Når drømmer forvandles til virkelighet

Jeg skal ikke skrive om det som har vært. Dere som har fulgt meg en stund vet. Det jeg imidlertid kan si er at det en uke i måneden er litt høyere aktivitet enn ellers her oppe i kulden og mørkets rike. Jeg får knapt lov til å få igjen pusten før det er i gang igjen. Sove sammenhengende gjennom en hel natt kan jeg bare glemme. Er det rart jeg er trøtt. Prøver å fortelle henne at jeg er en aldrende herremann og slett ikke tretti år lenger, men jeg taler for døve ører. Her skal det jobbes! Igjen og igjen og igjen.

 

Vet snart ikke min arme råd. Står jeg og vasker opp blir jeg plutselig klort nedover ryggen. Ser jeg en film kan jeg bare glemme å få med meg slutten. Det eneste stedet jeg får være i fred er på do, men da står hun på utsiden og skraper og dunker på døren og lurer på når jeg er ferdig. Åpner jeg døren, og det må jeg jo gjøre til slutt, så er det i gang igjen. Der finnes ingen hvile. Ingen retrett. Ingen nåde.

 

Vondt i hodet-trikset kan jeg bare glemme. “Slutt og surk! Ta deg en paracet og to ibux, så er du klar om ti minutter! Jeg går ned og venter så lenge. Ikke kom for sent!” Akkurat det siste kan man i alle fall tolke positivt om ikke annet.

 

Neida, skal ikke klage. Vi vil jo dette begge to, men klart det tar på en gammel skrott. Passer på å få i meg nok væske i alle fall, dvs. hun har kjøpt litervis med energidrikker som jeg må tylle i meg en gang i timen. Skal visst hjelpe både på energinivå, væskebalanse og produksjon av de aller helligste. Vi får se. Fortsatt noen dager igjen. Heldigvis er Datter her denne uken, så får noen salige timer fri på ettermiddagen, men med en gang jeg kjører henne på trening eller et annet sted, og vi får en liten time alene, så er det rett tilbake i arbeid.

 

Herregud, nå kom hun akkurat inn døra! Datter er hos en venninne. Ingen steder å flykte. Er nesten nødt til å legge fra meg PCen nå. Håper dere forstår. Orker ikke kjempe mot henne. Det er heller ingen vits. Jeg lever tross alt ut drømmen til en hver mann, så helt latterlig å klage egentlig. Er bare litt støl kanskje. Og sliten.

 

Wish me luck!

 

 

Jeg løy på bloggen

Tidligere i dag fortalte jeg at min svigerbestemor hadde falt og slått seg stygt og innlagt på helsesenteret for observasjon og behandling. Det sto ikke om liv, men når du er 93 år kan et hvert kraftig fall være fatalt. Les innlegget HER

 

I det nevnte innlegget fortalte jeg også at vi skulle dra og besøke henne i kveld med både Allers, og druer og sukkerfri sjokolade. Det var også planen, men jeg dro aldri, jeg gjorde ikke det. Kjærest er der i dette øyeblikk, men jeg sitter hjemme. Det har skjedd ting i dag som gjør at selv jeg har mistet det som måtte være bygd opp av energi, og siden hun, superbestemor, er i, etter forholdene, god form, valgte jeg å bli hjemme. Ingenting er brukket og hun blir nok utskrevet før helgen, kanskje allerede i morgen, men rønkenbildene er ennå ikke helt klare, så det ventes på dem. Veldig, veldig bra!

 

Datter er nede på rommet og snakker med sin mor. Har vært der en time nå. De liker å skravle. Det syns jeg er koselig. Ikke å skravle, men at Datter har en mor som tar seg av skravlingen, he he. Bare femten minutter til pussing. Kjenner jeg gleder meg. Ikke til at Datter skal legge seg altså, men til at jeg selv gjør det. Er så trøtt. Av og til blir jeg bare helt utladet. Det er over i morgen, garantert, men slik er det akkurat nå. Akkurat her.

