For alltid, både dag og natt

Posted on

Vi så med en gang at han var død. Kroppen var kald og begynte å bli stiv. Ansiktet marmorert. Det kom litt rødt skum ut av den ene munnviken. Øynene helt tomme. Vi så at han lignet, men han var ikke der. Likevel prøvde vi selvfølgelig med gjenoppliving. Dvs. hun prøvde. Jeg ringte 113. De kom ganske raskt. Uten at det spilte noen rolle i det hele tatt. De prøvde ikke gjenoppliving. Han var borte.

 

Annonsørinnhold
Dette er skoene som gjelder i vår
Dette er skoene som gjelder i vår

De første minuttene etter at jeg våknet kunne jeg ikke tro at dette var sant. Det skulle liksom ikke være mulig at en og samme mann opplever dette to ganger. I alle fall ikke med to forskjellige kvinner. Sannsynligheten er så mikroskopisk at jeg hadde ikke en gang vært redd for det. Hadde selvfølgelig tenkt tanken, men den var så virkelighetsfjern at det ikke var noe jeg gikk rundt og grublet over. Var ikke redd i det hele tatt. Heldigvis kanskje, så ble i alle fall de to ukene vi fikk gode og ikke fylt med redsel.

 

Det ble en lang dag. Husker bare bruddstykker. Ambulanse. Familie. Prest. Politi. Begravelsesagent. Tårer. Masse, masse tårer. Sjokk. Sorg. Bunnløs sorg. Hele verden ble plutselig bombet til pinneved. Absolutt alt lå i ruiner og jeg visste rett og slett ikke om jeg hadde krefter til å bygge det opp igjen. Jeg visste jeg kom til å prøve, men jeg visste ikke om jeg kom til å klare det. Det vet jeg fortsatt ikke, men jeg prøver. Hver eneste dag.

 

Jeg er ikke den som dveler med fortiden. Da hadde jeg nok gått på langt sterkere medisiner. Likevel er det noe helt spesielt med det første året. På samme måte som selve begravelsen er en viktig brikke i sorgprosessen er også minnet om alt det vonde året etter en slags terapi. Jeg har vært voldsomt langt nede de siste dagene. Kjempet meg ut av dyna om morgenen og lengtet etter den samme dyna gjennom hele dagen. Det har vært sol i Alta, men jeg har vært så mørkt til sinns at selv det har vært en belastning. Gi meg heller regn på slike dager.

 

I dag er det faktisk litt bedre. Opptakten er som regel verre enn selve dagen. Vi skal straks hente Datter og kjøre opp på kirkegården. Ha en koselig stund der oppe før vi kjører henne tilbake. Ellers skal vi ikke gjøre noe spesielt i kveld. Grille litt på verandaen eneste. Spise litt reker. Kose oss litt. Jeg syns vi fortjener det. Dagen skal bli god.

 

Skal hilse dere alle fra Kjærest. Hun, i likhet med meg, har satt enormt stor pris på all støtten vi har fått fra dere alle i løpet av dette året. Det har vært helt overveldende og jeg tror egentlig ikke dere klarer å forstå hvor mye det egentlig har betydd for oss. Det har ikke fått ham tilbake, men det har gjort dagene litt lysere og gjort det litt lettere å puste.

 

En riktig fin sankthansaften til dere alle! Tusen takk <3

 

 

Akkurat et år siden i dag.

Vi elsker deg vår lille skatt. For alltid, både dag og natt.

 

 

 

 

 

 

 

 

84 kommentarer
Annonse Tights.no
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Siste innlegg