Vinteren 2014 kom det en utplasseringselev fra kokkeskolen i Honningsvåg. Han skulle være hos oss i 14 dager. Hadde besteforeldre i Alta som han bodde hos. Han jobbet usedvanlig godt og tok ting veldig raskt, men den første uken, i alle fall de første dagene, tror jeg ikke jeg hørte han si et eneste ord uten at han ble snakket direkte til. Det løsnet i løpet av utplasseringen og i slutten av den andre uken gikk han rundt og sang. Koste seg rett og slett.

Han spurte om han kunne få jobbe hos oss påfølgende sommer og hadde han ikke spurt hadde jeg trolig lenket han fast i kjelleren slik at han var klar når sommeren kom, for maken til utplasseringselev har jeg ikke sett mange av i mine snart tjue år i denne bransjen. Sommerjobben endte naturligvis i lærlingeplass hos oss og kokk ble han. En dyktig en.

Siden har han vært hos oss. Blitt en del av bedriftens sjel. En som hører til. Han gjør fortsatt en formidabel innsats og er en ekstremt viktig brikke for at vi skal fungere. Aldri noensinne har jeg hørt han så mye som ymte frampå et eneste negativt ord om andre. Han har stålkontroll i nesten en hver situasjon og lar seg ikke vippe av pinnen av noen ting som helst. Han har klare meninger og er slett ikke redd for å si i fra hvis han er uenig med meg uten at han blir en kranglefant. Ofte har han gode innspill som vi innfører som nye rutiner. Et godt gammeldags unikum rett og slett.

I dag forfremmes han til soussjef. Min stedfortreder på jorden. Det har han ærlig fortjent. Det er et stort ansvar, men jeg er overbevist om at han kommer til å utføre jobben på en utmerket måte.

Si gratulerer til Robin, folkens!