8 uker uten Wegovy

Det går forholdsvis greit med meg, men det er ikke tvil om at jeg merker godt at den formidable hjelpen som Wegovy ga er borte. Jeg har ennå ikke “sprukket”, men jeg spiser litt mer raske karbohydrater, jeg gjør det. Pitabrød, tortillalefser, slike helt unødvendige ting for et lykkelig liv. Det sier seg selv at når du pakker din kjære pytt i panne, (som jeg har spist 3-4 ganger ukentlig det siste halve året), inn i tre tortillalefser/pitabrød får du i deg 3-500 ekstra kalorier du overhodet ikke trenger for å bli mett.

 

Det må jeg slutte med hvis dette ikke skal bære helt galt av sted! Hvetemel er som sukker (og heroin), man blir hekta nesten umiddelbart. Heldigvis går det bare en liten uke å venne seg av med det igjen, og det akter jeg sannelig å gjøre. (Skal bare gjennomføre 17. mai først på fredag, samt en konfirmasjonsfeiring på Stord neste helg.)

 

Nu vel, som dere ser har jeg egentlig holdt vekta stabil de siste seks ukene. Den veldige vektoppgangen i påska har verken blitt større eller mindre, og jeg er fortsatt nesten 20 kg LETTERE enn jeg var 26. oktober i fjor. Selv om jeg slett ikke har tenkt å “lande” på 130 kg, (målet er 120 kg), så er det egentlig et positivt tegn at jeg i alle fall ikke har blitt feitere uten Wegovy. Så blir dr det selvsagt opp til meg å sørge for at vekta sakte går nedover, ikke oppover, men jeg har fortsatt trua!

 

Nå går vi jo inn i en sesong der jeg tradisjonelt går mange toppturer samtidig som det er høysesong på jobb, så alt ligger til rette for at vekta kryper nedover i løpet av sommeren. Og skulle alt gå til helvete, så koster det meg ikke en kalori å begynne på Wegovy igjen. For meg handler ikke dette om  prestisje eller bevise noe som helt for noen. Ikke en gang meg selv. Det handler utelukkende om å bli lettere for  å (forhåpentligvis) få et lengre liv sammen med ungene mine.

 

 

Les også:

Nu jävlar! (Dag 0)

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Ikke vær så krenskesur da, jeg tråkka oss på tærne med vilje!

Diagnose: Tjukkas

Periodisk faste. Noe for meg?

Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat”!

Uke 14

Periodisk faste er overraskende enkelt, (men litt kjedelig kanskje).

Det er ingen skam å være tjukk!

Uke 15

Sorry tjukken, det er ikke sympati du trenger, men mindre mat!

Wegoviske spørsmål og svar om bivirkninger, pris og kostholdsendring (Uke 16)

Fortsatt finfin nedgang etter 17 uker, men hva skjer når jeg slutter med sprøyta?

(Minst) 20 000 spart på 20 uker!

I dag så jeg undersiden av magen for første gang på 3-4 år! (Uke 19)

Endelig litt valuta for pengene igjen! (Uke 20)

Ny nedgang til tross for økt kaloriinntak (Uke 21)

Fettvettreglene (fritt etter fjellvettreglene)

5,6 kg OPP i påska!

Kald kalkun. Første uke helt uten Wegovy

Uke 2 uten Wegovy

Uke 3 uten Wegovy

 

 

Så kom fader meg politiet!

Det ble et voldsomt engasjement da jeg gjenbrukte 5 gamle balkongflagg som duker i stedet for å kaste dem, (les den saken HER), men at politiet skulle storme inn døren og legge meg i jern for grovt brudd på Flaggloven hadde jeg aldri i verden sett for meg.

 

Det var mange tanker som gikk gjennom hodet mitt da politiet kom inn butikkdøren tidligere i dag: “Det er faen ikke sant!” og “En ting er at folk anmelder meg for både overdreven julepynting, og nå 17.mai-pynting, men at politiet faktisk tar det seriøst er en RETTSKANDALE!”

 

-Hei, vet du hvor psykologen holder til? spurte hun.

 

“Ja, hun er i 2. etasje. Bare gå rundt hjørnet og inn inngangen på baksiden.”

 

Tror jeg begynner å bli paranoid…

 

Les også:
Flaggskjending eller respektfull (gjen)bruk?

 

 

 

Flaggskjending eller respektfull (gjen)bruk?

Det er lenge siden det gikk opp for meg at jeg trolig har en slags genfeil som gjør at nær sagt alt jeg sier eller gjør på en eller annen måte er kontroversielt. Det lever jeg godt med, man venner seg til alt, men må innrømme at jeg ikke hadde forutsett alle de sterke tilbakemeldingene jeg fikk i går da jeg la ut bilder av min 17.mai-dekorering på utsiden av eventyrbutikken min, KuliNarnia.

 

 

Av ulike årsaker har jeg en del balkongflagg liggende. To av dem har jeg hengt opp i hver ende av langveggen på fasaden, men kan liksom ikke teppelegge resten av fasaden med de fem resterende. Derfor tenkte jeg det ville bli feiende flott å stryke dem og legge dem over over fasadebordene nå i 17.mai-uka. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg forestilt meg at noen ville reagere negativt på sådan bepyntning. I alle butikker nå kan man jo tross alt få kjøpt flaggservietter, flaggsokker, flaggslips, flaggsjokolade, flagglys, flaggsolbriller, flaggkjærligheter, flaggskjorter, flaggdresser, flaggdopapir og jeg vet ikke hva.

 

At grensen for flaggskjending skulle gå ved å pent legge det over et bord var ikke en gang i mine tanker. Hadde jeg, (og det kunne jeg sikkert fort ha gjort i et ubetenksomt øyeblikk), funnet ut at jeg skulle bytte ut den røde løperen inn til butikken med flagg, eller fyrt opp bålpanna, så hadde jeg skjønt reaksjonene litt bedre, men dukbruk? Nei, den så jeg ikke komme.

 

Jeg er lært opp til at man skal ha respekt for flagget. Det skal ikke i bakken, ikke tråkkes på, opp og ned til riktig tid osv. Jeg har til og med jobbet som flaggheiser en hel sommer i min ungdom. (Forsvaret. Fikk 450 kr (dobbelt på helligdager) for å heise flagget på morgenen og fire det om kvelden. Det var MYE penger for 25 år siden!) Selv om jeg har forståelse for at noen kan reagere på min “flaggskjending” , så mener jeg oppriktig at dette er respektfull bruk av flagget, og flaggene fjernes selvsagt etter at pinsehelga er over. Da vil flaggene bli vasket og støket, klar til bruk til neste år.

 

Jeg prøvde å spørre en i kommentarfeltet i går hvorfor hun reagerte så voldsomt på disse dukene, all den tid butikkene er fulle av duker som ser ut som flagg. Forklaringen var at mine flagg var sydd, altså med sømmer,  mens flaggdukene  man kjøper i butikken er trykket. Akkurat det argumentet kjøper jeg ikke. Flagget er et symbol, uansett om fargene er sydd sammen eller trykket på.

 

Håper dere alle får en helt fantastisk 17-mai! Dere skal vite at, (og dette kommer trolig til å klistre seg til minnene deres til evig tid), på selveste dagen bruker jeg en litt trang flaggtruse som jeg svinser rundt i byen med. Ikke sant, etter det bildet som dukket opp i hjernebrasken blir flaggdukene mine helt ubetydelige…

 

Les også:

Så kom fader meg politiet!

 

 

 

 

 

 

 

Dette sa urologen da han var ferdig med fistingen

Kjørte til Hammerfest sykehus i dag. 2,5 timer hver vei, men var vel verdt hele arbeidsdagen. Fikk jo både ballemassasje og finger i rumpa. Dessuten ultralyd av urinblæren. Den var forresten tipp topp. Rumpa også. Balla var heller ikke så verst, men de skal videre på ultralyd de også, men det blir i Alta. Trolig til uka. Rart opplegg, men det er neppe noe alvorlig.

 

Takk for alle lykkeønskninger! Det varmer <3

Er Gladkokken og Kokkejævel egentlig samme person?

