Det var en gang et lite menneske

Jeg er ingen troende mann, men jeg tror på historien om Jesusbarnet. Dette lille vesenet som ble sendt ned til jorden for å til slutt bære hele verdens synder på sine skuldre. Født i armod. Død i skam. Verdens vakreste og mest dramatiske historie. En historie som har formet en hel klode. På godt og på vondt. Man kan tro hva man vil, men uten Jesusbarnet blir julen bare en enste stor fråtsefest. Trivelig nok, men kanskje litt hult og meningsløst. Jeg er ingen troende mann, men jeg velger å tro på Jesusbarnet.

 

I mitt gamle liv hadde jeg en julekrybbe som for meg ble symbolet på selve julen. Den var storslått i all sin enkelhet. Lagd i ekte tre, med halm og strå og alle figurene fra juleevangeliet. Den fylte huset med hele julens budskap da den ble satt fram på lille julaften hvert eneste år. Denne reiste jeg fra da mitt nye liv startet. I fjor hadde jeg bare nisser. Det ble en trivelig jul på mange måter, men det var noe som manglet. Julestemningen. Den som ingen presanger kan skape. Den som ingen julemat kan gi. Jeg manglet Jesusbarnet.

 

Det har vært en voldsom dag på jobb. Ekstremt mye folk. God omsetning. Sliten i kroppen. Glad. God omsetning gjør meg alltid glad. Uten en god julehandel overlever ikke butikken min i sin nåværende form, så jeg har absolutt ikke noe i mot at folk bruker penger i julen, men da jeg så denne julekrybben i en butikk da jeg gikk hjem fra jobb måtte jeg stoppe opp. Sto og så på den lenge. Hele kroppen ble fylt med en ro som det er lenge siden jeg har følt. Jesusbarnet som ligger der så fredfylt og sover. Uvitende om hva livet kommer til å bringe av redsel og gru. Et øyeblikk av total lykke. Fanget i keramikk.

 

Jeg skal ikke bli sentimental, men ser kanskje mine egne gutter i det lille barnet, og håper naturligvis at det skal være noe i den gamle historien. Da vet jeg at de er trygge. Har det godt. Og at vi skal møtes igjen. I julen velger jeg å ikke bare håpe, men også tro på at historien om Jesusbarnet er sann. At det finnes noe større enn oss selv. Noe som kan skape mening. Til slutt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

“Jeg fikk lyst på Bollemus”

Havnet egentlig i et lite dilemma da jeg sto opp i morges. På den ene siden er jeg jo forkjemper for eksperimentering på kjøkkenet, med prøving og feiling av nye smaker, råvarer og tilberedningsteknikker.  På den annen side er det jo slett ikke spesielt hyggelig gjort å binde sine venner på hender og føtter for så å bake dem med grønnsaker i varm ovn…

 

“Jeg fikk lyst på Bollemus” sier Alvin med en litt sånn underlig klang i stemmen da jeg spør han hva i huleste han holder på med. Jeg forstår godt hva han mener, hvem har ikke det, men forklarer han på en rolig og saklig måte at dette rett og slett ikke er greit,og helt feil måte å gjøre det på. Det mangler olje på grønnsakene, for de blir så lett tørre hvis de bakes i ovnen uten fett. Kan også være godt med litt krydder på, i alle fall salt og pepper, men der er selvfølgelig meningene delte. Veldig bra med litt sitron, det gir syre som balanserer smakene.

 

Kjente jeg egentlig også fikk litt lyst på Bollemus da jeg så hun ligge der, saftig og deilig, men etter en kort, men intens, indre kamp fikk jeg frigjort henne før det var for sent. Ovnen var heldigvis ikke blitt skikkelig varm ennå og hun kommer ikke til å få andre varige skader enn at hun kanskje blir litt tørr.

 

Straks jobb! Fredag, nattåpent og hele pakka, men jeg drar hjem klokka seks. Da kommer Datter og jeg gleder meg! I morgen tidlig blir det nok en litt mer barnevennlig kalenderluke…

 

Ha en nydelig dag!

 

Les også:

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

Kirken vraker Kokkejævel!

