Den siste månedene har det vært håndverkere på utsiden som holder på å etterisolere og legge ny kledning på boligbyggelaget. Greit nok det, men når man kler av et hus og det plutselig regner intenst, som det gjorde et par dager i julen, kan det også komme vann inn. Da blir det vannskader i taket. En vannskade er bare et problem hvis den ikke blir oppdaget og rettet opp. Denne skaden ble oppdaget med en gang, og de kom og fjernet himlingen, tørket taket i en uke, og satt på ny himling. Nydelig utført arbeid. Ingenting å klage på, men lyskuppelen i taket virker ikke etter operasjonen. Jeg antok at det bare vær pærene eller en sikring, det er så langt min kompetanse strekker seg, men det var det ikke. Jeg ringte til entreprenøren og avtalte at de skulle komme og fikse det. Ingen problem!
Vel, et yderst lite problem er det. Kjærest er ute i praksis og jeg er på jobb til ganske sent, så da er det bare Datter som er hjemme på dagtid etter skolen. Tør jeg la henne være alene med en håndverker? Jeg smaker på ordene. Ser for meg hver eneste ting som, i alle verste fall kan gå galt. Vurderer fram og tilbake og hun hadde klart å tilkalle hjelp og hvor lang tid det hadde tatt før hjelpen var på plass. Jeg må understreke at jeg overhodet ikke mistenker noe som helst grums med dette selskapet bare så det er sagt. Det er overhodet ingen av håndverkerene som har hengt rundt oss i ukevis som jeg har noen som helst grunn til å mistenke for noe som helst om. De virker som framifrå mennesker, men likevel. Frykten er der. Hva hvis, og kunne jeg levd med det i ettertid? Kunne hun?
Nei, sier hun, det tør jeg ikke. Han skal jo bare sjekke strømmen, sier jeg, går sikkert kjempefort. Dessuten er det jo folk på utsiden hele tiden, så det er jo ikke farlig. Hva hvis de er med på det, spør hun. Lite trolig og vel så det, men klart, sjansen er jo til stede, for alt. Vi bestemmer oss for at hvis ikke jeg rekker å komme hjem før elektrikeren kommer, så får det heller være mørkt på rommet et par dager til.
Har vi blitt for redde i dagens samfunn? For mistenksomme mot andre? Har aldri hørt en eneste historie om en elektriker som forgriper seg, eller det som enda verre er, på unger som er alene hjemme, likevel tar jeg ikke sjansen. Jeg er rett og slett mistenksom uten grunn, men jeg hadde ikke klart å leve med meg selv hvis det hadde skjedd noe. På den annen side må vi jo lære oss å leve. Vi kan ikke beskytte og forsikre oss mot absolutt alt. Da blir vi til vevre små spurver som skjelver hvis det nærmer seg en katt, eller en elektriker om du vil.
Likevel sender jeg en SMS der jeg skriver at vi utsetter jobben til en av oss voksne er hjemme. Skjønt, det er jo litt skummelt hvis bare Kjærest er her også. Hva hvis det er en dødskjekk elektriker med smale hofter, stram rumpe og god sans for humor som egler seg inn på Kjærest mens hun ler sjarmert? Jeg skriver en ny SMS hvor jeg avtaler at de kan komme når JEG er hjemme!
Så lenge din datter bekrefter at håndverker kommer fra riktig bedrift og at håndverker legitimerer seg, så ser jeg ikke noe problem med det. Vi håndverkere har utdannelsen, erfaringen og yrkesstolthet som gjør at vi ikke ville ha tengt tanken på og bryte tilliten gitt av våre kunder. Vi kommer og utfører jobben og forlater stedet. Ingen ting som faller utenfor selve jobben er oss uintresangt
Aldeles helt nydelig tenkt. Og da tenker jeg ikke spesifikt på de nevnte håndverkere, men på ansvaret man har tatt på seg som forelder. Supert.
En liten kommentar fra en elektriker da…, som tydeligvis er noen skumle mennesker….
Har flere ganger jobbet alene hvor det har vært barn, eller kommet barn hjem alene mens jeg jeg har jobbet der, og har da aldri hatt problemer med det, og det virker heller ikke som de har hatt det på noen måte. De hilser og går og gjør sine ting mens jeg gjør det jeg skal.