Skjermdump av Gladkokkens Facebookside

I en stadig mer fragmentert verden der både hornhinner og trommehinner hver eneste dag teppebombes av millioner av inntrykk, er det ikke alltid så enkelt å skille den ene influenseren fra den andre. I alle fall ikke når begge er:

  1. Kokker
  2. Flotte, litt “fyldige” menn
  3. Midt i 40-åra
  4. Bruker “pseudonym”
  5. Er på slanker’n
  6. Deler bra oppskrifter på blogg
  7. Gir ut profesjonelle kokebøker
  8. Aktiv på sosiale medier
Skjermdump av Kokkejævels, (altså min), Facebookside

 

Selv om jeg har gjort meg selv om til en karikatur ser jeg absolutt likheten. Han er, (irriterende nok), nesten dobbelt så stor som meg i antall følgere, men så er han, helt ærlig, også minst dobbelt så profesjonell på sosiale medier enn meg. Han driver med dette, og han driver det godt! Jeg derimot, driver en liten eventyrbutikk i Alta, KuliNarnia, (som jeg av helsemessige årsaker ikke  ønsker skal bli for stor), samtidig som jeg “flakser litt med vingene” på Facebook.

 

Likevel får jeg stadig vekk meldinger som dette:

 

 

Jeg syns det bare er artig, men spørs om hvordan en som kaller seg for GLADkokken liker å bli forvekslet med en som kaller seg for KokkeJÆVEL. Bortsett fra hvis jeg hadde kaldt meg for SURkuken kan jo ikke kontrasten i navnet bli særlig større, hehe.

 

 

Lag dere en god dag folkens, både de glade og lystige blant dere og de litt mer sure og livsbitre!

 

PS! Det hører med til historien at den joviale Gladkokken selvsagt ordnet med signert bok til bursdagsbarnet 🙂

 

 

 

 

 

Uke 3 uten Wegovy

Denne uken har vært litt enklere enn forrige. Selv om vekta viser en aldri så liten nedgang, så er den likevel så liten at jeg helle vil kalle den stabil. Det er jeg fornøyd med. Uke 2 uten Wegovy var ganske tung, så at jeg nå ser ut til å ha funnet en slags rytme som fungerer i hverdagen er svært gledelig. Fortsetter jeg den rytmen, samtidig som trøkket på jobb tar seg opp, samt jeg begynner på igjen med mine vårlige toppturer, så tor jeg grunnlaget for en jevn og sunn vektnedgang ligger foran meg.

 

Akkurat nå er jeg over 20 kg lettere enn jeg var i slutten av oktober i fjor. Det merkes veldig godt på daglige gjøremål. Selv om jeg tidvis nok er molefonken av natur, uavhengig av vekt, så er hverdagen veldig mye lettere og mindre slitsom. Bare det å slippe å grue seg til å ta på sokkene er en befrielse, men det beste er at jeg nå uten problem kan hjelpe eller være sammen med barna nede på deres nivå uten å miste pusten for at alt fettet presset på lungene da jeg bøyde meg.

 

Det var det jeg hadde i dag. Vil du lese mer om min vektnedgang, både med og uten Wegovy, er det bare å systematisk klikke seg gjennom linkene under:

 

Nu jävlar! (Dag 0)

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Ikke vær så krenskesur da, jeg tråkka oss på tærne med vilje!

Diagnose: Tjukkas

Periodisk faste. Noe for meg?

Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er så mye dyrere enn usunn mat”!

Uke 14

Periodisk faste er overraskende enkelt, (men litt kjedelig kanskje).

Det er ingen skam å være tjukk!

Uke 15

Sorry tjukken, det er ikke sympati du trenger, men mindre mat!

Wegoviske spørsmål og svar om bivirkninger, pris og kostholdsendring (Uke 16)

Fortsatt finfin nedgang etter 17 uker, men hva skjer når jeg slutter med sprøyta?

(Minst) 20 000 spart på 20 uker!

I dag så jeg undersiden av magen for første gang på 3-4 år! (Uke 19)

Endelig litt valuta for pengene igjen! (Uke 20)

Ny nedgang til tross for økt kaloriinntak (Uke 21)

Fettvettreglene (fritt etter fjellvettreglene)

5,6 kg OPP i påska!

Kald kalkun. Første uke helt uten Wegovy

Uke 2 uten Wegovy

 

 

 

 

 

 

 

Tidlig hjem fra jobb

Jeg har snakket en del om kreft i det siste. Ikke for å lokke lesere inn til (enda mer) død og elendighet, (noe jeg alltid får spyttet mot meg når jeg  tar opp vanskelige personlige temaer), men fordi jeg begynner å bli oppriktig, ja kall det gjerne bekymret, for at det kan være en realitet.

