Frokost og lunsj hver dag. Fire havreknekkebrød med lett Norvegia, løvtynn hamburgerrygg og skivet agurk. Under “lett”majones. I helgene blir majonesen byttet ut med italiensk salat. På toppen et dryss med Kokkejævels oppkvikkende chilikrydder
Aller først må jeg bare beklage disse (altfor) korte rapportene mine hver torsdag, men jobben med Julebutikken tar virkelig all min våkne tid i november og desember. Drar på jobb med en gang jeg våkner, og når jeg kommer hjem på kvelden venter et par timers jobb foran pcen, (mens jeg drikker mine lavkarboøl og spiser middag), før jeg stuper i seng. Våkner opp etter 7 og historien gjentar seg. Jeg koser meg rett og slett! (Tusen takk til kone Christine som muliggjør en slik voldsom jobbmaraton!)
Nok jobbprat, her skal det slankes! Håpet mitt da jeg gikk på vekta i morges var å (endelig) komme meg under 140 kg igjen. Det klarte jeg med glans! Som dere seg har jeg ikke bare krøpet like under, men jeg har formelig stupt helt ned til 138,3. Det er litt artig at jeg skulle bli glad for en slik voldsom vekt, for forrige gang jeg var 138 kg, i 2021,så skrev jeg en bloggpost som het “Stopper jeg ikke nå, så dør jeg!“. Rart hvordan perspektiver hele tiden endrer seg. Livet som tjukkas altså!
Som dere ser av bildet, så økte jeg dosen i forrige uke. Det har hjulpet meg, for den siste uken på den laveste dosen var forholdsvis tung. Jeg måtte bruke ganske mye viljestyrke for å komme meg gjennom den uka uten å “sprekke”. Denne uken har det vært et ikke-problem.Jeg spiser frokost kl. åtte og lunsj kl. 12. Middag kl. 20 eller 21, alt etter hvor sent jeg kommer hjem fra jobb. Et eple eller to til dessert. Ingen mellommåltider. Øl stort sett hver dag nå i oppkjøringen til julehandelen.
Middag. En pose pytt i panne fra Findus stekt i 2 ss Supreme, rapsolje med smørsmak. Stekes sammen med 1/2 rød paprika og purreløk. Revet parmesan på toppen. Drysser gjerne over Hoff hot grillkrydder. Og Idun ketsjup selvfølgelig, MED sukker.
Bivirkninger har jeg fortsatt ikke sett snurten av. Hvis du ikke regner at nervesmertene i foten plutselig ble borte etter nesten fire års helvete. Samt at tørsten, (etter vann altså, he he), nesten er borte, så jeg må minne meg selv å drikke. Nå “tvinger” jeg ned en halvliter vann til frokost og lunsj. Ellers drikker jeg veldig mye kaffe.
Hvis du har noen spørsmål kan du gjerne stille dem i kommentarfeltet, så besvarer jeg dem i neste ukes innlegg.
Mor mi prøvde å lære meg å dampe pinnekjøtt, slik hun hadde lært det fra sin mor, slik hun hadde lært det fra sin mor, slik hun hadde lært det fra sin mor, osv., osv. Pinnekjøttet skulle naturligvis dampes, helst på bjørkepinner spikket natt til siste fullmåne etter mikkelsmesse, og skulle du være så uheldig å søle litt vann på selve kjøttet når du etterfylte vann under dampingen, så var kjøttet nærmest ødelagt og julemiddagen måtte spises liggende på rygg under juletreet, det ute i hagen, for å unngå evig kulinarisk fortapelse.
Heldigvis har jeg alltid gitt blaffen i såkalte kulinariske “sannheter”, og får derfor et mye bedre resultat enn alle mine formødre til sammen!
Sannelig jeg sier Eder, det saftigste og deiligste pinnekjøttet får du hvis du glemmer alt du har lært om damping, bjørkepinner, mandelpoteter og fandens oldemor, og heller kokerpinnekjøttet! For ekstra deilig resultat har du fersk rosmarin og ekte vanilje i kokevannet eller, hvis du virkelig skal flotte deg, mitt eget pinnekjøttkrydder med nettopp rosmarin og vanilje, men også mjødurt, svart pepper, gressløk og persille. Det blir helt syyykt godt!
