Genial løsning eller uhygienisk og farlig?

I går delte jeg dette bildet på Facebook. Det viser en plastbakke full av litt for hardt hvitløksmør som står til temperering inne i en oppvaskmaskin. Smøret er “hermetisk” lukket inne med fire lag plastfilm for å forhindre at det kommer damp inn i smøret. Maskinen går ikke, men vannet i bunnen er varmt og gir derfor en perfekt temperatur slik at smøret inne i den helt tette plastbeholderen blir mykt slik at jeg får knadd det godt med hendene. (Ja, slapp av, til dette arbeidet bruker jeg engangshansker.)

 

Dette “famøse” bildet sto i sammenheng med en av mine sedvanlige små”morsomme” statuser skrevet med gammaglimt i øyeeplet. Denne gangen handlet det altså om en bakke med hvitløksmør som sto, “hermetisk” lukket inne i en oppvaskmaskin som ikke var i gang. (Her må det innrømmes at denne bakken dagen før var blitt vasket, både på innsiden og utsiden, i den samme oppvaskmaskinen. Sikkert ikke heldig det heller. Burde nok brent den før bruk for å være på den sikre siden…)

 

De fleste mente dette var både praktisk, tidssparende og lurt. På grensen til genialt faktisk. Jeg er riktignok ikke bant de sløveste knivene på mangnetlista, men akkurat denne metoden kan jeg nesten ikke påta meg æren for. Dette, og lignende ting som krever moderat temperatur, er noe mange kokker gjør. Husker til og med jeg så Lise Finckenhagen, en av Norges flinkeste og mest kjente kvinnelige kokker, “stekte” biff (vakuumert) i oppvaskmaskinen. Hjemme riktignok, men dette er altså ganske vanlig. Ikke å “steke” biff i oppvaskmaskinen, men å nyttegjøre seg varmen fra oppvaskmaskinen når det er litt bråttom.

 

Jeg ser overhodet ikke noe galt i det. (Nå forutsetter jeg selvsagt at ikke oppvaskmaskinen har jobbet hele dagen med masse skitten oppvask, men at den faktisk er ren. Ikke for at det spiller noen rolle for INNHOLDET i bakken, men at man da risikerer å  overføre mikroorganismer fra maskin til kjøkkenbenken via selve bakken. (“Bakken” er altså boksen som smøret er i)

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forutså det, men selvsagt fikk jeg på pukkelen for dette også av overraskende mange i kommentarfeltet. Oppvaskmaskinen var nemlig i “skitten sone” og da spilte det ingen rolle hvor ren den enn måtte være og ikke var blitt brukt til oppvask i det hele tatt før jeg satt inn den berømmelige bakken. Presiserer IGJEN at maskinen ikke gikk mens smøret sto der, bare lot seg temperere av ettervarmen fra vannet i bunnen.

 

Ja da, jeg vet vi har en streng hygienelovgivning i Norge. I all hovedsak er det bra, kjedelig hvis noen skulle bli syke eller dø av mat de har kjøpt, men samtidig tror jeg det har gjort mange av oss helt hysteriske og totalt mistet evnen til sunn fornuft og pragmatisme. En av følgene av dette overdrevne hysteriet er et absurd matsvinn, der (den som regel alt for korte) holdbarhetsdatoen gjør at det kastes helt absurde mengder fullt spiselig mat i Norge. Det er imidlertid en annen debatt, selv om den har sitt utspring i samme hysteri som vi diskuterer her nå.

 

Også denne “trusselen” om dette Mattilsynet da. Som om de skulle være noen tanketomme regelryttere med skylapper helt uten pragmatiske evner. Som jeg skrev i kommentarfeltet i går, så har jeg hatt årlige kontroller, og meget godt samarbeid med Mattilsynet i 24 år, og mener bestemt jeg har god kontroll over både regelverk og praksis.

 

Litt utenom poeng, men da var det selvsagt en snurrebasse som forsøkte å sette meg på plass med å skrive at “Mattilsynet har 20 års jubileum i år”, ergo at jeg umulig kunne ha blitt kontrollert sammenhengende i 24 år. Vel, jeg svarte at dette visste jeg selvsagt, (selv om jeg hadde glemt det), men før Mattilsynet ble vi kontrollert av noe som het “Næringsmiddeltilsynet”, men regnet med at de fleste forsto hva jeg mente.

 

Jeg er nok litt mer pragmatisk og praktisk løsningsorientert enn mange andre, men blir litt skummelt for meg hvis det fester seg et inntrykk av meg som en uproff, skitten og uhygienisk kokk som leker med folks helse gjennom min lemfeldige holdning til matsikkerhet. Derfor burde jeg selvsagt bare sletta statusen umiddelbart når den første rene ridderen dukket opp, men dere kjenner meg. Klarer jo ikke la en god diskusjon passere. Derfor:

Er temperering av smør i ren, stillestående oppvaskmaskin en

genialt løsning eller uhygienisk og farlig?

 

(Og er det i så fall livsfarlig å spise/drikke av glass, tallerkener og bestikk som kommer ut av denne bakterielle atombomben i skitten sone?)

 

Kjør debatt!

 

 

 

 

 

 

 

 

Fortsatt finfin nedgang etter 17 uker, men hva skjer når jeg slutter med sprøyta?

Andre uke uke av det som kalles “vedlikeholdsdose” er nå gjennomført. Bortsett fra en uke der jeg faktisk mistet dosen, (ikke spør), så har jeg fulgt opptrappingsplanen fra produsenten slavisk.

 

Uke 1-4

0,25 mg Wegovy

Pris: 1746 kr

Vektnedgang: 7,3 kg

Vektnedgang i antall kcal: 51 000

Pris pr kg nedgang: 239 kr

 

 

Uke 5-8

0,5 mg Wegovy

Pris: 1746 kr

Vektnedgang: 7,3 kg

Vektnedgang i antall kcal: 51 000

Pris pr kg nedgang: 239 kr

 

Uke 9-12

1 mg Wegovy

Pris: 1746 kr

Vektnedgang: 0,1 kg

(Vel, hva kan jeg si, det var jul…)

Vektnedgang i antall kcal: 700

Pris pr 0,1kg vektnedgang: 1746 kr

 

Uke 13-16

1,7 mg Wegovy

Pris: 2475 kr

Vektnedgang: 5,3 kg

Vektnedgang i antall kcal: 37 100

Pris pr kg vektnedgang: 467 kr

 

2 uker på vedlikeholdsdose

2,4 mg Wegovy

Pris: 1520 kr (Pris 4 uker: 3040 kr)

Vektnedgang: 1,9 kg

Vektnedgang i antall kcal: 13 300

Pris pr kg vektnedgang: 800 kr

 

Vektnedgang totalt: 20,9 kg

Vektnedgang i antall kcal : 146 300

Pris totalt: 9 233 kr

Pris pr kg vektnedgang: 442 kr

Så langt!

