Deilig å komme fram etter over sju timer i bil, men ble helt ærlig direkte skuffet, for å ikke si rasende, over at det ikke var satt fram en velkomstkurv med frukt, sjokolade og alkohol på senga til vi kom! Vet de ikke hvem jeg er egentlig??? Helt talentløst at ikke Norges desidert mest leste blogger blir møtt med vimpler, fanfarer og lovord. Kjærest fikk heldigvis roet meg fra å filleriste dama i resepsjonen. Latterlig dårlig service!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Prøvde å jobbe litt i bilen siden jeg faktisk skal bruke over to arbeidsdager denne uken inne i den trange kassa, men det er jo ikke mulig. Det rister, skaker og bråker for mye. Dessuten:

Var jeg trøtt.

Fryktelig, fryktelig trøtt. Sov helt fra Kløfta, via Karasjok og til Tana Bru. Da måtte vi bråstoppe fordi jeg seriøst trodde jeg fikk blodpropp i venstre fot, (ja, den gode foten), men det viste seg å være noe annet. Vet ikke hva. Bra nå.

Likevel elsker hun meg. “Det er viktig å glede seg så lenge jeg varer” pleier jeg å si til henne. Hun syns det er sånn halvveis morsomt.

Endelig framme! Nå er det lett avslapping på rommet, (hva er egentlig forskjellen mellom lett og tung avslapping), før bryllupet i morgen. Jeg skal ikke i kirken, usikker om jeg har forklar hvorfor før, men det handler om at jeg opprinnelig ikke kunne og da det plutselig åpnet seg en luke så var det for sent og kirkebenken var gått til en annen rumpe. Ikke fryktelig trist egentlig. Går jo på antidepressiva, så skal nok overleve det nederlaget også.

Festlokalet er like i nærheten. Gangavstand sies det. Vi får se. Spiller jo ingen rolle, har jo bil. Siden jeg går på tabletter kjører jeg så Kjærest kan drikke og kose seg. Det fortjener hun. Har vært mye for henne. Gutten har jo blitt så stor nå at det neppe skader med et glass eller fire…

Takk for i dag og takk for i ÅR folkens! Det er en stor fordøyelse for meg å kunne skrive for dere hver eneste dag. Det gir meg glede, overskudd og livsgnist de dagene jeg ligger nede, og det er langt, langt oftere enn jeg nevner. Selv om jeg prøver å være åpen og ærlig så er det grenser for elendighet som andre skal belemres med. Tror jeg klarer balansegangen rimelig bra. Jeg ELSKER denne bloggen!