok komme oss i mål. Om vi ikke klarer det denne uke (heller), så kommer det heldigvis en helt ny mandag om nøyaktig en uke.

 

Og du, denne uken lover jeg å legge ut flere tips på god, sunne, lettvinte (og billige) middager!

 

Return of the Energi

Selv om jeg egentlig aldri har har fri er det likevel noe helt spesielt med mandager. I motsetning til 1. januar, der du får utlevert bare EN sjanse i året til å starte et nytt og bedre liv, så kommer mandagene med helt passe intervaller. Selv om uken før kanskje endte i totalhavari, så varer den gamle uken aldri mer enn maks sju dager før det kommer en ny uke med frisk og opplagt mandag i front som bærer bud om helt nye muligheter. Den gamle mandagen er død, lenge leve den nye mandagen!

 

For egen egoistisk del har det vært litt vanskelig å gjennomføre de “grandiose” planene jeg i romjula satte for det nye året, da jeg i all hovedsak har vært alene i butikken i januar og februar. Pjusk har jeg også vært. Det har derfor vert nesten umulig å planlegge noe som helst uke for uke, men når er imidlertid min sønn tilbake, og blir her i alle fall over sommeren, så nå kan vi få litt sving på saker og ting her igjen.

 

Å drive en kulinarisk nisjebutikk som min betyr og hele tiden være på jakt etter nye godbiter som kan bli årets “hit”. Folk går utrolig fort lei, så forårets suksess er nesten garantert ikke det samme som årets. Derfor denne konstante jakten. Har en masse nye, spennende produkter nå som jeg har i kikkerten, men har rett og slett ikke hatt tid/initiativ nok til å bestille stort annet enn det jeg VET selger. Tar forresten med glede  i mot tips til nyheter, både fra produsenter og forbrukere.

 

I vinter har jeg på mange måter våknet fra den kulinarisk “dvalen” jeg har hatt et par-tre år nå. Kjenner det er moro å lage litt mat igjen, og den forsiktige satsingen min på sild, smørblandinger og dressinger på 1-2-3 tror jeg har vært kjærkommen ikke bare for meg, men også for de som har mulighet til å kjøpe. God og ekte mat uten tilsetningsstoffer er bokstavelig talt ikke hverdagskost i butikkene.

 

Jeg snakker meg bort! Ukens plan var temaet, ikke min kulipsykiske helse. Planen er å produsere opp minst tre nye sildevarianter, slik at vi er oppe i seks til helgen. Fra før har vi helvetessild, sennepsild og karrisild. I løpet av uka skal jeg lage tomatsild, sildesalat og påskesild. Da begynner det å ligne på noe!

 

 

Får også kanskje besøk av Aftenposten denne uka. De har lyst til å følge meg en en hel dag. Feste til filmrullen hvordan denne stadig mindre tjukkasen lever sitt langdryge, monotone liv her oppe i Alta. Vi får se og de tar turen. Jeg hadde ikke gjort det.

 

Jeg orker ikke skrive detaljert om “forefallende” butikkarbeid, men planen er å ta igjen det enorme etterslepet, eller “forfallet” om du vil, etter julehandelen og vintermånedene da jeg var alene. Det er helt enormt, men vi skal nok komme oss i mål. Om vi ikke klarer det denne uke (heller), så kommer det heldigvis en helt ny mandag om nøyaktig en uke.

 

Og du, denne uken lover jeg å legge ut flere tips på god, sunne, lettvinte (og billige) middager!

 

 

 

 

 

 

Kynisk skatteplanlegging eller bare gullhår i stumpen?

Etter at jeg for et par år siden fikk flere hundre tusen i baksmell, så må jeg innrømme at jeg kanskje har blitt litt mer bevisst hvor stor skatteprosent jeg velger å skatte av alle millionene som triller inn, og ut, av kontoen. Siden jeg kan dø hvilken dag som helst ønsker jeg ikke at familien skal måtte grue seg til skatteoppgjøret året etter begravelsen. Derfor betaler jeg nå akkurat litt for mye skatt hver eneste måned slik at det blir en liten slump penger jeg kan se fram til ut på høsten. (Hvis jeg lever såpass lenge riktignok.)

