Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner!

Selv om jeg har viet livet mitt til å spre kulinarisk nytelse og glede til så mange som overhodet mulig, så betyr det jo ikke at jeg selv skal vandre rundt på jorden i armod, filler og nød. Jeg bruker, riktignok med stor glede, enormt mye tid, og veldig mange penger, på å utvikle, og forbedre, oppskrifter slik at dere slipper å tråle internett for hundre tusen middels gode oppskrifter. Finner dere en oppskrift dere vil prøve hos meg, så garanterer jeg at den er god! Enkelt og greit!

 

Derfor vil jeg heretter kaste en kulinarisk forbannelse over alle som heretter bare lager seg de herligste retter uten tanke på verken opphavsmann eller anstendighet. Enkelte vil dø. Faktisk alle.

 

Har du råd til mat, har du råd til et par kroner pr oppskrift. Du trenger ikke betale hver gang, men gjør det enkelt og vipps 100 kroner, så klan du boltre deg i oppskriftene mine i et helt år! 😀

 

(Ja da, jeg betaler selvfølgelig  både moms og skatt av betalingen, som jeg gjør med all annen omsetning)

 

Skriv Kokkejævel i Vipps, enkelt og greit. 🙂

 

Vi smattes!

 

 

 

 

 

Kan man spise Norvegia lettost og samtidig være lykkelig?

Et underlig og kanskje litt vanskelig spørsmål å svare på for en som er avhengig av en daglig strøm med antidepressive tabletter for å komme seg helskinnet gjennom hverdagen, men jeg skal i alle fall gjøre et ærlig forsøk!

 

Som dere vet har jeg de siste ukene forsøkt å få en slags kontroll på matinntaket mitt, som har vært alt for stort de siste årene. Bare i fjor la jeg på meg 20 kg, og 10 kg året før.

 

Ja, jeg mistet en unge i 2019, og det medførte nok både spise- og drikkevaner, som ikke er sunne på verken kort eller lang sikt, men som når det stormer som verst gir bitte små pauser hver eneste dag. Når jeg spiser blir hele verden borte. Ingenting annet enn selve måltidet er viktig. Dessverre spiser jeg veldig fort, så for at disse velsignede pausene med “nirvana” skal vare lenger, så har det bare vært to alternativ, nemlig spise saktere eller mer. Jeg valgte å gå for mer.

 

I tillegg til min psykiske tilstand, så falt også kroppen fullstendig sammen i fjor. Enkelte dager klarte jeg knapt å gå, langt mindre stå. Jeg stappa i meg uhorvelige mengder med stadig sterkere tabletter, og blandet det ofte med alkohol på kveldene for å forsøke å døyve de umenneskelige smertene. De ble jo ikke borte selvfølgelig, men jeg ble i alle fall trøtt og fikk sove noen timer før jeg våknet igjen, og alt startet på nytt.

 

Opp i alt dette slutta jeg med nikotin. Jeg, som hadde røkt siden jeg reiste alene med Hurtigruta og hadde stjålet en kartong av mammas sigaretter. Husker ikke om det var Prince mild eller Marlboro, men jeg var 14 år. 20 år og 40 om dagen senere, slutta jeg tvert og gikk over til 40 snus om dagen i stedet. Ikke spesielt helsefremmende det heller, men bedre enn 40 sigaretter. Da Kjærest ble gravid med Lillebror slutta vi begge og gikk over til nikotinfritt.

 

Det er klart så mange sterke tabletter, måned etter måned etter måned, gjør noe med fordøyelsen, kanskje også forbrenningen. Jeg vet ikke, men jeg ble i alle fall nesten 2 kg tyngre hver eneste måned. 26. desember 2020 veide jeg 130 kg. Det er en veldig tung vekt for en mann på 183,5 cm.

 

Jeg satte på nødbremsen. Dette kunne ikke fortsette. Jeg innså at hvis jeg ikke tok meg sammen, så kom jeg til å spise- og drikke meg i hjel. Det ville jeg ikke. Lillebror hadde jo akkurat kommet og jeg ønsket jo for alt i verden at jeg skulle kunne følge ham opp og støtte ham fram til han ble en voksen mann. Samtidig ville Kjærest fortsatt, av fullstendig uforståelige grunner, gifte seg med denne, på mange måter, dysfunksjonelle mannen. Jeg unner henne det aller beste, men hun valgte altså meg. Herskerinnens veier er uransakelige.

 

Jeg tok grep. Kutta ut alt snop, snacks, sukker og søppel. Kutta også ut brød, pasta, ris og potet. Ikke fordi jeg anser det som usunt, (jo, ris og pasta ER usunt!), men fordi jeg alltid overspiser disse matvarene. Jeg tar alltid et par brødskiver for mye, et par rundstykker ekstra på under søndagsfrokosten. En potet eller to til og stamper dem inn i den gode sausen. Det er så lett å spise for mye av denne maten. Derfor holder jeg meg unna. Ikke for alltid, men til jeg har kontroll.

 

Brød er byttet ut med havreknekkebrød. Aldri mer enn fire. Det tar lengre tid å spise siden det er hardere og skarpere. Jeg liker Wasa sine havreknekkebrød veldig godt, og blir ikke lei av dem. Har prøvd “sukkere” varianter som “Husmann” og “Sport”, men de liker jeg ikke. Dette kommer aldri til å gå hvis jeg skal tvinge i meg mat jeg ikke liker. For en som meg, som legger så mye av livsgleden i måltidene,  maten være god og smake godt. Hvis ikke varer det bare noe uker, og det blir det dårlig livstilsending av.

 

Det er her denne lettosten (endelig) kommer inn i bildet. Jeg spiser over 1 kg hvitost i uka, så det er klart at helsegevinsten med å bytte fra en ost med 38% fett til en med bare 16% er relativt stor. Omregnet i meierismør blir faktisk forskjellen hele 24 pakker i løpet av et år, med rent fett spart!

 

Så, hvordan funker det for meg, etter over 3 uker på denne lettosten? Vel, første uka var litt tøff. Ikke rent smaksmessig, for jeg syns faktisk den smaker litt bedre, og i alle fall, mer pikant enn vanlig Norvegia; litt som en lokalprodusert gardsost. Konsistensen er også helt grei. Litt “tørrere” enn vanlig, men slett ikke gummiaktig, som jeg husker fra barndommen da mamma drev og slanket seg, men det var kanskje magerost, og dit går jeg ikke!

 

Konklusjonen er at jeg fint kan spise denne osten resten av livet, (og “spare” koppen for 24 ekstra pakker med smør i året), uten at det går ut over min livskvalitet på none som helst måte. Jeg kjenner kroppen fortsatt lengter litt etter det ekstra fettet når jeg spiser den, men den har ingenting å klage over. Det er fett nok rundt vomma den kan suge i seg i stedet.

 

Vet at mange lurer på hvor mye jeg veier denne uka, siden det ikke kom noen oppdatering på mandag om det, men jeg fikk så mange råd om at mandager er den verste dagen å veie seg på, så f.o.m. denne uken er det fredag som er veiedag. Så får vi se da om det utgjør noen forskjell eller ikke.

Egentlig burda man ikke veie seg hver uke, men en gang pr måned, jeg vet, men jeg er nå en gang blogger og da hører liksom ukentlige oppdateringer med, gjør det ikke?

 

Uansett, ha en lekende lett dag!

 

Og husk å

Kjøp Lettost Norvegia med bare 16%fett!

 

(Sånn, da håper jeg at jeg har fått Finnmarksbøndene tilbake på min side etter at de ble rasende, og da mener jeg virkelig sinte, over at jeg hadde vært frimodig nok å anbefale en ost fra en annen leverandør. (Les innlegget HER) Jeg var korttenkt og visste ikke bedre, men nå er det Norvegia Lett for alle penga! 🙂 )

 

Les mer under kategorien Uten sukker og søppel på bloggen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prosjekt bryllupsdress, uke 4:13. “Helvette heller!”

Det er egentlig ikke så mye å si. Jeg har gjort det beste jeg har kunnet. Likevel er det fire hundre gram opp fra forrige uke. Faen!

 

Vekt, uke 0: 129,3 kg

Vekt, uke 1: 123,8 kg

Vekt, uke 2: 124,1 kg

Vekt, uke 3: 123,6 kg

Vekt, uke 4: 124,1 kg

 

VektNEDGANG, uke 1: 5,5 kg (11 pk smør)

VektOPPGANG, uke 2: 300 gram

VektNEDGANG, uke 3: 500 gram

VektOPPGANG, uke 4: 500 gram

 

 

TOTAL VEKTNEDGANG etter fire uker: 5,2 KG, men alt ble borte den første uken. Kipt, men det er bare å brette opp ermene og fortsette videre.

 

MEN, ikke mer fokus på meg! Hvordan har det gått med deg da?

 

 

 

 

Prosjekt bryllupsdress, uke 3:13. “Tidevannet snur!”

