Uten sukker og søppel: Uke 2

Resultat uke 2: Minus 100 gram

 

Tja, ikke voldsomme greier denne uken, men helt etter “planen”. 100 gram her og 100 gram der blir fort 200 gram… Ok da, er litt skuffet, men ikke veldig overrasket. Jeg slanker meg tross alt ikke. Prøver bare å være litt mer bevisst hva jeg putter i meg, og har først og fremt kuttet ut matvarer med tilsatt sukker og overdrevent mye fett. For øvrig spiser jeg helt normalt.

 

En mann på over 110 kg bruker veldig mange kalorier bare for å holde en slik vekt, så hvis jeg hadde villet, og trodd det hadde fungert i lengden, hadde det ikke vært noe problem for meg å gå ned 2-3 kg i uken, men det ligger ikke for meg i det hele tatt. Sist jeg var skikkelig sulten var vel under 5-mila under OL på Lillehammer i 1994. Begynner å bli noen dager siden. Sulting ligger ikke for meg.

 

Ikke måtehold heller, for den saks skyld, men man er jo nødt til å ta tak når vekta er blitt så pass høy. Man kan kalle det trivselsvekt så mye man vil, men akkurat nå er jeg, om ikke sykelig overvektig, så i alle fall helseskadelig tjukk. Sånn er det og jeg prøver å gjøre noe med det. Sakte.

 

Jeg trener ikke, men både Kjærest og jeg har begynt å gå flere ganger i uken. Ikke kjempefort, eller kjempelangt, men fort nok og langt nok  til at pumpa slår litt fortere og man kjenner at kroppen har vært i bevegelse. Kjærest har i tillegg vært noen ganger på treningssenteret, men det orker jeg bare ikke. Er så ufattelig kjedelig! Dessuten dårlig luft. Da går jeg heller på ski! Skryter jeg, men sannheten er at jeg bare har vært en tur på ski i vinter. Der skal jeg ta meg sammen. Ski er god trening. Dessuten deilig.

 

Slik ble uke 2. 100 gram. Nå tenker jeg ikke mer på det. Resten av dagen er i sin helhet satt til bokskriving. Rammeverket er klart, men har fått beskjed fra forlaget om at teksten trenger mer fylde. Lengre og større setninger. Mer tekst. En “slankende” forfatter skal altså skrive en bok som må legge på seg. Litt artig, men bare litt.

 

 

Les også:

Uten sukker og søppel: Uke 1

Tett mann, 42, gjør noe med det!

 

 

Uten sukker og søppel: Uke 1

Første januar i år gikk jeg motvillig på vekta. Nåla stoppa på 112,5. Jeg hadde altså svulmet hele 12,5 kg siden sommeren 2018 da jeg faktisk var nede i 99,5 kg. Det er i underkant av 1 kg pr måned. Det er mye! Trenden måtte snus. Jeg ville absolutt ikke tilbake til siste påskedag 2016. Da veide jeg 120,4 kg. Da er det tungt å knyte skoene for å si det sånn! Jeg er 183 cm høy.

 

På det sylskarpe bildet ser dere kanskje først og fremst at jeg burde investere i nye sokker. Dernest ser dere, hvis dere myser litt, det vakre tallet 110,6. Med litt enkel hoderegning, ok jeg brukte faktisk kalkulator, flau, så viser det faktisk en vektreduksjon på hele 1,9 kg. Det høres mye ut på bare en uke, men hvis man tenker seg litt om er det nok ikke bare fett som har blitt borte, kanskje nesten ingenting. Det meste er nok vann, og for å være helt ærlig, mageinnhold. Det er jo ingen hemmelighet at jula er en høytid da ingen, i alle fall ikke jeg, har et eneste sultent minutt. Det er konstant påfyll i over en uke til ende. Alt dette veier jo noe…

 

Hva har jeg så gjort? Slanking er uaktuelt. Det er jeg ikke skapt for og klarer ikke å gjennomføre mer enn et par timer i slengen før jeg sprekker. Måtehold er heller ikke noe trumfkort her i huset. Det er en grunn til at jeg har blitt stor og det er ikke fordi jeg liker å pirke i maten! Det jeg har gjort, og det jeg også gjorde sist gang, er rett og slett at jeg har kuttet ut sukker, søppel og karbohydrater jeg egentlig ikke trenger, som potet, brød, ris, pasta osv. Ikke fordi det er spesielt skadelig, men fordi jeg er litt for glad i det. Potetmos med brunet smør. N.A.M.

 

Å droppe kaker og sukker i ren form er det enkleste. Etter et par dager savnet jeg det ikke i det hele tatt. Brød er langt verre, men jeg er heldigvis veldig glad i Wasas havreknekkebrød. Prøver også å holde meg unna matvarer som eksempelvis majones. Går fint å spise knekkebrød uten majones uten at livet faller i grus.

 

Spiser fortsatt litt for mye middag hver dag, men der planlegger jeg faktisk å begrense meg litt. Holde meg til en porsjon i stedet for to (og tre). Mye å spare på akkurat det tror jeg, men jeg må ta det litt etter hvert. Har ikke sjanse til å kutte alt med en gang. Noe jeg imidlertid har kuttet ut er det varme måltidet på kvelden. Har i alle fall kuttet ned på det. Tidligere har jeg spist både middag på ettermiddagen og på kvelden. Det sier seg selv at det ikke er helt heldig hvis man har et ønske om en midje som ikke buler utover.

 

Fortsatt spiser jeg mat som er tilsatt sukker, er ikke fanatisk, som den brune God morgen-yoghurten, den er best, men jeg spiser bare en. Tidligere spiste jeg to fordi de er så sykt gode.

 

Hvorfor skriver jeg om dette og ikke at vi burde være stolt over den kroppen vi har? Først og fremst fordi min blogg handler om det som opptar meg og er viktig i mitt liv, men også fordi overvekt er et stadig økende problem med store vektrelaterte helseplager, og veldig mange faktisk dør av det. Vi spiser oss til døde rett og slett, og det er egentlig ingenting å være særlig stolt over.

 

Målet mitt for 2020 er å komme under 105 kg og under 100 i løpet av 2021. Det er ikke et hårete mål. Det gir rom for å feile og feire av og til. Livet skal fortsatt nytes og en stor del av min livsglede finner jeg på tallerkenen. Den gleden akter jeg ikke å fjerne, bare fylle den med litt mindre kalorier. Det ødelegger ikke liv. Jeg tror det tvert om blir bedre.

 

Resultat uke 1: Minus 1,9 kg 🙂

 

Ha en måteholden dag!