Først lo jeg, men så ble jeg bare trist

Man vil jo at alt skal være perfekt på den aller siste dagen. Skape en verdig avslutning på et liv som har betydd så mye for deg. Planleggingen er også en viktig del av sjokket og sorgen. Det vet jeg alt om. Hva gjør du hvis absolutt alt som kan gå galt faktisk gjør nettopp det?

 

Leste nettopp denne helt utrolige historien på NRK., der det til og med ikke var gravd et hull når de kom til kirkegården. Den er så tragisk at den blir komisk. Først måtte jeg nesten le, gjorde det også, men så ble jeg bare trist. På sønnens vegne. Det burde ikke være mulig. Jeg er så utrolig takknemlig for at vi hadde en gjennomprofesjonell begravelsesbyråagent på dagen som vi selv aldri glemmer. Ikke bare var han profesjonell, men var faktisk også en utrolig støtte i noen ufattelig vanskelige dager. Vi gledet oss faktisk til møtene med han. Han ga oss både ro, verdighet og trygghet når absolutt alt annet var kaos. Kjenner at han fortjener et helt innlegg en dag, men er ikke moden for det riktig ennå.

 

Jeg vet ikke om det er usmakelig av meg å linke til denne saken, men den traff meg så veldig. Gikk rett tilbake til alle småtingene som gikk galt for oss. Egentlig bare bagateller, som at vi hadde feilberegnet minuttene til sangene som ble spilt, som gjorde at svigerbror, gud velsigne han, spratt opp og satt på en sang som var spilt før de fem lange minuttene vi hadde feilberegnet før kirkeklokkene ringte. Egentlig ubetydelig, men alt betyr så enormt mye på slike dager. Eller at det ble lest opp feil på en av kransene. Jeg var rasende inni meg da det skjedde, men måtte bare presse det vekk. Jeg satt på en stol ved siden av en åpen kiste og hadde egentlig annet å tenke på.

 

Livet er ikke for surpomper!

Min søndag

En lang uke er snart over. Skal ikke sutre og klage over den, men heller fokusere på at det snart kommer en ny. Ser på bildet at jeg faktisk har spist både is og peanøtter i løpet av uken. Jeg må ta meg sammen!

 

Dro tidlig, til søndag å være, ned på jobb. Tror jeg var der i åtte-tiden eller noe. Liker å være der om morgenen før det kommer folk på butikkene. Ikke det at jeg hater folk, men jeg liker dem heller ikke. Neida, men godt med litt alenetid.

 

Starter alltid søndagen med varebestilling og tar snusen først. Alt er grønt, så sitter alltid ved snusskapet når jeg bestiller. Da har jeg oversikten.

 

Henter opp litt frysevarer. Det var mye kunder i går så vi rakk ikke gjøre det før stengetid i går. Da gjør jeg det nå. Godt med litt trim.

 

Heldigvis har vi papp-presse!

 

Min favoritthobby! Vasking av milkshakemaskin. Tar halvannen time til sammen, litt under hvis jeg er rask. I dag var jeg ikke rask.

 

Der var alt vasket, smurt og satt sammen igjen. Herregud jeg var nervøs første gang jeg gjorde dette. Nå kan jeg gjøre det omtrent i blinde.

 

Dagsoppgjør og gjennomgang av ukens kontanter. Dette er faktisk to ukers kontanter siden jeg ikke gjorde det forrige søndag. Det ser mye ut nå man legger det fram slik, men dekker faktisk bare lønn i en og en halv dag. Heldigvis betaler de fleste med kort.

 

 

Kjærest er litt bedre i dag, men ikke mye. Hun puster i alle fall. Det positive er at hun ikke snakker særlig.

 

Da kan jeg se litt på tv uten at hun gnæger og vil se et eller annet trash.

 

Egentlig er jeg ikke spesielt glad i sport, så gikk heller inn på kjøkkenet og sølte litt puffet ris. Det er alltid like artig.

 

Vi har ikke vært der på flere dager, men siden Kjærest var blitt litt bedre kom vi oss opp og tente lys. Det var koselig.

