“Du representere fan ikke mannfolk i nord”

Mellom to og tre i natt var det en kar som hadde fått nok. Trolig har han irritert seg i månedsvis. Lest side opp og side ned av og med denne kokken fra Alta som forteller til alle som vil høre om sine gode, men også sine dårlige dager. Det er tydeligvis de dårlige dagene denne tøffingen, la oss kalle han Jim, hadde bitt seg merke i. I natt skrev han:

 

Du reprensere fan ikkje mannfolk i nord.d e fan ikkje noen som har hatt så ondt i ondt i omtrent.du gjør fan mæ skam på finnmarkværingan.huff har ondt i ondten.

 

Det som hadde fått begeret til Jim til å renne over var DETTE innlegget, der jeg på liksom skriver et brev til min ufødte sønn. Brevet handlet i alle hovedsak om at jeg er redd for at også han skal dø. Jeg skjønner jo at det kan være irriterende at andres unger dør. I alle fall når de på død og liv, (artig ordspill) må fortelle andre om det. Kan de ikke bare begrave ungen, ta seg en gravøl og gå videre i livet? Det som er dødt lever tross alt ikke og er heller ingenting å sutre over.

 

Nei, Jim, jeg representerer kanskje ikke mannfolk i nord, men det gjør faen ikke du heller!

 

Skrivestilen din tatt i betrakting tipper jeg du kanskje har litt ondt i haue i dag, men ønsker deg en vakker dag likevel 🙂

Og du, Jim, jeg tar meg overhodet ikke nær av slike kommentarer. Syns til og med det er fint med kritiske tilbakemeldinger, men synes det er litt komisk når det blir så voldsomt krakilsk. Hva er det med meg som gjør deg så sint? Det lurer jeg faktisk på.

 

 

Andre sønnebrev

Det er rare dager nå. På fredag er det bare tre uker igjen til terminen og da blir du født uansett. Fødselen settes nemlig i gang når foreldrene “mistet” den forrige ungen sin. Pappa liker ikke det ordet, “mistet”. Høres ut som om vi har svinset skjødesløst  rundt og bare mistet ungen vår et eller annet sted. Vi har ikke mistet ungen vår for svarte helvete. Han døde fra oss!

 

Bror døde bare plutselig mens vi sov. Han var ikke syk eller noe. Var til og med kjempeglad den siste kvelden han levde, for han hadde hatt noe som kalles “økedøgn” noen dager i forveien. Økedøgn kommer du forresten også til å ha masse av. Det betyr at du patter ekstra hardt og lenge på puppene til mamma for at de skal produsere mer melk. Den siste kvelden Bror levde hadde han fått til masse, masse melk i mamma sine pupper.

 

Vi hadde en utrolig fin kveld. Det regnet ute, men det var sol inne.

 

Du skal ikke dø! Pappa skal passe på deg både dag og natt. Mamma også. Vi skal feste på deg noe som kalles for pustealarm, slik at vi vet når hvis du slutter å puste. Da kan vi riste liv i deg igjen. Hvis det aller, aller verste skulle skje, men det skjer ikke. Det skal ikke skje!

 

Vet ikke hvorfor jeg begynte å snakke med deg om dette. Skulle jo bare skrive et lite koselig brev til deg om hvor mye jeg gledet meg til du kommer. Pappa holder på å ansette flere slik at jeg kan ta meg litt fri når du kommer. Jeg vil være sammen med deg så mye som mulig i fall du ikke blir så lenge. Ser du, det begynner jeg igjen! Hele tiden denne angsten for at du skal bli borte. Hver gang jeg gleder meg over deg så kommer angsten snikende og trenger seg inn i øregangen og skriker plutselig med en øredøvende og heslig stemme: “DET ER BARE TULL Å GLEDE SEG, FOR UNGEN DØR UANSETT, HA HA HA!”

