Jeg har blitt pappa igjen til en nydelig liten jente! Søndag 20. februar ble hun sendt ned til oss og kommer til å krydre mitt liv så lenge jeg lever. For å feire dette livets mirakel ønsker jeg derfor å gi dere 20% fødselsrabatt på hele den saltfrie krydderserien fra Kokkejævel. I alt 28 fantastisk smaksrike og salt/sukkerfrie krydderblandinger og 2 kryddersalt.
Under et døgn etter at Lillesøster kom til verden i et badekar på føden i Alta tok vi henne med oss hjem. Savnet etter Lillebror/Storebror, (heretter kalt Goliat), ble for stort. Vi ville inkludere ham i den boblen man havner i etter at et nytt lite mirakel har kommet til verden, ikke lukke oss inne på føden i Alta mens han skulle være sammen med bestemormor.
Jeg skal ikke fortelle alt for mye om hvordan han reagerte på et nytt lite familiemedlem plutselig dukket opp i sofaen, det er ikke min historie å fortelle, men du verden så rørende det var er å se han sitte og se på henne med et smilende og nysgjerrig ansikt mens han stryker henne forsiktig over kinnet. Klart det kommer til å bli noen tøffe tak for ham, og har vært det allerede, men det kommer til å gå seg til.
Og kjæreste Datter. Denne stolte, vakre, flinke storesøster, som kom ned så fort hun kunne i går for å hilse på sin eneste søster, men først og fremt for å sørge for at Goliat ikke skulle føle seg sjalu, så hun ha ham enda mer oppmerksomhet enn hun uansett alltid gjør, og det var ham som ble hilst på først. Ikke den minste. Klok og snill.
Jeg har fått litt kritikk for at jeg har fokusert mest på meg selv, både i tekst og bilder, når jeg har fortalt om fødselen. Det har jeg gjort helt bevisst og etter avtale med hovedpersonen selv, flinke, dyktige, profesjonelle og tapre Konemor. Fy fader for en fødsel hun har gjennomført, men det er ikke min historie å fortelle. Det er hennes. Hvis hun vil.
Folkens, tusen, tusen takk for alle gratulasjoner og engasjement som har kommet oss til del under denne fødselen. Som dere ser var Lillesøsters komme Norges 4. mest delte sak i går. Utrolig hyggelig at så mange bryr seg. Om oss.
Angret kanskje litt, der jeg lå avsvimt i mitt eget spy inne på badet, at vi ikke hadde gjennomført fødselen i Hammerfest, der det er døgnbemannet fødeavdeling, men jeg fikk bare gjøre det beste ut av det. Christine la et digert pledd over meg og jeg stumpet av på de deilige vamekablene et par timer. Da jeg våknet tok jeg meg en dusj og fikk vasket gulvet for spy. Heldigvis hadde jeg rukket å sette meg på ramma da det sto på som aller verst rundt midnatt, slik at det tross alt bare var spy å vaske opp.
Fødselen tok om lag 14 timer fra begynnelse til slutt. Jeg har bistått/bivånet noen fødsler, og de to siste timene var skikkelig intense. Finnmarks største by mangler ikke bare døgnbemannet fødestue, vi mangler også epidural, slik at de som velger/får lov til å føde her må like at det “svir litt” nedentil kan du si. Det er helt forferdelig å sitte og se på at kvinnen du elsker har så umenneskelig vondt, så lenge, uten at du kan gjøre noe annet enn å klemme henne på puta mellom tommel og pekefinger. Det hjelper under riene de første timene, men har ikke akkurat epiduralistisk virkning når en unge på neste fire kg skal presses ut gjennom det alt for trange hullet.
Lillesøster er kjempe, kjempe, kjempevakker! Siden Lillebror/Storebror fortsatt tar seg en sup fra tid til annen, så har hun deilig melk fra første sug. Hun har allerede spist godt et par ganger, men stort sett har hun sover hele natta gjennom. Hun er så bitte liten i forhold til den goliaten som herjer rundt der hjemme. For øvrig sammen med bestemormor. Hun, og tante, har vært sammen med han under hele prosessen, og nå er han i barnehagen, lykkelig uvitende at det ikke bare er mamma og pappa som kommer hjem i ettermiddag, men også Lillesøster. Det blir nok bra.