 

Takk gud for søndagsåpne butikker! Sier ikke hva som er i posen, men det er IKKE spesielt helsebringene i alle fall, men ny start i morgen! Nå skal vi kose oss litt. Det må da være lov på en søndag?

 

En fredfylt aften ønskes!

 

 

 

 

 

“Vi føler oss ganske trygge på at det er den riktige vinneren”

Jada, dette er kanskje den viktigste saken i verden, men siden NRK bruker flere titalls, kanskje over hundre, millioner kroner som vi alle betaler inn, så er det greit at det i alle fall går riktig for seg. At man er trygg på at den som vinner faktisk er den som har folket i ryggen. Det vet vi ikke nå. Når alt brøt sammen hadde nemlig NRK er slags krisejury bestående av 30, tretti, mennesker som bidro til avgjøre hele sulamitten.

 

Jeg skal innrømme at jeg ikke fikk med meg dramatikken. Jeg sovnet akkurat i det siste artist entret scenen og våknet ikke igjen før Kjærest irritert prøvde å vekke meg for å få meg i seng litt over halv ett. Jeg er nok ikke verdens største MGP-fan, men rett skal uansett være rett. I et valg ville jo dette være uhørt. Kommunens tellesystem bryter sammen og i stedet for å holde nyvalg så trekker kommunen fram et “representativt” utvalg av 30 personer  fra bakrommet som avgjør hvem som skal bli ordfører. Ingen hadde godtatt det.

 

Ja, det er kjedelig med nyvalg, at vi kanskje ikke hadde fått vite hvem som vant før i dag, men tror det hadde vært det beste i dette tilfellet. Artistene har tross alt lagt ned enormt med tid og penger for å delta og jeg vil tippe at mange av dem deltar for å vinne og få sving på karrièren. For deltakerne er dette blodig alvor. Det er jobben deres. I en idrettskonkurranse hadde neppe Norges Idrettsforbund trukket fram 30 engasjerte sportsidioter for å avgjøre hvem som gikk raskest på ski hvis klokka plutselig slutta å virke. Prinsippet er det samme.

 

Nå som det har blitt som det har blitt har vi ikke noe annet valg enn å stille oss bak vinneren. Det var Kjærest sin favoritt, og dermed også min, men mener likevel at NRK burde gjort dette på en annen måte, selv om jeg naturligvis forstår at også de fikk panikk når alt brøt sammen. Det burde de faktisk ha planlagt, i stedet for å trekke fram 30 mennesker som liksom skulle representere oss alle. Vet ikke hvor mange som blir ringt når meningsmålinger lages, men tipper det er litt flere enn 30 utvalgte.

 

Bildet er hentet fra VG. Det er også all min enorme innsikt i denne saken.

 

 

 

 

Enkel bearnaiseburger med bbq-dressing

Hamburger er godt og bearnaisesaus er godt. Hvorfor ikke bare blande dette sammen og håpe at det til sammen blir dobbelt så godt? tenkte jeg da jeg gikk forbi saushyllen på butikken i går. Det kan jo ikke bli grusomt. Det ble faktisk kjempegodt!

 

Enkel bearnaiseburger

1 pk kjøttdeig

1 pose bearnaisesauspulver

2 dl kald melk

1 ts grovmalt pepper

(1 ts salt hvis du har kjøpt kjøttdeig uten salt og gjerne ellers også hvis du ikke har høyt blodtrykk)

Du kan også kna inn 1 ss potetmel for ekstra binding, mene er egentlig ikke nødvendig

 

Kna inn pulveret i kjøttdeigen og spe på med melken. Blir ganske bløt, men den skal henge godt sammen. Knar du for lite blir burgeren kornete i konsistensen. Press ut burgere i passe størrelse og brun dem forsiktig i stekepanne. Bak dem så i ovnen på 225 grader i ca 8 minutter eller til burgeren er gjennomstekt. Gjerne med noen skiver bacon på toppen. Alt blir bedre med bacon!

 

I stedet for pommes frites delte jeg noen mandelpoteter i to, et par-tre gulrøtter, en løk og noen hvitløksfedd og bakte det sammen med olivenolje, salt, timian og pepper i ca 25 minutter på 225 grader i ovnen. Veldig, veldig godt!

