Vi så med en gang at han var død. Kroppen var kald og begynte å bli stiv. Ansiktet marmorert. Det kom litt rødt skum ut av den ene munnviken. Øynene helt tomme. Vi så at han lignet, men han var ikke der. Likevel prøvde vi selvfølgelig med gjenoppliving. Dvs. hun prøvde. Jeg ringte 113. De kom ganske raskt. Uten at det spilte noen rolle i det hele tatt. De prøvde ikke gjenoppliving. Han var borte.
De første minuttene etter at jeg våknet kunne jeg ikke tro at dette var sant. Det skulle liksom ikke være mulig at en og samme mann opplever dette to ganger. I alle fall ikke med to forskjellige kvinner. Sannsynligheten er så mikroskopisk at jeg hadde ikke en gang vært redd for det. Hadde selvfølgelig tenkt tanken, men den var så virkelighetsfjern at det ikke var noe jeg gikk rundt og grublet over. Var ikke redd i det hele tatt. Heldigvis kanskje, så ble i alle fall de to ukene vi fikk gode og ikke fylt med redsel.
Det ble en lang dag. Husker bare bruddstykker. Ambulanse. Familie. Prest. Politi. Begravelsesagent. Tårer. Masse, masse tårer. Sjokk. Sorg. Bunnløs sorg. Hele verden ble plutselig bombet til pinneved. Absolutt alt lå i ruiner og jeg visste rett og slett ikke om jeg hadde krefter til å bygge det opp igjen. Jeg visste jeg kom til å prøve, men jeg visste ikke om jeg kom til å klare det. Det vet jeg fortsatt ikke, men jeg prøver. Hver eneste dag.
Jeg er ikke den som dveler med fortiden. Da hadde jeg nok gått på langt sterkere medisiner. Likevel er det noe helt spesielt med det første året. På samme måte som selve begravelsen er en viktig brikke i sorgprosessen er også minnet om alt det vonde året etter en slags terapi. Jeg har vært voldsomt langt nede de siste dagene. Kjempet meg ut av dyna om morgenen og lengtet etter den samme dyna gjennom hele dagen. Det har vært sol i Alta, men jeg har vært så mørkt til sinns at selv det har vært en belastning. Gi meg heller regn på slike dager.
I dag er det faktisk litt bedre. Opptakten er som regel verre enn selve dagen. Vi skal straks hente Datter og kjøre opp på kirkegården. Ha en koselig stund der oppe før vi kjører henne tilbake. Ellers skal vi ikke gjøre noe spesielt i kveld. Grille litt på verandaen eneste. Spise litt reker. Kose oss litt. Jeg syns vi fortjener det. Dagen skal bli god.
Skal hilse dere alle fra Kjærest. Hun, i likhet med meg, har satt enormt stor pris på all støtten vi har fått fra dere alle i løpet av dette året. Det har vært helt overveldende og jeg tror egentlig ikke dere klarer å forstå hvor mye det egentlig har betydd for oss. Det har ikke fått ham tilbake, men det har gjort dagene litt lysere og gjort det litt lettere å puste.
En riktig fin sankthansaften til dere alle! Tusen takk <3
Akkurat et år siden i dag.
Vi elsker deg vår lille skatt. For alltid, både dag og natt.
♥️ mange tanker da jeg leste bloggen din i går og i dag. Husker den ene tirsdags morgen for fire år siden som om det var i går. Fasttelefon ringer, på andre enden min datter i Tyskland. Helt stille etter en lang prat med unge mora kvelden før, første natta hjemme med lille jenta si. Og så kom beskjeden…. Kom ikke på noe dummere enn å svare: Mama kommer hjem. Alt blir bra igjen. Jeg som skulle reise og hilse på mitt første barnebarn, dro i begravelse. Men: året etter pyntet den unge familien gravstedet til førstefødte med lillebroren i vogna. Ingenting ble “bra” igjen, men det er blitt bedre. Med hver dag. Tankene og følelsene er der fortsatt. Det er lov å minnes, kjenne sorg, huske fortvilelse. Ønsker deg og dine alt godt. Klem ♥️
Tenker på dere


♥️♥️♥️
Medkjensle.