 

Foto: Finnmarksløpet

I dag starter vinterens vakreste eventyr, Finnmarksløpet. Det betyr en uke med yrende folke- og hundeliv. Håper det drypper litt på kokken som valgte å etablere (eventyr)butikken sin litt sånn på utsiden av der folk ferdes. Det gjør nok det. Ønsker uansett både hunder og hundefolk all verdens lykke til med løpet.

 

Det er også kvinnedagen i dag. Selv om etnisk norske kvinner er mest likestilt i hele verden, og har gått forbi oss gutta på omtrent alle parametere, så har Norge blitt et flerkulturelt samfunn med om lag 1 million (<20%) innvandrere, inkludert barn av innvandrere. Mange av disse er er kvinner, og veldig mange av disse kommer fra land som hadde spist etnisk norske kvinner til frokost. Det snakkes stadig høyere om vold og grusomme overgrep, ikke bare fra faren, broren, onkelen, bestefaren eller ektemannen, men fra hele slekta. Ofte også fra de andre kvinnene!

 

Hadde jeg hatt noe annet enn stadig krympende mannepupper, så hadde jeg gått i tog for jentene som vokser opp i disse familiene!

 

Foto: Frikant

Jeg har mange kvinnelige følgere, 80% faktisk, så velger å avslutte med et flott bilde av meg selv. Det vet jeg mange setter pris på, og det forstår jeg veldig godt.

 

Folkens, ha en nydelig helg!

 

 

 

Desperat gjenopplivingsforsøk hos legen

I dag klarte jeg ikke mer. Etter tiårets heftigste manneinfluensa som slo ned i kokkekroppen som en atombombe natt til 4. februar, så har jeg mer eller mindre hanglet meg gjennom de siste ukene. Lungene har føltes mer og mer som gjennominfisert av muggsopp. Jeg har ikke hatt vondt, (bortsett fra den første heftig uka, men det har føltes som jeg har fått i meg akkurat litt for lite oksygen for hvert innpust. Dagene har vært nesten ulidelige lange. Nettene også forresten, for de har vært fylt av endeløse timer med tørrhoste.

 

En dag til, har jeg tenkt, en dag til, så blir jeg bedre. Dag etter dag. Uke etter uke. Hele fem uker faktisk når jeg tenker etter.

 

Lungebetennelse. Trolig både bakteriell virusinfisert. Antibiotika. Håper inderlig det virker, for nå er jeg skikkelig lei! Hadde så mange planer som jeg ikke har maktet å gjennomføre pga. oksygenmangel. Bare klare å komme meg gjennom dagene for å sovne så tidlig som overhodet mulig. Livet blir litt meningsløst når en slik tilstand varer litt for lenge. Noen dager er greit, men nå er det nok!

 

!

 

Folkens, i morgen, (eller i overmorgen), er jeg på bedringens vei! Jeg gleder meg 😀

 

 

 

 

I dag så jeg undersiden av magen for første gang på 3-4 år!

Denne uka kunne vært min store sjanse til å surke og klage over prisen på Wegovy. Jeg har nemlig bare gått ned 100 bitte små gram siden forrige uke. Det tilsvarer ikke mer enn vekta på en grillpølse! Siden jeg går på høyeste, (og dermed også dyreste), Wegovy-dose, så har altså den lille grillpølsa kosta meg 750 kroner. Det gir en kilopris på 7500 kroner. Noen må ta ansvar! Støre må gå!

 

Nei, i stedet for å fokuser på (den begredelige) “vektnedgangen” denne uka, så vil jeg heller fokusere på at jeg for første gang på 3-4 år faktisk klarte å se undersiden av magen min når jeg så meg selv i speilet i morges! Selv om jeg ikke har hatt en diger vom lenger par-tre månedene, så har det likevel ikke vært mulig å se helt under magen når jeg sto helt normalt opp og ned, uten og holde pusten. I dag så jeg hele magen! Det er en fantastisk milepæl.

 

Så, har jeg endret noe i kostholdet som har gjort at vekta i praksis har stått på stedet hvil? Nei, jeg har fulgt akkurat samme opplegg. Har kanskje puttet litt mer i munnen når jeg har lagd middag, men selve mengden mat og drikke har vært lik de foregående månedene. Jeg har kanskje hatt et litt mindre aktivitetsnivå på jobb, da sønnen min har vært tilbake og jeg har “utnyttet” situasjonen og sittet mer i ro.

