Ikke for å utlevere Lillebror alt for mye, men jeg kan røpe at det ikke er mange minuttene han godtar å ligge med våt bleie før foreldrene vær så god har å hute seg til å skifte bleie, hvis ikke blir det et helsikkens spetakkel. Det har fått meg til å tenke på hvordan i all verden det var før i tiden, og da tenker jeg på virkelig før i tiden. Den gangen det ikke fantes tøybleier en gang, bare skinnfiller med mose i. Det må jo ha klødd noe grønnjævlig!
For ikke å snakke om hvis det kommer noe annet enn tiss. Da vaskes det og skiftes, kanskje man smører inn med en salve for at rumpa ikke skal bli sår. Et par ganger i uka bader vi for for at hele kroppen skal ble ren og ikke klø. Vi bysser og laller og tar et helt år fødselspermisjon der vi vier all vår våkne tid for å dekke denne nye lille verdensborgerens minste lille behov, og får til og med dårlig samvittighet hvis ungen ligger og leker på gulvet mens man selv sitter på telefonen og leser avisen. Byr jeg meg virkelig så lite om min egen unge at jeg ikke til en hver tid gidder å sette seg meg ned på gulvet sammen med ham?
Igjen får dette meg til å tenke på “før i tiden”. Den gang man faktisk ikke hadde verken tid eller mulighet, til å konsentrere seg så mye om babyens behov. Hvordan reagerte babyen på slike foreldre som “brydde” seg så lite? Lå det konstant og skrek etter menneskelig kontakt og kjærlig stimuli, eller innfant det seg etter hvert med situasjonen og ble en hardhaus, slik som foreldrene?
Og smokk, hvordan i all verden klarte de seg før smokken ble oppfunnet?
Det sies at man ikke kan skjemme bort en baby, men stemmer egentlig dette, og når slutter man å være baby slik at foreldrene ikke lenger dekker grunnleggende behov, men faktisk begynner å sy velferdsputer under de fra før feite armene?
Noen som vet?
Jeg tror bestemt at grensen med og skjemme bort barn er 18 år. Da kan du flytte barnet ut på hybel, må sørge for egne intekter til mat og hus og ta vidregående utdanning.
Jeg tror at den oppdragelsen som er mest i vinden nå lager de barna som virkelig tåler mye. Klarer å snakke om hva de føler å bli ett godt medmenneske. Nei man kan ikke skjemme bort en baby. Babyer kan ikke manipulere…
Tommel for sutt. Og ungene var gjerne reivet, noe som skaper en trygghetsfølelse. Eller de lå i sjal på kroppen til mor. Altså konstant nærhet til kropp som når du bærer på ditt gull. Høre hjertelyd, får kroppsvarme. I tillegg var det
Jo en haug med søsken som bidro. Trur dessuten mora tålte litt mer skriking enn vi gjør i dag. Mainnfolkan var jo ute av huset stort sett hele dagen, så for de var det jo ikke nåkka de trengte å forholde seg til uansett. Trur faktisk ikke ungene hadde det så ille. Omsorg og nærhet kommer i så mange slags former.
Barnedødeligheten i Norge er redusert med 98% siden syttenhundrede tallet. Dette skyldes i all hovedsak hygieneforebyggende tiltak. 😉
Ongan har godt av å kjede sæ sies det. Og om man i duller med dem hele tiden, er vel ikke galt. Dem lærer å bli selvstendige, vil æ tru. Ha en fin dag. 🤗
Som historiestudent husker jeg at vi lärte om “grauttåt”. Altså en töyfille med en klatt gröt inni, som ungen fikk sutte på. Hvor ren töyfilla var i utgangspunktet kan man jo bare spekulere i, og at det ble en bakteriebombe er det ingen tvil om.
I enkelte tilfeller, kolikk, ved tannutbrudd o.l, kunne det bli brukt brennevin i “tåta” for å få fred.
I steinalderen er det ikke gott å si, men det ble jo gjerne ammet i flere år, först og fremst da det til en viss grad fungerte som prevensjon, og som en enkel tilgang på näring for barnet.
Ellers har jo egne fingre alltid värt tilgjengelige, rene eller ei.
Nei, tror vi skal väre glad for smokken! 😀
Husker en annen liten gutt som ikke fordro å være våt. Han gav beskjed om at han ville tisse før han kunne gå ( 7.mnd)
Var tørr både natt og dag fra april/mai det åtet han ble 2 år, som er o sept.
Uten smokk, ble det tommeltotter.😊 Har 3 stk(unger altså)😂 som ikke brukte smokk.
Jeg bruker aldri skylde på noen for at ungene er bortskjemte. Takke meg sjøl, sier jeg. Og ja vi oppdrar generasjon persilleblader. De tåler ikke stort. På min jobb har vi mange ungdommer som har sin første jobb. For Guds skyld ikke snakk slik eller sånn til dem, for da kommer en egenmelding neste dag. Må pakke inn og rose i vilden sky. Herregud for en dulletaktikk. Nei, de må lære at ikke alltid ting går på skinner, og det er greit det. Men de må og lære seg å ta imot kritikk, dog kritikk som er berettiget. Vi må slutte å sy puter under armene, jeg mener det. Selv om jeg har delvis sydd under egne ungers armer…
Ha en super dag i nord, hilser fra kalde sør. -18˚C her på morran nå….