For nøyaktig et år siden var både FyFader og Hoftepluss koronastengt, og jeg benyttet anledningen til en velfortjent, og for så vidt alt for lenge utsatt, 90% sykemelding. Jeg hadde så vondt, og var så pass utkjørt i både kropp og sinn, at jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg måtte legge ned hele dritten. Eller, det var vel egentlig i mars. I april hadde jeg faktisk stablet meg såpass opp på beina ar jeg hadde begynt å holde åpent et par timer på fredager for å selge reker, reinhjerter og røkt villaks. Skulle jeg gå ned, så skulle jeg faen meg gå ned med flagget til topps!

 

Jeg tok inn så mye reker som jeg fikk tak i og

to timer senere så det slik ut…

 

(Hadde ikke klart det uten disse to <3 )

 

Folk støtta virkelig opp og gjorde det vi kunne for å berges. Har takka for det før, men takker mer enn gjerne for det igjen! Disse ukene med helt vilt rekeslag gjorde faktisk at vi, riktignok med et nødskrik, klarte å holde oss på beina gjennom de stengte ukene og, ikke minst!!!, ga meg som driver motivasjon til å fortsette å krumme nakken. Alta ville ikke miste oss. Det betydde mye <3

 

Vi åpnet etter hvert forsiktig opp. Først Hoftepluss med bare noen timer om dagen og stengt på mandager. Siden tilbake til full åpningstid, men med veldig redusert bemanning. Fortsatt var det ikke lov med buffet, så FyFader var stengt i to måneder til, men i juni ble forskriften endret og det eksploderte fullstendig. Norgesferie til Norges villeste og vakreste fylke ga oss den beste sommeren vi hadde hatt i vår levetid.

 

Bedriften var berget, men det gikk hardt utover kroppen. Arbeidsdagene var tunge og nærmest endeløse. Både den plutselige forskriftsendringen som tillot FyFader å åpne, samt at “alle” skulle på Norgesferie, tok oss fullstendig på sengen. Det er ikke bare å rive folk etter håret inn fra gata og sette dem i arbeid, ikke visste vi hvor lenge denne oppturen ville vare heller. Uken etter kunne smitten være økende og vi igjen ble tvangsstengt.

 

Sykemelding var selvfølgelig helt uaktuelt. Jeg hadde 15 årsverk og 1 livsverk å berge! Prolapsen ga meg nervesmerter som jeg aldri tidligere hadde følt. For å i det hele tatt holde ut det neste kvarteret måtte jeg ofte hakke opp tablettene slik at de virket fortere. Etter hvert fikk jeg også sterkere lut enn det som vises på bildet. De måtte også, når det sto på som verst, hakkes opp.

 

Midt opp i alt dette, i slutten av august, kom det ut en bok som allerede første uken gikk rett til topps på listene. Helt ufattelig artig! (Håper jeg får oppleve det samme til høsten når min nye bok kommer… 🙂 )

 

Høsten ja. Norgesferien var over og det roet seg såpass må jobb at vi med god samvittighet kunne stikke på sykehuset og ta i mot Lillebror. 20. oktober, på selveste kokkens dag, ble han født. Herregud for en fin liten mann! <3

 

Han kom forresten ikke da vi ble sendt over, og sykehuset hadde fått korona blant de ansatte, så vi ble sperret inne på et rom, uten å få gå ut i korridoren en gang, i en hel uke. Tror du det var deilig for en sliten kokkekropp eller?

 

På grunn av forhistorien så ligger de på observasjon helt til Lillebror har blitt like gammel som Storebror ble, og etter 15 dager kommer de endelig hjem! <3

 

Den uken de lå på observasjon og jeg tuslet alene hjemme fikk jeg plutselig en strålende idé: Jeg begynte å selge tørka reinhjerter på nett. En enkel og grei affære og en fin ekstrainntekt nå som barnebidraget hadde gått opp og inntekten koronaredusert med 30 000 pr måned. Lot seg fint kombinere med barselstiden tekte jeg.

 

Konemor, da Kjærest, hjalp til mens hun ammet.

 

På bare en uke var stua helt fullstappa med varer, gråpapir og esker.

 

Og hver kveld kjørte jeg ned til kjølerommet på Hoftepluss med postsekker.

Det tok helt fullstendig av!

 

Fantastisk artig, men det sier seg selv at vi ikke kunne leve slik. Hvor i all verden skulle Lillebror krabbe når han ble litt større?

 

Vi måtte ut og se oss om etter et egnet lokale. Vi hadde flaks og fant en perfekt lokasjon rimelig fort, og allerede i romjula kunne jeg begynne å flytte nettbutikken fra stua. Deilig!

 

Vi fikk til og med ryddet så pass hjemme at julefreden kunne senke seg 🙂

 

Deilig å slippe å ha varene i stua…

 

NÅ har vi (endelig) kommet til poenget i denne lille historien min. Ikke i min villeste fantasi så jeg for meg for et år siden, der jeg sto som eneste ansatt og solgte reker , at jeg året etter skulle lage en babymatte av papp til min lille sønn i et helt annet lokale som rommet en nettbutikk som jeg ikke en gang hadde tenkt tanken på å starte!

 

Livet er i sannhet full av overraskelser og kronglete stier, men jeg liker det!

 

Takk for at dere følger med meg på denne humpete og uasfalterte stien full av kryss som ikke er skiltet.  🙂