 

Som dere ser, så er er det egentlig bare de siste par ukene at dette begynner å bli virkelig dyrt. Fortsatt veldig mye billigere enn alt jeg tidligere klarte å trøkke i meg av sunt og usunt, men etter hvert som vektnedgangen bremser opp vil differansen på det jeg sparer på å ikke spise like mye som før og prisen på selve sprøyta bli stadig mindre, og til slutt kanskje helt borte. Jeg er ikke der ennå, men dagen vil komme.

 

I utgangspunktet er det meningen jeg skal gå på Wegovy i 52 uker. Det vet jeg faktisk ikke om jeg tar meg råd til. Er usikker på om jeg har behov for det heller. Har jo innarbeidet ganske gode rutiner på disse ukene, men jeg vet av smertelig erfaring at det er forskjell på gode, begynnende rutiner og gode, varige vaner. Jeg ønsker derfor ikke ta risikoen med å slutte med dette hjelpemiddelet før jeg stoler såpass på meg selv at jeg ikke plutselig står med hodet innerst i kjøkkenskapene igjen.

 

Det har seg nemlig slik at virkningen av Wegovy slutter den dagen siste sprøyte er tatt. (Ikke akkurat på dagen selvsagt, men etter en uke eller to står du der “alene” uten virkestoffet i blodet). Den dagen kreves forberedelse. Suget på kveldene, som er mitt største problem, vil nesten garantert komme tilbake. Da er det avgjørende at jeg i løpet av denne perioden har jobbet såpass med meg selv, samt innarbeidet så gode rutiner/vaner, at jeg vil klare å motstå når “heroinet” roper etter meg fra kjøkkenskapene.

 

Det er forresten overraskende mange som, i stedet for å glede/gratulere oss tjukkaser som har klart å gå ned i vekt ved hjelp av såkalte “slankesprøyter”, med dårlig skjult skadefryd heller vil fokusere på hvor fort vi kommer til å legge på oss igjen den dagen vi slutter med sprøyta.
Vel, kjære “gledesspreder”, du slår inn åpne dører! Dette forbereder vi oss på hver eneste dag gjennom hele vektnedgangen, men det finnes selvsagt ingen garantier for suksess.
Mest sannsynlig kommer overvekten til å være en evig kamp, men med Wegovy har vi i alle fall “tjent” inn noen ekstra leveår. Du har sikkert ditt å stri med du også. Alle har sitt.
Jeg er ingen psykolog, men er overbevist om at også du lykkes bedre med en klapp på skulderen framfor et slag i magen.

Jeg har i alle fall trua, på oss begge!

 

Vil du lese mer om min vektnedgang, (og eventuelle vektoppgang)?
Du finner alt stoffet for deg HER

 

Wegoviske spørsmål og svar om bivirkninger, pris og kostholdsendring

Flere hundre tusen mennesker får hver uke med seg disse torsdagsoppdateringene mine hvor jeg går på vekta og forteller om ukens erfaringer og utfordringer med vektnedgang på Wegovy. Det er veldig hyggelig at jeg klarer å engasjere så mange, kanskje også inspirere noen, men det fører også til at innboksen min daglig fylles opp med akkurat de samme spørsmålene som jeg ukentlig skriver om her på bloggen.

 

Det er ikke irriterende direkte, fortsett bare å sende spørsmål altså, men siden jeg ikke har tid nok i døgnet til å svare på de samme spørsmålene “tusen ganger” daglig, så tenkte jeg å besvare dem en gang for alle, her og nå. Da kan jeg bare linke til denne bloggposten når de samme tre spørsmålene som 99% av alle som spør lurer på:

 

Har du opplevd noen bivirkninger?

Da jeg i oktober i fjor fortalte her på bloggen at jeg hadde blitt kulinarisk sprøytenarkoman og begynt på Wegovy så fikk jeg “hundre tusen” advarsler fra folk om den ene alvorlige bivirkningen etter den andre.  Jeg skjønner jo at alt med virkning også kan ha en bivirkning, men det var liksom ikke ikke måte på hva denne slankesprøyta kunne forårsake av elendighet.  Depresjon, fatigue, selvskading, angst, selvmord, tarmkollaps osv., osv. Helt vanlige “bivirkninger” på sykelig overvekt egentlig. Jeg betviler ingen av disse lidelsene, men har ingen tro på at det er selve sprøyta som forårsaker disse lidelsene. Advarslene om disse voldsomt alvorlige bivirkningene kom da heller ikke fra folk som selv hadde brukt sprøyta.

 

Brukerne selv skrev stort sett bare om 2 bivirkninger. Kvalme og hard mage. Jeg vet ikke hvor mange som har skrevet “Drikk mye vann!!!” til meg, men det er noen hundre. Dette er for øvrig et veldig godt råd, for det er ikke tvil om at også min mage ble i overkant hard, spesielt de to første månedene. Jeg vet ikke om det er selve virkestoffet eller om det er vannmangel som gjør magen hard, sikkert en kombinasjon. Jeg mistet i alle fall lysten på vann de første månedene og måtte faktisk både minne og tvinge meg selv til å drikke nok. Jeg glemte det rett og slett. Da blir magen hard. Denne “bivirkningen” har gått over nå.

 

Kvalme har jeg ikke merket noe til i det hele tatt, men i uke 2 eller 3 merket jeg at de avsindige nervesmertene jeg har vært levende død med med de 4 siste årene plutselig bare ble borte. Vi snakker kroniske og avsindig kraftige smerter som ikke har vært borte en dag på 4 år. Det tok noen uker før jeg kunne tro det, men jo da, smertene er fortsatt borte, og nå er vi vel i uke 17. Jeg er ikke religiøs, men dette er et Herrens mirakel!

 

Ellers har jeg ikke hatt noen bivirkninger. I begynnelsen, før kroppen vente seg til den konstante vektnedgangen, så kunne jeg selvsagt både bli slapp og lei ut på ettermiddagen, (noe jeg selvsagt også kunne bli før jeg begynte på Wegovy), men nå har jeg faktisk et jevnt energinivå/blodsukkernivå gjennom hele dagen. Det er ganske deilig.

 

 

Hva koster det per måned?

Det koster en del, spesielt den høyeste dosen, men laaaangt mindre enn jeg tidligere brukte på trøkke i meg både det ene og det andre. Jeg har smart mange tusen kroner disse månedene på Wegovy!

 

Hvis du følger samme opptrappingsplan som meg, med doseøkning hver 4. uke, så koster 8 første ukene koster 437 kr pr uke. Deretter venter 4 uker som koster 619 kr pr uke. De 4 siste ukene, og resten av året, koster bokstavelig talt flesk, 760 kr pr uke. Det er mye penger, men fortsatt langt mindre enn jeg brukte pr uke på å legge på meg. Det er ikke alle som vil innrømme det, men det koster enormt med penger å være tjukk!

 

Har du gjennomført noen kostholdsendringer, eller raser du bare ned i vekt av seg selv?

Ja, selvfølgelig har jeg gjennomført kostholdsendringer. Wegovy er ikke noe mirakelkur som gjør at kiloene bare blir borte i løse lufta. Den gamle regelen om “kalori inn, kalori ut” gjelder fortsatt. Eter og drikker du mer enn kroppen forbruker så blir du tjukk. Eter og drikker du akkurat det kroppen forbruker, holder du vekta stabil. Eter og drikker du mindre enn enn kroppen forbruker, så går du ned i vekt. Så enkelt og så vanskelig.

 

Det legemidler som Wegovy gjør er enkelt sagt å normalisere metthetsfølelsen etter et måltid og fjerne dette konstante suget etter noe mer som veldig mange overvektige sliter med. Mange mister også lysten på alkohol.

 

For min egen del har denne økte metthetsfølelsen hatt minimal effekt. Jeg har aldri hatt noe problem med å kjenne at jeg har vært mett. Mitt problem har vært at jeg har spist likevel. Ofte så mye at jeg har hatt problemer med å sovne pga magesmerter.

 

Det som derimot har hjulpet meg veldig, er at dette fordømrade “suget” er borte. Min overspising har stort sett skjedd på kveldene. Uansett hvor mett jeg enn har har vært, så har jeg likevel lett som en gal gjennom kjøkkenskapene, kjøleskapet og, når desperasjonen har vært stor nok, fryseboksen. Ikke hver kveld, men veldig, veldig ofte.

 

Nå spiser jeg en stor middag mellom 19 og 20 og et par epler etterpå. Ingenting annet. Koster meg bokstavelig talt ikke en kalori. Det er ubeskrivelig deilig å kunne ha en normal kveld uten å føle seg som en heroinist som aldri får nok.

 

Ellers spiste jeg de første 12-13 ukene frokost kl. 08:00 og lunsj kl. 12:00, men begynte med periodisk fasting for et par-tre uker siden. Da kutta jeg ut frokosten og spiste ikke før 12:00. Det gikk et par uker, men det ble for lenge å vente for meg. Spiser nå frokost/lunsj kl. 10:00. Neste måltid er middag mellom 19 og 20. Ingen mellommåltider. (Unntatt disse liteølene mine da, men mer om det en annen gang.)

 

Majonesen er bytta ut med masse agurk, 3 skiver pr knekkebrød.. Tok et par uker å venne meg til akkurat det, men nå kan jeg ikke tenke meg til å gå tilbake til majones. Italiensk salat fra Delikat/Mills var også lenge en “guilty pleasure”, gikk gjerne et par-tre store bokser i uka, men nå unner jeg meg bare en liten boks i helgene. Det holder lenge nå som jeg bare spiser ett måltid på dagtid. De siste ukene har jeg toppet knekkebrødene med passe paprika i tillegg.

 

Har også halvert mengden løvtynn hamburgerrygg jeg har på mine daglige havreknekkebrød, men det begynte jeg med før jeg begynte slankingen. Det ble for dyrt rett og slett. Gikk gjerne en pakke om dagen. Hadde både to og tre påleggskiver pr knekkebrød, og sikkert et par rett i gapet også. Nå er det bare en skive pr knekkbrød, unntatt på det fjerde. Der har jeg fortsatt 2 skiver.

 

Ellers har jeg ikke gjort noen kostholdsendringer. Har alltid hatt gode og næringsrike middager, både med kjøtt og fisk, så det har liksom ikke vært selve middagen som har vært mitt problem, men mengdene. Nå veier jeg opp. 800g hvis det er litt energitett, opp til 1 kg hvis det er noe magrere kost. Fortsatt mye mat, selv for en som meg. Jeg kan godt kjenne sulten gnage på dagtid, men på kveldene  jeg bli skikkelig mett. Kunne sikkert gått mye raskere ned hvis jeg hadde halvert middagsporsjonene mine, men det er også en stor risiko for at jeg ikke hadde holdt så lenge som jeg har gjort.

 

Når mitt største problem har vært kvelds(over)spising, så er jeg overbevist om at det er riktig av meg å spise godt og mye til middag om kvelden. Jeg elsker det jo! Kveldsmat gir meg masse glede og en av årsakene til at jeg er glad i livet. Denne gleden vil jeg ikke fjerne. Jeg må bare lære meg å kontrollere.

 

Andre spørsmål

Jeg får selvsagt også andre spørsmål, men det er liksom de tre over som er de aller mest vanlige. I ledige øyeblikk skal jeg også redigere inn andre spørsmål og svar her, men det får bli en annen dag. (Må jo jobbe litt også, he he)

 

 

Ønsker i alle fall dere alle, enten dere er på tur nedover eller oppover (igjen), all verdens lykke til! Mest sannsynlig kommer dette til å være en evig kamp, men vi gir oss aldri. Aldri!

 

Hvis du ønsker mer om min vektnedgang og mine erfaringer og tanker ang. bruk av Wegovy, så har jeg samlet de aktuelle bloggpostene under kategorien

VEKTNEDGANG PÅ WEGOVY

 

 

 

 

Sorry tjukken, det er ikke sympati du trenger, men mindre mat!