Man kan ikke være så mistenksom…
Du kan uansett ikke beskytte datteren din mot alt. Vi brukte besteforeldre som barnevakt. Det viste seg etter mange år at bestefar var misbruker og pedofil… Klart en håndverker kan være hva som helst.. Egentlig..
Jeg ville ikke latt mitt barn være alene med en håndtverker. Ikke fordi jeg hadde tenkt hva om hvisom atte, men rett og slett fordi dette er en voksens ansvar. Det er kun en voksen som kan svare på evt spørsmål eller ta avgjørelser.
Jeg syns også at datter skal få bestemme, men helt ærlig så ville jeg aldri ha tenkt i de baner da jeg var på hennes alder, og det sier kanskje litt om utviklingen i samfunnet. Derimot ville jeg ha vegret meg for å være hjemme alene med en håndverker i tilfelle de spurte om noen praktiske ting som jeg ikke hadde peiling på, så resultatet ville vært det samme okke som, bare av ulike grunner 😉
Så lenge datter selv ikke ville, tenker jeg det var en riktig avgjørelse. Samtidig tenker jeg at du delvis plantet frykten i henne, og det er ikke like riktig. Hadde du sagt « Åja, forresten! I morgen kommer en elektriker innom å fikser lampa de» hadde hun kanskje ikke reagert noe på det.
Og forresten, størst andel av overgrep skjer fra personer barna kjenner. Kan hun være alene når naboen er hjemme? Være alene hjemme med en stefar? Onkel? Eller hva med bestefar?
Synes det er helt på sin plass å lytte til datter. Hun skal ikke oppleve at det er utrygt i sitt eget hjem.
Jeg synes at du gjorde en helt rett vurdering😊
Tenker det er greit at voksne er hjemme. Hadde jeg vært håndtverkere tror jeg ikke jeg hadde jobbet et sted hvor det bare var barn hjemme. Man veit aldri hva barna kan finne på å si i etterkant. Man veit jo aldri hvilken historie datter her kunne ha finni på. Ikke at jeg tror hun hadde gjort det, men i dagens samfunn…….
?
Vi har blitt veldig mistenksomme etter vi ble digitalisert. Vi får verden rett inn på skjermen på et blunk. Det har jo også blitt mer forkus på overgrep og vold (som er bra). Vanskelig dilemma. Men alt i alt: verden har blitt en myyyye tryggere plass, men det føles ikke sånn når man nå har tilgang til alt det kjipe som skjer i verden.
Er helt enig med deg, etter mine dårlige erfaringer gjennom livet, ville jeg aldri latt min datter være alene med en ukjent. Bedre å være føre var!!
Du er flink med humor.. men denne var særdeles dårlig og platt… Men det er jo noe som heter på seg sjøl kjenner man andre….
Mulig du ikke er nordlenning, men jeg synes denne var ganske fornøyelig, men man kan jo ikke like alt 😄
No syns æ du overreagerer, du lar fantasien din ,med hen vist om, smitte over på datter, det er ikke bra. Det kan jo hende at elektrikkern er den lekre dama, hva gjør du da? Vi kan ikke overbeskytte barna våre heller, de et jo ute å går aleine også, vi kan ikke være et skritt bak dem hele tia. Noe annet et det vist hun ikke syns det er greit å være hjemme når elektrikkern et der, men vi må ikke skremme opp barna med henn vist,
hun kan jo ha med venninna si hjem etter skolen, då går det nok mye bedre. Lykke til med strømmen ,og ha en fin dag uten for mye nerver.
Du kan jo bruke som unnskyldning at hvis det kommer faglige spørsmål, så et det best at du er tilstede 😁 Men sånn ellers så kan du jo sende datter på karatekurs 😊
Herlig!
Men fra spøk til alvor: jeg hadde konkludert på samme måten som deg…….bare det at som alenemamma måtte det bli meg som tok sjansen på å være der når den utrolig kjekke elektrikeren entret mitt hus 😂
Men huff og huff……. han hadde nok sett på meg som en gammel, grå kjerring. Fått gjort jobben i en faderlig fart og hastet ut av huset før jeg rakk å sjarmere han i senk….. Men det kunne jo skjedd at det var en kvinnelig elektriker som kom……hva ville du gjort da………. 😂😂😂😉😇
Ha en aldeles strålende dag, med eller uten lys i lampen.