Uke “0”mandag 28.12.20
Uke 1, mandag 04.01.21
Uke 2. Mandag 11.01.21

 

Uke 3. Mandag 18.01.21

Etter forrige ukes lille vektoppgang, så var det utrolig deilig går nedover igjen. Siden jeg ikke “slanker meg” i den vanlige oppfatningen av orden, men heller har lagt om til et “normalt” kosthold med tanke på mengde, så går det jo nødvendigvis ganske sakte nedover, men jeg hadde ikke klart noe annet. Jeg  ha mat hver dag og sultekurer er ikke noe for meg. De varer sjelden lenger enn til første kvelden…

 

For en som har vært vant til ås spise så mye, så lenge, så er det en stor overgang å normalisere størrelsen på måltidene. For oss som blir så feite at vi bikker 125 kg handler det ikke om den berømte “metthetsfølelsen”. Feite folk eter selv om vi er mette, men vi klarer rett og slett ikke å stoppe. Enkelte kvelder i løpet av 2020 har jeg ligget og vridd meg i sengen fordi jeg har vært så mett. Så nei, det er IKKE hvete, ris og pasta du blir feit av, men mengden du trøkker i deg.

 

Grunnen til at jeg har kuttet ut hvete, ris og pasta er fordi det er så lett å overspise disse produktene. Både fordi de er “bløte og lettspiste”, men også for de er så fordømt gode! Vis meg den tjukkingen som klarer å spise “bare” 150 gram potetmos til middag eller én(maks to) ferske hveteboller eller brødskiver. Vet du hvor mange pizzatykker en tjukkas spiser? Til det er tomt!

 

Alt dette slipper man å forholde seg til hvis man kutter ut hvete, ris og pasta en periode. Man slipper å konstant gå og tenke på de tre pizzastykkene som er igjen etter middag, og gå flere ganger inn på kjøkkenet i timene etterpå å skjære små biter av dem å spise. Helt til de er borte, for de overlever ikke kvelden. Aldri.

 

Sukker gidder jeg ikke nevne en gang. En hver idiot som skal ned i vekt  forstå at man ikke kan fortsette å trøkke i seg kaker, kjeks, snop og brus hvis man skal ha noe realistisk mål om særlig vektreduksjon. Alle vi som sliter med å ta på oss skoene vet hvor sinnsykt fort en skål med sjokolade eller potetgull kan bli borte. 300 gram sjokolade ser og høres mye ut, men bryter du det ned i biter og putter det i en romslig skål, så er det plutselig borte i et jafs. Vi snakker halve dagsbehovet for kalorier i noen får biter, og dette spiser vi gjerne etter den før nevnte pizzaen!

 

Da er det lettere å bare kutte ut alle slike fristelser. Jeg klarer i alle fall ikke å spise bare litt sjokolade. Jeg er ikke fornød før hele plata er borte…

 

OPPDIKTEDE SPØRSMÅL FRA LESERNE:

 

Hvis jeg er så jævlig flink og kan alt, hvorfor har jeg liksom ikke gått ned mer i løpet av disse tre ukene? 

Godt, men enkelt spørsmål. For det første, og dette er viktig, har jeg aldri noensinne i mitt liv vært så lite aktiv som jeg har vært i

2021. Halve døgnet har blitt tilbragt i sengen og jeg har ikke jobbet fysisk i det hele tatt. Ikke har jeg trent heller. En og annen spasertur har det blitt, men kom igjen, det spiller ingen trille i den store sammenhengen. Siden jeg har vært så inaktiv har jeg forbrent ca 1000 kcal mindre per dag enn det jeg normalt har gjort gjennom min veldig aktive jobb. På en uke utgjør dette 7 000 kcal, altså et helt kg kroppsfett.

 

Siden energiforbruket mitt har vært så lavt, så har jeg vært nødt til å først redusere kaloriinntaket pr døgn med 1000 kcal bare for å kompensere for “latmannslivet”, før ytterligere reduksjoner i  inntak kunne føre til vektreduksjon. I mitt “gamle liv” hadde det altså holdt med 500 kcal mindre per dag for å gå ned 500 gram per uke, mens det (akkurat nå), med den livstilen jeg har, kreves hele 1 500 kcal!

Beregn DITT kaloribehov HER

 

Hvorfor kan du ikke bare ta deg selv i nakken og komme deg opp av den der jævla senga?

Enda et godt, men ikke like enkelt spørsmål. Vet ikke hav jeg skal svare, annet enn at jeg gjør så godt jeg kan. Jeg står jo opp, det er ikke det, kroppen føler bare et enormt behov for å sove, og nå når jeg, etter to tiår med kontant jobbing, endelig har en liten luke i livet med mulighet til å sove, så klarer jeg ikke la det være. Tror kroppen er vel så glad for den søvnen jeg får som den ville vært for de kiloene ekstra jeg eventuelt ville mistet hvis jeg var mer aktiv.

 

Hva er målet ditt for den fjerde og siste uken i januar?