 

Har nemlig aldri helt frisk av influensaen jeg fikk i begynnelsen av februar, men denne uka har lungene virkelig tetnet til. Hat hatt problemer med å bevege meg i normal hastighet og blitt veldig fort sliten. Sliter med pusten og kjenner jeg får akkurat litt for lite oksygen. På kveldene og på natta hoster jeg voldsomt, men ingenting kommer opp. Er som lungene er gjennominfisert av muggsopp.

 

I går kveld bestemte jeg meg for å ringe legen hvis jeg ikke ble bedre i løpet av natten. Fikk time allerede i dag kl. 13:00. 5 uker med tette lunger får holde!

 

30.12.23
30.02.24

For å avslutte med litt positivitet så poster jeg to bilder av meg selv. Det ene bildet er tatt 30. desember i fjor. Det andre tok jeg for en uke siden. Begge er i omtrent samme “positur”. Noe har definitivt skjedd!

 

Jeg lar det være siste ord. For de av dere som ønsket å se et nærbilde av undersiden av magen må jeg bare beklage for den intense skuffelsen. Ønsker dere imidlertid å lese mer om min vektreise nedover, så har jeg samlet alt under emneknaggen “Vektnedgang på Wegovy“. Der finner dere alle mine ukentlige oppdateringer, samt litt til. Les og bli inspirert, irritert eller engasjert!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Minst) 20 000 spart på 20 uker!

For å tåkelegge at jeg “bare” har mistet 800g flesk og fanteri den siste uka, (fra 126,9  til 126,1), så tenkte jeg vi heller skulle snakke om noe langt  hyggeligere. Nemlig hvor mye mange penger jeg har spart siden første Wegovy-stikk 26. oktober i fjor. Som dere ser av overskriften trodde jeg det var 20 uker siden i dag, mens sannheten egentlig er 18 uker. For enkelhets skyld vil jeg likevel bruke 20 uker når jeg regner i dag, for 10-talls systemet er mye enklere enn 18-talls systemet for en framtidig kokk som syns det var mye morsommere  å være artigkar enn professor i mattetimene på videregående.

 

Det har jo vært en ganske seiglivet myte at slankemedisin som Wegovy er så dyrt i innkjøp at fattige feite ikke har mulighet til å benytte seg av dette fantastiske hjelpemiddelet. Vel, akkurat den myten tror jeg at jeg pungterte ganske ettertrykkelig i bloggposten “Dårlig råd ingen hindring!“. Jeg skal ikke rippe opp i det, men det var vel omtrent der jeg kom den litt uttalelsen “Har du råd til å spise deg tjukk har du også råd til Wegovy”.

 

Det var kanskje litt ufølsomt sagt. Sikkert også litt forenklet, men la nå det ligge! Nå fokuserer vi på hvor mye JEG har spart på disse 20 ukene. I slutten av oktober i fjor veide jeg ca 150 kg. I følge NHI.no (Norsk helseinformatikk) trenger en mann på min alder med mitt aktivitetsnivå ca 4500 kcal daglig bare for å holde vekta stabil på 150 kg.

 

4500 daglige kalorier betyr et ikke ubetydelig antall kroner til dagligvarebutikken. Når man da vet at jeg har gått ned 22 kg, og hvert kg kroppsfett tilsvarer 7000 kcal, så betyr det at jeg hver eneste dag i denne perioden har spart 1100 kcal. Det blir det penger av!

 

Jeg skal ikke kjede dere med flere regnestykker, men sannheten er, når jeg tenker godt etter, at jeg daglig kjøpte helt vilt mye dritt som verken jeg eller kroppen min hadde bruk for i det hele tatt. Etter hvert som vekta blir tyngre og tyngre, så spiller det liksom ingen rolle lenger hva man stapper i seg. Nye potetgullsorter brukte jeg ganske mye penger på. Det kommer jo nye hele tiden og disse måtte selvsagt testes ut. Godter har (heldigvis) aldri vært min greie, men kaker er definitivt det. Er svak for disse kunstig saftige ferdigkakene i butikken. Skolebrød bra Østlyngen bakeri her i Alta var også en “greie” for meg i månedsvis. For ikke å snakke om kjeks. Sprø, saftige og herlig feite!