 

Jeg bryr meg ikke om stemmen. Jeg gleder virkelig til du kommer. Pappa vet hva han går til. Dette har jeg gjort før. Du kommer til å bli tatt veldig, veldig godt vare på. kanskje litt for godt, men siden han pappa har den erfaringen han har så tror jeg også det kommer til å gå bare godt. Jeg vil ikke ha en bortskjemt strik, men en arbeidskar og jobb, ja det kommer jeg til å skaffe deg. Vær du trygg!

 

Dette ble ikke en gang i nærheten av det jeg hadde tenkt å skrive, men det er vel det som er essensen med disse brevene til deg. De blir aldri slik de var tenkt, de bare blir til mens pappa skriver. Jeg orker ikke beklage en gang, for det bare er slik pappa er. På godt og vondt.

 

Mamma sitter nede på “Kjerringrommet” og lager bordpynt til bryllupet og dåpen. Det kommer til å bli så fint! Mamma er så flink med hendene og lager alltid et eller annet. Ikke slik som pappa som etter at jeg har skrevet brevet ferdig kommer til å legge fra meg pcen og se et eller annet på tv før jeg sover på sofaen. Tror du har verdens kjedeligste pappa, men også den tryggeste av dem alle.

 

Jeg kommer til å være der for deg. Uansett. Overalt. Alltid.

 

 

 

 

Hva gjør egentlig Kokkejævel på tirsdager, og hvorfor?

Egentlig et interessant spørsmål, for jeg vises jo omtrent ikke i butikken. “Han er nede” sier brigaden hvis noen spør etter meg. “Javel”, svarer folk, “da forstår jeg” akkurat som om folk har respekt for det som skjer der “nede”. Selv om ingen jo vet hva som skjer der, men de antar det er viktige saker.

 

Tirsdag er min desiderte favorittdag og “varedag” på jobb. Bortsett fra lokalprodukter er det på tirsdager vi tar mottar størstedelen av ukens varer. Disse kommer norm alt ikke før mellom åtte og ni, så jeg kan sove riktig så lenge på tirsdager, og om jeg ikke sover så kan jeg ligge litt ekstra og se på klokka. Kanskje høre på radio eller, om tre uker, ligge og stryke en helt nyfødt baby over hodet.

 

Sorry, drømte meg bort et lite øyeblikk…

Det tar mellom to og fire timer å gjøre seg helt ferdig med varene, at etter om det er høy- eller lavsesong. Jeg siler å sette på plass, ordne systemer og se at det blir fullt og ryddig. Tetris. Gir meg en slags ro. Fylle lungene, unnskyld lagrene, og være klar for en ny uke.

 

I tolvtiden er jeg, hvis leveringen er presis, normalt ferdig med varene. Da bruker jeg, hvis ingen er syke eller det er fravær av annen grunn, resten av dagen til kontorarbeid, møter og generell skuldersenking.

 

De siste ukene har vi begynt å dra i bassenget på tirsdager. Det gjør at jeg ikke kan spise så mye til lusnj, og det er naturligvis litt irriterende, men Kjærest bare elsker bassenget for tiden og gleder seg i flere dager forut. Da er det veldig verdi å spise en litt mindre lunsj. Ikke har jeg vondt av det heller. Ikke i det hele tatt.

 

Sånn, det var et lite innblikk. Nå vet du litt mer om denne mystiske mannen fra Nord som holder kortene så tett til brystet.

 

Lag en utpreget positiv tirsdag og snakk pent om andre!

Ups, we dit it again!

Fikk Mattilsynet plutselig på døren i dag. Jeg satt nede i kjelleren til lunsj. Kyllingsalat med lune rosmarinkrutonger på toppen. Skjær gammelt brød eller bagetter, gjerne grove, ca 1/2 cm tykke skiver/biter, hell over godt med rosmarinolje og bak i ovnen på 200 grader i ca 10 minutter eller til gylne og fine. Legg krutongene rett over på et kjøkkenpapir slik at overflødig fett renner av.

