Hei, det er fra bokklubben “Babybok”

“Hei, Asbjørn, det er fra bokklubben Babybok! Aller først må jeg bare få gratulerer deg, Asbjørn, med nytt tilskudd i familien. Kjempekoselig! I den forbindelse, Asbjørn, har vi den store glede av å tilby deg en gratis velkomstpakke med alt du trenger til den nyfødte.”

 

-Nå har det seg slik at…

 

“Det må du ikke tenke på, Asbjørn! Dette er en helt uforpliktende velkomstgave og du kan når som helst velge å avslutte medlemskapet etter at de første tre gratis månedene. Fantastisk, ikke sant, Asbjørn?”

 

-Nei, vet ikke helt, det ble ikke helt som…

 

“Det er så viktig med gode leseopplevelser, allerede fra de er små. Plutselig er de store og da er det for sent”

-Joda, men det er jo ikke alle som blir så store…

 

“Hva sier du, Asbjørn, slår du til på dette kanontilbudet?”

 

-Nei, tror jeg må takke nei. Vi leser ikke bøker lenger. Vi ser mest på bilder.

 

 

Man blir litt slått ut av disse telefonene. Er alltid en del av dem etter en fødsel, men nå er det en stund siden sist. Denne fikk jeg i dag. Det er ikke deres skyld. De kan jo ikke vite, men det er tungt likevel. Pleier aldri si direkte hva som har skjedd. Føler det er litt dårlig gjort, men av og til har jeg lyst til å skrike det så høyt jeg klarer inn i “røret”. Hittil har jeg klart å la det være.

(Maleri “Vinterstorm”: Kokkejævel)

29 kommentarer
    1. All støtte i hvanåenndusvarer! Fin refleksjon over tema og ikke godt å si hva som er riktig i den enkelte situasjon. Denne posten minner meg på et par hendelser som er 20 år gamle (grøssoggrusålenge):
      Datteren her i huset er født med hjertefeil og “hjemforåfåroformorogbarn” var ikke et tema etter fødsel. Så var vi så heldige å få komme hjem etter drøyt 3 uker. Da ringer jordmor: ” Jeg har prøvd å ringe for å avtale et hjemmebesøk, jeg, men du er da aldri hjemme du!” (Var i fasttelefonens levealder dette). Ok, sa jeg. Vi er akkurat hjemme fra sykehuset vi, skjønner du. Og så prøvde jeg å forklare alt jeg ikke skjønte sjøl, og UNNSKYLDTE meg! Så fikk vi en samtale mellom forvirret og livredd mor og spak jordmor og hjemmebesøk ble avtalt. Og forhåpentligvis ble rutinene gjennomgått. Et par måneder senere kom telefonen fra de som samler inn penger til Foreningen for hjertesyke barn: ” du vil vel støtte oss? Har du hørt om foreningen osv.osv.” ” jeg er medlem”, svarte jeg. Det ble stille i andre enden og vedkommende fikk etterhvert forklart hvorfor og beklaget og forklarte deretter at oppfølgingen var helt tilfeldig osv. Tenker at slike opplevelser tyder på at enkelte firma har en jobb å gjøre i forhold til opplæring og rutiner. Ikke greit for deg å få slik telefon og ikke greit for den uvitende som ringer deg og ikke forventer eller har fått opplæring i å møte din hverdag. Det fins så mange ulike historier der ute…og forresten: ❤

    2. Klem til deg ❤ Har fådd flere slike,oppriktig kjipe opplevelser,og man blir blottlagt og helt tilbake på null igjen… i den grad man får en hverdag uten at tankene blir for mye og at man fungerer på et vis…
      Er noen år siden jeg mistet,og fikk tilogmed brev fra kirken når han ville ha vært 5 år…han gikk bort ved 1 års alderen.. så d e mye som ikke e oppdatert 😥

      Stå på videre,hjerteklem ❤

    3. Kjære Asbjørn.. Ja de telefonene der er forferdelige! Jeg mista min lille gutt i uke 21 pga store avvik på fosteret.. Jeg fikk da noen mnd etterpå telefon fra Foreningen for Uventet Barnedød. “Hei, har du lyst til å støtte oss med…….”. Neitakk sa jeg.. Da sa de aggressivt: “Unnskyld meg, hva om du selv satt i situasjonen engang med å miste et barn, hadde du ikke villa støtta oss da???? Hæh??”
      “Jeg mista sønnen min i vinter jeg….” sa jeg…
      Da ble det stille…. Så sa de fortsatt aggressivt: Å hvorfor vil du da ikke støtte oss????
      Jeg sa noen ukvemsord og la på…💖

    4. Det jeg sitter igjen med er en undring på hvordan de kunne vite at du var nybakt far i første omgang. Jeg skulle ha avbrutt selgeren og spurt etter hvor de hadde infoen fra og så sannheten. Men jeg er konfronterende. Kanskje det du gjorde var rett for deg.

    5. Vet du.. Av og til er det kanskje nettopp det man skulle gjort. Avbrutt den innøvde salgsteknikken med livets beinharde brutalitet.

      Selv om jeg skjønner at det sitter langt inne ❤️

    6. Det må være tøft å få slike oppringninger😪 men ingen fortjener å bli skreket til.

      Kjempefint bilde du har malt, du er en multikunstner🤞

    7. Siden det er noe som heter GDPR, så kan du be dem om å slette deg fra lista.

      Si pent nei takk til tilbudet, og fortsett med å si “slett meg”. Enkelt og greit. Hvis vedkommende ikke “hører”, så fortsetter du med “det var fint at du ringte (og nå er det viktig at du ikke tar pause!), kan du slette meg fra lista di?”. Og hvis de fortsetter å gnage da, så sier du igjen “bare slett meg. Ha en fin dag”. Og så legger du på. Ja, vedkommende i andre enden kommer til å sitte og tenkte “hva f.. skjedde nå?” Men det er jo ikke ditt problem 😉 Og det fine med den fremgangsmåten (fremfor å skrike ut) er at det svir så jævlig i andre enden. Superhøflig og ekstremt avvisende 🙂 Perfekt kombinasjon!

      Hilsen fra ei som har levd av å selge alt fra aviser til hus hele livet. Kunden har alltid rett. Og selv når kunden ikke har helt rett, så har kunden rett.

    8. Kanskje ikke vært så dumt å “skrike” det i røret til de, eller rett og slett bare si at dessverre, vi mistet den lille, så slipper dere flere slike telefoner fra de. Og dessuten er det ikke dårlig gjort, som du sier. Føler med dere❤️ Ønsker dæ og dine en fin ettermiddag

    9. Det må være grusomt å få sånne påminnelser…

      Men vil anbefale å si det til personen i andre enden, så de kan stryke deg fra lista, så du slipper flere telefoner derfra.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg