Alt ble så virkelig med den ultralyden i dag. Min aller siste unge er på vei, og det er uten tvil den jente. Jeg er ikke redd i det hele tatt (ja, særlig…), for oddsen er definitivt på min side. Det skal rett og slett ikke være mulig at noe fryktelig skal skje igjen. Jeg forholder meg derfor til det som skjer som en velsignelse nå som jeg går inn i del 2 av livsreisen min. 44 år og småbarnsfar til 2. Til tross for alle tragediene er jeg verdens aller heldigste mann!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå sitter jeg her, helt alene, i et hotell i Nord-Norges kanskje peneste by, Harstad, etter en meget vellykket signering på Kanebogen Ark Amfi, og kjenner på at det faktisk er helt greit. Å være en god pappa handler også om å skape økonomisk trygge rammer for familien. I riktig gamle dager gikk de, med livet som innsats, på jakt eller fiske og skaffet kjøtt eller fisk til familien. Jeg er ingen jeger, ei heller noen stor fisker, men jeg kjører rundt, riktignok 10 over fartsgrensen, men alltid med bilbelte, og selger så mye jeg kan av boken min, “Hva skal vi ha til middag?”. Det er min “jakt”. Det er en av mine måter å skaffe mat på bordet til familien min. Å være en god pappa handler ikke (bare) om å være hjemme, skifte bleier og vaske leverposteirester som fester seg absolutt over alt. Jeg er så gammal at også forsørgerrollen er viktig for meg.

Tusen, tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner og navneforslag på den fantastiske jenta som gjemmer seg inne i den fantastiske kona mi! Det eer så ufattelig hyggelig å “avsløre” gode nyheter til dere, for dere blir faktisk oppriktig glade på våre vegne. Tusen hjertelig takk!

I morgen er det videre til Sortland og signering på Norli Sortland klokka 16:00. Også på Sortland er det begrenset med bøker, så kom så tidlig som mulig for å være helt sikker på å sikre deg årets julegave til deg selv og de du er glade i. Har du kjøpt boka før, uavhengig av kjede, så er du naturligvis også velkommen innom for signering 🙂

Sortland kommune er min hjemkommune. Det er vanskelig å bli “profet i eget land”, så det er jo litt skummelt å komme hjem. Til tross for alt, eller nettopp derfor, så er Vesterålen og Sortland kommune for alltid min hjerterot. På godt og vondt. Jeg gleder meg til å komme hjem!

Igjen, takk for alle gode hilsninger!