Nå skal jeg gå og legge meg igjen. Har renset og desinfisert hele kroppen og Christine vil at jeg skal komme i senga til dem. Herregud for en jobb hun har gjort! Hun er selvfølgelig veldig sliten, men til tross for at smertene ikke akkurat knipses bort rett etter fødselen, så har hun fått sovet godt i natt. Kreftene kommer nok sakte, men sikkert tilbake. Jeg er så stolt av henne!
3765 g
50,5 cm
En helt perfekt liten prinsesse.
Tusen, tusen takk for alle lykkeønskninger og gratulasjoner. Det er veldig hyggelig og vi setter stor pris på det. 🙂 Nå logger jeg av igjen. Hadde tenkt meg på jobb noen timer, men ber om forståelse for at jeg holder stengt i dag, og ordrene derfor blir en dag forsinket.
Da var vi endelig i gang. Etter et par heftige timer hjemme var vi på plass på føden i seks-tiden. Er inne i en rolig periode nå, men i løpet av dagen kommer hun vi har ventet slik på.
Jovisst er det deilig med klassiske fastelavnsboller fylt med krem og syltetøy, men hvorfor ikke prøve et par av disse fargerike fastelavnsbollene fylt med “ostekakekrem” i ulike varianter. Fantastisk godt og akkurat like enkelt!
Jeg hadde prøvd absolutt alt, inkludert skyllinger flere ganger daglig med alt fra Vademekum, Hydrogenproksid og endatil rent brennevin, men ingenting hjalp. Den betente byllen, (eller hvite kjøttkaka om du vil), bakerst i munnen, som bare plutselig dukket opp onsdag i forrige uke, ville slett ikke krympe.
I går morges var jeg blitt så betent at hvitt kinnkjøtt dekket de bakerste jekslene fullstendig. Jeg er jo forholdsvis vant til steke smerter kan du si, men denne munn- og klovsyken kom fryktelig ubeleilig. Ikke bare går jeg på absolutt maks dose med paralgin og Vimovo fra før, men jeg risikerer å dra i fødsel når tid som helst, og jeg hadde helst sett at jeg kunne bistå Konemor 100% uten kjeften full av byllepest.
Natt til i går lå jeg og googlet “tannlege øyeblikkelig hjelp Alta”, og da jeg så at Eurodent faktisk hadde vakttelefon var det bare ren viljestyrke som forhindret meg fra å ringe midt på natta, men på slaget 09:00, da jeg åpnet, ringte jeg og forklarte at jeg hadde fått manneinfluensaens onde fetter, nemlig mannepest i kjeften. Jeg fikk time kl. 10:00.
Det ble veldig mange sprøyter. Først med bedøvelse, tre tror jeg. Deretter i alle fall fire digre med noe brunt (eller blått) rensemiddel som hun stakk og stakk og stakk inn i kjøttkaka. Vet ikke om hun skar også, for jeg holdt øynene igjen for sikkerhets skyld. Hun holdt i alle fall på der inne i over en time.
Full av bedøvelse gikk jeg derfra lykkelig og glad. Takket henne dypt og inderlig, og betalte med den største glede. Hadde jeg ikke vært gift fra før hadde jeg nok fridd til henne også, for det var bare så sinnsykt deilig å være smertefri at dama som hadde frigitt meg fra pinselens lenker hadde fortjent en skikkelig belønning. Nemlig meg selv.
Nu vel, en time etterpå gikk bedøvelsen sakte og ubønnhørlig ut av tannkjøttet og smertene vendte tilbake. Likevel kjente jeg at det var blitt bedre plass der inne, og smertene var heller ikke så altoppslukende jævlige. Noe var definitivt blitt bedre, men jeg vil anta at titalls med nålestikk også gir en viss ømhet.