Gleder meg til Kjærest kommer hjem! Hun har vært der nede på helsesenteret eller Alta nærsykehus eller hva det heter nå i snart tre timer. Er ikke det litt lenge? Kan hun være et annet sted? Besøke bestemor du liksom! Funnet seg en annen mann i stedet? Nei, kan jeg ikke tenke meg! Vi skulle jo til Oslo på torsdag. Tenk så flaut hvis jeg plutselig måtte reise alene. Kjedelig også, og dyrt, siden det er jeg som har betalt billettene.

 

Neida, er trygg på Kjærest. Hun kommer nok hjem. Til slutt.

 

 

 

 

Disse gutta!

Jeg er ikke verdens mest politisk korrekte kokk, men disse gutta, som kommer fra krig, faenskap og elendighet, hit til Norge for å prøve å skape seg en bedre framtid for seg selv og familien sin, de beundrer jeg på ordentlig. De står på døgnet rundt i jobber som vi som bor her fra før har blitt for fine til å ta. Vi går heller arbeidsledig enn å ta i en mobb. Penger får vi jo likevel, så forstår det godt, men det er en annen sang.

 

Disse gutta derimot er ikke redd for verken mopper, spy på fellesarealet eller skitne toaletter. De jobber så svetten renner hele dagen for å klare å holde unna stadig lavere anbud. Jobber de ikke raskt nok eller bra nok taper de neste anbud og de kan være arbeidsledig før de vet ordet av det. Skjønt, de finner seg sikkert nye selskap, i selskaper som kanskje betaler enda dårligere for å vinne anbudet, men det må være en utrolig stressende situasjon. Likevel smiler de til deg, som regel litt ydmykt, for la oss være ærlige, vi ser litt ned på dem. Hvis vi i det hele tatt legger merke til at de er der. De som vasker på kjøpesentrene og butikkene vi handler i. De som vasker de offentlige toalettene vi skvetter og søler på. De som vasker i barnehagen vi har ungene våre. På sykehuset, flyplassen, skolene og kontorene. De som sørger for at ikke hele landet gror ned i drit. De som kanskje har den viktigste jobben av oss alle.

 

Hvis jeg legger ned arbeidet mitt og stenger butikken er det litt kjedelig for noen selvfølgelig, men hvis gutta og jentene med moppen hadde lagt ned arbeidet hadde hele landet blitt stengt på et par-tre dager. Det er den skitne sannheten.

 

Jeg foreslår at vi alle, neste gang vi ser en kar men mopp, hilser høflig og kanskje takker dem for den jobben de gjør. Ikke fordi de utfører et arbeid “vi” selv ikke vil utføre, men fordi de rett og slett utfører Norges viktigste jobb. Den gjør de jævlig bra og burde være stolte, ikke ydmyke, for jobben de gjør.

 

Disse gutta fortjener respekt!

 

 

 

 

Dagen har endelig kommet!

Norge har fått ny regjering! Dette er en gledens dag 😀 Først og fremst for statsrådene selv, men også for familiene deres. Sikkert litt artig også for omgangskretsen, venner og kjente, å kjenne en i regjeringen, selv om det trolig er litt rart hvis det plutselig sitter en statsråd der på foreldremøtet og kverulerer. Hva sier du da liksom, når han sitter der og truer med mistillitsforslag til foreldrekontakten?

For resten av oss spiller det vel egentlig liten rolle. Det er jo, med et par unntak, akkurat de samme folka som i går jo! Vil likevel til slutt gratulere, og da spesielt til KrF, med en helt fantastisk og framoverlent kvinneandel blant statsrådene med hele 25%. 1 av 4 er slett ikke ille og langt bedre enn eksempelvis Etiopia. Kom ikke her å si at ikke KrF tar likestilling på alvor når de har muligheten.

 

Politisk dybdeanalyse over. Log ut.