Rett skal være rett, hvor deilig dette krydderet enn er, så er det ikke det som er hovedgrunnen til at pinnekjøttet blir saftigere og bedre av kokes kontra å dampes. Hovedgrunnen kommer fra kjøttet selv, eller, fra fettet for å være helt nøyaktig. Pinnekjøtt er ikke akkurat slankemat og inneholder ikke ubetydelige mengder med fett. Mye av dette fettet smelter naturligvis ved oppvarming og havner i kokevannet som igjen omslutter det kokende kjøttet.
Det du ender opp med er en slags confit-kraft, altså en variant av koke kjøtt i fett, noe som gir et helt vanvittig saftig resultat. Husk at den kjøttfulle delen av pinnekjøtt faktisk er ytrefilet, og hvilken annen filet ville du dampet i 2-3 timer?
Vær obs på at når jeg skriver “koke”, så mener jeg ikke fosskoke slik at bein og kjøtt skiller lag, men å “syde”, altså trekke, like under kokepunktet. Jeg liker å koke/syde kjøttet i det samme utvanningsvannet, men det avhenger litt av hvor salt pinnekjøttet er i utgangspunktet. Er du usikker kan du koke i fersk vann.
Kjøttet er som regel ferdig etter halvannen til to timer. Kjøttet skal være mørt og lett å skille fra beina, men det skal ikke ramle fra hverandre. Viktig å smake litt etter halvannen time.
(Hva mitt krydder angår, så bruk ca 1 ss pr kg kjøtt. Det finner du HER)
Etter koking legger du kjøttet på en rist med sølvpapir under og skinnsiden opp. Skjerp det så i ovnen på 225 grader overvarme i 5-10 minutter, eller til fettet blir gyllent, sprøtt og deilig.
Kjøttet er så saftig at jeg ikke bruker noe annen saus til pinnekjøttet enn rotmos og Mjødurtgelé. På bildet ser dere også morrpølse som jeg vanner ut sammen med pinnekjøttet og koker med de siste 30 minuttene.
Rotmos
600 gram kålrot
200 gram gulrot
100 gram sellerirot
100 gram potet
(Vekten er etter skrelling)
1 ts gurkemeie
1 ts salt
1/4 svart pepper
1-3 dl pinnekjøttkraft
(Det er svært viktig at du har øst vekk fettet fra krafta. Sauefett er ikke godt i rotmos!
Kutt grønnsakene i grove biter og kok dem møre i usaltet vann. Hell så av alt vannet, sett kjelen tilbake på plata og damp den noen sekunder slik at alt vannet blir borte. Tilsett smør, pepper og gurkemeie og stamp med en potetstamper. Tilsett pinnekjøttkraft litt etter litt til du får en passe fast og fin rotmos. Smak til med salt.
(Hvis du ikke bruker vanilje og rosmarin, eventuelt mitt pinnekjøttkrydder, i pinnekjøttkraften, så kan du tilsette frøene fra 1/2 vaniljestang i rotmosen. Nydelig!)
God jul!
Skikkelig gode oppskrifter på både ribbe, pinnekjøtt, kalkun og 200 andre middager og middagstilbehør finner du naturligvis i kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag?” Kjøp den HER
De 10 siste årene har jeg valgt pinnekjøtt fra det lille slakteriet Horns slakteri i Lofoten. Det er et “moderne” pinnekjøtt med lite salt, men stor smak. Det er litt dyrere enn “vanlig” pinnekjøtt, men hvis man har råd til det, så anbefales jeg det på det aller sterkeste. Les mer om det eller bestill det HER eller DER
Den tyngste uken så langt. Merker at den laveste dosen, som man skal gå på de 4 første ukene, ikke lenger er like “effektiv” som den har vært de tre foregående ukene. Mer enn én gang har jeg fått lyst på noe “mums” denne uka. Ikke sånn intenst at jeg ikke har klart å stå i mot, men kraftig nok til at jeg neppe hadde “holdt ut” en hel uke til hvis ikke dosen ble økt. Det ble den altså i går, så denne uka er jeg trygg, ha ha.
Ellers har jeg ikke så mye å melde. Hodet koker for tiden. Er inne i sluttfasen hva juleforberedelser i butikken angår, og det er bare så enormt mye som må gjøres. Jeg er alltid “nervevrak” forut for julehandelen, men i år er jeg ekstra spent siden vi plutselig og ut av det blå fikk en voldsom nedgang i omsetningen, sammenlignet med fjoråret, i oktober, men også hittil i november. Det kan godt hende at det er et resultat av at veldig mange har fått dårligere råd, men uavhengig av årsak er det selvsagt kjedelig for meg og min lille (eventyr)butikk.