Jeg er bedre i dag. Omtrent som jeg var på dag en eller to etter at dette dukket opp. Det virket det hun gjorde og jeg både tror og håper at smertene sakte, men sikkert vil gi seg i løpet av helga. Er jo tross alt termin i morgen, og termindagen er en jævlig dårlig dag å være selvsentrert og sutrete på, så jeg er veldig glad for at jeg dro til tannlegen i går. Skulle dratt for mange dager siden.
Nå må jeg jobbe! Hele tørkeskapet er fult av ferdig tradisjonelt tørkede hjerter, og første runde med de sirupsaltede hjertene er klare til å bli hengt opp. De er ferdige til neste helg. Gleder meg! Runden deretter blir tørka reinhjerter med mjødurt, rosmarin og vanilje. Mennesker, gled Eder!
Smelt sukker og vann på svak varme i en stekepanne eller tykkbunnet kjele. Ikke rør i sukkeret før det er helt oppløst. Da har det lett for å krystallisere seg. Øk varmen til middels når sukkeret er oppløst og rør forsiktig i sukkeret til fargen blir like gyllen som skallet på en hasselnøtt. Hell karamellsausen rett i en 1,5 liters brødform og fordel sausen.
Hvis du vil kan du også bruke ferdig kjøpt karamellsaus. Bland da inn 5 g salt i 150 g karamellsaus.
Pisk egg og halvparten av sukkeret lett sammen for hånd
Kok opp melk, fløte, vaniljepasta og den andre halvdelen av sukkeret
Hell den varme melkeblandingen inn i eggene mens du pisker godt
Sil blandingen
Hell forsiktig smeten over i formen
Steikes i vannbad, dvs. vannet skal dekke 3/4 opp på formen og være springvarmt, ikke kokende, når du starter vannbakingen.
Vannbak på 160 grader i 45-60 min. Rist lett på formen etter 45 min for å sjekke om den er ferdig. Den skal være løs, men likevel fast i fisken. Ev. kan du stikke en kniv helt ned til bunnen midt i formen og brette litt ut. Kommer det bare karamellsaus opp er puddingen ferdig. Blandes karamellsausen med hvit saus må den steke litt til.
Avkjøles, dekkes med plast og serveres dagen etter
Når du skal ha puddingen ut av formen løsner du langs kantene med en kniv og holder ned litt på skrå slik at du får hånden litt ned i den ene enden.
Hell så karamellsausen ut av formen og over i en mugge eller noe annet egnet
Sett et avlangt fat på formen, snu puddingen opp ned og løft vekk formen. Tilbake står puddingen der i all sin prakt.
Hvis du skal ha krem på toppen er det lurt å dra en kniv over toppen for å få vekk det litt “sleipe” sukkerlaget som ligger der. Da fester kremen seg bedre.
Puddingen blir aller best hvis den ikke serveres kjøleskapskald, men får lov til å stå en time på kjøkkenbenken før servering.
Salt karamellpudding serverer jeg med usøtet pisket krem med 1 ts vaniljepasta pr 3 dl kremfløte og salt karamellsaus fra formen.
Alt startet med at Lillebror våknet med et vræl rundt halv fire. Ville ikke roe seg, så vi tok han inn til oss. Sto opp rundt seks. Ellers har jeg dessverre ikke så mye å melde. Skal dra på jobb nå. Datter kommer etter skolen og hjelper meg å ta bilde av den salte karamellpuddingen som jeg lagde i går kveld. Bildene blir alltid bedre med hennes assistanse og kritiske blikk. Neste prosjekt er helt hvit sjokoladepudding. Den skal jeg lage i dag. I går var det ekte mandelkjernepudding. Som dere forstår holder jeg på med puddingkapitlet…
Så får vi se dag, om det skjer noe annet i løpet av dagen. Hver eneste gang telefonen ringer så tenker jeg: “Nå, nå skjer det!” Så er det bare Bonnier som ringer for å høre om jeg ikke vil begynne å abonnere på bladet “Historie” igjen…
Jeg har aldri vært stor på Instagram. Sannheten er at jeg har avskydd hele opplegget som pesten. Ja, Kokkejævel hadde vel en konto der, men i de ti første årene tror jeg at jeg bare la ut et eller to bilder der. Forsto rett og slett ikke greia, og dessuten hadde mer enn nok med å være aktiv på Facebook.
