Jeg har tenkt veldig mye på dette de siste ukene. Kanskje alt for mye. Egentlig det siste halve året, men spesielt de to siste ukene etter at nasjonen på brutalt vis endelig fikk øynene opp for selvmord. Har snakket både med lege, psykolog og Kjærest om dette, men aller mest med meg selv. Til syvende og sist spiller det ingen rolle hva andre sier, mener eller gjør. Det er du selv og dine egne tanker som er avgjørende.
Jeg blir ofte hyllet for min åpenhet. Av og til med rette, andre ganger ikke, for jeg er ikke åpen om alt. Kanskje alt for lite. Jeg holder igjen. Både av hensyn til min aller kjæreste familie, men også av hensyn til meg selv, mine ansatte og lokalsamfunnet jeg lever i. Det er grenser for hva folk trenger å vite. Grenser for hva du kan leve med at folk vet. Før de snur ryggen til deg og ikke lenger ser opp til deg grunnet åpenheten, men tvert i mot begynner å se ned på deg grunnet alle dine svakheter. Eller er det det? Er ikke det hele mitt prosjekt?
Jeg har hatt, og har det fortsatt, det langt tyngre enn jeg har gitt uttrykk for. Hver dag er en kamp, fra jeg åpner opp øynene alt for tidlig om morgenen til lyset slukkes på kvelden. Enkelte dager vil jeg bare gi opp. Gi slipp på alt. Bare bli liggende og la alt gå til grunne. Likevel står jeg opp og gjennomfører dagen. Hver eneste dag.
Jeg vil ikke dø! Selv ikke når alt er som aller mørkest har jeg et ønske om å bli borte, forsvinne. Når jeg sier jeg vil gi opp betyr det ikke at jeg vil gi opp livet. Vet egentlig ikke hva det betyr, men det betyr i alle fall ikke døden. Det er jeg veldig, veldig glad for, men jeg har forståelse for de som befinner seg i et mørke så altoppslukende at de ser på en avslutning som den beste og eneste løsningen.
Depresjon trenger ikke bety at du er trist. Det kan også defineres som tomhet. En tomhet som du prøver så godt du kan å fylle, men du er helt tappet for energi og initiativ. Du klarer rett og slett ikke. Det nytter ikke å “ta seg sammen” eller “ta seg noen dager fri”. Det er ikke der det ligger. Av og til er livet bare litt for mye.
Jeg har det veldig bra og er ekstremt bevisst alt som er positivt, og det er mye! Har hatt tunge perioder gjennom et helt liv og de har alltid beriket meg med innsikt og erfaring når de sakte og umerkelig har glidd over til lysere tider. Det gjør de alltid. Også denne gangen. Det er jeg helt sikker på. Og snart kommer sola!
Lag en strålende dag!
Det skal nemlig jeg 🙂
(Tett mann, 42, til Vixen Avards? Stem på meg HER )
Klem💗
Takk❤️ Takk for at du skrev akkurat dette innlegget, valgte å være åpen. ( jeg har ikke turt) redd for å bli dømt, misforstått og ikke tatt på alvor.
Du satt ord på ting jeg selv føler men ikke har klart å sette ord på. Jeg har det akkurat slik, kunne hvert mine ord. Bortsett fra at jeg ikke klarere å ta flere kamper, jeg har sluttet og kjempe i mot, sluttet å prøve å stå på bena. Ikke fordi jeg velger det, men kroppen min klarer ikke mer. Vil heller ikke dø, kommer ikke til å gjøre det heller, har så mye å leve for. Men akkurat nå er jeg på en måte skrudd av, bare eksisterer…
Takk, det å vite at det er « normalt» å ha det slik gjør at man tenker at det kommer til å gå bra. ❤️
Igjen godt skrevet/beskrevet. Kjenner så godt igjen det med å ønske seg langt vekk fra alt uten at det betyr at en vil ut av livet. Er vel mye i det en sier om at «vi spiller frisk» og gyver løs på både gode- og mindre gode dager uansett hvilke plager/utfordringer vi har, noe som er veldig energikrevende.
Heier på deg, boken din og Vixen.
Igjen ett av dine beste innlegg, syns jeg da. Her klarte du virkelig å skape noe som æ trur mange kan kjenne seg igjen i, samtidig som du slipp folk mer inn på det som er ekte og sant.
Lillelørdag idag😉👌Nyt den så godt du kan!😊Carpe diem!
💕Ha en fin dag
Takk for at du deler. Er litt forundret over at så få nevner behandling. Kan anbefale kognitiv terapi for å få styring på angst og depresjoner. Dreier det seg om traume,er det mulig å prøve EMDR- behandling. For sorg og den type depresjon, er det mulig å prøve eksistensiell terapi Jeg har diagnosen PTSD og for meg har disse behandlingformene vært utrolig viktig for ikke falle ned i de “dype daler” . Ta tak i de tingene som ikke går over av seg selv 🙂
Setter umåtelig stor pris på deg
Selv om du aldri skulle hatt et eneste problem i livet ditt fra før, er det faktum at du mistet et barn for et halv år siden mer enn nok grunn til at livet fortsatt er veldig tungt. På toppen av det hele har dere mistet en ny spire på vei i mellomtiden. Det er synd at arbeidssituasjonen din ikke har gitt rom for en time out, for det er lett å gå på en smell i en slik situasjon. Jeg fatter nesten ikke hvor du henter kreftene fra til å opprettholde det tempoet du gjør. Den gode nyheten er at sorgen blir lettere å leve med etterhvert, selv om den aldri går over. Dette vet du jo av egen dyrekjøpte erfaring, men det kan være godt i blant å bli minnet på at det ikke alltid vil være sånn at sorgen er allstedsnærværende. Kan anbefale sorggruppe med andre i lignende situasjon om dere ikke har tenkt på det før. Jeg syns det har hjulpet mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd.