Lett! Fortsette der jeg slapp med måltidsreduksjon og mosjon. Denne uken har jeg redusert knekkebrødmåltidene med 25%, med å gå fra fire til tre knekkebrød per måltid. (3 ganger i døgnet). Har også byttet ut vanlig hvitost med lettost. Bare byttet av ost vil matematisk utgjøre ca 250 gram vektreduskjon i uka, altså 12 kg i året, noe som betyr at jeg, uten å gjøre andre grep, faktisk veier bare 3,6 kg i 2031. Så lite har jeg ikke veid siden jeg ble skåret ut av min mor en septembernatt for riktig lenge siden.

 

Mål nr 2 er at jeg skal fortsette å gå til å fra jobb (forfatterjobben). Det er ca 20-25 min hver vei, hvorav 10 minutt i motbakke. Klart det betyr noe på sikt!

 

Syns du det er vanskelig å holde seg unna mat?

På dagtid går det greit. Både fordi jeg ikke står opp før 11/12, men også fordi det alltid har vørt på kveldene jeg har inntatt de virkelig store måltidene, og da snakker vi ofte om episke mengder. Jeg har noe flåsete sagt at jeg ikke har vært sulten siden sommeren 2019, men det er faktisk sant. Før jeg satte livet på “reset” mandag 26.12.20, så hadde jeg ikke vært sulten i hele 2020. Ja, lavt blodsukker slik man får når man liksom er sulten, men aldri sulten i magen. Det er klart man går opp i vet da og jeg gikk opp 20 kg på 11 måneder.

 

Hvor var jeg? Jo, etter middag og på kveldene kan det være vanskelig. Jeg er jo vant til å småspise fra middag til jeg legger meg, og den uvanen sliter jeg fortsatt litt med, men spiser mye epler. Vil ikke høre at det er mye fruktsukker i epler. Det er 1000, tusen, ganger bedre å spise så mye epler du vil enn alt det andre jeg spiste. Uansett hva lavkarbofanatikerne måtte si, så har jeg aldri hørt en eneste tjukkas gråtkvalt trekke fram et sykelig forhold til frukt og grønnsaker som årsaken til overvekten.

 

Vekt, uke 0: 129,3 kg

Vekt, uke 1: 123,8 kg

Vekt, uke 2: 124,1 kg

Vekt, uke 3: 123,6 kg

 

VektNEDGANG, uke 1: 5,5 kg (11 pk smør)

VektOPPGANG, uke 2: 300 gram

VektNEDGANG, uke 3: 500 gram

 

 

TOTAL VEKTNEDGANG: 5,7 KG

 

 

Vel folkens, nok meg, hvordan har det gått med dere???

 

 

 

 

Prosjekt bryllupsdress, uke 2:13. Skuffelse!

Vel, hva skal man si? Forrige ukes flygende start har definitivt buklandet. Jeg, som alltid like optimistisk, så jo for meg at jeg skulle nå målet mitt på bare noe uker. Vel, planen er realitetsorientert…

Uke 2

 

Uke 1

 

Uke 0

Vekta i dag kom egentlig ikke som en overraskelse, for jeg har veid meg flere ganger denne uken, og alle gangene har det vært vektoppgang. Litt kjedelig og demotiverende naturligvis, men ikke i en slik grad at jeg på noen som helst måte er inne på tanken til å gi opp. Ikke en eneste gang denne uken har jeg verken spist, eller hatt lyst på, “noe søtt”, men middagsporsjonene mine har nok vært, selv om jeg ikke spiser verken potet, ris eller pasta, for store, og dette er noe av det jeg skal jobbe med denne uken. Fortsatt spise så mye grønnsaker jeg vil, men jeg  jo ikke spise en hel pakke kjøttdeig på 400 gram.

 

Forrige uke har jeg i løpet av en dag spist 8-12 havreknekkebrød med roastbiff, hvitost, agurkmix, tomat og agurk, samt middag og epler. Det skal jeg fortsette med denne uken, men justere middagsporsjonene litt nedover. Kunne nok kjent på sultfølelsen litt oftere. Skal man redusere vekten så  man forsake noe. Matematikken er i grunn veldig enkel.

 

UKENS MÅL:

  • Justere fra 12 til 8 knekkebrød om dagen. De fire siste spiser jeg på kvelden når jeg egentlig ikke er sulten. Som regel til og med mett etter middag.
  • Spasere til og fra jobb, ca 1 time om dagen

 

Vekt, uke 0: 129,3 kg

Vekt, uke 1: 123,8 kg

Vekt, uke 2: 124,1 kg

VektNEDGANG, uke 1: 5,5 kg (11 pk smør)

VektOPPGANG, uke 2: 300 gram

 

TOTAL VEKTNEDGANG: 5,2 KG

 

 

Nok meg!

Hvordan har det gått med deg denne uken?