De siste 2-3 årene har Konemor hjulpet meg med å få Insta-kontoen “opp og stå”. Hun har lært meg med disse fryktede hashtagene, storyene og filtrene (som jeg stort sett aldri bruker), så nå bruker jeg Instagram til å legge ut matbilder. Det hun imidlertid ikke har fortalt meg er at folk også bruker Instagram til å sende meldinger. WTF, liksom?
Jeg som før la min ære i å svare på alle kommentarer og i alle fall ALLTID på meldinger på FB/Messenger, så viser det seg i dag, mens jeg legger ut et bilde av en mandelkjernepudding av alle ting, ser at det ikke bare er hundrevis av uleste, (og da også naturligvis ubesvarte) meldinger, men TUSENVIS.
Herregud, hva i all verden er alt dette??? Side opp og side ned med meldinger der folk har skrevet til meg om smått og stort. Hevendelser, heiarop, kritikk, spørsmål, historier fra eget liv og jeg vet ikke hva, og jeg hadde ikke en gang ÅPNET meldingene!
Jeg bare kjente samvittigheten rev og slet i meg og følte meg som en pill rotten sekk med poteter. Satte i gang med å åpne og besvare et titalls meldinger, noen bare med et smilefjes, men jeg måtte jo bare gi opp. Det vil ta dagevis, for ikke å si ukevis, å lese og besvare alle disse tusenvis av meldinger.
Dette var fryktelig leit og bent ut sagt flaut! Så mange som har ventet på svar, så har jeg ikke en gang “giddet” å åpne meldingen. Nå begynner jeg å forstå hvorfor noen har sett på meg som litt høy på pæra. Jeg hadde tenkt det samme selv.
Unnskyld til deg som har skrevet noe til meg som hadde fortjent et svar. Jeg er oppriktig lei meg for dette og lover å følge litt mer med på Instagram framover 🙂
Hvis du, til tross for manglende svar og håpløs arroganse, likevel har lyst til å følge meg på Instagram, om så bare for inspirasjon, så kan du gjøre det HER
Hvis du googler “mandelkjernepudding” så ser du at alle nettstedene nesten ordrett bruker den samme oppskrifta. Felles for alle er at de av en eller annen merkelig grunn bruker masse maisenna i puddingen. Det gir en underlig konsistens og en “melete” smak som jeg rett og slett ikke syns er god. Jeg foretrekker derfor, (som det meste annet), å lage også mandelkjernepuddingen på min egen måte:
Skåld mandlene. Det gjør du ved å koke opp mandler i vann og la det småputre i 3-5 minutter. Hell av det kokende vannet og skyll de et par sekunder i kaldt vann. Nå er det bare å klemme på dem og mandlene spretter ut av skallet som prosjektiler.
Hakk mandlene. Enten med kniv eller et par skunder i matprocessor. Det skal ikke bli mandelmel, men det skal heller ikke være kjempegrovt.
Legg gelatinplatene i rikelig med kaldt vann
Pisk sammen eggeplommer og sukker i en bolle.
Kok opp melk, fløte og vaniljepasta
Avkjøl fløtemelken i 1 minutt før du pisker det for hånd inn i de sammenvispede eggeplommene
Klem vannet ut av gelatinplatene og rør de inn i blandingen
Tilsett de hakkede mandlene og smak til med 1-3 dråper mandelessens
Hell puddingen i en litersform eller i dessertskåler/glass og la den stå i kjøleskap til dagen etter
Mandelkrokan
100 g sukker
100 g grovhakkede mandler
25 g meierismør
Smelt smøret på medium varme i en helt ren teflonstekepanne
Tilsett sukker og mandler
Rør forsiktig i blandingen med en tresleiv til fargen på sukkeret ligner skallet på en hasselnøtt
Hell alt over på et stekebrett med bakepapir og flat det litt ut med sleiva
Avkjøl og hakk opp til ønsket størrelse med en kniv