 

Rettelse: Selv grundige politiske dybdeanalyser kan være fylt med feilinformasjon. En oppvakt leser gjorde meg oppmerksom på at kvinneadelen i Etiopias regjering faktisk er på 50%, mot Norges nå 40%, og Krfs litt stusselige 25%. Føler nesten at poenget mitt ble enda bedre nå.

 

Rettet politisk dybdeanalyse over.

 

 

“Man kan ikke sitte femti år gammel og skylde på en ødelagt barndom!”

Ordene var brutalt ærlige, men de var ikke vondt ment. De kom fra en mann som hadde sett og opplevd det meste. Sett mennesker sakte, men sikkert gå til grunne av rus, grenseløshet, tunge tanker og kriminalitet. Samme mann hadde også sett mennesker som like sakte, men sikkert hadde fått skikk på sitt eget liv igjen. Mennesker som tok tak i problemene som fantes i nåtiden, uten å pakke dem inn i 20-30-40-års gammel omsorgssvikt, arvesynd og andres jævelskap.

 

På et eller annet stadium i livet er man rett og slett nødt til å ta tak i seg selv. Gå ned i kjelleren, skifte ut den ødelagte pæra og få på det lyset igjen. Det er egentlig ingen andre enn du selv som kan gjøre noe med din livssituasjon, hvor gjerne du enn måtte ønske det. Vi kan gå til terapeuter, psykologer, prester, imamer og jeg vet ikke hva, men de kan bare hjelpe deg et stykke på veien. De kan ikke gjøre jobben. Den må du faktisk gjøre mutters alene!

 

Selv om disse ordene ikke var myntet direkte mot meg, jeg var bare med for å støtte en som av ulike årsaker hadde en alvorsprat med denne kloke mannen, så kunne de like godt vært sagt rett til meg også. Vi har alle en ballast som vi drar med oss uansett hvor vi går. Noen bærer tyngre enn andre, men alle bærer vi noe.

 

Jeg bærer ikke på så mye. Har jeg aldri gjort. Har alltid vært flink til å tømme sekken fra tid til annen. Legge fra meg de tyngste steinene i veikanten og vandre videre med relativt tom sekk. Hvorfor skal jeg gå rundt å drasse på tunge steiner i årevis? Hvilken nytte kan de vel ha, annet enn at man kanskje får en sterk rygg, men sannsynligheten er langt større for at ryggen skal bli ødelagt. Derfor legger jeg heller steinene fra meg. Man finner lite glede i stein.

 

Mange har spurt meg hvordan jeg klarer å holde humøret oppe og se relativt lyst på livet til tross for alt jeg har opplevd i fortiden og ungene mine som har dødd som fluer med jevne mellomrom. Sannheten er naturligvis sammensatt, og jeg er på ingen måte bare i godt humør eller ser lyst på framtiden hele tiden. Jeg kan være langt dere nede i kjelleren mange ganger jeg også, ofte i ukevis i strekk, men jeg dyrker aldri mørket. Jeg tenker aldri på det vonde jeg har opplevd. I alle fall veldig sjeldent. Jeg glemmer. Visker ut. Helt til det nesten ikke er minner igjen som kan gjøre vondt.

 

Så kan man selvfølgelig argumentere med at man trenger fortiden for å kunne skape en god framtid, men gjør man egentlig det? Ja, man kan lære av egne og andres feil, men man må innse at de feil man gjør er gjort av deg selv, ikke av moren din, en onkel eller en ond klassekamerat. Det var deres feil de gjorde. Du får selv ta ansvar for dine!

 

Vi får bare utlevert dette ene livet. Ett hver til oss alle. Langt eller kort, men det er vårt og vi bestemmer selv hvordan vi skal leve det. Om vi ønsker å sakte ødelegge det og bryte det ned, eller om vi heller vil prøve å gjøre det beste ut av det vi har fått. Kanskje vi til og med må senke kravene for å bli fornøyd, men det nytter ikke klage og kreve et nytt. Garantien er utløpt for lenge siden og reparasjonene må vi betale selv. Selv om det er dyrt vil det lønne seg i lengden og jo, alt kan faktisk repareres! Det vet jeg.