 

Rosmarinolje

  • 1/2 liter olivenolje
  • 1 ss tørket rosmarin
  • 1/2 ss salt
  • 1/2 ss grovmalt pepper
  • 1 neve fersk rosmarin, finhakket

Bland alt godt sammen. Godt til steking av brød, men også suveren til steking av kjøtt, fisk og grønnsaker.

 

Hvor var vi? Jo, kontroll fra Mattilsynet. Erfaren inspektør og så umiddelbart at vi hadde alt på stell. Likevel, den som leter, han finner, og “rette” inspektøren hadde garantert funnet noe å ta oss på. Vi hadde en slik gærning for et par år siden. Var helt krakilsk. Elsket den enorme makten hun var blitt tildelt gjennom jobben. Makten til å drepe et spisested hvis hun ville.

 

En av mine hadde vært utsatt før denne inspektørens idioti på en plass han hadde jobbet tidligere. Et hotell. Det var jul og masse julebord. Absurd mye å gjøre. Da dukket hun opp og hun hadde det ikke travelt for å si det slik. Hun så inn der intet menneske før hadde sett. Gransket. Ville finne noe hun kunne “ta” dem på. Til slutt fant hun en strekt kalkun inne på kjølerommet. Den var ikke merket med stekedato og heller ikke tildekt. Det var fordi den var stekt samme morgen, fortsatt var lun og skulle serveres på kveldens julebord. Spilte ingen trille for denne inspektøren. Kalkunen måtte kastes i søpla.

 

Jeg liker smilefjesordningen, men jeg liker ikke at vi er pålagt å henge opp “fjeset” like etter inspeksjon hvis vi ikke er enig. Vi har rett til å anke en avgjørelse, men likevel blir vi “dømt” før dommen er rettskraftig. Og det endatil i full offentlighet!

 

Se for deg at jeg hadde enten slurvet eller snusket med skatten og tingretten fant meg skyldig i skattesvindel. Selv om jeg anket på stedet så hadde jeg vært pålagt å henge dommen fra tingretten godt synlig på Hoftepluss slik at alle kunne lese den. Selv om den ikke var rettskraftig. Det høres selvfølgelig helt håpløst ut, men slik er det med smilefjesordningen. Dommen SKAL opp, enten du er skyldig eller ikke.

 

Jaja, ble smilefjes hos oss i alle fall og SE på disse to  glade bestekompisene! Snur de deg opp ned i sofaen så ser du at de har tatovert “Double trouble” på hver sin arm. Jeg syns det er litt søtt, for de er BEGGE i svigermors drømmer, he he 🙂

 

Nei, nå må jeg lette på rumpa! Kjærest trenger noe bærehjelp. Er visstnok en yoghurt som skal løftes ut av kjøleskapet og til spisebordet der hun sitter. Vet ikke helt om hun misbruker denne graviditeten, men er såpass forelsket at jeg lar tanken bare streife forbi.

 

 

He en skinnene ren kveld!

 

 

Det svindles i Kokkejævels navn på FB. Ikke la deg lure!

Flere har i dag sendt meg meldinger om at det er opprettet en svindelside der “jeg” ber dere sende kortinfo for å vinne 5000 kroner. Dette er altså ikke meg!

 

Skjønner selvsagt at svindlerne ville bruke en vakker mann for å prøve å lure flest mulig, men dette er altså ikke meg!

 

Dessuten, ALLE konkurranser som ber om kortinfo eller annen sensitiv informasjon er svindel. Ikke la deg lure.

DEL!

Uke 39

I dag starter mitt nye konsept på bloggen, “Uken som gikk”, der jeg går gjennom hele uken som har vært, med noe som virker som uken der jeg fikk energien min tilbake. Ukens første innlegg, Endelig mandag!, ble postet 05:45, og da vet man at jeg ikke er helt nede på bunnen. Innlegget handler faktisk også om at  det var deilig å være tilbake. (Hadde bloggpause nesten hele uke 38)

 

Ukens bilde blir dette av en selfietakende Kokkejævel som begynner å få gløden og selvtilliten tilbake.

