“Prosjekt bryllupsdress” er lagt på is, eller i en god marinade om du vil, så det var ikke annen råd i går enn å drikke seg opp for å bevege seg inn i fiendtlig territorium , eller en forretning der tekstiler selges som det også kalles.
I frykt for liv, helse, åndenød og illebefinnende, drar jeg aldri inn på slike steder alene, så både Kjærest og Lillebror var med som bakkemannskap. Heldigvis, for ekspeditrisen var alene på jobb og måtte springe fra den ene kunden til den andre, men vi kom tilslutt fram til en dress som ikke så billig ut, men heller ikke var for dyr, samtidig som den satt relativt greit på kokkekroppen.
Dvs., buksa, som passa rundt magen, men var alt for stor i lårene og rundt leggene, skal få seg en runde hos skredderen før jeg forfører bruden med den. Blir nok bra til slutt. Nå er i alle fall dressen kjøpt!
Så, til alle incels der ute, det er et håp for alle, bare du venter lenge nok 😉 Ikke gi opp!
Selv om jeg har viet livet mitt til å spre kulinarisk nytelse og glede til så mange som overhodet mulig, så betyr det jo ikke at jeg selv skal vandre rundt på jorden i armod, filler og nød. Jeg bruker, riktignok med stor glede, enormt mye tid, og veldig mange penger, på å utvikle, og forbedre, oppskrifter slik at dere slipper å tråle internett for hundre tusen middels gode oppskrifter. Finner dere en oppskrift dere vil prøve hos meg, så garanterer jeg at den er god! Enkelt og greit!
Derfor vil jeg heretter kaste en kulinarisk forbannelse over alle som heretter bare lager seg de herligste retter uten tanke på verken opphavsmann eller anstendighet. Enkelte vil dø. Faktisk alle.
Har du råd til mat, har du råd til et par kroner pr oppskrift. Du trenger ikke betale hver gang, men gjør det enkelt og vipps 100 kroner, så klan du boltre deg i oppskriftene mine i et helt år! 😀
(Ja da, jeg betaler selvfølgelig både moms og skatt av betalingen, som jeg gjør med all annen omsetning)
Den første uka med slanking er, for min del i alle fall, alltid “lett”. Jeg er skikkelig tent og motivert og går spent på vekta hver eneste dag, mens jeg fornøyd konstaterer en ganske stor vektnedgang i dag også. Det går litt “sport” i å kjenne litt ekstra på sultfølelsen før jeg spiser, og tenker at hvis det skal være så lett å slanke seg, så kommer jo ikke dette til å bli noe problem i det heeeeele tatt.
Vi som har levd, og spist, en stund vet jo at verre uker venter, men nettopp derfor har jeg kost meg ekstra den første uka. Merket at ræva ikke lenger presser mot jakkekanten og at det er mulig å dra opp glidelåsen uten at man må bruke krefter. Jeg har prøvd å ikke snakke for mye med Kjærest om dette, for tror det verste med å bo sammen med en som slanker seg er det evinnelig gnålet om mat og vekt og, kanskje det mest irriterende, om de “ser forskjell”.
Fem og et halvt kilo ned den første uka er jeg meget godt fornøyd med! Jeg kunne sikkert gått ned det dobbelte hvis jeg hadde trent, spist og drukket mindre, men sannheten er at jeg egentlig ikke har gjort store endringer i kostholdet. Jeg har selvfølgelig kuttet ut alt “dritt” som kaker, sjokolade, potetgull og godterier. Bare der har jeg spart absurd mange kalorier, for jeg hadde virkelig mistet alle grenser de siste ukene av desember. I tillegg har jeg byttet ut brød med havreknekkebrød, og satt en øvre begrensing på fire på måltid. Det er like mane kalorier i et knekkebrød, men det tar, av åpenbare grunner, mye lengre tid å spise det kontra en myk brødskive. Tidligere, da jeg spiste brød, kunne jeg spise 7-8 skiver på samme tid som 4 knekkebrød. Jeg bare rullet dem sammen så de skulle gli letter inn.
Og etterpå tok jeg meg en Gomorgen yoghurt, kanskje to. Det har jeg kutta helt ut. Har ikke spist Gomorgen, eller noen annen yoghurt, hele uka. Hadde faktisk gruet meg litt til det, for her kan vi snakke, (trodde jeg), avhengighet; brun Gomorgen yoghurt, den med nøtter, herreguuud!
Frokost/lunsj og til kvelds. Ser både sundt og skikkelig godt ut
helt til jeg ødelegger inntrykket med masse kvitost, ha ha. Det går unna ca et kg kvitost i uka. Jeg bruker det på omtrent alt, til og med på speilegg. Etter hvert skal jeg redusere forbruket, kanskje bytte til en lettere variant, men ikke ennå. Skal vente til det går litt mer trått med vektnedgangen.
Oppdiktede spørsmål fra leserne:
Går du på lavkarbodiett?
Jeg går ikke på streng lavkarbodiett, med bare bacon til frokost og slik galskap, men jeg holder meg, selvfølgelig, unna sukker og slikkerier, men også ris, pasta, potet og brød. De siste ikke fordi jeg tror man isolert sett blir tjukk av disse matvarene, men fordi det er så lett for å spise for mye av dem. Jeg koker heller ekstra med grønnsaker.
Har du ikke “sprukket” en eneste gang?
Det er klart at en kar som meg, som omtrent har trøkt i seg hva det skal vøre om kveldene, har slitt litt med “kravings” når klokka har passert åtte, men da spiser jeg epler. Har sagt til meg selv at jeg kan spise så mange epler jeg vil. Var oppe i tre epler en kveld, men som regel spiser jeg bare ett.
Har du kuttet ut øl?
Nei, jeg har ikke redusert forbruket denne første uken, men også ølforbruket må til pers etter hvert hvis jeg skal inn i den bryllupsdressen.
Drikker du brus?
Går ut fra at du tenker på sukkerbrus, og det har jeg ikke drukket på flere år omtrent. Skal jeg ha brus så drikker jeg Cola Zero eller Solo Super, men drikker generelt lite brus.
Hva er egentlig målet ditt?
Målet mitt er at Kjærest skal få gifte seg 27, mars med en mann hun syns er lekker. Da burde jeg komme meg under 110 kg, altså 19,3 kg ned på 13 uker. Det skal holde hardt, men er ikke umulig. På sikt er målet mitt å lande på 95 kg. Under det vil jeg ikke leve. Jeg er alt for glad i mat og drikke til at det vil gi meg et godt liv.
Det var uke 1. Så deilig å endelig være i gang! Hvordan har det gått med deg da?
Første januar i år veide jeg 110,6 kg, (opp 10,6 kg på et år), og jeg satte i gang, for å komme meg ned i hundre kg igjen, en storstilt slankekampanje som jeg kalte Uten sukker og søppel. Første uken gikk jeg ned 100 gram og i ukene og månedene fram til i dag, så har jeg faen meg klart å legge på meg TYVE KILO!!! Det er nesten ikke til å tro, men det er det.
Det er ingen unnskyldning, mer en slags forklaring, men det har “vært et tøft år”. Fader, alle år er jo tøffe, men man trenger faen ikke bade i twist, melkekjeks og ubegrensede porsjoner av absolutt alt. Det siste halve året, kanskje spesielt den siste måneden, har jeg mistet absolutt alt jeg hadde av hemninger. Jeg spiser, og drikker, alt for mye, av alt. Det er ingen hemmelighet at jeg er litt over gjennomsnittlig glad i øl, og bruker det både kreativt, rekreerende og som trøstedrikke. Gudene skal vite at det har vært nok av grunner til å poppe seg en boks eller fire de siste to årene.
Du blir ikke 130 kg av øl, i alle fall ikke lavkarboøl, men du blir ikke tynn av det heller. Her har jeg definitivt en del kalorier, og penger, å spare i 2021.
Mellom 2016 og 2018 så kutta jeg ut all mat som var tilsatt sukker, altså is, kaker, godterier, vafler etc. Kutta også ut hvetemel, altså brød, pasta, pizza1 etc.
Sommeren 2018 hadde jeg gått ned fra 120,4 til 99,9. Det var helt fantastisk!
Livet er så mye lettere når man er “tynn”. Ja, mine 184 cm veide 100 kg, men jeg følte meg slank og attraktiv. Det var en deilig følelse. Jeg vet det er tabu å si det og derfor gjør jeg det. Jeg ELSKET å være “bare” 100kg!. Jeg kunne kjøpe klær som så ok ut på kroppen. Jeg slapp å bli sliten av å gå opp en liten trapp. Jeg kunne knyte skolissene mine på første forsøk og uten å holde pusten. Jeg kunne skrevet en roman om alt som blir lettere, men hvis jeg skal korte det ned til ett ord, så sier jeg LIVET. Hele livet blir lettere, ikke bare kroppen. Det er vanskelig å forklare, men slik er det.
Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer. Dette er veldig privat, og faktisk også litt flaut. Jeg har ikke kontroll over kaloriinntaket mitt. Jeg eter og drikker for mye. Regnestykket er enkelt. Jeg vet alt om det. Vær så snill å ikke kom med råd etterpå, for dette kan jeg virkelig, men det handler om indre motivasjon. Den hadde jeg ikke i starten av året, ikke på ordentlig, men jeg har den nå, og den er STERK!
Det er så tungt å være tungt, samtidig finner jeg ingen glede i all den dritten jeg trøkker i meg. Den gir meg bare dårlig samvittighet. Det er ikke den gode maten jeg lager som har gjort meg tjukk, det er mengden av den, samt alt det “andre”; at jeg ikke klarer å spise bare én vaffel, én sjokolade, én yoghurt, etc., jeg må ha to, kanskje tre, gjerne tre, helt til det er helt tomt, i absolutt alle skap…
Nå er det nok! I løpet av dette året skal jeg, I ALLE FALL, gå ned like mye som jeg har gått opp, og helst 5 kg til. Det betyr at jeg på samme dag til neste år kan feire med en skive kålrot, og slankehyllest fra dere, at jeg “bare” veier 115 kg.
Det er ikke et hårete mål, men det er TRETTI PAKKER MEIERISMØR!
Jeg tok et valg i dag morges. Bare joggebuksa får jeg fortsatt på meg. Ser ut som et eggeskall i jakka jeg kjøpte i sommer. Det siste halve året har vært helt vilt, spesielt den siste måneden. Jeg har vært grenseløs. Skillet mellom dag og natt har nesten blitt borte. Døgnrytmen er det lillebror som bestemmer.
Så har det vært jul; med alt den tar med seg. Jeg har takket ja til alt. Mange ganger. Hver eneste dag.
Men nå er det slutt!
Følg med på bloggen hver mandag og se meg magres som en pelikan og forbered dere på en skyhøy Kokkejævel når dette prosjektet er avsluttet og jeg er slank, deilig og sexy. Herregud, som jeg kommer til å skryte av kroppen min, i alle kanaler!
Kanskje det er tett mann/feit mann 43, som skaper overskrifter om kroppspress i 2021?
Tro ikke det og er heller ikke målet7. Jeg vil bare ha en SUNN vekt og se BRA ut for Kjærest. Hun fortjener en lekkerbisken og jeg vet jo den er her inne et sted, jeg må bare slanke den fram.
Har du planer om å ta av noen kg, eller peiser du på med smult og suksessterte også i 2021?