Det er ikke alle som setter like stor pris på min direkte tale bestandig, og det har jeg faktisk ingen problem med å forstå. Sannheten kan treffe som et knyttneveslag rett i nyrene, og det er 100% menneskelig å beskytte seg mot slag og andre ubehageligeher. Til og med en sosiopatisk jævel uten evne til å sette meg inn i, og langt mindre bry meg om, andre menneskers følelsesliv forstår det.

 

Ja, vi snakker selvsagt fortsatt om fedme, sunt mot usunt, dyrt mot billig og, det største stridstemaet av alle, om det lønner seg å bruke masse penger på slankemedisner som Wegovy framfor å daglig dytte i seg mange hundre kalorier mer enn kroppen trenger.

 

Svaret mitt på det siste spørsmålet er et rungende ja! Daglig dytting er grisedyrt og prisen på Wegovy, i alle fall de første 12 ukene, er INGENTING sammenlignet med prisen på daglig dytting. Dette har jeg gjentatt til det kjedsommelige de siste månedene, men det virker som mange ikke vil ta seg råd til dette fantastiske hjelpemiddelet. Det kan finnes mange gode grunner til å holde seg borte, blant annet får mange store bivirkninger, men selve prisen er ikke et godt argument. Overvekt koster, bokstavelig talt, flesk!

 

Så var det denne voldsomme sympatien som det virker som mange overvektige ikke bare forventer, men faktisk også forlanger av sine omgivelser, nære som fjerne. Det er jo nærmest ikke grenser for hvilke tragedier som ligger bak overvekten. Overgrep, mobbing, traumer, sykdom, medisiner, dårlig råd og jeg vet ikke hva. Overvekten skyldes alt annet enn at man spiser/drikker mer enn kroppen trenger for å opprettholde en nogen lunde jevn vekt.

 

Det er mulig jeg er litt “miljøskadd” av mine egne nærmest uendelige rekke med tragedier og vanskeligheter, men disse folka klarer jeg liksom ikke å mane fram den voldsomme sympatien for. Det er selvfølgelig trasig med alt dette selvbedraget, men spesielt trist er det ikke.

 

Nei, gi meg heller en tjukkas som oppriktig strever med vekta. Som innser og forstår at årsaken til fedmen bokstavelig talt går gjennom egen munn, men som rett og slett ikke klarer å gjennomføre varige livsstilsendringer. Som har prøvd alt som finnes av kurer etter hvert som de har vært “i skuddet”, men som likevel bare blir tjukkere og tjukkere for hvert år som går.

 

Henne vil jeg gjerne forsøke å motivere, men det er ikke synd på henne heller! Tenk hvor mye hun tross alt har kost seg opp gjennom for å bli så tjukk som hun har blitt. Der andre høflig nei etter to tynne kakestykker i bursdag, og drikker svart kaffe resten av kvelden, så kan hun forsyne seg vellystig av hele kakebordet, flere ganger, mens godsakene skylles ned med kanskje både iskaffe og Baileys. Ja da, den dårlige samvittigheten er aldri langt unna, men akkurat der og da har hun sitt livs øyeblikk.

 

Jeg mener vi tjukkaser skal kunne gå rundt i verden med hodet høyt hevet. (I alle fall så høyt som den stadig tyngre dobbelthaken tillater hodet å heves før tyngdekraften trekker det ned igjen). Det er også viktig å huske på at veldig mange er overvektige av helt fri vilje. De har innsett at det gode liv for dem betyr å holde seg langt unna askese, dietter og marathon. De fyller, bokstavelig talt, livet med god mat og drikke og koser seg, (igjen kanskje litt bokstavelig talt), glugg i hjel. Det må også være lov!

 

Jeg kommer aldri til å bli 85 kg igjen. Bin there, done that! (Da følte jeg meg forresten også tjukk). Jeg er en rimelig habil kokk og tilhører den kategorien mennesker som er litt over gjennomsnittlig glad i kose meg med god mat og drikke. Den kosen vil jeg ikke miste! Det jeg derimot komme meg bort fra er all tvangsspisingen av regelrett drittmat som ikke har gitt meg noe som helst form for glede, bare dårlig samvittighet. Det er dette Wegovy på mesterlig vis hjelper meg med.

 

Jeg kan selvsagt ikke gå på Wegovy resten av livet. “Vedlikeholdsdosen” koster 3000 kr/mnd og selv om dette er “peanøtter” i forhold til hvor mye jeg før brukte ekstra på mat/kalorier, så blir det nok i overkant dyrt, også for meg. Nå vil selvsagt prisen gå ned etter hvert som patenttiden går ut, samt at det kommer nye legemidler på markedet, men målet mitt er uansett at jeg skal klare meg “alene” etter hvert. Det er jo ingen som vil være avhengig av medisiner.

 

I alle fall ikke såkalte slankemedisiner. Er det noe kommentarfeltet har lært meg de siste månedene, og som overrasket meg veldig, er hvor voldsomt stigmatiserende det er å, ikke være tjukk egentlig, men å innrømme at man ikke klarer å gjøre noe med overvekten på “egen hånd”. Mange, tilsynelatende voksne, fornuftige og rettskafne mennesker,  har utvist en voldsom trang til å “snakke ned” andre menneskers vektnedgang hvis den har kommet etter “juks”, som om man var en utøver som var tatt for doping etter å ha snusket til seg en gullmedalje i et OL.

 

En annen ting jeg har registrert er hvor hårsåre vi tjukkaser egentlig er. Mange av oss har masse selvironi og kan både spøke og le av egen overvekt, men stakkers den tynne tennissokken som våger å fortelle oss, arme tjukkaser, at vi, kremt, kanskje burde begrense inntaket noe og mulig også burde løfte rævva opp av sofaen litt oftere. Da reiser vi bust altså! Så er det påen igjen med med “mange årsaker til overvekt”, hvor “dyrt det er med sunn mat vs. usunn mat”, medisinering, traumer, ødelagt barndom og bla bla bla.

 

Folkens, ha en riktig god helg! I kveld blir det hjemmelagd pizza på denne tjukkasen i alle fall. Den skal jeg spise med hodet høyt hevet, fast blikk og kjevene i taktfast, dødelig angrep. Jeg gleder meg!

