I går repostet jeg på Kokkejævel-siden en morsomhet som jeg hadde sett andre steder på FB. Dette var etter at hun uttalte at hun hadde INGEN planer om å trekke seg, men før nyheten om at hun trakk seg pga. at det plutselig ble politietterforskning av åtte representanter og hun “regnet med at hun var en av dem”.

Dette skrev jeg:

“Mine varmeste tanker går til mannen til Stortingspresidenten. Her har du levd i noe du trodde var et stabilt og trygt samliv på Ski, for så å finne ut at dama di har bodd hos sjarmøren Trond Giske, 70 mil unna. I 6 år…”

Dette var det en del som reagerte på, mistet resepten for meg og syntes det var unødvendig å skrive.

Vel, helt nødvendig var det vel ikke, innrømmer det, men jeg syns dette syns jeg er god humor. Selv om den omhandler en mulig svindlersak verdt flere hundre tusen kroner utført av et menneske som til og med har høyere rang enn Dronning Sonja, så vil jeg absolutt si at hvis noen ser på dette som et spark, så sparkes det definitivt oppover.

Innrømmer at det kanskje litt “småslemt” å kalle Trond Giske for en sjarmør, for her er det nok dobbeltbetydningen som er det morsomme, men også han må vi vel kunne si har en høyere “rang” enn i alle fall meg i samfunnsdebatten, og tåler å bli kalt sjarmør.

Nå som presidenten har gått av er ikke vitsen morsom lenger. Nå ligger hun nede og da er det lite følsomt med vitsing, men hun lå definitivt ikke nede da jeg skrev det, for hun hadde “ingen planer om å trekke seg”.

Jeg har bransjekolleger som har sonet i fengsel fordi de har rotet med bedriftens årsoppgaver og ikke maktet å levere dem i tide, og alle som har litt erfaring med regnskap vet at det er betydelig mer komplisert enn Stortingets enkle regel om tildeling av stortingsleilighet.

Nå har politiet overtatt og jeg går tilbake til selvvitsing. Det er tryggest.