 

Og banan! Spiste i alle fall 2, ofte både 3 og 4, bananer hver eneste dag. Som regel på kveldene like før jeg skulle legge meg. Etter at dagens 2. middag, (enten oppvarmet eller helt nye retter), var inntatt. (Og sitronkaka, hvis det var noe igjen fra ettermiddagen.) Da var det tid for å “raide” kjøkkenskapene i håp om å finne ett eller annet med tette kalorier. Ikke så nøye hva egentlig, bare det var fett og søtt. Trengte ikke være noe godt en gang. Galskap!

 

Nu vel, slik er det ikke lenger. Nå spiser jeg “frokost” mellom 10 og 11 og en stor middag mellom 19 og 20. Gjerne noen lavkarboøl i sekstiden. (Har ikke klart/hatt lyst nok til å kutte også dem ut ennå). 2 epler etter middag. Ingenting annet. Blodsukkeret er stabilt og jeg har stort sett ikke sug etter noe annet enn det jeg spiser. Søtsuget er fullstendig borte. Matsuget også når jeg tenker meg om. Savner ikke å ha vondt i magen nesten hver eneste kveld fordi jeg hadde spist alt for mye.

 

Jeg har regnet litt på det, hva alle de småtingene jeg kjøpte og dytta i meg, samt all den ekstra maten jeg lagde egentlig kostet. Et meget snilt overslag, (trolig er det mye mer), er 150 kr ekstra pr dag. Dette blir 21 000 på 20 uker. Det blir om lag en tusenlapp pr kg. Noe som stemmer bra med et annet anslag, nemlig at 1 kg kroppsfett, (7000 kcal), koster, (med mindre man drikke olje og lever utelukkende på sjokolade), ca 1000 å legge på seg.

 

Så langt alt vel. Nå kommer vi til den KJIPE delen av regnestykket. Som dere kunne lese HER, så er jo ikke akkurat slanking på Wegovy gratis. På disse 20 ukene har jeg sprøyta Wegovy for 10 000 kr inn i (det stadig mindre) mageflesket. Den virkelige besparelsen på vektnedgangen er altså “bare” halvparten av 20 000, altså 10 000 kr. Nå er ikke akkurat 10 000 kr småpenger det heller. Hadde jeg slanka meg uten sprøyta kunne jeg stappa alle pengene rett i madrassen, men virkeligheten er nok snarere at jeg bare hadde fortsatt oppover.

 

Veien ned var blitt for lang. Om et år eller to hadde jeg kanskje passert 160 kg. Et voldsomt tall sett i ettertid, men faktisk bare 10 kg unna der jeg var i oktober. Da hadde jeg vært i en helt annen pasientkategori.  Fedme koster ikke bare samfunnet enorme summer hvert eneste år, men det verste er at det også koster den enkelte fete helt utrolig mye. Både økonomisk og helsemessig.

 

Jeg er glad for at jeg gikk for den sprøyta.

HER kan du lese mer om min vektnedgang på Wegovy

 

 

 

 

 

Genial løsning eller uhygienisk og farlig?

I går delte jeg dette bildet på Facebook. Det viser en plastbakke full av litt for hardt hvitløksmør som står til temperering inne i en oppvaskmaskin. Smøret er “hermetisk” lukket inne med fire lag plastfilm for å forhindre at det kommer damp inn i smøret. Maskinen går ikke, men vannet i bunnen er varmt og gir derfor en perfekt temperatur slik at smøret inne i den helt tette plastbeholderen blir mykt slik at jeg får knadd det godt med hendene. (Ja, slapp av, til dette arbeidet bruker jeg engangshansker.)