 

 

Les også:

20 kg (140 000 kcal!) ned på bare 16 uker!

 

 

 

 

 

 

 

 

Bråstopp etter 11 640 stk (12 kg!!!) paralgin forte på 4 år!

Alle som har fulgt meg en stund vet at det nesten ikke har vært grenser for hva jeg har kunnet surket og bæse om her på bloggen. En samlet legestand, både innen fysikk og psykologi, river seg i håret over hvordan det i det hele tatt er mulig at jeg fortsatt er i et slags live. Så langt er det vel bare hissig kreft jeg har vært spart for, men tro meg, den kommer!

 

Den tid, den sorg! Nå en gladsak. Som dere kanskje vet har jeg vært herjet av helt umenneskelige nervesmerter i høyre fot de siste 4 årene. Det har vært helt absurd og var hovedårsaken til at jeg solgte Hoftepluss og FyFader i 2022. Jeg klarte til slutt knapt å stå på beina, men måtte jo gjøre det likevel. Først for å komme oss helskinnet gjennom pandemien, siden for å prøve å fylle bedriftskontoen igjen i etterkant. Det var helt sinnsykt mye jobb, men det var aldri noe alternativ for meg å kaste inn håndkledet.

 

I stedet kastet jeg innpå med smertestillende. Full dose av “alt”. Enkelte perioder var det litt mer morfin, men det var egentlig ingenting som hjalp. Hvis jeg hakket opp tablettene fikk jeg kanskje en liten time som var levelig, men etterpå var alt like jævlig igjen. Slik hadde jeg det i nesten 4 år.

 

Helt fram til oktober i fjor. Da satte jeg den første sprøyta med Wegovy inn i mageflesket. Jeg ble advart mot all verdens bivirkninger, det var liksom ikke måte på, men ingen av disse advarslene omhandlet den eneste virkelige bivirkningen jeg har fått av Wegovy.

 

Etter to uker kjente jeg nemlig at smertene i foten nesten var borte. Det var nesten ikke til å tro! Jeg hadde egentlig belaget meg på å være “pillenarkoman” resten av livet, for etter 4 år i kronisk smertehelvete på samme sted, så gir du på en måte opp. Du resignerer og må bare forholde deg til situasjonen. Det gikk derfor noen uker til før jeg egentlig turte å virkelig tro at smertene faktisk var borte.

 

Gradvis reduserte jeg pillebruken. Etter så mange år på full dose, så er det ikke lurt å bare kutte tvert. Ikke er det enkelt heller, for man blir jo på mange måter avhengig av dritten. Nå er det imidlertid over en uke siden jeg tok min siste paralgin forte. Jeg tar fortsatt Ibux og Paracet, men det er mest pga den voldsomme manneinfluensaen som har herjet meg som en mare de siste 10 dagene. Lyricaen har jeg også gradvis trappet ned. Tar vel siste dose i neste uke.

 

Mange vil nok hevde at det er fordi kroppen har blitt lettere at isjiasen har forsvunnet, for det er ikke tvil om at overvekt ikke er spesielt heldig for helsa, men i mitt tilfelle var jeg bare litt over hundre da prolapsene startet og smertene ble altså gradvis borte fra oktober. Jeg var altså fortsatt over 140 kg da smertene bare “forsvant”.

 

Ja, jeg er LIVREDD for at smertene skal komme tilbake, men jeg har bestemt meg for å virkelig NYTE denne smertefrie perioden hvor lenge den enn måtte vare. På sikt må jeg også nesten redefinere meg selv, for nervesmertene har satt så enorme begrensninger for livet mitt i denne perioden at jeg har glemt hvordan man lever et såkalt “normalt” liv. Smertene omdannet meg sakte, men sikkert fra kokk til kroniker.

 

Nå er det kanskje på tide å børste støvet av kokken igjen?

 

 

 

 

 

20kg (140 000 kcal) ned på 16 uker!

26. oktober 2023 veide jeg 147,8 kg. I dag, nøyaktig 16 uker senere, veier jeg “bare” 127,8 kg. Fortsatt kan jeg ikke kalles for noe annet enn bælfeit, men 20 kg ned er likevel forbannet godt jobba! I snitt gir dette en vektnedgang på 1,25 kg pr uke/5,5 kg pr måned. En forholdsvis “menneskelig” måte å gå ned i vekt på. Ingen løs hud, ingen “fatigue” (overveldende tretthet), ingen depresjon*, ingen selvmordstanker, ingen konsentrasjonsvansker,  ingen forverring av humøret. Kanskje snarere tvert i mot!

 

1 kg kroppsmasse tilsvarer ca 7000 kcal. Det betyr at jeg i denne perioden hvor jeg har mistet 20 kg har fått i meg 140 000 kcal mindre enn kroppen har trengt for å holde vekta stabil. 140 000 kcal tilsvarer energiinnholdet i 40 pk (20kg) smør, 112 stk Grandiosa eller 266 stk Kystens fiskegrateng.

Eventuelt 269 kg epler, 149 kg banan, 187 kg potet, 93 kg kokt pasta, 54 pk nugatti, 131 store plater (200g) melkesjokolade, 2641 stk oreokjeks, 614 kakestykker (a 80g), 31 kg smågodt, 130 poser (26 kg) potetgull, 24 kg peanøtter, 41 kg Norvegia,  52 kg lettere Norvegia, 21 kg majones, 35 kg lettere majones, 124 kg kokt skinke, 187 kg torsk, 67 kg laks, 70 kg biff, 58 kg kjøttdeig, 112 kg karbonadedeig, 72 liter fløte, 326 liter lettmelk, 483 liter liteøl, 333 liter vanlig øl, 165 liter rødvin, 311 liter appelsinjus, osv., osv.

 

I løpet av disse 16 ukene har jeg brukt 9008 kr på Wegovy. Mye penger, men veldig, veldig, veldig mye mindre enn jeg har spart på å ikke  trøkke i meg de 140 000 ekstra kaloriene. Det er ikke noe å diskutere en gang. Det er sinnsykt dyrt å bygge opp og vedlikeholde en fet kropp. Derfor står jeg fast på min “hjerteløse” påstand om at har du råd til å være tjukk så har du også råd til Wegovy.

