Bildet er fra i fjor og en helt annen butikk enn dagens helt vanvittige eventyrbutikk, men smilet illustrerer hvordan jeg har det inni meg akkurat nå. De siste ukene, kanskje månedene, har jeg bokstavelig talt vasset i kaos og rot. Stort sett har jeg klart å holde butikken i relativ respektabel stand, men de trange bakrommene/lagrene har vært, også der helt bokstavelig, til å gråte over.
Det er ikke spesielt sunt for et menneske å jobbe slik over tid. Ikke er det veldig sunt for et ekteskap heller. Det har egentlig vært det verste. Hun har gjort det hun har kunnet for å hjelpe meg, men jeg har jo hele tiden visst at hver eneste time hun hjalp meg måtte hun ta fra arbeidet med bacheloren. For ikke å snakke om ungene…
I dag ansatte jeg Kristina! Voksen. Masse erfaring. Flink og trygg med kunder. Ser og gjør også “usynlig” arbeid. Selv om dette bare var første dagen ser jeg forskjell på butikken allerede!
Jeg tillater meg å senke skuldrene litt. Kombinert med pakkehjelpen fra min svigersøster, min Datter, og alt det uvurderlige Konemor bidrar med, så tror jeg faktisk vi skal klare å gjennomføre julehandelen på en måte der alle slipper levende ut. (ha ha)
I fjor klarte jeg meg alene. I år ble det mer og mer åpenbart at jeg ikke gjorde det. Greit nok. Jeg solgte en bedrift med 20 ansatte for å få litt ro. Nå er det på’an igjen…
Se what all the fuss is about:
Bra du har fått meir hjelp!
Lykke til med julesalget – og slik ellers også 🙂
Av og til.. når ting blir litt mykje. Når det er vekesvis sidan du hadde ein fridag, og du er fullbooka fram til midt i desember.. då tenkjer eg. dette må eg slutte med, eg må finne på noko anna… kva då??… håplaust for eg kjem nett til å gjere det same om igjen, så eg kan likegodt berre halde fram 😅 men puste litt oftare og litt djupare , og prøve å ikkje lage så tette program.
Lidenskapleg hekta på sanking, tilverking og utprøving 😍🌞
Å dyrke ein lidenskap har ein organisk struktur, ikkje nødvendigvis effektiv og økonomisk. Heldigvis har eg samarbeidspartnara som er gode på å dra meg opp og fram 😏
Så no kjempar eg meg lag for lag ned mot botnen av frysarane i vekedagane, og reiser på marknader i helgane med all godsakene eg har fått på glas og flasker.. ja så skal det jo bakast lefser.. og det klarar eg ikkje lage nok av😳 spesielt ikkje med knekk i ribba.. men det blir som det blir i år, kjekt er det uansett 😍