 

Dette “famøse” bildet sto i sammenheng med en av mine sedvanlige små”morsomme” statuser skrevet med gammaglimt i øyeeplet. Denne gangen handlet det altså om en bakke med hvitløksmør som sto, “hermetisk” lukket inne i en oppvaskmaskin som ikke var i gang. (Her må det innrømmes at denne bakken dagen før var blitt vasket, både på innsiden og utsiden, i den samme oppvaskmaskinen. Sikkert ikke heldig det heller. Burde nok brent den før bruk for å være på den sikre siden…)

 

De fleste mente dette var både praktisk, tidssparende og lurt. På grensen til genialt faktisk. Jeg er riktignok ikke bant de sløveste knivene på mangnetlista, men akkurat denne metoden kan jeg nesten ikke påta meg æren for. Dette, og lignende ting som krever moderat temperatur, er noe mange kokker gjør. Husker til og med jeg så Lise Finckenhagen, en av Norges flinkeste og mest kjente kvinnelige kokker, “stekte” biff (vakuumert) i oppvaskmaskinen. Hjemme riktignok, men dette er altså ganske vanlig. Ikke å “steke” biff i oppvaskmaskinen, men å nyttegjøre seg varmen fra oppvaskmaskinen når det er litt bråttom.

 

Jeg ser overhodet ikke noe galt i det. (Nå forutsetter jeg selvsagt at ikke oppvaskmaskinen har jobbet hele dagen med masse skitten oppvask, men at den faktisk er ren. Ikke for at det spiller noen rolle for INNHOLDET i bakken, men at man da risikerer å  overføre mikroorganismer fra maskin til kjøkkenbenken via selve bakken. (“Bakken” er altså boksen som smøret er i)

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forutså det, men selvsagt fikk jeg på pukkelen for dette også av overraskende mange i kommentarfeltet. Oppvaskmaskinen var nemlig i “skitten sone” og da spilte det ingen rolle hvor ren den enn måtte være og ikke var blitt brukt til oppvask i det hele tatt før jeg satt inn den berømmelige bakken. Presiserer IGJEN at maskinen ikke gikk mens smøret sto der, bare lot seg temperere av ettervarmen fra vannet i bunnen.

 

Ja da, jeg vet vi har en streng hygienelovgivning i Norge. I all hovedsak er det bra, kjedelig hvis noen skulle bli syke eller dø av mat de har kjøpt, men samtidig tror jeg det har gjort mange av oss helt hysteriske og totalt mistet evnen til sunn fornuft og pragmatisme. En av følgene av dette overdrevne hysteriet er et absurd matsvinn, der (den som regel alt for korte) holdbarhetsdatoen gjør at det kastes helt absurde mengder fullt spiselig mat i Norge. Det er imidlertid en annen debatt, selv om den har sitt utspring i samme hysteri som vi diskuterer her nå.

 

Også denne “trusselen” om dette Mattilsynet da. Som om de skulle være noen tanketomme regelryttere med skylapper helt uten pragmatiske evner. Som jeg skrev i kommentarfeltet i går, så har jeg hatt årlige kontroller, og meget godt samarbeid med Mattilsynet i 24 år, og mener bestemt jeg har god kontroll over både regelverk og praksis.

 

Litt utenom poeng, men da var det selvsagt en snurrebasse som forsøkte å sette meg på plass med å skrive at “Mattilsynet har 20 års jubileum i år”, ergo at jeg umulig kunne ha blitt kontrollert sammenhengende i 24 år. Vel, jeg svarte at dette visste jeg selvsagt, (selv om jeg hadde glemt det), men før Mattilsynet ble vi kontrollert av noe som het “Næringsmiddeltilsynet”, men regnet med at de fleste forsto hva jeg mente.

 

Jeg er nok litt mer pragmatisk og praktisk løsningsorientert enn mange andre, men blir litt skummelt for meg hvis det fester seg et inntrykk av meg som en uproff, skitten og uhygienisk kokk som leker med folks helse gjennom min lemfeldige holdning til matsikkerhet. Derfor burde jeg selvsagt bare sletta statusen umiddelbart når den første rene ridderen dukket opp, men dere kjenner meg. Klarer jo ikke la en god diskusjon passere. Derfor:

Er temperering av smør i ren, stillestående oppvaskmaskin en

genialt løsning eller uhygienisk og farlig?

 

(Og er det i så fall livsfarlig å spise/drikke av glass, tallerkener og bestikk som kommer ut av denne bakterielle atombomben i skitten sone?)

 

Kjør debatt!