Der rant tårene.
Takk til deg, og dere, for formidling av det skjøre. Det fine, såre, vonde, morsomme og kjipe med livet. Du setter så bra ord på det at man fengsles i teksten og man blir sittende i varetekt til den er ferdig.
Ønsker dere gode, fine sommerdager fremover.
Og; takk til DEG for lesning.
Det å FØLE er den viktigste sansen vi mennesker har… Sorg er en del av den skalaen. Forhåpentligvis er dagen i dag den verste i så måte. Men føl, – det går ikke an å holde tilbake følelser..
Dokker e sterke, godt dokker har kverandre
Sender dere varme tanker


Ord e ikke nok av å t. En svær sankthans-klæm t dåkk bægge toan og datter å lille nyspiren


Tænke på dåkk
♥️

♥️ Det er brutalt! Varme tanker til dere!
Så hjerterått, ærlig og urettferdig. Våre tanker går til dere i dag, på ettårsdagen.
Kjenner så godt på den følelen der..Selv om det er 9 år siden jeg måtte si farvel til min lille engel så er dagen idag alltid tung da han skulle feira 15 årsdag…En gammel dame sa til meg noen dager etter at han gikk bort at Savnet og sorgen over tapet av et barn vil aldri gå bort..man bare lærer seg å leve med det..Kan med hånden på hjertet si at det stemmer selv om enkelta dager fortsatt er tunge
Kos dere så godt som dere kan 
To uker er kanskje ikke et langt liv, men like fullt et liv
Og så heldig han var som fikk være hos akkurat dere hele livet sitt, på samme måte som dere er heldige som fikk ha ham hos dere hele livet hans
Skjebnen er brutal noen ganger, men etter som tiden går blir det enklere å fokusere på gleden og gode minner, mens sorgen får ligge trygt plassert litt i bakgrunnen. Han lever tross alt videre i minnene, i tankene, i hjertet og i samtalene for evig tid.
Tårene triller her nå
Vil takke deg og kjærest for at dere deler så sterke ting
Det krever mot og styrke fra dere begge, men er med og hjelper så mange som sliter over samme sorg

Dere skal gå mange mange dager med glede og fred!
Ord blir fattige
Føler så med dere og deres hjertesorg
Håper likvel at dere får ei fin stund sammen på graven,og minnes den lille fine gutten deres
Varm klem til jentene dine og deg
Jeg kan ikke si annet at dere har min medfølelse

Helt umulig å forestille seg hvordan dette kan være.
Ønsker dere alle en god st.Hans feiring . Kos dere godt
Sku så gjerne vært der og gitt dåkker aille en megasvær trøsteklæmm
Sjøl om det e 21 år sia gutten min kom stille te verden, så e tankan å mainnan der. De vil ikke bi borte. Så æ kjeinn mæ godt ijæn i det du skriv. Ta gjerne kontakt om dåkker føl førr det.
Klæmz
Tårene mine triller nok en gang!! Du e så utrulig flink å sette ord på tingenes tilstand
. Så godt å høre at dåkker finner trøst i alle vi som føler med dåkker i en sånn bunnløs sorg. Det skulle ikke være sånn at foreldrene må bære sitt barn til graven,heller motsatt. Ha en fin stund ilag med datter,og resten av st.hansaften
. Stor medfølende klem til deg og alle dine
Sender klemmer oppover til 3.


Å miste er helt umenneskelig, smertelig klar over det selv. Det er 19 år siden min reiste opp til Karlsvogna. Man lærer seg å leve med det. Noen dager er fortsatt rare, etter så mange år. Ønsker dere alt godt på denne dagen og alle andre dager hvor lille vennen kommer og går i sin styrke. Stor klæm te dokk begge to♥️
Ord blir fattige
Styrkeklem sendt deres vei
Gode tanker til dere

Stor varm klem til dokker to, og til datter, håper dagen blir god, håper det letner litt etterhvert, ønskere dokker alt godt
Gullegode foreldre er dere i alle fall. Ønsker dere en veldig, veldig fin kveld videre. Avstandklem fra Finnskogen.
Klem
♥️
Tenker på dere
Tilsamen er dåke starke

Klem til deg og dine
Trøstens engel kan gi dere en himmelsk berøring. Trøstens engel kan.
Ord blir fattig .



jeg tenker på dere. Ha en fin kveld!
Har vært dær…gleden kommer sakte tilbake…alt blir bra, gled dere til lille banet kommer, mange gode år ligger foran dere, varm klæm på en solfylt St.Hans aften !



Ord blir fattige,






Masse gode tanker til dere alle. Ta godt vare på deg selv og dine kjære
Klemmer til dåke begge
Jeg tenker på dere. Ha en hyggelig kveld.
Ja en helt ubeskrivelig vond dag, men man overlever – må det… Året etter kom broren her hos oss, en flott gutt på straks 32 år !!! Store klemmer flys oppover til dere der oppe
D finnes ikke ord.
Men jeg sender dere 

Det er lov å sørge. Lov å gråte, le eller bli hysterisk. Sorgen er der til den blir forandret. Alle har SIN egen måte å sørge på.



♥
Mange klemma


Ingen ord strekker til!




Vi e her, for hverandre. Omsorg og kjærlighet e sterke følelser
. Lev på. 
Det er jo umulig ikke å bli berørt av det du skriver. Slike opplevelser er tøffere enn man kan forestille seg. Ønsker dere en fin kveld og alt mulig godt med det nye barnet som kommer til høsten