 

En strålende aften ønskes!

 

Les også: Hva vet vel jeg om seksuelle overgrep mot barn?

Kjærest som gjest i God Morgen, Norge?

TV2 ringte i dag tidlig og lurte på om ikke jeg kunne stikke innom GMN neste fredag, 31. januar, siden jeg uansett var i Oslo i anledning Vixen. Prate litt, lage litt mat med Wenche, ja vanlig opplegg rett og slett 😉 Som GMN-venn, som jeg nesten nå kan kalle meg, takket jeg naturligvis ja til invitasjonen,  men forslo samtidig at jeg kunne ta med meg Kjærest i studio. Så kunne folk få høres hennes historie opp i all denne galskapen.

 

Hadde ikke det vært artig da, folkens? Høre Kjærest sin stemme i stedet for bare min? Se denne fantastiske kvinnen dere har lest så mye om i levende live? Jeg syns det høres ut som en fantastisk plan! Hun er jo en svært viktig del av dette universet som jeg deler med dere hver eneste dag. Skulle egentlig bare mangle at ikke hun også fikk komme litt på TV og sole seg i glans, glitter og glamour, eller stå opp klokka halv fem for å bli sminket presentabel fordi man ser ut som takras så tidlig på morgenen, som det også kalles.

(På bildet ser dere hennes første reaksjon da jeg nevnte det for henne, he he 😉 )

 

Jeg håper de tenner på tanken. Det tror jeg de gjør. I alle fall hvis dere heier henne fram i kommentarfeltet 🙂

 

En strålende aften ønskes dere alle!

 

Husk at hvis dere vil at Kjærest stolt skal klappe en aspeløvnervøs Kokkejævel opp på scenen for å motta “Folkets favoritt” under Vixen, så er det bare en ting som funker: Stem HER

 

 

Regjeringskilder: “Kokkejævels råd var utslagsgivende”

Det er nesten ikke til å tro, men etter at jeg for to dager siden ga Siv Jensen et ærlig, men velmenende råd om å trekke FrP ut av regjeringen, les rådet HER, så har det vært intens møtevirksomhet i hele regjeringskollegiet. I følge et titalls superhemmelige kilder tett på regjeringen har jeg fått bekreftet at det var mitt råd som til slutt ble utslagsgivende for utfallet vi alle så i dag. Frp tar ut skilsmisse og forlater omsider en familie i oppløsning.

 

At en enkelt mann, med ett enkelt blogginnlegg, kan få så stor makt at han alene klarer å velte en hel regjering på et øyeblikk er nesten skremmende å tenke på, men gir også en berusende følelse. Hva annet kan jeg utrette og hvor høyt burde jeg sikte? Tør nesten ikke tenke tanken. Det er enorm makt i det skrevne ord. I alle fall mitt!

 

I morgen planlegger jeg å råde Erna Solberg om å innføre fri tannpleie til alle. I alle fall de med dårlig råd. Med min nyvunnede makt regner jeg med at det blir innført i løpet av en uke eller to. Dessuten vil jeg ha blokkfløyta tilbake i skoleverket. Neppe like populært hos alle, men ikke artig med makt hvis man ikke kan misbruke den fra tid til annen.

 

Vurderer faktisk også, når jeg først er i gang, om jeg skal råde Donald Trump om å slutte fred med Iran, men føler jeg må lese meg litt opp på emnet før jeg gir helt konkrete råd akkurat på det punktet. Vi ser jo nå at rådene mine blir fulgt opp, og da er det greit, i alle fall i store og viktige saker, at rådene er gode. Selv en svært klok mann som meg kan trå feil. Orker ikke mer krig og fred og religion og politikk og sånn.

 

Vet du noen som trenger gode råd? I’m your man!