(PS! Kom ikke her og fortell meg at ikke jeg tar til meg kritikk. Forrige uke fikk jeg kritikk for mine sure sokker, (vises det gjennom bilder?), så derfor tenkte jeg å overraske med et par småfrekke banansokker)

 

 

 

Prosjekt bryllupsdress, uke 1:13. Flying start!

 

Den første uka med slanking er, for min del i alle fall, alltid “lett”. Jeg er skikkelig tent og motivert og går spent på vekta hver eneste dag, mens jeg fornøyd konstaterer en ganske stor vektnedgang i dag også. Det går litt “sport” i å kjenne litt ekstra på sultfølelsen før jeg spiser, og tenker at hvis det skal være lett å slanke seg, så kommer jo ikke dette til å bli noe problem i det heeeeele tatt.

 

Vi som har levd, og spist, en stund vet jo at verre uker venter, men nettopp derfor har jeg kost meg ekstra den første uka. Merket at ræva ikke lenger presser mot jakkekanten og at det er mulig å dra opp glidelåsen uten at man må bruke krefter. Jeg har prøvd å ikke snakke for mye med Kjærest om dette, for tror det verste med å bo sammen med en som slanker seg er det evinnelig gnålet om mat og vekt og, kanskje det mest irriterende, om de “ser forskjell”.

 

Vekt, uke 0: 129,3

Vekt, uke 1: 123,8

Vektnedgang, uke 1: 5,5 kg (11 pk smør)

 

Fem og et halvt kilo ned den første uka er jeg meget godt fornøyd med! Jeg kunne sikkert gått ned det dobbelte hvis jeg hadde trent, spist og drukket mindre, men sannheten er at jeg egentlig ikke har gjort store endringer i kostholdet. Jeg har selvfølgelig kuttet ut alt “dritt” som kaker, sjokolade, potetgull og godterier. Bare der har jeg spart absurd mange kalorier, for jeg hadde virkelig mistet alle grenser de siste ukene av desember. I tillegg har jeg byttet ut brød med havreknekkebrød, og satt en øvre begrensing på fire på måltid. Det er like mane kalorier i et knekkebrød, men det tar, av åpenbare grunner, mye lengre tid å spise det kontra en myk brødskive. Tidligere, da jeg spiste brød, kunne jeg spise 7-8 skiver på samme tid som 4 knekkebrød. Jeg bare rullet dem sammen så de skulle gli letter inn.

 

Og etterpå tok jeg meg en Gomorgen yoghurt, kanskje to. Det har jeg kutta helt ut. Har ikke spist Gomorgen, eller noen annen yoghurt, hele uka. Hadde faktisk gruet meg litt til det, for her kan vi snakke, (trodde jeg), avhengighet; brun Gomorgen yoghurt, den med nøtter, herreguuud!

 

Frokost/lunsj og til kvelds. Ser både sundt og skikkelig godt ut

helt til jeg ødelegger inntrykket med masse kvitost, ha ha. Det går unna ca et kg kvitost i uka. Jeg bruker det på omtrent alt, til og med på speilegg. Etter hvert skal jeg redusere forbruket, kanskje bytte til en lettere variant, men ikke ennå. Skal vente til det går litt mer trått med vektnedgangen.

 

Oppdiktede spørsmål fra leserne:

Går du på lavkarbodiett?

Jeg går ikke på streng lavkarbodiett, med bare bacon til frokost og slik galskap, men jeg holder meg, selvfølgelig, unna sukker og slikkerier, men også ris, pasta, potet og brød. De siste ikke fordi jeg tror man isolert sett blir tjukk av disse matvarene, men fordi det er så lett for å spise for mye av dem. Jeg koker heller ekstra med grønnsaker.

 

Har du ikke “sprukket” en eneste gang?

Det er klart at en kar som meg, som omtrent har trøkt i seg hva det skal vøre om kveldene, har slitt litt med “kravings” når klokka har passert åtte, men da spiser jeg epler. Har sagt til meg selv at jeg kan spise så mange epler jeg vil. Var oppe i tre epler en kveld, men som regel spiser jeg bare ett.

 

Har du kuttet ut øl?

Nei, jeg har ikke redusert forbruket denne første uken, men også ølforbruket må til pers etter hvert hvis jeg skal inn i den bryllupsdressen.

 

Drikker du brus?

Går ut fra at du tenker på sukkerbrus, og det har jeg ikke drukket på flere år omtrent. Skal jeg ha brus så drikker jeg Cola Zero eller Solo Super, men drikker generelt lite brus.

 

Hva er egentlig målet ditt?

Målet mitt er at Kjærest skal få gifte seg 27, mars med en mann hun syns er lekker. Da burde jeg komme meg under 110 kg, altså 19,3 kg ned på 13 uker. Det skal holde hardt, men er ikke umulig. På sikt er målet mitt å lande på 95 kg. Under det vil jeg ikke leve. Jeg er alt for glad i mat og drikke til at det vil gi meg et godt liv.