 

Enkel BBQ-dressing på 20 sekunder

1 dl lettrømme

1 dl majones

2 ss Heinz BBB-saus

 

Rør godt sammen. Fantastisk god dip!

 

Disse burgerne er like kjappe å lage som de frosne du kjøper i frysedisken, men smaksforskjellen er enorm!

 

 

 

Dagen derpå

Valentines er heldigvis over! Ble ikke som håpet og forventet. Ikke en gang i nærheten. Etter å ha sovet nesten et døgn i strekk ble Kjærest likevel bare dårligere og dårligere utover dagen, og dro til slutt enda en gang til legen. Med en crp på nesten 200 var det i alle fall ingen tvil om at hun var syk på ordentlig og ikke bare lå og gjorde seg til for å slippe å lage middag. 

 

3-løksuppa med kylling, bacon og chili, eller influensavaksinen, som jeg skrøt så voldsomt av for et par dager siden viste seg, sjokkerende nok, å ha absolutt ingen effekt, annet enn å være veldig god da, men det er ikke mye å bygge en religion på. Alle som koker en god suppe kan ikke bli guder. Hadde blitt kaotisk. Ønsker meg ikke en kirke til jul likevel. Har egentlig alt jeg trenger.

 

Vi hadde booket oss inn på Bjørnfjell Moutain Lodge i går. Skulle kose oss gjennom en deilig 3-retters, flørte lekent i boblebadet og overnatte i en tilhørende hytte under nordlyset. Kjedelig å måtte avlyse, men slik er det noen ganger. Var heller ikke i særlig form i går og etter å ha laget noen ganske gode bearnaiseburgere, (oppskrift kommer litt senere i dag) gikk jeg og la meg litt før halv ni. Etter fire minutter med Dax18, hører alltid på det når jeg legger meg, sovnet jeg og har sovet helt fram til nå. Kjærest sover fortsatt og gjør det nok i mange timer ennå. Hun er skikkelig dårlig.

 

Skal kjøre en tur ned på jobb nå for å ta dagsoppgjør og fylle opp med snus. Ellers har dagen ingen planer. Datter ble avlevert hos Mor i går. Hun fikk forresten også et tilbakefall av sykdommen og kom svært sliten hjem fra skolen. Holdt henne hjemme både tirsdag og onsdag, men hun var på skolen torsdag og fredag. Fryktelig stygg hoste, men ikke riktig like ille som hos Kjærest, så har ikke vært med henne hos legen. Nå er hun i alle fall i trygge hender. Du kan sikkert si mye godt om meg, og mange gjør det heldigvis og takk for det, men Mor er og blir mye flinkere enn meg hva sykdomspleie angår. Hun har skikkelig peiling. Jeg koker bare suppe og tror glimtvis jeg er Jesus. Heldigvis har jeg ikke blitt hengt opp ennå, men frykter som alltid det verste.

 

Statusrapport avlevert. En vakker dag ønskes!

 

 

Hvor kommer dette voldsomme sinnet fra?

Det slår liksom aldri feil. Hver gang det er valentines, halloween, babyshowers og jeg vet ikke hva, så er det noen, faktisk ganske mange, som skriker opp om dette “amerikanske tullet” som har infisert oss. Hva er det som irriterer så voldsomt?

 

Jeg klarer ikke for mitt bare liv å se for meg hva som er så grusomt med å kjøpe blomster, sjokolade eller et tørket reinhjerte til kjæresten sin, eller ta han eller henne med ut på middag, dele et par flasker vin og forhåpentligvis velte seg rundt i halmen etterpå. Er ikke det bare koselig da? Hvis man ikke liker blomster, eller hater at blomsterbutikkene selger blomster, kan man jo bare si til kjæresten sin at man overhodet ikke ønsker noen form for romantikk på denne aktuelle dagen og be dem, hvis de på død og liv kjøpe de teite blomstene om å gjøre det de 364 andre dagene i året, bare ikke akkurat i dag, for du orker det bare ikke. Du hater dagen så intenst at det syder i sideflesket.

