I dag kommer det en journalist og en kameramann fra Dagsrevyen opp til Alta for å følge meg et døgn. De er litt bekymret for meg og tenkte det var tryggest å fotfølge meg i 24 timer for å være på den sikre siden. Neida, dette avtalte vi for et par uker siden. Jeg svarte da de ringte og spurte at hvis dere vil følge mitt ville og glamorøse liv er det bare å komme, blir sikkert kjempe-TV.

Tirsdager har jeg “varedag” på jobb. Da begynner jeg ikke før åtte (deilig) og dagen består i å ta imot varer rett og slett. Hoveddelen av ukens leveranser kommer på tirsdager. Som regel er jeg ferdig med det mellom tolv og ett. Av og til to. Resten av dagen bruker jeg på kontoret. Tirsdager er min favorittlag. Jeg liker å stable varer. Liker systemer. Sette ting på rett plass. Har alltid likt det. Bladene, bøkene og cd-platene mine da jeg var liten var sirlig stablet etter alfabetet og årstall. Kjærest tror meg ikke når jeg forteller det, for jeg er ikke like nøye nå lenger, men jeg liker fortsatt systemer.

Huff, fikk akkurat tilbakemeldingen fra forlaget inn på mail. Hun skriver at jeg har gjort en kjempejobb og manuset har tatt sjumilsteg fra første runde. Det høres positivt ut, men jeg har lært meg at slike innledninger bare betyr at hun ikke er helt fornøyd og at hun har en liste på tusen ting hun vil forandre. Hun lurer ikke meg med pedagogikken sin lenger, he he. Skal åpne listen når jeg kommer hjem fra jobb, hvis pcen klarer å laste ned alt.

Må faktisk snart stikke. Klokka har blitt ti over sju. En kaffe til og dagen kan starte.

Alt godt ønskes!