 

 

Det var uke 1. Så deilig å endelig være i gang! Hvordan har det gått med deg da?

 

Les også:

Prosjekt bryllupsdress, uke 0

 

 

 

 

 

Prosjekt bryllupsdress. Uke 0:13. Vekt: 129,3 føkkings jævla hælvettes fittekilo!

Første januar i år veide jeg 110,6 kg, (opp 10,6 kg på et år), og jeg satte i gang, for å komme meg ned i hundre kg igjen, en storstilt slankekampanje som jeg kalte Uten sukker og søppel. Første uken gikk jeg ned 100 gram og i ukene og månedene fram til i dag, så har jeg faen meg klart å legge på meg TYVE KILO!!! Det er nesten ikke til å tro, men det er det.

 

Det er ingen unnskyldning, mer en slags forklaring, men det har “vært et tøft år”. Fader, alle år er jo tøffe, men man trenger faen ikke bade i twist, melkekjeks og ubegrensede porsjoner av absolutt alt. Det siste halve året, kanskje spesielt den siste måneden, har jeg mistet absolutt alt jeg hadde av hemninger. Jeg spiser, og drikker, alt for mye, av alt. Det er ingen hemmelighet at jeg er litt over gjennomsnittlig glad i øl, og bruker det både kreativt, rekreerende og som trøstedrikke. Gudene skal vite at det har vært nok av grunner til å poppe seg en boks eller fire de siste to årene.

 

Du blir ikke 130 kg av øl, i alle fall ikke lavkarboøl, men du blir ikke tynn av det heller. Her har jeg definitivt en del kalorier, og penger, å spare i 2021.

 

Mellom 2016 og 2018 så kutta jeg ut all mat som var tilsatt sukker, altså is, kaker, godterier, vafler etc. Kutta også ut hvetemel, altså brød, pasta, pizza1 etc.

Sommeren 2018 hadde jeg gått ned fra 120,4 til 99,9. Det var helt fantastisk!

 

Livet er så mye lettere når man er “tynn”. Ja, mine 184 cm veide 100 kg, men jeg følte meg slank og attraktiv. Det var en deilig følelse. Jeg vet det er tabu å si det og derfor gjør jeg det. Jeg ELSKET å være “bare” 100kg!. Jeg kunne kjøpe klær som så ok ut på kroppen. Jeg slapp å bli sliten av å gå opp en liten trapp. Jeg kunne knyte skolissene mine på første forsøk og uten å holde pusten. Jeg kunne skrevet en roman om alt som blir lettere, men hvis jeg skal korte det ned til ett ord, så sier jeg LIVET. Hele livet blir lettere, ikke bare kroppen. Det er vanskelig å forklare, men slik er det.

Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer. Dette er veldig privat, og faktisk også litt flaut. Jeg har ikke kontroll over kaloriinntaket mitt. Jeg eter og drikker for mye. Regnestykket er enkelt. Jeg vet alt om det. Vær så snill å ikke kom med råd etterpå, for dette kan jeg virkelig, men det handler om indre motivasjon. Den hadde jeg ikke i starten av året, ikke på ordentlig, men jeg har den nå, og den er STERK!

 

Det er så tungt å være tungt, samtidig finner jeg ingen glede i all den dritten jeg trøkker i meg. Den gir meg bare dårlig samvittighet. Det er ikke den gode maten jeg lager som har gjort meg tjukk, det er mengden av den, samt alt det “andre”; at jeg ikke klarer å spise bare én vaffel, én sjokolade, én yoghurt, etc., jeg må ha to, kanskje tre, gjerne tre, helt til det er helt tomt, i absolutt alle skap…

 

Nå er det nok!  I løpet av dette året skal jeg, I ALLE FALL, gå ned like mye som jeg har gått opp, og helst 5 kg til. Det betyr at jeg på samme dag til neste år kan feire med en skive kålrot, og slankehyllest fra dere, at jeg “bare” veier 115 kg.

 

Det er ikke et hårete mål, men det er TRETTI PAKKER MEIERISMØR!

 

Jeg tok et valg i dag morges. Bare joggebuksa får jeg fortsatt på meg. Ser ut som et eggeskall i jakka jeg kjøpte i sommer. Det siste halve året har vært helt vilt, spesielt den siste måneden. Jeg har vært grenseløs. Skillet mellom dag og natt har nesten blitt borte. Døgnrytmen er det lillebror som bestemmer.

 

Så har det vært jul; med alt den tar med seg.  Jeg har takket ja til alt. Mange ganger. Hver eneste dag.

 

Men nå er det slutt!