 

Jeg har kanskje makt til å velte regjeringer, men det er bare DU som kan gjøre meg til Folkets favoritt på Vixen Avards! Bruk din makt og stem HER

 

 

 

 

 

 

Jeg kom fa*en meg til finalen!

Sorry, men selv ikke en fyr så kjepphøy på seg selv at man må ta blodprøve hver gang politiet har promillekontroll fordi de tror jeg er rusa, hadde trodd at jeg skulle komme helt til finalen i alle fire kategoriene jeg var nominert i. Det er jo bare helt sprøtt.

 

Jada, “Årets stjerneskudd” var kanskje ingen bombe, men veldig stas likefullt. I finalen finner dere disse peningene:

Kokkejævel – Asbjørn Sandøy

Emilienutrition – Emilie Nereng

Pengesnakk – Lise Vermelid Kristoffersen

Hanne-Lenes vegetar

 

Årets gullpenn” derimot hadde jeg faktisk ikke trodd at jeg skulle nå helt til topps i. De to andre finalistene er Ingeborg Senneset og Sigrid Bonde Tusvik. To ekstremt flinke damer som begge har bidratt i stor grad til samfunnsdebatten i Norge gjennom flere år. Og så meg da. Tett mann, 42, som har skrevet litt blogg om livet mellom måltidene siden september i fjor. Vi får se. Har jækelsk lyst på den prisen, og det kommer til å bli et meget anstrengt smil fra denne kanten hvis jeg må klappe opp en annen vinner. Så ærlig må man være, kom igjen!

 

Årets influencer, livsstil” vet jeg ikke hva jeg skal mene om. Influencer-begrepet er litt fremmed for meg. Klart jeg er meg rollen som samfunnstemme bevisst, men influencer, vet ikke helt? Virker som juryen er enig med meg, for jeg ble “degradert” fra nominert som “Årets influencer” til bare “Årets influencer, livstil” Jaja, har opplevd større tap i livet.

De andre finalistene er:

Kokkejævel – Asbjørn Sandøy

Hanna-Martine Slåttland Baller

Komikerfrue – Marna Haugen Burøe

Saraaemiliee – Sara Emilie Tandberg

Mina Jacobsen

 

Så har vi “Folkets favoritt” da! Her er det utelukkende dere som bestemmer. Alle stemmene fra semifinalerunden teller også med, så dette blir veldig spennende. Her unner jeg faktisk alle en seier, for dette er flinke folk!
Finalistene er:

Kokkejævel – Asbjørn Sandøy (Helt klart min favoritt)

Funkygine – Jørgine Massa Vasstrand

#yummymummy – Veronica Simoné

Småbarnsforeldre – Nina Maaø-Ruden

Vegard Harm

 

Så får vi se da, fredag 31. januar hva det blir til. Jeg vet det ikke er Nobels fredspris som deles ut, men jeg syns det er stor stas likevel. Fredsprisen hadde jeg uansett ikke vunnet 😉

Ønsk meg lykke til da! 🙂

 

 

Og tusen takk til alle som har stemt meg fram. Det er jo dere som har gjort juryen bevisst på meg. Jeg har jo bare skrevet. Takk!

 

Og i tillegg er det festlig å se at Siv Jensen faktisk hørte på rådet som jeg ga henne i går. Visste blogging kunne være et mektig medium, men at jeg skulle felle en hel regjering, nei det hadde jeg ikke trodd 😉

 

Hvis du virkelig vil at jeg skal bli “Folket favoritt” må du stemme HER

Er du våre nye Messias/Mathias?

Reklame | Hoftepluss

Sommeren for to år siden fikk jeg en telefon fra Arendal. En ung og og forsiktig herremann lurte på om jeg hadde jobb til han. Skulle flytte opp til Alta for å studere økonomi på universitetet og trengte en jobb ved siden av skolen. Hadde hørt om Kokkejævel fra før. Mora var sikker fan, he he.