 

Mandagens andre innlegg, Egentlig er det helt sinnsykt!, er et rent reklameinnlegg der jeg viser fram det sinnsykt store utvalget med varmmat på FyFader, verdens største salat- og snackbar. I tillegg fikk jeg vist fram Mikkelsen. En fantastisk nyansettelse som virkelig har beriket oss!

 

Begge tirsdagens innlegg handler om det store som snart skal skje. Mange tanker som raser gjennom hodet på en gammal mann 😉 Les Vi begynner å bli klare og Første sønnebrev hvis du finner mening i slikt 🙂

 

Onsdags morgen ble det ikke noe innlegg. Var alt for spent i kroppen. Skulle tilbake til Familievernkontoret og da er fokuset der og bare der. På kvelden var jeg i et litt mer lekent og filosofisk humør, og det førte til den litt underlig bloggposten Jeg aner ikke hva som skjedde faktisk!

 

Torsdags morgen var jeg igjen trøtt og uten inspirasjon. Heldigvis dukket det opp et minne jeg skrev for noen år siden på gb, og jeg kunne postet To menn møtes. Litt juks, men av og til må det være lov. Blir i bedre humør utover dagen og da jeg kom hjem møtte jeg en fantastisk kvinne i en bod og en diger mage på et stellebord. Det førte til: Nei, men i helvetle da, det ligger en MAGE på stellebordet!

 

Endelig fredag! sies det, men jeg var visst trøtt, for jeg postet ikke en blogg før ut på ettermiddagen. Ikke var den spesielt oppløftende heller. Skikkelig deppa type dere følger, he he 😉 Les bloggen HER (Var så lang tittel at jeg ikke gidder å skrive den en gang til. Oi, ser nå at det var den eneste bloggen jeg skrev på fredag.

 

Da hopper vi over til lørdags morgen kl. 07:45 og klikkvennlige I løpet av to dager så føder Kjærest! Ble tydeligvis nervøs for at interessen for at min person skulle glemmes i alt pratet om baby, for bare noen timer senere postet jeg Endelig nytt toppbilde på bloggen! En blogg som utelukkende handlet om ulike bilder av meg selv. Sjarmerende! Bildene av meg selv gjorde tydeligvis susen, for på kveldingen postet jeg enda et innlegg. Denne gangen med den voldsomme tittelen For første gang på veldig, veldig lenge, kanskje over et år, så føler jeg meg glad. Så koselig da!

 

Søndags morgen ymtes det igjen at det muligens har skjedd noe i løpet av natten. Siste innspurt! Det viser seg at det ikke hadde skjedd noe av betydning den natten heller og jeg gikk, glad og fornøyd på jobb. På tampen av arbeidsdagen setter jeg meg ned og søker etter uføretrygdede i Ufrivillig ufør, men med restarbeidsevne? Intet skal tydeligvis være uprøvd i jakten etter arbeidskraft!

 

Det var uke 39 folkens! 73 931  mennesker har til sammen lest 233 334 av mine bloggposter. Langt fra min beste uke, men absolutt innafor.

Kjenner at dette kan bli et ganske artig konsept der jeg ser på mine egne “verk” med et skarpt selvironisk blikk. Begynte litt forsiktig første gangen, men neste uke kommer jeg ikke til å være like snill. “Gruer” meg allerede!

Og du, ikke glem at Kjærest har bursdag nå på lørdag, 3 oktober, og hadde det ikke vært artig for henne med postkort og hilsninger fra hele landet? Jeg unner henne alt som godt er og det vet jeg mange av dere også gjør. Adressen er Tollevikveien 32C, 9511 Alta. Hun blir 33 bittesmå år <3

 

 

Ufrivillig ufør, men med restarbeidsevne?

Du er ikke ubrukelig du! Det holdt bare ikke helt ut. De siste månedene har gitt meg erfaring i bøttr og spann til å sette meg inn i din situasjon. Fortvilelsen over at kroppen ikke fungerer som den en skal eller tankene som trer seg ned på deg som en lufttett badehette og gjør hva de kan for å kvele deg.

 

Du må ikke gi opp. Jeg har jo bruk for deg! Vet jo at du ikke klarer å jobbe fulle uker, og helt ærlig så hadde jeg ikke tatt sjansen på å ansette “en som deg” i full stilling heller. Som du vet er sykelønn dobbelt lønn; en til den syke og en til vikaren. Har ikke råd til å ta den risken. Dessuten helt krise på et sted som dette hvis en plutselig bare blir borte. Vi er avhengig av hver eneste en. Deg også.

 

Jeg trenger deg hver mandag. En vanskelig dag for meg, for da er halvparten av de faste ansatte på langhelg og mesker seg med noe nymotens greier de kaller fritid og selvrealisering. Tilbake står jeg og skulle ønske du var her og tok en tørn. Du vet jo at du klarer det.

 

Du trenger ikke være verken kokk eller cocky for å søke. Jeg lærer deg alt du trenger å vite for å utføre mandgasvakta,

 

Så, hva sier du? Jobb hver mandag?

 

Send meg en mail på [email protected] og fortell  litt om deg selv så tar jeg kontakt hvis jeg føler vi macher.

 

Gjør oppmerksom på at dette i utgangspunktet kun er snakk om jobb hver mandag. Du hjelper meg og jeg hjelper kanskje deg tilbake til arbeidslivet.

PS! Du trenger jo ikke være ufør for å søke. Hvis du av andre grunner bare ønsker å jobbe mandager, så er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å søke.

Siste innspurt

Sov på sofaen igjen i natt. Hun var fryktelig dårlig. Når man er dårlig er det deilig med plass. Jeg “ofret” meg og gikk opp til stille og rolige sofa i to-tre tiden. Snille, snille mannen.

 

Våknet som vanlig rundt halv fem, men siden jeg ikke er helt idiot som står opp uten grunn klokka halv fem på en søndag, så satte jeg på favorittpodcasten min og sovnet igjen etter maks fem minutter. Ikke fordi det var kjedelig, men fordi jeg var trøtt.

 

Våknet ikke før ni. Herregud så deilig! Jeg bare elsker søndager.

Viktig med frokost. Selv om jeg ikke skriver så mye om det lenger så har det ikke blitt bedre. Foten er fortsatt like forbanna helvetes vond!

Nydelig høstdag i Alta. Burde egentlig gått en tur opp på Komsatoppen, som dere ser litt av på bildet, men jeg må på jobb og der blir jeg i hele dag. Det er så voldsomt mye jeg må få gjort. etterslepet er langt som et, bokstavelig talt, vondt år, samt at jeg driver å forbedrer meg litt slik at jeg kan ta meg fri et par dager, kanskje en hel uke, etter fødselen.

Er jo inne i en ansettelsesprosess nå, så kan hende at dette kommer til å gå bare godt. Jeg er i alle fall ved godt mot og bloggene fra i går gjelder fortsatt.

 

Nå må jeg stikke. Ønsker dere alle en fantastisk siste søndag i september! Håper dere ikke er slik stilt som meg, men kan bruke dagen ute i finværet.

 

Vi smattes!

For første gang på veldig, veldig lenge, kanskje over et år, så føler jeg meg glad!

Jeg vet ikke hvorfor, men da jeg sto opp i morges, etter en voldsom natt, så følte jeg meg likevel både uthvilt og fornøyd. Det hender seg, men kan ikke huske sist det skjedde i alle fall. Orker ikke rippe oppi alt det negative med meg, men dere som har fulgt meg ens stund, vet at det har vært, og fortsatt er, en hel del som må “jobbes med”.

 

Til tross for dette så spratt jeg opp, satte på kaffen og skrev til dere uten verken sandpapir eller betennelse i øynene. Etterpå gikk jeg på jobb og gledet meg rett og slett til dagen. Det hadde jeg all grunn til, for på jobb var det god stemning og flotte mennesker, både ansatte og kunder. Litt for rolig og litt for dårlig omsetning etter min smak, men etter den helseskadelig sommeren så koste jeg meg selv om det var litt for lite mynt i kassa.

 

I stedet for å være så mye på kjøkkenet og bak disken så fikk jeg tid til å jobbe på kontoret. Det er så absurd mye som henger igjen etter sommeren og egentlig etter et helt år der ingenting har vært på stell. Etter at Englekyss døde så har jeg rett og slett ikke utført jobben min slik den bør og må utføres for at bedriften skal overleve på sikt. Så enkelt er det. Jeg har rett og slett ikke klart. Jeg har gjort mitt aller, aller ytterste, men jeg har feilet. Igjen og igjen. Hver eneste dag.

 

Den siste uka, kanskje de to siste, så har jeg følt at energien er i ferd med  å komme tilbake. Jeg har jo alltid hatt en enorm arbeidskapasitet, men alder og enkelte ytre faktorer, som f.eks, unger som dør, skulderoperasjoner og intense nervesmerter etter ryggprolaps, har gjort meg litt mindre utholdende. Likevel har det løsnet litt de siste par ukene. Jeg har kjent at det jeg har savnet aller mest er i ferd med å komme tilbake. Nemlig kreativiteten min. Den har jo vært omtrent fraværende alt for lenge nå og jeg har savnet den intenst.

 

Kort sagt, jeg er glad. Det er lørdagskveld og jeg er glad! Skal ikke på jobb før jeg våkner helt av meg selv i morgen. Har en del prosjekter og reparasjoner jeg må gjennomføre der nede i morgen når det er stengt, før ført og fremt skal jeg jobbe kreativt. Lage nye kart til salatbaren. Endre litt. Få inn noe nytt. Menyen på Hoftepluss trenger også en aldri så liten  oppussing. Fjerne retter som selger lite og finne på noe nytt og artig. Med rein. Alltid med rein. Verdens aller beste kjøtt!

 

Ikke si noe, men jeg har kjøpt seks makroner til Kjærest. Jeg håper hun deler, men hun trenger ikke. Jeg vil bare at hun skal være glad. Hun prøver, men det er en påkjenning det som holder på å skje. En voldsom en. På absolutt alle plan. Det er så ett hundre prosent feil og riktig akkurat samtidig. Han som kommer skulle aldri kommet. Likevel er han kanskje Norges mest ønskede unge. Alt er absurd.

 

Derfor kjøper jeg makroner. Til henne jeg elsker høyere enn mitt eget liv. Hva skal jeg ellers gjøre? Jeg prøver. Gjør så godt jeg kan. Nesten hele tiden.

 

Kos dere inn i helgen. Jeg skal krampeholde på min følelse av glede så lenge jeg kan. Takk for at leser meg. Setter enormt stor pris på å kunne skrive på denne bloggen. Det er et privilegium. På ordenlig.

 

He en fantastisk helg!

 

 

Endelig nytt toppbilde på bloggen!

Etter over et år som blogger, kanskje til om med den mest leste av dem alle, så har jeg egentlig lenge tenkt på at jeg burde bytte header. Greit med litt variasjon, og jeg  er jo en usedvanlig fotogen og vakker mann, så det er jo er jo bilder nok å velge i. Kanskje til og med for mange. Hvem sa at vi pene har det så mye enklere enn de som er litt mer grovskåret?

 

Etter mye jobb satt jeg igjen med fire bilder.

Dette, som kanskje viser mitt sanneste jeg der jeg skuler ned mot kulinastene med et vakkert, men iskaldt diktators blikk. Absolutt et bilde som fortjener en topp-plassering.

 

Så har vi dette da, kanskje min favoritt. Solkongen. Bildet som gir alle mine kritikere rett i alt de har skrevet. Lenge ledet dette bildet.

 

Så har vi dette da. Den blide, joviale kokken from The North. Vet ikke helt, flott bilde, men ville blitt avslørt fort.

 

Vinneren måtte jo bli dette!

 

Enig?

Foto: Frikant ved Frank Rune Isaksen