Akkurat sånn var det for meg i 2014 når jeg smalt i veggen. Ville ikke dø, men ville ikke eksistere heller. Ville bare bort, jeg husker jeg ba om å få bli lagt inn, men ble ikke det siden jeg ikke var suicidal. I dag er jeg glad for at DPS ikke så det behovet for meg. Jeg har kjent på mørket og det er ikke et sted man vil være lenge, og Gud så vanskelig det er å holde seg unna. Man må se etter hver eneste lille positive sak og tviholde. Hold ut, det blir lysere og varmere snart.
Alle har vi vel mørke dager i blandt. 👍🤔 Det er imidlertid ikke alt alle trenger å vite. I alle fall tenker jeg sånn. Har noen gode venner som jeg kan snakke med det meste om. 👌 Heldigvis. Jeg vet også at det jeg deler blir der. Det er trygt og godt. 👌😘 Ha en fin dag og bruk den til noe positivt. 👌😁😘
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver og er evig takknemlig for at du deler!! Det er tungt å ha mørke dager og tomheten som følger meg nesten daglig.
Depresjon snakker man ikke om, og den ensomheten som kommer som følge det vi ikke snakker om er tung. Jeg skulle ønske det var mer åpenhet om dette og treffpunkt for de som ønsker det. Det er vanskelig når ingen rundt deg forstår…
Ha en fin dag❤️
Takk for deling! 🍀
Ha en vakker dag😊💕
Enten må man velge å gå videre i livet, eller hoppe på havet som søstra mi sier. Man har ikke så mange valg. Man må bare bite tennene sammen og stå på. Det er alltid noen lyspunkt i hverdagen, må bare lære seg å se de. Og en dag er det ikke så tungt lenger. Smerten og sorgen er der ennå, men den er ikke alt lenger, den er lettere å takle ❤
Tror vi mange kjenner igjen de følelsene du beskriver. Takk for at du sett ord på de.
Ha en fin dag♥️
Bare ved å sette navn som du gjør – det hjelper mange – ha en flottanes onsdag <3 🙂
Fint skrevet, og lett å kjenne seg igjen i.
Nei, jeg har heller ikke ønsket å dø uansett hvor bratt motbakkene har vært.
Men gudene skal vite at jeg har ønsket meg pauseknapp mange ganger. Min akilles er søvn når livet serverer store lass med dritt. Får ikke sove, og går etter hvert rundt som en zombi. Hvis noen da hadde kommet og sagt, nå legger vi deg i kunstig koma en ukes tid, så du får hvile, da hadde jeg sagt ja takk, jeg trenger en pause nå.
Vi er nok flere som kjenner oss igjen her. Som vanlig godt formulert av deg👍😊Men nå blir dagene lysere, og som du sier; folk trenger ikke å vite alt❣️
❤
DU E ALTSÅ SÅÅÅÅ FIIIIIN 💪👏❤️
Fy fader for en mann. Kjærest e heldig 🥰
Æ trur det hjelpe å sleppe ut tungsinnet. Tøft gjort. Takk for at du deler.
Alt godt ønskes.
Angst !!! Hva er det for noe galt med deg ???
Kan du ikke skjerpe deg ??? ta deg sammen. Nå vil jeg fortelle litt til dere uvitende og “ignoranter” der ute . Å gå med angst er som å ha kroppen full av melkesyre,du vet aldri når og hvordan den slår til. Jeg kaller den en snikskytter…
Har fått beskjeden ta deg sammen eller skjerp deg.
Er ikke alltid like lett, når du står i en butikk kø, sitter på et foreldremøte o.l og den kommer snikende uten at du vet hva du skal gjøre med den eller hvorfor.
Kopier denne om det er noen du kjenner eller har angst selv!!
Tør du? JEG tør, ANGSTEN er hemmende men ikke noe som gjør meg til et dårligere menneske enn de som ALDRI har hatt angst Og det er heller ikke smittsomt 🙂 viktig å vise forståelse for de som sliter med fenomenet.❤
❤️
Du vet sikkert det samme som meg og det er at livet har det med å komme i klumper…
Ønsker deg en strålende onsdag😁 Lyset kommer snart tilbake på alle mulige måter🌞 Go kjinn.
Ha en superfin dag😊, men trur fortsatt på at å slippe taket noen dager,for en time out kan være bra, å ikke brenne lyset i begge endene 😍
Eg tror nok at alle vi som sliter, holder igjen pga familien og de nærmeste. Det er som du sier, når man ikke føler at man klarer mer, så trenger det ikke bety at man vil dø. Eg prøver også å fokusere på små positive ting i hverdagen, noen dager er bedre enn andre. Ønsker deg en positiv onsdag.
Lag e fin onsdag du å 💖✨
Takk for at du deler. De fleste av oss holder vel litt igjen og som du selv sier,du må ta hensyn til dine nærmeste. Vi som har fulgt deg og hørt din historie,skjønner at dagene kan være tøffe. Synes du balanserer godt mellom alvor og humor, og det er det som gjør deg så bra.
Ønsker deg en fantastisk dag 🤗