 

Joda, hadde jobb til han jeg, og han startet allerede samme høst. En stille og forsiktig kar, men jeg oppdaget ganske raskt at denne gutten, for tror bare han var 19 år den gangen, virkelig kunne jobbe. Tok ting raskt og var veldig nøye med at rutinene ble fulgt slik som de skulle. Stilte i tillegg alltid opp hvis det var noe. Rett og slett en av de beste ekstrahjelpene jeg noensinne har hatt.

 

I fjor sluttet han på skolen og lurte på om jeg hadde mer jobb til han. Jeg var ikke sen og be og skrev umiddelbart en større kontrakt med ham. Siden har han jobbet fullt og selv om han ikke er verken faglært eller ufaglært kokk har han i løpet av dette året utviklet seg til å bli en av min aller beste menn, gjennom tidene. En drømmeansatt rett og slett.

 

Det kunne jo ikke vare. Ingenting gjør det. Nå skal han flytte tilbake til Arendal, til lyset, sommeren, varmen og gamle barndomsminner, og jeg skal prøve å erstatte dette unikumet av en ansatt. Det blir nok ikke lett, men jeg må jo prøve.

 

Hvis du tror at du klarer å fylle Mathias sine sko, så send meg en søknad merket “jobb” til [email protected] Eventuelle spørsmål kan rettes meg direkte på 913 80 129.

 

 

PS! Hvis du er arbeidsgiver der nede i solen og varmens rike vet du hva du har å gjøre hvis han søker hos deg. Ansett han!

YNWA

Reklame | Kjærest

Siden Kjærest er Liverpool(en by i England, men visstnok også et fotballag)-supporter, så har jeg faktisk prøvd i over to år nå å faktisk klare å se en hel fotballkamp uten å sovne. I alle fall holde ut hele førsteomgangen, men det er fader ikke enkelt. For det første skjer det jo nesten ingenting, men det er helt greit. Jeg er ikke akkurat kongen av fart og spenning. Nei, det verste er den vanvittig søvndyssende lyden av supporterne. Dette bruset som ligger som et teppe over hele kampen og som aldri tar slutt. Og disse kommentatorene som babler konstant om corner og mål og jeg vet ikke hva. Øynene bare glir sakte, men sikkert igjen.

 

Det er ikke det at jeg ikke har prøvd! Kjøpte meg til og med Liverpool-sengesett som jeg lå i hver natt i den mest nyforelskede fasen. Ok, kjøpte det ikke. Fikk det i gave fra en dere sikkert kan gjette, men jeg brukte det. Hver eneste natt. Fikk meg et par enkle poeng på den måten, så var definitivt verdt det. Kjøpte meg også et Liverpool-skjerf, fordi jeg trodde det skulle bli artigere å se kampene da. Det eneste det førte med seg er at jeg var glovarm og svett da jeg våknet opp når kampen var ferdig.

 

I dag skulle jeg gi fotballen en aller siste sjanse, siden det var en såkalt storkamp, så nå har jeg fader meg sett 22 mann jogge rundt på den gressmatta i en og en halv time og skåret til sammen bare to mål! (Leste jeg akkurat i VG, fordi jeg slumret visst litt akkurat da det skjedde). Fatter bare ikke hva som er så voldsomt fascinerende. Er jo selvfølgelig artig akkurat de tretti sekundene det tar å skåre disse to målene, men kampen er 5400 sekunder tilsammen, pluss pausen! Trekker du vekk 30 sekunder av dem sitter du igjen med 5370 sekunder der det ikke skjer noen verdens ting. Ingenting!

 

You`ll never walk alone liksom. Går gjerne alene så lenge jeg slipper å gå innom en fotballkamp!

 

PS! Hvis du av en eller annen merkelig grunn syns det er stas å labbe rundt i hjemmestrikkede Liverpool-lester, så har Kjærest lagd et mønster som snart er å få kjøpt. For info, spør på: https://www.instagram.com/christineemiliee/