Ok da, innrømmer det med en gang. Det er ikke Kirken som har vraket meg, det er produksjonsselskapet, men det høres ikke like dramatisk ut med: “Ikke navngitt produksjonselskap vraker tett mannlig blogger på 42, enda til fra Finnmark, som kaller seg selv for Kokkejævel!”

 

Men slik ble det altså. Jeg som gikk høyt på banen og fortalte dere at jeg skulle lese selveste juleevangeliet på nasjonalt fjernsyn. Var kjempestolt! Meg liksom! Sammen med Erna og Olav og alle de andre. Les den stolte bloggposten HER

 

Slik ble det altså ikke. I dag fikk jeg en mail av produksjonselskapet at de hadde vurdert mitt bidrag og var kjempeglad for at jeg ville være med, men at jeg var veid og funnet for lett. For lett??? Jeg er da alt annet enn lett! Jeg har jo fader lagt på meg over ti kg bare siden i fjor sommer. Er det noen som ikke er lett så må det vel være meg!

Var litt trasig. Hadde faktisk gledet meg veldig. Er både såret og vonbroten. Ydmyket? Ja, litt. Heldigvis har jeg et så pass frynsete rykte fra før, at det neppe kommer til å bli særlig forverret av dette lille nederlaget, men det er litt kjedelig. Det er det.

 

Slik ble det. Heldigvis har jeg i alle fall Norges mest populære JULEKALENDER jeg kan bygge selvfølelse på. Er stas det også 😉

 

Vi smattes!

 

 

Sensitiv hud

“Det ser mer dramatisk ut enn det er” kvitrer Bollemusa i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Vel, jeg vil påstå et det er rimelig dramatisk at en rampenisse er bare cm unna og bli dyppet, med hodet først, ned i en glovarm gryte med smult! “Går helt fint” sier Alvin, “jeg har så tørr hud nå på vinteren og vi tenkte at olje ville vært midt i blinken. Fortsett bare, Bollemus. Bring me down!”

 

Herregud, er dere helt teite? Tørr hud??? Det er mulig at 180 graders kokende smult vil kurere tørr hud, men det er en rimelig kortsiktig løsning. Vil tippe du vil bli plaget med sensitiv hud resten av livet. Et liv som riktignok vil være veldig kort etter at hodet ditt blir fritert!

 

Jeg fikk skrudd av plata og reddet han ut av situasjonen. Nå vet jeg at dere er i stand til absolutt hva som helst. Virker ikke som dere har impulskontroll i det hele tatt. Dere får en idé og den kjører dere på med. En dag vil det gå galt. Håper bare dere tar dere  litt sammen snart siden Datter kommer i morgen kveld.

 

De lovet på tro og ære. Vi får se. Jeg har mine tvil.

 

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

Alt for Norge!

For halvannet år siden gikk jeg gjennom et samlivsbrudd. Det er aldri hyggelig, ikke en gang i nærheten, men noe av det verste var tanken på jeg skulle gå resten av livet uten å få nyte min gamle svigersøsters helt fantastiske, utenomjordisk gode, smultringer. Julen i fjor ble selvfølgelig et sant helvete. Måtte kjøpte smultringer på butikken, men det er jo ikke det samme. Fete og tunge og harde. Både jeg og de kjøpte smultringene.

 

Ville for alt i verden ikke gå gjennom enda en jul uten disse eksepsjonelt gode smultringene, så jeg gjorde det eneste rette. Det jeg måtte gjøre hvis jeg skulle holde ut resten av dette livet. Jeg mannet meg opp og ringte henne. “Ja, men selvfølgelig skal du få oppskriften! Syns du de var  gode? Herregud, men så artig da! Joda, de er ganske gode og saftige, nærmest perfekte, men verdens beste, syns du det? Jeg tar bilde av oppskriften og sender deg med en gang. God jul!”