 

Og halloween, hva er det å hate med den? Klart, hvis man virkelig hater glade og spente unger som vandrer gatelangs i timevis i stedet for å sitte inne med tv-spillene sine, så forstår jeg irritasjonen, men hvorfor? Ok, de ringer på døra en dag i året, ding dong, og du må reise rævva di opp av sofaen opp til flere ganger i løpet av en kveld og kanskje gi dem noe av din overflod, men er det egentlig så ille da, sånn på ordentlig? Har man dårlig råd og ikke har penger til et par poser med godter fra Nille, så respekterer ungene et nei. Selv om de sier “knask eller knep” så har du ikke noe å frykte hvis du ikke gir noe. De blir ikke rasende og knuser ytterdøra di. De går bare videre til neste hus. Det er ikke verre enn som så.

 

“Var mye bedre før i tiden. Da gikk vi julebukk og sang julesanger” Vel, konseptet var vel det samme egentlig. Dessuten var det ingen som sang julesanger, det er bare noe du har sett på amerikanske julefilmer. Hvis du ikke er 190 år da, men det er du ikke.

 

Hvorfor blir noen så fryktelig sinte? Jada, det er kjøpepress og alt det der, men hvis du ikke lar deg presse, hvorfor blir du da så sint hvis andre gjør det? Du blir jo ikke like sint fordi vi kjøper julegaver til jul eller påskeegg med masse godteri til påske. Hvis ikke påskesjokoladen eller julemarsipanen kommer i butikkene for tidlig. Da blir du rasende igjen. Hva er egentlig greia?

 

Håper jeg har noen sinte lesere som kan svare meg, for jeg har over år lurt veldig på dette.

 

PS! Jeg er verken sur eller irritert, jeg er bare voldsomt nysgjerrig 🙂

 

 

Kronikk i VG

Fikk mail for et par dager siden fra VG om jeg ville skrive en kronikk for dem om et tema jeg brenner for. Betalt opplegg. Ikke voldsomt, men nok til at det er en vinn-vinn situasjon for oss begge. Er jo litt stas å skrive i VG, og det er de nok utmerket godt klar over når de tilbyr betalingen, he he. Nei, det blir gøy! Kommer sikkert i løpet av neste uke.

 

Etter en liten tur på jobb nå straks skal jeg konsentrere meg om den boken. Plutselig var nesten hele uken gått og jeg har omtrent ikke fått gjort noen ting, men det er vel det de sier disse irriterende folka som får seks på alle prøver og alltid sier at de ikke tror det gikk så bra når man spør dem like etter prøven.

 

Datter drar i dag. Skal på CISV-leir her i Alta. Ikke en slik stor en, men bare en helgeleir. Det blir spennende for henne. Hun kjenner egentlig ingen der, men det er litt av opplegget. De reiser til Portugal i tre uker i sommer og akkurat det kjenner jeg at meg gruer meg litt til. Tre uker uten Datter. Ikke bra, men tror det blir artig for henne.

 

Om Kjærest fortsatt lever? Joda, hun kom seg gjennom natten. Veldig mye bedre enn i går. Suppa og søvn har virkelig gjort underverker. Det er jeg glad for, for vi skal dra på en romantisk middag med overnatting og greier i kveld. Hadde vært kjedelig for meg hvis hun var helt amøbe under et slikt opplegg. Jada, sikkert kjedelig for henne også, men det er tross alt verst for den som er frisk. Skriver mer om det i morgen.

 

Ellers må jeg bare avslutte nå. Må få Datter opp av den sengen og fraktet henne til skolen. Dere får ha en vakker valetines dag og slutt å si at det er en teit amerikansk skikk. Det er en fantastisk dag! Tenk en hel dag der vi kan gjøre noe hyggelig for og med hverandre. Hvis det er en teit er det du som er tverr og vanskelig 😉

 

Gå i kjærlighet!

Influensavaksine som virker! (3-løksuppe med kylling, bacon og chili)

Kjærest ligger for døden og det var ingen hjelp å få hos legen i morges. Virus. Han foreslo i stedet assistert avliving på stedet hvis vi skrev under på at vi ikke gikk ut med det i media i ettertid. Kjærest var helt enig med legen og kastet seg etter kontrakten, men jeg orket rett og slett ikke flere bårekranser for tiden, dessuten er ikke livsforsikringen klar ennå, så jeg satte foten ned og stanset henne. Finnes det ingen medisin så får man fader meg lage den selv! Så gjorde jeg det.

