Første februar i år kunne jeg stolt fortelle dere at det hadde forsvunnet vekt tilsvarende 16 store spekepølser (8-9 kg) fra kroppen min siden første januar. Målet mitt var å (igjen) komme inn i den dressen jeg gifta meg i for to år siden, til min datter skulle konfirmeres 7. mai. For å komme inn i (den svært romslige) dressen måtte jeg komme meg fra 141 kg til 125 kg på 4 måneder. Med en så god start lå alt til rette for at jeg skulle klare dette med god margarin.

Slik skulle det ikke gå. Ikke en gang i nærheten. Da jeg veide meg i dag morges stoppa ikke vekta før på 147,1 kg. Nesten 150 kilo! Skulle jeg falle om, (noe som kan skje når tid som helst), så må de fader meg leie inn en kraftig hjullaster for å løfte meg opp på båra.

Årsakene/unnskyldningen er selvfølgelig mange. Vedvarende vondt stress, depresjon, bytte av antidepressiva, bla, bla, bla, blabla, bla, bla, men hovedårsaken er selvsagt et usedvanlig mye høyere kaloriinntak sammenlignet med kaloriforbruk. Dag etter dag etter dag. Etter dag.

Dro på Dressmann i går etter jobb. Måtte jo kjøpe meg ny dress. Fikk imidlertid ikke en gang kranglet på meg den aller største dressbuksa de hadde. Ikke passa jakkene heller. Måtte bestille på nett sa han. Kjortel.no ble anbefalt. Håper den kommer fram i tide. (Og at den passer!)

Slik er ståa. Skal ta meg litt sammen framover. Komme meg mer ut. De to siste månedene har jeg faktisk gått hjem fra jobb, men det har  åpenbart ikke vært nok. Skal begynne å gå opp på Komsa et par-tre ganger i uka igjen. Det kommer til å hjelpe.

Litt. Det viktigste er dog å få kontroll over inntaket. Skape en balanse mellom nytelse og glede. Før dette går helt over styr, for stopper jeg ikke nå. Så dør jeg.

Dette høres kanskje umiddelbart litt rart ut for de aller fleste, men tenk på pinjekjerner (pesto). Det er jo helt nydelig til lam. Hva er “fetteren” til pinjekjerner? Jepp, du gjettet riktig, det er mandler. Hva er så marsipan laget av? Jadda, riktig igjen!  Marsipan er laget av mandler, og da MÅ jo marsipanremulade være det helt perfekte tilbehør til påskalammet.

Marsipanremulade er også nydelig til fenalår (som på bildet) og pinnekjøtt

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

• 1,5 dl lettrømme

• 1,5 dl ekte majones

• 75 g finhakket marsipan med høyt mandelinnhold (gjerne gul siden det er påske, men vanlig funker fint altså)

• 100 gram finhakket tørka reinhjerte/tørka reinkjøtt

(Har du ikke tilgang til slik luksus så går det fint å bruke spekepølese av rein/vilt. Det finnes over hele landet. Fenalår kan også.)

• 1/2 ts grovmalt pepper

• Bland alt sammen mens du tenker “Herregud for en LATTERLIG idé!”

• Sett “remuladen” inn i kjøleskapet i en times tid

• Ta “remuladen” ut av kjøleskapet, rør rundt, smak på den og send meg en melding på hvilken sang som kommer ut av deg, for SYNGE, det kommer du garantert til å gjøre!

• Blir bare bedre og bedre på smak etter hvert som dagene går, men det er stor fare for at den ikke varer så lenge,, for denne kommer du til å drikke opp!

Se også:
Bålbakt nammelår

Ovnsbakt fenalår

I går la jeg ut et bilde av Ole Jåssy, porselenshunden min som jeg kjøpte brukt i vinter, på Facebook. Eneste hund jeg tør å ta i etter at jeg bokstavelig talt nesten ble spist opp av en golden retriever da jeg var liten. Ole Jåssy fikk knekt både fram- og bakfoten i vinter da han sto vakt på butikktrappa. Jeg verken høre eller så noe, men trolig har noen kunder snublet i ham da de gikk ut, for beina lå ved siden av trappa, mens Ole Jåssy fortsatt satt vakt på toppen av trappa da jeg gikk ut for å hente ham. Ole Jåssy er en porselenshund, så jeg ble verken fryktelig trist eller sint.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sint var det imidlertid mange andre som ble. Rasende faktisk. Jeg visste jo at jeg ikke akkurat er i Norgestoppen hva humor angår, men at den skulle være så dårlig at jeg skulle bli boikottet som en sørafrikansk appelsin under apartheid-regimet, det var litt overraskende. Selv for en som har blitt boikottet mange, mange, mange  ganger før.

Jeg forstår (veldig godt) at man kan bli irritert, skuffet, sint og forbannet over ting man leser og ser, (ev. ikke ser…), men at man skal ha et så VOLDSOMT behov for å fortelle andre hva som er greit eller ikke å publisere, det forstår jeg faktisk ikke. Jeg sliter også med å forstå hva folk vil oppnå når de proklamerer med stor patos at de “aldri mer vil legge igjen en krone hos meg!”

Det er helt greit, du kan bruke pengene dine akkurat der du vil, men jeg kommer ikke til å få noe bedre humor av den grunn. Det kommer heller ikke til å gjøre meg mer kynisk, kjølig og kalkulert, slik som de aller, aller fleste andre butikkeiere er, og aldri mer legge ut saker og ting som som kan støter noen, (noe som for øvrig fan blir verre og verre å unngå), for det kommer jeg garantert til å gjøre.

Det betyr selvsagt ikke at jeg støter folk bevisst eller av vond vilje,  men jeg verken kan eller vil forholde meg til at folk blir ville og gale over teite FB-poster der Ole Jåssy ligger i en søppelkontainer og spiller død. Jeg følger bare det rådet som jeg helt sikker på de damene som reagerte så sterkt i går har delt drøssevis av memes om på sin egen FB, nemlig det å tørre være seg selv…’

Jeg deler ikke slike memes, men jeg både tør være og vise meg selv. Av og til går jeg over den berømte “streken”, og da har jeg ingen problem med å legge meg paddeflat, men hvis du ikke en gang tåler en dårlig spøk om en porselenshund i en kontainer, så er neppe Kokkejævel, (meg altså), den rette personen å følge. Og det er helt greit altså.

Folkens, smil litt, dert er påske for pokker! 😀

Facebook            Instagram                 Kokkejævel.no

PS! Ole Jåssy her det etter forholdene bra. Føttene var dessverre ikke til å redde, men han går jo helt ærlig ikke så mye uansett, så i praksis har det knapt noen betydning i det hele tatt.