 

Åkei, det var altså  enkelt! Vet ikke hva jeg var så redd for. Her er den i alle fall:

Irenes superfantastiske, og kanskje vel så det, smultringer

3 egg

375 g farin

1/2 liter sur fløtemelk (Ev. halvt om halvt med seter- og lettrømme)

50 g smør

1/2-(1) ts kardemomme

750 g hvetemel

2 ts hjortesalt

 

Smult til steking

 

  • Visp egg og sukker godt sammen
  • Tilsett fløtemelk og smeltet smør
  • Sikt i hvetemel, kardemomme og hjortesalt
  • Elt godt sammen
  • (La deigrøren stå i kjøleskapet et par timer)
  • Bak ut til 1 cm tykk leiv og bruk egen, ikke andres, smultringstikke til å stanse ut
  • Kok dem lysebrune i smulten

 

Leiva skal være 1 cm og det er lett, for smultringutstikkeren er akkurat 1 cm høy. Ringen skal fylles for best resultat. Irene bruker en litt større utstikker, men det fikk jeg ikke tak i. Fungerte greit med en vanlig. Det viktigste er som vi vet tykkelsen.

 

Temperaturen på smulten skal være 180 grader. Bruk termometer! Er fettet for kaldt blir smultringene fettete og ekle. Blir den for varm blir de for hardt stekt. 180 grader.

 

Husk at det kan være lurt å tørke vekk melet rundt munnen før du blir tatt bilde av på Norges største blogg…

 

Respekt for Grandiosa! Grei middag mens røredeigen står i kjøleskapet. Det er innafor, er det ikke?

 

Det var det. Avkjøl smultringene og frys dem ned umiddelbart etter at de har blitt kalde. Slikt bakverk forringes for hver eneste time som går.

 

Dette får alle til og det er så verdt det! Tusen takk til Irene som ville dele oppskriften med resten av oss, men vi sier som kong Harald: Alt for Norge!

Vi smattes!

 

 

 

 

 

 

 

Ole Mattis Hætta

Ole Mattis Hætta ble født på en meny tilbake i 2003. Han hadde en tung fødsel. På den tiden var det slett ikke «kult» med lokale råvarer, og ble i flere måneder servert med en spansk chorizopølse som hovedingrediens. Denne retten kalte jeg «Den spanske varianten». Den var god og alt det der, men den manglet det mest vesentlige en kokk med respekt for seg selv kan inneha: Nemlig stoltheten over sitt eget distrikts fantastiske råvarer.

 

Jeg ringte Alfred Larsen. Den gang Finnmarks ukronede konge på røkt reinkjøtt. To måneder etter ble Ole Mattis Hætta født. Ledelsen hverken likte eller hadde tro på retten, men jeg sto på mitt. Jeg var helt sikker på at dette ville bli en suksess.

 

Han skulle vise seg å bli en formidabel suksess. I begynnelsen la vi han bare opp som en «dunge» med mat, men Kim, en av kokkene, mente vi skulle dele brødet opp slik at det lignet på en lavvo. Hvilken fantastisk idé! Siden ble dette kjennetegnet på Finnmarks mest berømte rett. Røkt rein, stekt i tomatiserte urtegrønnsaker, på en liten salat, hvitløksbrød, fetaostkrem, urterørte tyttebær og «røkt» hvitløksdressing.

Siden har jeg komponert mange gode og populære retter, men Ole Mattis Hætta var den første, og kanskje den største av alt jeg har gjort. Jeg kan ikke synge og etterlate meg låter for ettertiden, men jeg har skapt Ole Mattis Hætta, og er fortsatt ufattelig stolt over det.

 

Så populær var faktisk Ole Mattis Hætta at jeg til og med fikk selveste biskopen til å døpe han i Altaelva og ingen ringere enn ordføreren var gudmor! Se filmen av dåpen HER

 

Dette er enkel mat, men krever en del forberedelser:

“Røkt hvitløksdressing”

Oppskriften finner du HER

Smak til med “Liquid smoke” til ønsket røyksmak

 

Tomatiserte grønnsaker

1/2 kg gulrot

250 gram sellerirot

250 gram kålrot

250 gram løk

250 gram rød paprika

 

1/4 ss timian

1/4 ss rosmarin

1/4 ss oregano

1/4 ss grovmalt svart pepper

1/4 ss korianderfrø(viktig!)

 

2 ss paprikapulver

1,5 ss salt

1 ss sukker

1 dl solsikkeolje

 

1 boks hakket tomat

1 glass tomatpuré

like mye ketsjup som tomatpuré

 

Bland alt sammen og bakes på 200 grader i ovnen til grønnsakene er nesten møre. Husk at du skal steike dem med kjøttet i panna etterpå, så trenger ikke være helt ferdig. Sil av eventuelt vann og avkjøl hvis du ikke skal bruke dem med en gang.