 

I stedet for å skrive bok, hva er vel en bok uten en Kjærest i livet?, så kjørte jeg på butikken og kjøpte alt som kan hjelpe mot lungebetennelse og kokte det sammen til en suppe som setter fart på immunforsvaret fra innsiden. Suppen gir krefter, inneholder masse gode næringstoffer og er så pass smaksrik at den funker selv om bihulene er potte tette.

 

Influensavaksine

(3-løksuppe med kylling, bacon og chili)

1 kg kebaløk, skivet

100 gram kinesisk hvitløk uten spire, finhakket

1 medium purreløk, skivet

1-2 røde chili, finhakket

1 rød paprika, skivet

ca 150 gram bacon, i digre klumper. Neida, fine terninger

5-600 gram kyllingfilet, gjerne av lår. Strimlet

3 kyllingbuljonterninger,

3 ss smør eller olivenolje (viktig med litt fett når man trenger kreftene som mest. Dessuten smaker det bedre)

1 ss hvetemel (kan sløyfes, men liker at det er noe som “holder” fettet)

1-2 ts tørket timian

1 ts grovmalt svart pepper (eller smak deg fram)

2-3 ts salt

1,5 liter vann

 

 

Fres løk, bacon, timian, hvitløk, chili, paprika og kylling i smør/olje tre-fire minutter til gylden og fin. Tilsett hvetemel og rør rundt. Tilsett vann og buljong og kok opp. Småkok en liten halvtime. Tilsett purreløken de siste fem minuttene av koketiden. Rasp over noen Paracet like før servering.

 

Serveres med hvitløksbrød hvis du vil. Krutonger er også godt. Iskrem er heller ikke å forakte til dessert, og det er faktisk lov når man er syk, er det ikke?

 

Etter at vi spiste denne suppen i tretiden har Kjærest sovet som et lite barn. Våkner opp fra tid til annen for å puste raspende, men det er ikke tvil om at hun har blitt litt bedre, på bare fire timer. Datter fikk også fornyede krefter, etter å ha vært syk hele uken, og ble med meg ned på jobb en tur for å sjekke forholdene. Jeg visste jeg var ganske god til å lage mat, men jeg visste ikke at jeg i tillegg var en mirakelmann. Nå vet jeg bedre. Jeg burde bli en religion! Ønsker meg en kirke til jul.

 

En helbredende aften ønskes!

 

Les også:

Jeg er så jævlig lei late kvinnfolk!!!

 

 

 

 

 

 

Norges stolteste pappa! + Kjærest til legevakta

For et år siden kunne hun ikke dette i det hele tatt, men vi merket jo fort at hun absolutt hadde en interesse utover det normale for alt det som Kjærest holder på med, det være seg trikking, sying, hekling, jodling. Til jul i år fikk derfor både jeg og hennes mor hvert sitt sett med hjemmestrikka kopptuer. Hun var så stolt, men spørs om ikke foreldrene overgikk, jeg tror det.

 

Etter jul har det liksom bare tatt helt av. Pulsvarmerene dere ser på bildet har hun akkurat blitt ferdig med. Helt jevnt og fint strikket og nå holder hun på å strikke seg et pennal. Maskene har hun lagt opp selv og trenger ikke lenger særlig med hjelp hvis noe går galt. Hun klarer som regel og rette opp feilene selv, men Kjærest er selvfølgelig på pletten hvis noe skulle skjære seg fullstendig. Må innrømme at jeg faktisk er oppriktig stolt. Veldig faktisk! Er hun ikke flink?

 

Hva kjærest angår skal jeg kjøre henne på legevakten når den åpner. Hun har knapt sovet et minutt i natt og noe som trolig er en stygg lungebetennelse har infisert hele brystkassen slik at det nesten er helt umulig å puste. Halsbetennelsen gjør det nesten umulig å svelge fordi det er så hovent og vondt, og det er grenser for mange paracet en liten kropp kan svelge. Til alt overmål er hun allergisk mot penicillin så håper de har noe annet som fungerer der oppe. Har aldri sett henne så syk før, men så har vi jo bare vært sammen et par år, men likevel.