 

I dag gikk jeg, (eller kjørte da, he he), tidlig hjem fra jobb. Det skjer ikke ofte. Nesten aldri egentlig. Tror klokka var bare tre. Min gode sønn og kollega tok vare på KuliNarnia slik at jeg kunne overraske kone og barn med superduper-fiskekaker fra Kranes kjøkken til middag. (De var også ferdig på jobb og barnehage klokka femten).

 

Det har vært en helt fantastisk ettermiddag. Vi har for så vidt egentlig ikke gjort så mye. Jeg har vært ekstremt trøtt på øynene, så har mest “knødd” på sofaen etter middag, men vi har hatt det så fint. Virker som ungene også har kost seg veldig med at pappaen plutselig lå på sofaen “midt i arbeidstiden”.

 

Jeg har alltid jobbet mye. Siden jeg var 14 år har jeg egentlig fullfinansiert meg selv, og fra jeg var 19 år også jobbet for å gi min “egenproduserte” familie en trygg økonomisk plattform. Dette har selvsagt gått ut over andre ting, som relasjoner. Døgnet har bare 24 timer. Min tid har de senere årene gått til jobb og familie.

 

Det er mer enn nok for meg, men hvis dødsleiet skulle komme før jeg fyller 50, kommer jeg nok til å angre litt på at jeg ikke tok meg en jobb i det offentlige da jeg ble pappa på nytt, fikk en ny “sjanse” så og si, i stedet for å starte opp enda en bedrift. Samtidig vet jeg at jeg aldri ville klart å ha en “vanlig” jobb. Dessuten, hvis alternativet for ungene var å få meg som far, eller ingen far i det hele tatt, så trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet.

 

Likevel kommer den inn i mellom. Noen ganger snikende. Andre ganger som artilleri. Teppebobing. Selv om jeg gjør så godt jeg kan. Alltid og hele tiden.  Eller nettopp derfor.

Et vinnende vesen!

Til tross for manglende selvinnsikt og sterke narsissistiske trekk blir jeg likevel daglig overrasket over at jeg faktisk er en gift mann, og at hun mot alle odds har holdt ut med meg i nesten 5 år. Hadde hun vært en underkuet stakkar med dragning mot menn med depresjon, alkoholisme og manglende sosiale ferdigheter kunne jeg forstått det, men hun jeg fikk er vel så langt unna underkuet som det er mulig å komme. Faktisk i så stor grad at jeg tidvis skulle ønske jeg var muslim så jeg med Gud i ryggen kunne sette henne litt på plass ved behov.

 

Nei da, tuller bare! Har selvsagt ikke lyst til å tukte min kone. Setter (stort sett) stor pris på hennes egenrådighet, manglende respekt og nesevishet. Hun er dessuten dyrisk god på gaver! Gir alltid gaver som er personlige og som skal speile mottakerens personlighet. Som i morges da hun ga meg en ny musematte og kaffekrus. Hun leser meg som en åpen bok!

 

 

 

 

Slik registreres antall sidevisninger på Blogg.no

Bildet er kanskje fra en annen tid, men måten tellingen gjennomføres på er den samme. Tallet i parentes er antall sidevisninger,  populært også kalt “klikk”, siste døgn. Hvor mange unike lesere  som skjuler seg i parentesen vet bare plattformen og den enkelte blogger. Maksimalt kan EN enkelt IP-adresse, (mobil, nettbrett, pc/mac etc.), generere maksimalt 48 sidevisninger/klikk på en og samme bloggpost i løpet av et døgn, (2 klikk per time). 92 sidevisninger fordelt på to bloggposter. 184 på tre osv.

 

For å si det enkelt kan jeg gå inn på min egen blogg, (eller andres selvfølgelig), å klikke meg inn og lese et eller annet hyperinteressant om eksempelvis vektnedgang. Hvis jeg lar det gå min. 30 min mellom hver gang, så kan jeg maksimalt oppnå 48 sidevisninger på ett og samme innlegg i løpet av et døgn. Vanskelig selvsagt å makse i praksis, gitt at de fleste av oss sover noen timer i løpet av et døgn, men dere forstår poenget.