 

 Hvitløkssmør

500 gram meierismør

100 gram kinesisk hvitløk

1 pk bladpersille

2 ts salt

1 ts grovmalt svart pepper

Kjør alt bortsett fra smør til helt glatt puré på foodprocessor. Blir ikke like godt hvis ikke persillen er helt finmalt. Husk også å ta ut kjernen på hvitløken. Blir mye bedre!

 

Urterørte tyttebær

  • 1 kg tyttebær
  • 500 gram sukker
  • 1/2 pose Jam frysepulver
  • 1 ts timian
  • 1 ts rosmarin
  • 1 ts grovmalt svart pepper

1. Bland alt det tørre 2. Knus bærene litt med f.eks en potetstamper 3. Bland inn tørrstoffet 4. Nyt

 

Fetaostkrem

Kjør et glass med marinert fetaost i olje på foodprocessor. Tilsett gjerne litt ekstra krydder og pepper hvis du vil. Kjøres til puré.

 

Røkt reinkjøtt

Skjær røkt reinkjøtt i terninger. Ja, du kan også bruke rein eller hjort. Får du ikke tak i noen av delene kan du bruke reinskav, men blir ikke helt det  samme.

 

Sånn, da tror jeg alle forberedelsene var gjort! Tar litt tid, mer er så verdt det!

 

Ole Mattis Hætta

  1. Steik like deler kjøtt og grønnsaker i varm panne sammen med godt smør
  2. Del en gammal bagett i to på langs, smør på hvitløksmør og steik til saftig og sprø i ovnen på 225 grader
  3. Legg ca 50 gram salat i bunnen av tallerkenen
  4. Del det halve hvitløksbrødet på skrå og dander i et kryss på salaten. Skal se ut som en lavvo
  5. Legg en ss med fetaostkrem midt i krysset
  6. På med kjøtt og grønnsaker i ønsket mengde
  7. Urterørte tyttebær på toppen
  8. “Røkt” hvitløksdressing rundt om kring

 

Det var det. Da er det bare å sette i gang. Denne kommer du virkelig til å gjøre suksess med, uansett anledning. Garantert!

 

Vi smattes!

 

PS! Ole Mattis Hætta ligner av utseende veldig på LavvoLars ,retten jeg lagde på GMN, men de er totalt forskjellige på smak. Jeg er utrolig glade i dem begge to, men Ole Mattis er og blir storebror.

 

 

 

Månelyst

Sorry, men det der var faktisk bare jævlig irriterende! Jada, ser at dere liksom er på vei til månen, men vannkokeren min er ikke en rakett, uansett hvor mye dere enn surrer den inn i sølvpapir og skriver NASA på den! En vannkoker skal brukes til å koke vann umiddelbart etter at man står opp slik at man kan få i seg to toppede teskjeer med pulverkaffe så fort som overhodet mulig, og ikke måtte stå og bale og bannes i nesten fem minutter for å få ledningen løs. Og huff så synd på Bollemusa, mitt hjerte blør, som ligger der og skriker etter hjelp. Måtte faktisk hjelpe henne ut av “rakettflammen”, for egentlig er det jo ledningen til vannkokeren hun har surret rundt seg. Uten ledning, ingen kaffe. Derfor hjelp. Ingen annen grunn!

 

Sånn, der var månelandingen over og jeg har fått meg kaffe. Litt roligere nå. Var jo sikkert litt artig, men var for trøtt til se den voldsomme humoren i måneprosjektet, men det var vel sikkert meningen. En rampestrek trenger ikke være morsom for den som blir rammet. Det viktigste er vel at den er artig for den som styrer og baler mens andre sover…

 

Må vise dere hva jeg fikk i kalendergave i dag. “Gingerman”. Jeg vet ikke helt jeg… Skal bruke den altså, er jo en gave, men likte julenissetrusa bedre. Den var liksom litt mer “mandig” hvor rart akkurat det hørtes ut i det jeg skrev det.

 

Nei, folkens, kom i gang med dagen! En kopp kaffe til nå så skal skal jeg dra på jobb. I dag er det faktisk bare to uker til 1. juledag…

 

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

Juletrefesten

Vi flyttet til Sigerfjord sommeren jeg fylte åtte. Postkortvakkert. Naturskjønt. Idyllisk. Vi skulle aldri kommet.