 

Datter er litt bedre tror jeg. Har ikke vekket henne ennå. Har holdt henne hjemme fra skolen i to dager faktisk, og da er det alvor. Jeg er nemlig ekstremt “streng! på slikt. Hun sovnet ikke før etter tolv i går. Hun har en forferdelig hoste som ikke går bort, men tror ikke det er så alvorlig at hun trenger legebesøk. Jeg lagde et skikkelig, skikkelig strekt ingefæroppkok som jeg ga henne i natt. Det virket som om det virket, for hosten ble i alle fall borte. Det ble faktisk så stille der inne at jeg måtte stå opp og sjekke om hun levde. Fikk plutselig en skikkelig stygg følelse av at hun hadde sluttet å puste. Heldigvis var det bare min egen fantasi. Det hadde jeg ikke klart.

 

Gløtter bort på Kjærest. Hun sitter under et pledd på sofaen og skjelver. Sto opp i natt fordi hun ikke klarte å ligge. Er vondt å se henne slik. Håper inderlig de har et eller annet på legevakten som hjelper, for hun har virkelig skikkelig vondt. Tenker jo litt på Corona, men er kanskje litt i tidligste laget å begynne å drikke. Må i alle fall få ungen på skolen først.

 

Selv er jeg heldigvis relativt frisk. Litt vanskelig å konsentrere meg om den boken kanskje, men slik et livet. Det bare skjer. Hele tiden. Nå er fokus å få disse jentene friske slik at jeg kan få de ut av hus og jeg får litt ro, he he.

 

 

Ønsker dere alle en frisk dag uten lungebetennelse og indre organer som er strødd overalt etter voldsomme hosteanfall!

 

Les også: Jeg er så jævlig lei late kvinnfolk!!!

 

 

 

 

 

Uten sukker og søppel: Uke 7

Et skritt fram og tre tilbake. I morges var vekta igjen rundet 113 kg og det er bare så jævlig frustrerende! Ja, jeg vet jeg ikke har vært flink nok. Jeg vet jeg ikke har beveget meg nok. Jeg vet alt om hvorfor vekta har gått opp igjen. Det startet så deilig lovende i UKE 1 og litt mer forsiktig, men fortsatt lovende i UKE 2, men siden har alt, unnskyld uttrykket, gått strake veien åt helvete.

 

Jeg har vært en del og reist. Har jobbet mindre enn jeg pleier. Skrevet mer og jeg sitter vanligvis når jeg skriver. Ikke vært helt topp topp, for å si det forsiktig, psykisk og da er det lett til å ty til kjøleskapet. Min plan om å holde meg fullstendig unna brød, ris og poteter har sprukket fullstendig. I går spiste jeg til og med alle de tre “forbudte” råvarer. Jeg må ta meg sammen! Ikke gi opp, men se på dette som et midlertidig tilbakeslag, ikke som en tapt krig.

 

Heldigvis satte jeg meg som mål å komme under 100 kg i løpet av 2021, så har enda mer enn god nok tid til å ta meg i nakken og gjennomføre dette på en skikkelig måte. Den største faren med slike tilbakeslag er at man gir opp og lar kroppen få akkurat det den vil, når den vil. Kroppen vil jo for alltid lengte tilbake til “the good old days” da den vralte seg rundt på over 120 kg, og bruke en hver unnskyldning til å komme tilbake dit.

 

Jeg kan alt dette. Jeg vet jo hva som må til. Matematikken er på førsteklassenivå. Inntaket må være bittelitt mindre enn forbruket. Så enkelt og samtidig så sinnsykt vanskelig, men jeg gir meg ikke!

 

Neste onsdag skal det stå 112 ett eller annet på denna bloggen! Det lover jeg!

 

Mislykkes jeg kan det for så vidt være en fordel med litt ekstra tyngde hvis det skulle bli en langvarig atomkrig eller noe. Kan overleve i månedsvis i et bomberom jeg, he he 😉