For å bøte litt på denne omsetningssvikten har jeg prøvd å gjøre det så “julekosete” på utsiden som jeg bare kan. Med masse, masse nisser, fakler og julemusikk har jeg skapt en “stemning” der ute som det virker som folk setter veldig stor pris på. Det blir i alle fall tatt _masse_ bilder og mange kommer inn også. Inne venter som kjent alt det beste på ett sted, og jeg kjører hver eneste dag ferske smaksprøver på alt fra fenalår, spekepølser, lakris, gløgg og jeg vet ikke hva. Kort sagt, jeg har gjort alt som står i min makt for å skape en, ikke bare hyggelig handel, men en _opplevelse_. Å komme til meg skal være som å komme til KuliNarnia.
Nei, nå skrev jeg meg bort fra det denne bloggposten skulle handle om! 7,3 kg ned på 4 uker er en _veldig_ god start. Bortsett fra at nervesmertene i foten faktisk har blitt helt borte, (etter over tre intense år på alt som finnes av smertestillende unntatt narkose), så har jeg ikke merket noe til andre bivirkninger. Vi får se nå som dosen dobles. Jeg er jo av den typen som tenker positivt på bivirkninger, for der det finnes en bivirkning finnes det også en _virkning_.
Folkens, takk for at dere fortsatt, etter alt vi har vært gjennom, leser meg!
Jeg er fortsatt veldig, veldig tung, (wokespråk for bælfeit), men nå begynner jeg virkelig å kjenne at jeg har gått ned noen kilo. Det er ikke lenger nødvendig å planlegge dagen i forveien hvis jeg bare skal bøye meg ned på gulvet for å plukke opp noe. Det har til og med blitt mulig å få på seg sokkene uten å miste verken liv eller selvrespekt. Jeg sier ikke at operasjonen er problemfri blitt, men definitivt enklere!
Fortsatt har jeg ikke kjent noe særlig til de sagnomsuste bivirkningene, men det gikk opp for meg for noen dager siden at jeg har OVER HALVERT bruken av smertestillende! Jeg har rett og slett ikke særlig vondt i foten lenger. Etter nesten fire år med smerter som har vært så voldsomme og konstante at de har spist opp nesten all min våkne tid, så er de plutselig bare blitt borte. Hvis dette er en bivirkning, så bring it on and on and on!
Som dere ser har jeg en nokså sunn nedgang. 6,5 kg på tre uker er en moderat nedgang for en så stor mann. Jeg har på ingen måte sluttet verken å spise eller drikke mine øl, men all annen “input” er bom stopp. Mitt største problem har jo i alle år vært et voldsomt kaloriinntak på kveldene, men nå er både søt- og saltsuget nesten helt borte. Etter en (altfor) stor middag kl. 20, så tar jeg meg et par epler/pærer etc. og det er det. Føler ikke savn etter noe annet.
Jeg må også nevne at jeg overhodet ikke tenker på dette som slanking. Tidligere når man har gått ned i vekt, så har man jo fader meg ikke tenkt på annet enn matmengder, kilo og blablabla, men nå er det ikke fokus i det hele tatt. Jeg er jo selvsagt bevisst hva jeg holder på med, men jeg _tenker_ ikke på det, hvis du forstår hva jeg mener.
Neste uke økes dosen. Planlegger også å redusere litt på middagsmengden, for nå er den litt i største laget. Kjenner at jeg er litt for mett når jeg er ferdig. Litt innsats må jo jeg også legge i dette, kan jo ikke _bare_ lene meg på den sprøyta, hehe.
Vel, hva skal jeg si? En fin vektnedgang også denne uken. Man skal jo uansett ikke gå ned for fort. Fortsatt ingen merkbare bivirkninger bortsett fra litt tregere mage, men det kan like gjerne være et resultat av lavere matinntak. I alle fall en kombinasjon.
Føler fortsatt ikke at injeksjonene, (nå har jeg jo satt til sammen tre), “hjelper” meg noe særlig. I alle fall ikke i en slik grad mytene om sprøyta skulle tilsi. Fortsatt må jeg kjempe med “demonene” mine etter middag på kvelden, men kampene er kanskje, når jeg tenker etter nå, langt mindre brutale enn de brukte å være. Et eple eller to, så er stort sett alt sug etter “noe søtt” borte. Og det er jo for så vidt en kjempehjelp.
Har også denne uken begynt å merke at jeg er langt mindre sulten enn tidligere. I forrige uke var det motsatt, men da måtte jo magen plutselig venne seg til at overspisingen på kveldene plutselig opphørte. Jeg vet ikke hvor mye dette med mindre sultfølelse kommer til å hjelpe meg framover, for det er jo ikke slik at det er på grunn av sult jeg har overspist på kveldene…
En siste ting som jeg kom på akkurat nå, er at jeg er laangt mindre opptatt av vektnedgangen/slankingen/livstilsendringen enn jeg har vært tidligere å når jeg har gått ned i vekt. Nå går egentlig bare dagene uten at jeg tenker så alt for mye på det. Det tror jeg er en god ting.
(Og du, det har neppe noen sammenheng, men denne uken har jeg HALVERT mengden smertestillende! Det er i alle fall positivt! 😀 )
Erfaringen etter første uke er egentlig ikke all verden. Jo da, jeg har gått ned nesten 3 kg, det ville jeg sikkert klart, (hadde jeg bare hatt motivasjon), uten den sprøyta også. Jeg ble “lovet” masse bivirkninger i kommentarfeltet, men jeg har så langt ikke sett snurten av en eneste en. Føler meg kanskje litt ekstra trøtt og gretten, men om det er en bivirkning av sprøyta, og ikke bare en naturlig del av min personlighet er litt vanskelig å si.
Hva virkning ellers angår, så er heller ikke den noe å skryte av. Det ble hevdet at denne berømmelige Sulten skulle bli borte, men det kan jeg ikke si jeg har merket noe til. Nå må det nevnes at mitt matinntak aldri har vært drevet av sult, men heller kanskje av en slags virkelighetsflukt. Når jeg spiser settes livet, med alle dets små og store problemer og bekymringer, på pause. Maten “muter” livet kan du si, og der ligger nok ikke løsningen i en injeksjon.
“Søtsuget” derimot, det er borte vekk! Når jeg har spist min rause porsjon middag om kvelden, (pluss et par deilige norske epler), så saumfarer jeg ikke kjøkkenskapene etter “ett eller annet” søtt å stappe i kjeften. Lysten er rett og slett borte, og hvis den virkningen holder seg, så har jeg maaange kilo å spare i løpet av et år.
Ellers er det ikke til å komme bort fra at man blir veldig bevisst hva man stapper i seg. Om det er en effekt av virkestoffet eller om det er en voldsomme prisen som er årsaken er uvisst, men det er ikke tvil om at når du bruker nesten 40 000 kroner på dette opplegget, så tenker du deg om både to, tre og fire ganger før du tømmer kakeboksen.
Vel, det var min erfaring etter en uke. Blir spennende å følge utviklingen. Jeg vet jo veldig, veldig godt hva som skal til for å gå ned i vekt, men denne gangen klarte jeg det ikke uten hjelp. Jeg gjør ikke dette fordi jeg har så lyst til å reklamere for legemiddelindustrien, men fordi det ikke er en eneste mann på 147 kg som havner på gamlehjem. Så enkelt er det.
Man skal ikke sutre og klage, men selvfølgelig er det både litt kjedelig og kjipt med en slik nedtur Selv om jeg hadde forventet en liten nedgang i år, siden vi hadde en så VOLDSOM oppgang i oktober i fjor pga. den overraskende suksessen med Toro Proffkjøkkens fantastiske fond-serie, så er jo 38% nedgang aldri spesielt lystbetont. Det er til og med litt skummelt. Er dette starten på slutten liksom?
Nei, det tror jeg ikke, men det er ingen tvil om at ett eller annet har skjedd der ute de siste par månedene. Januar til august var en fest, med en omsetningsvekst som hvisket om gull og 4 soverom. September var det bom stopp! Ved hjelp av generell prisvekst klarte jeg akkurat å matche forårets omsetning, men alle som kan matematikk vet jo hva det betyr.
Så kom, akk og dobbetve, oktober…
Nei, (mer enn) nok om oktober, nå er det november for svingende! Julehandelen står for døren, og jeg både håper og tror at jeg virkelig har julegaver å tilby som som passer inn i tiden vi alle skal gjennom. Med god, spennende mat med smaker i alle farger, til svært hyggelige priser, er jeg “sikker” på at både både lokalbefolkning og nettkunder ønsker å bruke (gave)pengene på god mat og produkter man ikke nødvendigvis finner på nærmeste dagligvarebutikk.
Julehandelen betyr alt, alt, alt, som alltid, for slike “rare” butikker som min. Jeg sier det hvert år, men _aldri_ har ordene betydd like mye som i år, men æ har trua!
