Året var 1994 og jeg var egentlig ikke god til noe som helst. Hadde mest lyst til å bli skuespiller. Ville dra på folkehøyskole med en skuespillerlinje et eller annet sted, men fikk ikke lov av mamma. Hun mente jeg burde bli noe «skikkelig» og med skikkelig mente hun noe akademisk. Vi kommer fra en lærerfamilie og selv hadde hun nettopp fullført et sosionomstudie i voksen alder og ville trolig unngå at sønnen vandret årevis rundt ufaglært som hun selv hadde gjort.
Tanken var sikkert god, men det var ikke bra for meg å bli presset inn på allmennfag, eller studiespesialiserende som det heter nå. Jeg var drittlei skole og gjorde minimal innsats. Lekser giddet jeg ikke å gjøre i det i det hele tatt. Karakterene ble selvfølgelig deretter. Det var toere og treere over hele linja. Bortsett fra i tysk da. Der ble det bare en, altså stryk, og hadde det ikke vært for russetiden så ville alle tre årene egentlig vært helt bortkastet.
Ikke for det, russetiden var heller ikke noe å skryte av. Gikk glipp av nesten hele greia, i alle fall de siste fjorten dagene, fordi jeg lå sprekksjuk i feber og influensa mens de andre koste seg med russedåp, hærverk, horing og jeg vet ikke hva. Dette var før Pornhub, så ble ikke noe på meg på mobilen heller. Hadde ikke en gang mobiltelefon.
Tre bortkastede år der altså bare fordi mamma ville jeg skulle bli noe annet. Hun ville ikke at jeg skulle vandre ufaglært rundt, men det var faktisk akkurat det som skjedde etter videregående. Jeg hadde masse strøjobber rundt omkring. Prøvde å finne meg selv som det heter i våre dager. Den gangen ville jeg bare ha en jobb som jeg kunne betale husleia med, samtidig som jeg hadde penger nok til sigaretter og øl. Heldigvis bodde jeg i Finnmark og hadde tilgang på billige sigaretter fra Russland, for strøjobbene var ikke veldig innbringende for å si det forsiktig.
Redningen for meg var kokkeskolen. Etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten begynte jeg på GK Hotell- og næringsmiddelfag i Alta, og det var som å komme inn i selveste himmelriket! For en skoletrøtt fyr som meg, som ikke var god til noe som helst, var det virkelig en åpenbaring å kunne være på kjøkkenet og lære om smaker, farger og tilberedningsteknikker. For første gang i mitt liv oppdaget jeg at jeg faktisk hadde et talent for noe. Jeg var god på smaker.
Endelig hadde jeg funnet en retning i livet. Jeg skulle bli kokk!
Etter to år på skolen tok jeg med meg familien min, jeg hadde faktisk to unger på den tiden, og flytta til Trondheim og læretiden på Royal Garden Hotel kunne begynne. En fantastisk tid hvor jeg lærte enormt mye, både faglig og sosialt. Det er det som er så fint med kokkefaget spesielt og yrkesfag generelt, at man kan reise akkurat hvor man vil for å ta læretiden. Man kan komme seg bort å lære av de aller, aller beste. Man kan flytte vekk fra byen man bor i, for helt ærlig, så blir de fleste av oss dritt lei av plassen vi bor på og foreldrene som gnåler og gnager hver bidige dag. Da er det greit å flytte bort for å se hvordan det er andre steder. Prøve å bo for seg selv. Bli voksen. Det kan du hvis du velger yrkesfag.
Eller man kan naturligvis velge å ta læretiden på hjemplassen og bo hjemme for å spare penger. Lærlingelønna er ikke voldsomt høy, men jobber man ekstra får man normal lønn og det er absolutt mulig å leve godt selv om man er lærling. Det er uansett veldig mange tusen kroner bedre enn å bli tvunget til å sitte inne på studiespesialiserende uten å få en eneste krone.
Nå er det din tur til å velge. Er du riktig heldig har du også en mamma eller en pappa som har drømmer og håp for framtiden din. De har kanskje fantasert om både det ene og det andre yrket som de vil du skal bli, men kjenn godt etter. Vil du virkelig det samme som de håper på? Ja, jeg vet, det er ikke enkelt å vite noe som helst om framtiden når man er 15-16 år, men man vet i alle fall om man er skoletrøtt. Det blir ikke borte i løpet av sommerferien.
Velger man yrkesfag, uansett retning, så LÆRER man i alle fall noe nyttig, selv om man velger feil linje. Velger du kokkfag, og innser at du ikke vil jobbe som kokk, så har du i alle fall lært deg å koke saus, bake brød og kaker, filetere fisk og lage hamburger. Egenskaper som et hvert menneske trenger. Velger du elektro, og bryter, så har du lært deg om strøm og, vel jeg valgte ikke elektro og kommer ikke på noe annet du lærer der.
Ja, det er teori på yrkesfag også. Spør du meg er det alt, alt for mye, men det er slik det er. Det er i alle fall flere timer hver dag med praksis i tillegg til praksis ute i bedrift. Livet mitt er tapetsert med dårlige valg og det er mye jeg angrer på, men at jeg til slutt valgte yrkesfag er kanskje det lureste jeg har gjort i hele mitt liv. Hvis jeg var deg så ville jeg valgt yrkesfag. Jeg har i alle fall aldri angret!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Teksten er først publisert i VG
Heia yrkesfag sier bare jeg 😊
Akkurat som jeg skulle skrevet det sjøl!
Ville bli frisør fra fødselen av,vaffal før jeg visste at skolens teorifag IKKE var noe for meg…😊 Bortsett fra norsk,elsket å uttrykke meg skriftlig & muntlig.Og skravla går dagen lang i min jobb😅Heier på alle som velger yrkesfag!!!
Veldig godt skrevet.😊
Det viktigste er å finne et yrke eller en retning man trives i. Man skal forhåpentligvis være i yrket i mange år og da er trivsel og interesse for faget viktig. Og hva skulle vi gjort uten både akademikere og yrkesfaglige studieretninger. I dag har ungdommen så mange valg og det er jammen meg ikke enkelt å velge. Godt innlegg Asbjørn 😊
Enig med deg, men å velge sin framtid i dag virker å være vanskelig for mange ungdommer. Tror vi hadde det enklere, for kravene var ikke så håpløst vanskelig å oppnå.