Hvor starter egentlig en interesse, en lidenskap? Det er naturligvis vanskelig å si, men for meg tror jeg den startet for ca førti år siden eller deromkring, når mor mi tok oss med på kjøkkenet for å bake. Dere ser den som en gang skulle vokse opp til å bli Kokkejævel i midten. Med lyst krøllet hår. Søt som en rosinbolle.
Jeg er veldig glad i dette bildet.Tror det er min tante Ragnhild som har tatt det, men er ikke helt sikker. Bildet viser en stemning, en glimt inn i en annen tid. Glimtet fra en barndom. Som ennå bare var god.
Jeg har nok ikke vært flink nok til å gi mine egne gutter like gode kjøkkenminner. Tiden har vært for knapp og kjøkkenet så alt for lite i de viktigste årene. Tre gutter på rappen. I løpet av seks år. Det er en av mine største sorger. Ikke guttene altså, men at kjøkkenet ofte ble for lite for tre ivrige krabater og en pappa med ganske kraftig rumpe.
Har derfor prøvd å gi Datter denne muligheten, denne gleden. Kjøkkenet er litt større og hun er bare en. Får veldig god hjelp av Kjærest. De lager ofte middag til oss som er klar når jeg kommer hjem fra jobb. Eller i helgene. Av og til noe spennene, nye smaker. Alltid noe godt. De elsker det, begge to. Og jeg elsker dem. De er så søte der de står der inne. Med kjøkkenvifta på full guffe og hvisking og tisking slik at ikke jeg skal få høre hva de lager. For det er alltid hemmelig. En overraskelse. Jeg lukter jo og hører litt, og vet jo egentlig hva som er kjøpt inn, men jeg later som om jeg ikke har peiling i det hele tatt.
Så setter vi oss til bordet de har dekt. Spiser. Datter kaster stjålne blikk over bordet på meg. Liker pappa maten? Er den like god som han selv ville lagd den? Er pappa stolt?
Pappa ELSKER maten! Den er MYE bedre enn jeg selv ville lagd den og jeg er VELDIG stolt!
Men først og fremst er jeg glad. Glad for å kunne gi henne egne glimt. Glimt fra en barndom hun kan se tilbake på med glede når hun en gang selv blir voksen.
Veldige bra.viktig å lære ungene på kjøkkenet. Ta dem med på det som skjer der.
Husker det godt
En nydelig sommerdag i Valfjorden brødrene Kenneth 4 år, Nils Halvard 3 år, og mamsen sin rosinbolle Asbjørn på nærmere 2 år. Gu så søte dere var
Kenneth er dessverre ikke mer
Jo, tante Ragnhild som var fotograf.hun var/er en dyktig fotograf
Bolledeigen var av byggmel, jaja, god å trille, ikke like god som hveteboller ferdig stekt, men de gikk med.
Kjøkkenet kan skape de beste minna ♡ glemme aldri forventninga til en sulten gutt etter fotballtrening.. vi må skynde oss å gå å lukte etter fersk brødlukt ♡ Samme gutten som får bestemora til å bake julekake en torsdag i august fordi det blir så god lukt i huset
Kjenner meg igjen, som barn fikk jeg hjelpe til på kjøkkenet,og fikk mitt eget bakeutstyr bl.a.når jeg var ca.14. ( åh hjelpe meg, det er jo snart 50 år siden). Mine to barn fikk også utfolde seg på kjøkkenet når de var små, men bare datter har interessen av matlaging nå. Nå er det barnebarnet på 4 år som får lov å være med, og det synes hun er gøyt. Hun har fått sin egen lille Victorinox kniv allerede.
Trur du har havna på feil hylle…er forfatter du må bli ! Du har fortellergleden og entusiasmen til å gjøre det helt STORE på bokfronten
Så kan du ha den kulinariske utfoldelsen som hobby 
Du skriver så godt
eg kjenner meg igjen med dette å ha lite kjøkken og med tre barn som vil vere med,eg var aldri flink nok å ta dei med,likar vel for godt å lage Maren aleine
men alle tre gutane er kjempeflinke med matlaging i dag
Flott bilde,det er slik æ huske dåkker når vi passa dåkker.
du skriv så godt
Nyyydelig
Var på kjøkkenet ditt, akkurat no et lite øyeblikk, og senset stemninga.
Fikk bestandig være med bestemor på kjøkkenet ,ga meg mange fine stunder.Det var spesielle dager om høsten- det var slakting og alt skulle taes vare på .Nykokt blodpølse var en favoritt .
Nydelig,rørende bilde
og fortellerkunsten har du i blodet
ps: jaggu fikk du mæ til å følge en blogg 
ha en nydelig høstdag
Viktig lærdom og glede, til resten av livet.
Godt sagt! Så viktig at man tar med seg ungene i en travel hverdag. Da kan man snakke, bake, lufte ut smått og stort om dagens hendelser.. Ikke minst at alle får og må bidra til familiens viktige måltid sammen. Tror på «strengt» og fast oppmøte til middag, da vet alle at det betyr noe at de er der og savnet de gangene kabalen ikke går opp. Kjøkkenet er familiens hovedkvarter. Lykke til med blogg, veldig bra det du sier og gjør for andre.
Mor, Farmor og Mormor.
De beste minner fra 3 kjøkken.
Jeg fikk ikke søle og grise på kjøkkenet og hadde ikke interessen heller da jeg vokste opp men elsker både å lage mat og spise mat i dag
Og ja! Et nydelig bilde
Så sant!
Slipp dem løs på kjøkkenet og la de få utvikle eller avvikle sitt talent blant råvarer og kasseroller! Ha en kulinarisk dsg! Her blir det “søndagsmiddag” midt på en tirsdag