 

Dette forutsetter selvsagt at årsaken til fedmen er at du spiser og drikker for mye. Hvis det ikke er årsaken, så vil heller ikke Wegovy hjelpe det det grann. Nytter jo ikke slanke seg ved hjelp av et medikament som hjelper deg med å spise mindre hvis du faktisk ikke spiser for mye. Håper både du og legen din er oppegående nok til å forstå det.

 

Nå er det jo ikke alle leger som er oppegående dessverre. Det viser den siste tidens avsløringen om at mange leger skriver ut blå resepter av diabetesmedisinen Ozempic, (samme virkestoff som Wegovy, bare svakere), til folk som faktisk ikke har diabetes. Det er jo helt sinnsykt! Ikke er det lovlig, og per definisjon ren svindel, men det verste er at det er moralsk helt forkastelig! Her skal altså mennesker risikere å ikke få sin livsviktige medisin bare fordi vi tjukkaser har fått det for oss at 436 kr i uka (som de 8 første ukene på Wegovy koster) liksom er for dyrt. Ete og drikke oss nærmest fra gård og grunn tar vi oss råd til, men et legemiddel som kanskje kan halvere kaloriinntaket ditt blir liksom for dyrt. Bare tull! Matematikken taler for seg selv. Her må legene rydde opp og slutte med svindelen umiddelbart.

 

Det begynner å merkes at kroppen har blitt 20 kg lettere på bare 16 uker. Livet er, bokstavelig talt, mye lettere. Daglige gjøre mål som å ta på seg sokker eller plukke opp leker etter ungene lar seg gjennomføre uten oksygenstans, svimmelhet og svettetokter. Blodsukkeret, og sikkert også humøret, er langt mer stabilt. Suget etter “noe” på kveldene er helt borte, men det beste av alt er at jeg slipper den jævla nedverdigende nederlagsfølelsen jeg alltid fikk da jeg sto og brøyt i meg et eller annet alt for mye. Hver eneste kveld!

 

Det er en viss fare for at jeg har blitt legemiddelet Wegovys nyttige idiot med mine ukentlige oppdateringer om denne vektnedgangen. Siden jeg omtrent ikke har opplevd en eneste bivirkning, (bortsett fra at nervesmertene i foten er helt fullstendig borte), så er jeg nok litt over gjennomsnittlig positiv til legemiddelet. Jeg prøver riktignok å komme med både kostholdsråd og gode, sunne oppskrifter gjennom uka, men er som sagt klar over at min erfaring med Wegovy kan framstå som ren reklame.

 

Det er i så fall en markedsføring jeg gjør med åpne øyne og helt vederlagsfritt! Jeg syns helt ærlig at det er helt fantastisk at det har kommet et legemiddel på markedet som faktisk virker mot fedme. Nei, det er ikke en varig løsning, men det gir oss tjukkas en kjærkommen hjelp til å komme ned i en vekt vi ikke dør av. Forhåpentligvis klarer vi i løpet av denne perioden å komme oss inn i et spor som gir oss en varig kostholdsendring, for virkningen av Wegovy varer bare så lenge vi setter sprøyta.

 

Jeg er veldig heldig. Jeg kan virkelig mat og har alle teoretiske og økonomiske forutsetninger for å kunne gi både meg selv og min familie et godt, sunt og næringsrikt kosthold. Så var det dette med mengdene da. Man kan bli feit av absolutt alt, bare man trøkker i seg nok av det. Mest sannsynlig blir det nok en evig kamp, men det er veldig mye lettere å kjempe den kampen når man ligger rundt 100 kg enn når man ligger rundt 150 kg.

 

Folkens, jeg vet mange av dere er på samme “reise” som meg. Jeg ønsker dere alle all verdens lykke til med deres prosjekter, enten dere bruker legemidler som Wegovy, periodisk faste eller bare generell livsstilsendring. Selv om det mest sannsynlig er en evig kamp, så gir vi aldri opp. Aldri!

 

 

Og du, husk at det bare er tull og dårlig unnskyldning at sunn mat er dyrere enn usunn mat!

 

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Uke 14

Uke 15

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1 KILO deilig middag til 21 kr!

På bildet ser dere 800g middag. 400g fiskegrateng, 200g ovnsbakt potet og 200g kokt gultrot/brokkoli. Legg til et par hundre gram grønnsaker og potet som gikk inn i gapet mens jeg la opp maten, og vekta på middagen passerer kiloet.

Energiinnhold: 870 kcal

 

Alt unntatt potetene er kjøpt på tilbud. Fiskegratengen og brokkolien kostet 10 kr/stk, gulrøttene 10 kr/stk. Potetene (Asterix) kostet 25 kr/kg. Til sammen gir dette en god, sunn og veldig billig hverdagsmiddag som metter godt. Hvis man ikke er fanatisk opptatt av fett og slanking, så kan man godt smelte 1 ss smør og bruke som ekstra saus. Det blir kanskje en 5er ekstra. Fortsatt en meget rimelig middag!

 

Jeg har registrert at jeg har fått en del negativ tilbakemeldinger om at jeg som kokk kan anbefale Kystens fiskegrateng når jeg har skrevet et helt oppslagsverk, “Hva skal vi ha til middag?“, om hvor kjapt og enkelt det er å lage skikkelig god mat fra bunnen. Det har også blitt reagert på at Kystens fiskegrateng har et forholdsvis lavt fiskeinnhold, litt i underkant av 20%.

 

Jeg kan absolutt forstå kritikken, men jeg mener den bommer fullstendig på målet. Hele utgangspunktet startet for noen uker siden da jeg så at mange brukte dyr mat som en slags unnskyldning for at de ble overvektige. Den sunne maten var visstnok så mye dyrere enn den usunne. Dette mener jeg bare er tull og tøys! Ja, sunn mat kan være svindyr, men det kan sannelig usunn mat være også.

 

I stedet for å være en påfugl som skryter av at man lager absolutt all mat fra bunnen, hver dag, hele året, så ønsker jeg heller å snobbe litt ned og være pragmatisk. Mine råd skal være mulig for alle å gjennomføre. Av og til må det for svingende i en travel hverdag å kjøpe jeg en ferdiggrateng i frysedisken. I alle fall når den bare koster 10 kr!

 

God middag!

Les også:

Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er dyrere enn usunn mat!”

Den kanskje tøffeste uka i mitt liv!