Følg med på bloggen hver mandag og se meg magres som en pelikan og forbered dere på en skyhøy Kokkejævel når dette prosjektet er avsluttet og jeg er slank, deilig og sexy. Herregud, som jeg kommer til å skryte av kroppen min, i alle kanaler!

 

Kanskje det er tett mann/feit mann 43, som skaper overskrifter om kroppspress i 2021?

 

Tro ikke det og er heller ikke målet7. Jeg vil bare ha en SUNN vekt og se BRA ut for Kjærest. Hun fortjener en lekkerbisken og jeg vet jo den er her inne et sted, jeg må bare slanke den fram.

 

Har du planer om å ta av noen kg, eller peiser du på med smult og suksessterte også i 2021?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Uten sukker og søppel: Uke 7

Et skritt fram og tre tilbake. I morges var vekta igjen rundet 113 kg og det er bare så jævlig frustrerende! Ja, jeg vet jeg ikke har vært flink nok. Jeg vet jeg ikke har beveget meg nok. Jeg vet alt om hvorfor vekta har gått opp igjen. Det startet så deilig lovende i UKE 1 og litt mer forsiktig, men fortsatt lovende i UKE 2, men siden har alt, unnskyld uttrykket, gått strake veien åt helvete.

 

Jeg har vært en del og reist. Har jobbet mindre enn jeg pleier. Skrevet mer og jeg sitter vanligvis når jeg skriver. Ikke vært helt topp topp, for å si det forsiktig, psykisk og da er det lett til å ty til kjøleskapet. Min plan om å holde meg fullstendig unna brød, ris og poteter har sprukket fullstendig. I går spiste jeg til og med alle de tre “forbudte” råvarer. Jeg må ta meg sammen! Ikke gi opp, men se på dette som et midlertidig tilbakeslag, ikke som en tapt krig.

 

Heldigvis satte jeg meg som mål å komme under 100 kg i løpet av 2021, så har enda mer enn god nok tid til å ta meg i nakken og gjennomføre dette på en skikkelig måte. Den største faren med slike tilbakeslag er at man gir opp og lar kroppen få akkurat det den vil, når den vil. Kroppen vil jo for alltid lengte tilbake til “the good old days” da den vralte seg rundt på over 120 kg, og bruke en hver unnskyldning til å komme tilbake dit.

 

Jeg kan alt dette. Jeg vet jo hva som må til. Matematikken er på førsteklassenivå. Inntaket må være bittelitt mindre enn forbruket. Så enkelt og samtidig så sinnsykt vanskelig, men jeg gir meg ikke!

 

Neste onsdag skal det stå 112 ett eller annet på denna bloggen! Det lover jeg!

 

Mislykkes jeg kan det for så vidt være en fordel med litt ekstra tyngde hvis det skulle bli en langvarig atomkrig eller noe. Kan overleve i månedsvis i et bomberom jeg, he he 😉

 

 

 

 

 

 

Uten sukker og søppel: Uke 2

Resultat uke 2: Minus 100 gram

 

Tja, ikke voldsomme greier denne uken, men helt etter “planen”. 100 gram her og 100 gram der blir fort 200 gram… Ok da, er litt skuffet, men ikke veldig overrasket. Jeg slanker meg tross alt ikke. Prøver bare å være litt mer bevisst hva jeg putter i meg, og har først og fremt kuttet ut matvarer med tilsatt sukker og overdrevent mye fett. For øvrig spiser jeg helt normalt.

 

En mann på over 110 kg bruker veldig mange kalorier bare for å holde en slik vekt, så hvis jeg hadde villet, og trodd det hadde fungert i lengden, hadde det ikke vært noe problem for meg å gå ned 2-3 kg i uken, men det ligger ikke for meg i det hele tatt. Sist jeg var skikkelig sulten var vel under 5-mila under OL på Lillehammer i 1994. Begynner å bli noen dager siden. Sulting ligger ikke for meg.

 

Ikke måtehold heller, for den saks skyld, men man er jo nødt til å ta tak når vekta er blitt så pass høy. Man kan kalle det trivselsvekt så mye man vil, men akkurat nå er jeg, om ikke sykelig overvektig, så i alle fall helseskadelig tjukk. Sånn er det og jeg prøver å gjøre noe med det. Sakte.

 

Jeg trener ikke, men både Kjærest og jeg har begynt å gå flere ganger i uken. Ikke kjempefort, eller kjempelangt, men fort nok og langt nok  til at pumpa slår litt fortere og man kjenner at kroppen har vært i bevegelse. Kjærest har i tillegg vært noen ganger på treningssenteret, men det orker jeg bare ikke. Er så ufattelig kjedelig! Dessuten dårlig luft. Da går jeg heller på ski! Skryter jeg, men sannheten er at jeg bare har vært en tur på ski i vinter. Der skal jeg ta meg sammen. Ski er god trening. Dessuten deilig.

