Jeg er ikke verdens mest politisk korrekte kokk, men disse gutta, som kommer fra krig, faenskap og elendighet, hit til Norge for å prøve å skape seg en bedre framtid for seg selv og familien sin, de beundrer jeg på ordentlig. De står på døgnet rundt i jobber som vi som bor her fra før har blitt for fine til å ta. Vi går heller arbeidsledig enn å ta i en mobb. Penger får vi jo likevel, så forstår det godt, men det er en annen sang.

Disse gutta derimot er ikke redd for verken mopper, spy på fellesarealet eller skitne toaletter. De jobber så svetten renner hele dagen for å klare å holde unna stadig lavere anbud. Jobber de ikke raskt nok eller bra nok taper de neste anbud og de kan være arbeidsledig før de vet ordet av det. Skjønt, de finner seg sikkert nye selskap, i selskaper som kanskje betaler enda dårligere for å vinne anbudet, men det må være en utrolig stressende situasjon. Likevel smiler de til deg, som regel litt ydmykt, for la oss være ærlige, vi ser litt ned på dem. Hvis vi i det hele tatt legger merke til at de er der. De som vasker på kjøpesentrene og butikkene vi handler i. De som vasker de offentlige toalettene vi skvetter og søler på. De som vasker i barnehagen vi har ungene våre. På sykehuset, flyplassen, skolene og kontorene. De som sørger for at ikke hele landet gror ned i drit. De som kanskje har den viktigste jobben av oss alle.

Hvis jeg legger ned arbeidet mitt og stenger butikken er det litt kjedelig for noen selvfølgelig, men hvis gutta og jentene med moppen hadde lagt ned arbeidet hadde hele landet blitt stengt på et par-tre dager. Det er den skitne sannheten.

Jeg foreslår at vi alle, neste gang vi ser en kar men mopp, hilser høflig og kanskje takker dem for den jobben de gjør. Ikke fordi de utfører et arbeid “vi” selv ikke vil utføre, men fordi de rett og slett utfører Norges viktigste jobb. Den gjør de jævlig bra og burde være stolte, ikke ydmyke, for jobben de gjør.

Disse gutta fortjener respekt!