Som dere kanskje har fått med dere har jeg vært litt “småpjusk” den siste uka. Kall det gjerne en influensa fra helvete. En av den typen som aldri går over. En illsint satan som bare brenner og brenner som en evig forbannelse. En lidelse som aldri tar slutt. En jordisk skjærsild. Et middelaldersk torturkammer. Eller manneinfluensa som det også kalles.

 

Visste du forresten at vi menn faktisk blir hardere rammet av influensa enn kvinner. Symptomene blir verre og varer lenger. Menn blir dessuten oftere lagt inn på sykehus og dør oftere av influensa. Les mer om denne studien på NHI.no.

 

Resten av familien har vært hjemme hele uka. De har også vært syke, hele gjengen. Hadde jeg kunnet hadde jeg også holdt meg hjemme, men jeg kan jo ikke bare stenge butikken en hel uke. Fikk meg en sykedag i går da, på søndag,  og det var bare så, bokstavelig talt,  sykt deilig. På plass på jobb igjen i dag riktignok, men nå tror jeg at toppen, eller bunnen om du vil, er nådd. Jeg håper i alle fall det!

 

Det er i så fall fader meg på tide, for har jo egentlig ikke gjort det skarve grann her de siste 8-9 dagene. Jo da, selvfølgelig har jeg ekspedert når det har kommet folk, men det er også omtrent det eneste jeg har gjort. Har prøvd å smile så tappert som bare en 46 år gammel mann med influensa kan smile, men god service skal jeg ikke skryte på meg. Faktisk har servicen tidvis vært så lavmål denne uka at jeg har skjemtes over å være innehaver, men har rett og slett ikke maktet stort mer enn å holde meg oppreist.

 

Det er mange år siden jeg gikk gjennom en slik helvetesuke. Som begynnende dement skal jeg ikke være for bombastisk hukommelsesmessig, men jeg tror faktisk vi må helt tilbake til begynnelsen av 20-årene, (mine altså), siden jeg har hatt det like tungt og vanskelig, like lenge. Ja, det har selvfølgelig vært dager opp gjennom, både 1, 2 og 3 på rad der jeg har tryglet Vår Herre om å få slippe, men ikke over en uke til ende.

 

De umenneskelige lidelsene har naturligvis blitt noe forsterket denne gangen, siden jeg ikke har kunnet ta meg en eneste sykedag. Det er nemlig både fordeler og ulemper med å ha ansatte. En av fordelene er definitivt at du kan være borte fra jobb et par dager, (i det minste gå litt tidligere hjem), hvis det skulle røyne på. Den eneste jeg har som eventuelt har kunnet steppe inn for meg er min sønn, men han har vært syk selv, så det har vært ingen nåde.

 

Det verste er, nå som jeg begynner å få tilbake troren på at jeg ikke kommer til å dø likevel, er alt arbeidet som jeg ikke har fått gjort. Alt jeg henger etter med, både av nye og gamle prosjekter. Gjøre butikken “klar”, med masse spennende nyheter, til byen gradvis våkner til live igjen etter vinterdvalen. Håper inderlig jeg får satt skikkelig i gang li løpet av morgendagen. I alle fall senest onsdag, for jeg kan ikke subbe rundt her lenger! En ting er at dagene blir helt absurd lange, men jeg taper jo også masse penger på å utsette alt.

 

Nå har jeg i alle fall utsatt avslutningen av denne bloggposten lenge nok. Ikke at jeg kommer til å fylle de to siste timene på jobb med så voldsomt mye fornuftig, men nå har jeg tross alt brukt nesten 3 timer på denne lille oppdateringen, og det får sannelig holde! Skal prøve å få gjort unna litt bestillinger før jeg kjører hjem på slaget 17:00. Må huske å kjøpe fersk ingefær. Kjøpe masse på lørdag, men da jeg skulle lage meg kruttsterk ingefertær viste det seg at alt jeg hadde kjøpt var svart tvers gjennom. Så nesten ut som råte, slik som poteten kan få. Har aldri sett det på ingefær før.

 

Folkens, takk for at dere leser oppdateringene til en hardt prøvet mann!

 

Les også:

Først gikk det bratt nedover. Så gikk alt til helvete.

I live og på jobb.

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig under 130 kg igjen!!!

For å være helt ærlig så har det vært en tøff uke. En ting er denne tuberkulosen som utkjemper 3. verdenskrig nede i lungene mine, men det kanskje verste denne uka har vært denne periodiske fasten jeg av en eller annen grunn skulle teste uke.

2. februar, etter 4 fulle dager med periodisk fasting, skriver jeg følgende på bloggen: Periodisk faste er overraskende enkelt, (men litt kjedelig kanskje). Vel, jeg ville nok ikke brukt akkurat de ordene i dag…

Sannheten er at denne uka har vært helt jævlig. Timene fram til dagens første måltid kl. 12:00 har enkelte dager vært nesten ulidelige. Nå har jeg riktignok vært syk og kroppen har sikkert hatt behov for ekstra energi for å kjempe mot denne voldsomme tuberkulosen, men hva årsaken er bryr jo ikke magen seg om. Den vil jo bare ha mat.

 

Det har den derimot ikke fått! Ikke så mye som en brødsmule har funnet veien ned i det ketoseinfiserte gapet før klokken har slått 12. Ja, jeg vet sammenligningen er voldsomt urettferdig mot de ufattelige lidelsene i konsentrasjonsleirene under krigen, men har likevel følt meg litt som en konsentrasjonsleirfange når fangevokteren endelig kaster noen knekkebrød til meg klokka 12.

 

For bloggens del så veide jeg faktisk frokosten/lunsjen min i går. Den består av:

4 stk Wasa Havreknekkebrød: 70g/256 kcal

Lettere Norvegia: 100g/268 kcal

Løvtynn hamburgerrygg: 25g/25 kcal

Agurk: 90g/13,5 kcal
Rød paprika: 25g/6,5 kcal

 

Total energi: 569 kcal

 

(Jeg bruker ikke fullt 100g ost, men det går ned 2-3 osteskiver i gapet mens jeg skjærer, så totalen blir 100g. Årsaken til den lave vekta på kjøttpålegget er rett og slett et prisspørsmål. Jeg halverte mengden for flere måneder siden da prisen gikk i taket.)

