På selveste kvinnedagen, gratulerer med dagen forresten, tenkte jeg å fortelle dere noe som jeg vet at kvinner i alle aldre aldri kan få nok av, nemlig voksne mannfolk som surker og bærer seg over egne smerter og lidelser.
Vel, tjo hei, her er jeg igjen!
Jeg skal ikke repetere lidelseshistoriene mine fra i fjor, (arme mann, hvor finner han kreftene fra?), men alle husker at da jeg skulle hasteopereres i slutten av januar i år, etter et halvt år på venteliste, så var plutselig alle smertene liksom tørket bort som morgendugg i sommersolen. Jeg hadde hatt vondt så lenge at jeg faktisk ikke tenkte over det før kirurgen spurte meg om hvor vondt jeg hadde det. Siden jeg ikke hadde vondt ble jeg, naturlig nok, sendt tilbake til Alta.
Som dere vet så sov jeg veldig mye i januar. Tilbragte halve døgnet i sengen. Sov og sov. Martin og gjengen hadde kontroll på Hoftepluss og det var veldig lite å gjøre i nettbutikken. For første gang på nesten to tiår hadde jeg mulighet til å sove, og det gjorde jeg. I halvannen måned, og ryggen likte det.
Slutta med morfin og alle de greiende der. Slutta til og med med paracet og ibux.
De siste ukene har det (heldigvis) tatt seg opp i nettbutikken og det hender jeg jobber hele arbeidsdager, og vel så det, bare med pakking. Det blir mye ståing og gåing, omtrent som min gamle jobb. Ryggen liker ikke det.
Det startet gradvis for tre-fire uker siden. Snakka med fastlegen i begynnelsen av februar, (har jo litt andre plager han du si, he he), og han spurte om jeg hadde vondt. Ikke det grann! svarte jeg så overlykkelig som jeg klarte. I morgen skal jeg fortelle han det jeg forteller dere…
Kirurgen ba meg forresten ringe direkte til dem hvis smertene kom tilbake, men når er det jo bryllup, fotografering og all tingen. Helsikken, kunne de ikke bare ha operert meg mens jeg bare sov?!
Ellers er det en bra dag altså! Har fått masse henvendelser fra folk som vil låne meg servise til fotograferingen og det er helt fantastisk! Skal la det gå et par dager til så skal dere få se alt jeg har fått inn. Tusen takk, Alta! 🙂 <3
I dag blir det kake! Min svigerbror, den yngste, har tatt lappen i dag og Kjærest har bakte ham en marsipankake, min favoritt, for å feire. Var selv på jobb, mye å gjøre, da hun dro i ettermiddag, men hun har lovet å ta et stykke med tilbake til sin magre tilkommende og jeg gleder meg! Hadde det ikke vært for hjerteinfarkt, kreft og det faktum at det forventes at man skal knyte sine egne skolisser, så hadde jeg alltid hatt en marsipankake i kjøleskapet. Med friskt bringebærfyll!
En nervepirrende aften ønskes! 🙂
Haha, digger humoren din! 😂😂
Good bedring og lykke til med alle forberedelser! 😊👌🏻
Ja, du vet vi runde vi skal jo alltid ha en artig replikk på lur 😉
God bedring! 😊 Få kaker er som marsipankake med bringebær! 🎂 Nyt det stykket!! litt valnøtter i fyllet er heller ikke feil!😋
Takk! Ja, bringebær og søt mandel (marsipan) er en uslåelig kombinasjon!
Uff, så dumt, og ikke noe kjekt tidspunkt, håper det ikke blir så galt som forrige gang🤔marsipankake er topp, bare synd jeg er den eneste i familien som liker, god bedring🙂
Huff. Håper du får rask hjelp så du blir bra igjen. Og at du finner en ny måte å arbeide på slik at ryggen ikke krangler. Og lykke til med bryllup og dåp.🙂
Tusen takk 🙂
Håper prolapsen roer seg til bryllupet, men da må han far vite å ta det litt med ro også 🙂 ….. Lykke til min venn
Det virker som den bare bygger seg opp igjen, men det går nok bra 🙂
Unna vei her kommer jeg så tjukk og brei 😅
Sytpeis
Sånn helt konkret, hva mener du var syting i dette innlegget?