 

Slik ble uke 2. 100 gram. Nå tenker jeg ikke mer på det. Resten av dagen er i sin helhet satt til bokskriving. Rammeverket er klart, men har fått beskjed fra forlaget om at teksten trenger mer fylde. Lengre og større setninger. Mer tekst. En “slankende” forfatter skal altså skrive en bok som må legge på seg. Litt artig, men bare litt.

 

 

Les også:

Uten sukker og søppel: Uke 1

Tett mann, 42, gjør noe med det!

 

 

Uten sukker og søppel: Uke 1

Første januar i år gikk jeg motvillig på vekta. Nåla stoppa på 112,5. Jeg hadde altså svulmet hele 12,5 kg siden sommeren 2018 da jeg faktisk var nede i 99,5 kg. Det er i underkant av 1 kg pr måned. Det er mye! Trenden måtte snus. Jeg ville absolutt ikke tilbake til siste påskedag 2016. Da veide jeg 120,4 kg. Da er det tungt å knyte skoene for å si det sånn! Jeg er 183 cm høy.

 

På det sylskarpe bildet ser dere kanskje først og fremst at jeg burde investere i nye sokker. Dernest ser dere, hvis dere myser litt, det vakre tallet 110,6. Med litt enkel hoderegning, ok jeg brukte faktisk kalkulator, flau, så viser det faktisk en vektreduksjon på hele 1,9 kg. Det høres mye ut på bare en uke, men hvis man tenker seg litt om er det nok ikke bare fett som har blitt borte, kanskje nesten ingenting. Det meste er nok vann, og for å være helt ærlig, mageinnhold. Det er jo ingen hemmelighet at jula er en høytid da ingen, i alle fall ikke jeg, har et eneste sultent minutt. Det er konstant påfyll i over en uke til ende. Alt dette veier jo noe…

 

Hva har jeg så gjort? Slanking er uaktuelt. Det er jeg ikke skapt for og klarer ikke å gjennomføre mer enn et par timer i slengen før jeg sprekker. Måtehold er heller ikke noe trumfkort her i huset. Det er en grunn til at jeg har blitt stor og det er ikke fordi jeg liker å pirke i maten! Det jeg har gjort, og det jeg også gjorde sist gang, er rett og slett at jeg har kuttet ut sukker, søppel og karbohydrater jeg egentlig ikke trenger, som potet, brød, ris, pasta osv. Ikke fordi det er spesielt skadelig, men fordi jeg er litt for glad i det. Potetmos med brunet smør. N.A.M.

 

Å droppe kaker og sukker i ren form er det enkleste. Etter et par dager savnet jeg det ikke i det hele tatt. Brød er langt verre, men jeg er heldigvis veldig glad i Wasas havreknekkebrød. Prøver også å holde meg unna matvarer som eksempelvis majones. Går fint å spise knekkebrød uten majones uten at livet faller i grus.

 

Spiser fortsatt litt for mye middag hver dag, men der planlegger jeg faktisk å begrense meg litt. Holde meg til en porsjon i stedet for to (og tre). Mye å spare på akkurat det tror jeg, men jeg må ta det litt etter hvert. Har ikke sjanse til å kutte alt med en gang. Noe jeg imidlertid har kuttet ut er det varme måltidet på kvelden. Har i alle fall kuttet ned på det. Tidligere har jeg spist både middag på ettermiddagen og på kvelden. Det sier seg selv at det ikke er helt heldig hvis man har et ønske om en midje som ikke buler utover.

 

Fortsatt spiser jeg mat som er tilsatt sukker, er ikke fanatisk, som den brune God morgen-yoghurten, den er best, men jeg spiser bare en. Tidligere spiste jeg to fordi de er så sykt gode.

 

Hvorfor skriver jeg om dette og ikke at vi burde være stolt over den kroppen vi har? Først og fremst fordi min blogg handler om det som opptar meg og er viktig i mitt liv, men også fordi overvekt er et stadig økende problem med store vektrelaterte helseplager, og veldig mange faktisk dør av det. Vi spiser oss til døde rett og slett, og det er egentlig ingenting å være særlig stolt over.

 

Målet mitt for 2020 er å komme under 105 kg og under 100 i løpet av 2021. Det er ikke et hårete mål. Det gir rom for å feile og feire av og til. Livet skal fortsatt nytes og en stor del av min livsglede finner jeg på tallerkenen. Den gleden akter jeg ikke å fjerne, bare fylle den med litt mindre kalorier. Det ødelegger ikke liv. Jeg tror det tvert om blir bedre.

 

Resultat uke 1: Minus 1,9 kg 🙂

 

Ha en måteholden dag!