 

Tidligere spiste jeg det samme til frokost kl. 08:00, men etter dette innfallet med periodisk faste utgikk den energien med høye kneløft. Jeg spiser ikke mer middag selv om jeg hopper over frokosten, så dette er virkelig reelle kutt, både i energiinntak og matbudsjett.

 

I morges da jeg veide meg stoppet vekta på 128,8 kg! Det er nesten ikke til å tro faktisk, for det betyr at jeg har gått ned 2,7 kg, altså nesten 3 kilo denne uka! Det skal nesten ikke være mulig etter så mange uker på “slanker’n”. Måtte veie meg flere ganger for å dobbeltsjekke, men den landet på 128,8 alle 56 gangene.

 

Hva denne voldsomme vektnedgangen skyldes vet jeg ikke. At jeg hopper over frokosten, (eller periodisk faster som det heter så fint nå til dags), og dermed går glipp av dens 569 kcal, skulle egentlig ikke gi mer vektnedgang enn 1 kg pr 12. dag. (7000/569). Noe som er voldsomt bra det altså, men altså ikke en gang i nærheten av mine 2,7 på en uke.

 

Nå skal riktignok periodisk fasting visstnok få fortgang på fettforbrenningen, men det var voldsomt da. Fortsetter det på dette viset veier jeg under 25 kg til jul…

 

Konklusjon:

Kanskje ikke for alle å begynne med periodisk fasting midt i en Wegovy-kur. Min erfaring med Wegovy er at jeg omtrent ikke tekte på vektnedgangen, den bare skjedde. Nå kan jeg ikke unngå å tenke på det, for det ble en voldsom overgang for den digre kroppen min å ikke få i seg frokost. I alle fall når matinntaket hadde blitt så voldsomt redusert fra før. Nå får jeg bare stå i det, for jeg gir meg ikke altså. I alle fall ikke etter en uke så så overveldende gode resultater.

 

Resultat denne uken: 2,7 kg

Total vektnedgang: 19 kg

Snitt pr uke: 1,3 kg

 

Folkens, ha en nydelig uke, enten dere spiser for mye, for lite eller akkurat passe!

 

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Uke 3

Uke  4

Uke 5

Uke 6

Uke 7

Uke 8

Uke 11

Uke 12

Uke 13

Uke 14

 

 

Les også:
Bare tull og dårlig unnskyldning at “sunn mat er mye dyrere enn usunn mat”!

 

 

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

 

 

 

Grunnoppskrift på mørk kjøttkraft

Reklame | Kokkejævel.no

Å koke sin egen kraft er kanskje den enkleste måten å heve kvaliteten på husstandens middager uten at det går ut over verken tidsklemma eller økonomien. Det er ikke vanskelig i det hele tatt, men det kreves litt innsikt, bitte litt arbeid og en vekt faktisk.
Det mange som gjør feil, de fleste kokker også, er at de har alt for mye grønnsaker i krafta. De tar mengden på slump, noe som fører til veldig varierende resultat fra gang til gang. Pluss at det ofte blir grønnsakkraft med litt kjøttsmak i, ikke motsatt.
Bruker du derimot en vekt, og følger min oppskrift, så får du perfekt kraft hver eneste gang.
Ferdig redusert kraft fryser du ned i ønsket mengde. Mine sausoppskrifter tar som regel utgangspunkt i en kraftmengde på 7 dl, så jeg fryser krafta ned i beholdere på 7 dl. Gjør det som passer for deg og din matlaging.
Bruk 1 ts salt per liter vann. Det er tilstrekkelig for å trekke ut smaken fra råvarene, men samtidig lite nok til at du skal kunne koke krafta skikkelig inn uten at det blir saltlake.
Bruk aldri mer enn 10% grønnsaker i forhold til kjøtt eller fisk. For mye grønnsaker gir en grønnsakkraft med kjøttsmak, ikke motsatt.
Bruk en smal kjele til selve kraftkokingen. Dette fordi du ønsker å koke ut mest mulig smak fra beina før vannet fordamper. Bein som ikke er dekket av vann vil heller ikke avgi smak.
Denne oppskriften kan ganges opp eller ned, alt etter ditt behov.
1 kg bein og avskjær, gjerne kraftbein av reinsdyr
1 liter vann
1 ts salt
1 ts hel svart pepper
25g gulrot, grove terninger
25g løk, grove terninger
25g purreløk, grove terninger
25g rotselleri, grove terninger
1/2 ts tørket timian
1/2 ts tørketrosmarin
1/2 fersk hvitløk delt i to
(1/2-1 ss tomatpure)
2 ss supreme eller annen olje
1. Brun beina, (og gjerne også løken),  i 225 grader varmluft i 30-45 minutter. De skal bli skikkelig brune. (Dette griser ut ovnen, så legg gjerne et flak folie på toppen som kan forhindre spruting. Ikke på toppen av ovnen altså, men av beina.
2. Gi bein, vann og salt et skikkelig fossoppkok slik at mest mulig grums kommer opp til overflaten.
3. Skru ned varmen og skum godt av. (Det betyr å fjerne grumset/skummet med en øse)
4. Fres grønnsaker, tomatpure og krydder et par minutter i en stekpanne
5. Tilsettes så i krafta og rør det litt inn i beina. Fisk opp steikepanna. Den skal ikke kokes med.
6. La krafta stå og trekke, (syde like under kokepunktet), i 4-5 timer. Skum av ca 4 ganger i timen. Etterfyll med vann slik at beina er dekket med vann hele tiden.
7. Sil av krafta. Den kan nå brukes med en gang, men kan med fordel reduseres, (koke ned), ca 25%. Da blir den kraftigere på smak. Skum av også under reduseringen.
Hvis du har tid:
Avkjøl krafta før du reduserer den i kjøleskap/kjølerom over natta. Da stivner fettet til toppen, og du bare plukker det det bort dagen etterpå.
Tips!
Kjøp fårikålkjøtt, oksesmåteik med bein eller lignende når det er på tilbud, og kok kraft på det. Ikke bare gir det vanvittig god kraft, men kjøttet blir så mørt og deilig at det bokstavelig talt smelter på tungen.
Oppskriften er hentet fra kokeboka “Hva skal vi ha til middag?“. Et oppslagsverk for alle som vil gi seg selv og familien sin gleden av enkel, god, hjemmelaget og billig middag.