Jeg er ingen troende mann, men jeg tror på historien om Jesusbarnet. Dette lille vesenet som ble sendt ned til jorden for å til slutt bære hele verdens synder på sine skuldre. Født i armod. Død i skam. Verdens vakreste og mest dramatiske historie. En historie som har formet en hel klode. På godt og på vondt. Man kan tro hva man vil, men uten Jesusbarnet blir julen bare en enste stor fråtsefest. Trivelig nok, men kanskje litt hult og meningsløst. Jeg er ingen troende mann, men jeg velger å tro på Jesusbarnet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I mitt gamle liv hadde jeg en julekrybbe som for meg ble symbolet på selve julen. Den var storslått i all sin enkelhet. Lagd i ekte tre, med halm og strå og alle figurene fra juleevangeliet. Den fylte huset med hele julens budskap da den ble satt fram på lille julaften hvert eneste år. Denne reiste jeg fra da mitt nye liv startet. I fjor hadde jeg bare nisser. Det ble en trivelig jul på mange måter, men det var noe som manglet. Julestemningen. Den som ingen presanger kan skape. Den som ingen julemat kan gi. Jeg manglet Jesusbarnet.

Det har vært en voldsom dag på jobb. Ekstremt mye folk. God omsetning. Sliten i kroppen. Glad. God omsetning gjør meg alltid glad. Uten en god julehandel overlever ikke butikken min i sin nåværende form, så jeg har absolutt ikke noe i mot at folk bruker penger i julen, men da jeg så denne julekrybben i en butikk da jeg gikk hjem fra jobb måtte jeg stoppe opp. Sto og så på den lenge. Hele kroppen ble fylt med en ro som det er lenge siden jeg har følt. Jesusbarnet som ligger der så fredfylt og sover. Uvitende om hva livet kommer til å bringe av redsel og gru. Et øyeblikk av total lykke. Fanget i keramikk.

Jeg skal ikke bli sentimental, men ser kanskje mine egne gutter i det lille barnet, og håper naturligvis at det skal være noe i den gamle historien. Da vet jeg at de er trygge. Har det godt. Og at vi skal møtes igjen. I julen velger jeg å ikke bare håpe, men også tro på at historien om Jesusbarnet er sann. At det finnes noe større enn oss selv. Noe som kan skape mening. Til slutt.