 

Det kunne være voldsomt. Har selv stått å sett på at unge gutter har blitt slått og sparket sønder og sammen til de lå på bakken, blødende og gispende etter luft. Med knust nese, tryglende om nåde, som en sekk med søppel.

Sparking i magen og ryggen var spesielt populært, men noen durabelige spark i ansiktet, for variasjonen og treningens skyld, var langt fra uvanlig. Viktig at man ikke låser seg fast til et fast spor. Da blir man fort lei.

Ringo og Satan var vel de jeg husker som aller verst. De var året eldre enn meg. Ringo var pen og populær. Også blant jentene. Satan ville være det. For noen år siden leste jeg at Ringo hadde gått bort. Jeg gråt lite den dagen.

Jeg kan ikke minnes at jeg selv ble utsatt for den mest brutale volden bortsett fra det første året da jeg fikk mye juling på fotballbanen. På dagtid. Sjefen i barnehagen sto og så på. Hun sa ingenting. Hun gjorde ingenting. Gjengen fikk både slå og sparke seg ferdig. De gjorde skikkelig arbeid. Ikke noe slurv. Det skal de ha.

Har alltid vært stor. Ikke alltid tjukk, men sterk. Da begrenser banken seg etter hvert av seg selv. Klart kunne det samle seg en gjeng, med Ringo i spissen, etter korpsøvelsen som skulle ta meg, men det var ikke så ofte. Utestenging er langt mer effektivt i lengden. Sikkert mindre slitsomt også siden jeg var såpass sterk. Man skal ikke slite seg ut unødig.

 

Så var det jul da. Sikkert 3. juledag, og bygda samlet seg til juletrefest. Tombola, nisse, kaker og mandariner, som det het den gangen. Hele pakka. Møtte Lucifer nede i gangen. En liten sprett som i kraft av min lave status hadde kunnet plage meg i årevis, men som nå heldigvis hadde flyttet fra bygda og jeg fikk litt fred på skolen. Nå var han dessverre hjemme på juleferie og jeg kjente det stakk i magen da jeg så han. Lucifer. Bare navnet får magen fortsatt til å vrenge seg. Over 30 år etterpå.

 

Han ser på meg og smiler. Ondskapsfullt. Kommer sakte gående mot meg. Spyr ut av seg en av de vanlige nedsettende glosene sine og trekker meg ydmykende i slipset mens alle ser på. Hadde jo pynta meg. Juletrefest og greier.

Jeg slår han rett i magen! Beinhardt. Redselen for hvilke konsekvenser dette kunne få overskygges av tilfredsstillelsen av å endelig ta igjen. Det som måtte komme fikk bare komme. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, men det kom faktisk ingenting. Jeg hadde satt skapet på plass. Jeg hadde ryddet plass til andre. For det fantes alltids andre man kunne banke. I Sigerfjord.

 

Jeg kommer nok til å skrive mer om dette i boken som kommer til neste år. Det er ikke tvil om at barndommen har satt nokså dype spor og bidratt til at jeg har blitt som jeg har blitt. Både på godt og vondt. Jeg har opplevd så mye og vært så mye alene at jeg tror jeg er bedre rustet enn de fleste til å takle livet mange nedturer og nederlag, og har utviklet teknikker som gjør at jeg tross alt har kommet styrket ut av det meste. Jeg er ikke redd mer. Det er mange år siden sist. Jeg er ikke en gang redd for å dø.

 

Slå aldri først, men slå tilbake! har jeg alltid lært mine egne barn. Ikke la deg bli trampet på av andre. Det er ingen som tar i mot deg hvis du faller. Det hjelper ikke å gråte og sladre til læreren. Da blir du bare slått enda hardere neste gang. Slå tilbake!

 

I løpet av mine snart 17 år med barn i skolepliktig alder har jeg bare opplevd ett oppstarts-foreldremøte der mobbing sto øverst på agendaen. Det var året etter at en unge nesten ble mobbet til døde. Siden har det vært stille. Har selvfølgelig blitt nevnt av og til, men aldri som hovedsak. Jeg blir aldri stille og kommer til å fortsette å skrive om dette temaet til jeg dør.