 

Det er heller ikke ubetydelig _hvordan_ man leser en blogg. Klikker man seg inn og leser innlegg etter innlegg mens man skroller nedover kan man maksimalt lese 10 innlegg på ett “klikk”, (før man må klikke seg videre til “side 2”).  Klikker man derimot på de ulike overskriftene vil dette gi 1 sidevisning pr klikk. Fortsatt bare én leser, men potensielt hundrevis av sidevisninger. Det er selvsagt også derfor vi bloggere har minst en blå link i hvert innlegg som skal lokke deg til å lese enda et innlegg vi har skrevet.

 

For de av oss som har flere titalls tusen lesere om dagen, og, som meg selv, får 99,5% av disse leserne via Facebook, ikke via Blogg.no-plattformen, har jo dette ingenting å si, men sliter du med synlighet, kanskje spesielt hvis du befinner deg akkurat under topp 100, kan det være en god ide å tenke litt over hvor lite som egentlig skal til før du bikker over “linja”.

 

På “Topplisten” vises kun sidevisninger, ikke antall lesere. Det er derfor helt irrelevant for din plassering hvor mange enkeltpersoner som faktisk har klikket seg inn sist døgn. Det eneste som betyr noe er at de som faktisk har klikket seg inn lar det gå min. 30 minutter mellom hver gang de går inn og sjekker om et eller annet kokketroll har skrevet noe nytt i kommentarfeltet. Det blir fort sidevisninger av slikt.

 

PS! En annen metode for økt synlighet på selve plattformen er å redigere tidspunktet for publisering. Har aldri tidligere sett noen gjøre det, men i det siste har jeg registrert det flere ganger daglig. Endrer du klokkeslett i løpet av dagen kommer du øverst i “feeden” hele tiden. Vil anta denne muligheten blir luket ut av Blogg.no etter hvert hvis “alle” begynner å gjøre det, men inn til videre kan det sikkert lønne seg hvis leserne dine primært kommer fra bloggplattformen.

 

For å illustrere hvordan dette “publiseringsjukset” foregår, så ble dette innlegget opprinnelig postet 19. april kl. 07:45. under overskriften “Slik makser du antall sidevisninger på Blogg.no”. Nå har jeg redigert både overskriften og bildet, (det er ikke nødvendig), samt  publiseringstidspunkt, og innlegget dukker plutselig opp i feeden på nytt 21. april 08:07.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjøp heller lokalt!

Vi lever av hverandre, så normalt kjøper jeg absolutt alt jeg trenger til KuliNarnia lokalt. Jeg kan ikke forvente at folk skal komme og handle hos meg hvis jeg selv gir blaffen i lokalt næringsliv, bolyst og lokale arbeidsplasser. Jeg vet derfor ikke hva som gikk av meg for noen uker siden, men plutselig hadde jeg i alle fall bestilt to sittegrupper og to tønnebord fra VidaXL. (Trodde det var en norsk møbelforhandler). Bordene var ganske dyre, men sittegruppene nokså billige. Likevel ikke så billige at jeg forventet å motta rekved. Hele moroa kostet tross alt litt over 15 000 kr.

 

Vel, jeg er ikke typen som offentlig henger ut bedrifter på sosiale medier, men det jeg kan si er at Ruben, min arme sønn og kollega, har stått åtte timer om dagen hele uka og montert og montert. Hver stol består av hundre tusen deler som er akkurat så slurvete sagd at monteringen blir en prøvelse i sinnemestring. At ikke en eneste del er merket, slik at man må bruke en halvtime på å merke hver enkelt del før montering, gjør heller ikke jobben spesielt mer lystbetont.

 

Vel, skal ikke klage. Stemninga på jobb har blitt dårligere og dårligere gjennom hele uka, men han og jeg kom oss heldigvis levende gjennom det. Det var slett ikke åpenbart da det sto på som verst!  Nå er imidlertid jobben gjort! Orker ikke regne på hva sittegruppene koster inkludert arbeidstimer, men det jeg kan si men 100% grad av sikkerhet er at jeg til neste år, eller allerede i løpet av sommeren, kjøper nye møbler lokalt. Disse kommer i alle fall garantert ikke til å komme levende gjennom sesongen.

 

Men fine var de!

(I alle fall på litt avstand)