 

Ikke la unger gå alene. De har ikke godt av det. Hvem vet, plutselig en dag våkner de opp og blir som meg. Det unner jeg ingen! 😉

 

 

Del hvis du hater mobbing like mye som meg!

 

 

Eksklusiv rabattkode på Nellik!

Reklame | Nellik

Ser at de andre toppbloggerne, med stort hell, deler ut rabattkoder på Nelly, og jeg vil selvfølgelig ikke være noe dårligere. Da jeg av en eller annen merkelig grunn ikke har blitt kontaktet av en enste kleskjede slik at jeg kan strø rundt meg med rabattkoder i øst og vest, må jeg rett og slett ta saken i egne hender. Heldigvis er de ganske store. Hendene altså.

 

Nellik er vel et av de krydderne vi bruker utelukkende til jul og aldri resten av året. Det skjønner jeg godt, for det både smaker og lukter jul av det. Kjedelig å gå rundt å lukte jul i april liksom. Eller, kanskje ikke kjedelig, men heller litt rart. Jul er jul og nå er den jo her snart, og da trenger vi Nellik! Siden det lukter jul altså. Vi trenger det jo egentlig ikke. Livet leves godt uten, men siden dette er en reklame for Nellik ville det vært helt idiotisk å nedsnakke dette krydderet som har sin eneste gode måned i desember. Hadde vært litt dårlig gjort også. Man sparker tross alt ikke de som ligger nede.

 

Uansett, eksklusiv rabattkode på Nellik. Har inngått avtale med alle, i alle fall nesten alle, butikkkjedene om at det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på en hvilken som helst butikk i hele landet og si det superhemmelige kodeordet: “Kokkejævel for president 2020!” (teit kodeord, men du vet disse reklamefolka…)  og du får mest sannsynlig en pose Nellik for en sinnsykt billig penge.

 

Gi Nellik en sjanse, det er snart jul!

Vi tenner våre lyster

Ja, jeg innrømmer det. Fikk litt sjokk da jeg slo på lyset på kjøkkenet i morges. Jeg hørte jo det var leven der inne, men hadde ikke forventet meg dette synet. Jeg er ikke spesielt prippen, kanskje snarere tvert i mot, men det er ikke absolutt alt man trenger å gjøre på en kjøkkenbenk. I alle fall ikke min kjøkkenbenk.

 

På den annen side var det to riktig lekre oppvaskkoster han har kjøpt seg, for de kan ikke være annet enn kjøpt med de der  korte kjolene. Faktisk de korteste kjolene jeg har sett i hele mitt liv. Vulgære, men de har tydeligvis gjort nytten siden han kjøpte begge to. Jeg prøvde å forklare at i Norge er det faktisk ikke lov å kjøpe slike tjenester. Han sier han ikke visste og lover å gi dem pengene tilbake.

 

Ha ha, veldig morsomt svarer jeg. Dette er faktisk alvorlig. Er du klar over at jeg risikerer å få masse pes i kommentarfeltet fra diverse kvinnegrupper for å legitimere kjøp og salg av oppvaskkoster? At jeg risikerer å støte noen bare av å legge ut dette bildet? “Hvor dypt støter du?” spør han ertende. Slutt med deg, dessuten, hvordan tror du disse “damene” dine egentlig har det? Hvilket liv er de dømt til å leve?  “Må da være bedre dette enn å hver dag nesten drukne av å skrubbe skitne fat med håret” sier han. Vet egentlig ikke hva jeg skal svare. Han har jo et poeng.

 

Jeg ber de få på seg fillene og stille seg i oppvasken. Det er nok av ta av. Kinamaten i går lot vi bare stå på benken. -Når jeg kommer tilbake fra jobb skal kjøkkenet skinne. Er det forstått? De mumler et eller annet tilbake. Alvin furter. “Kunne i alle fall fått gjort meg ferdig” surmuler han. Jeg forstår frustrasjonen, absolutt, men jeg kunne jo ikke bare la være å gripe inn. Kanskje hvis det ikke hadde vært helt åpenlyst på kjøkkenbenken, men det var nå en gang der jeg fant dem. Har grenser jeg også, selv om de kan være litt vanskelige å få øye på inn i mellom.

 

En lystig tirsdag ønskes!

 

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover