Det slo meg da jeg kjørte til butikken litt tidligere i dag, (skal lage revolusjonerende enkle pulled chicken-burgers i kveld), at jeg rett og sett ikke ante hvilken dag det var. Jeg visste det ikke var mandag, tirsdag eller fredag, for på fredag får jeg ferske reker, men om det var onsdag eller torsdag klarte jeg overhodet ikke å resonnere meg fram til. Dagene er så like. Helgene er borte, i alle fall de ukene vi ikke har Datter her. Ingen vekkerklokker. Kan legge oss og stå opp akkurat når vi vil. Alt bare flyter over i hverandre. Plutselig kan vi se tre filmer på rad uten at noen bryr seg. Ikke vi heller for den saks skyld. Sovner på sofaen, men vet ikke hva klokka er. Klokka finnes ikke lenger.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Egentlig er det litt deilig også, at alt flyter over i hverandre. Ikke i lengden, men akkurat nå, når verden rundt oss er i en unntakstilstand, er det kanskje greit å kose seg litt ekstra før alt kanskje rakner fullstendig. Jeg tro nemlig ikke vi klarer å ta inn over oss hvor alvorlig situasjon egentlig er. Nå tenker jeg ikke først og fremst på corona og de hundretusenvis av offer det viruset kommer til å skape rundt om i verden, men de økonomiske følgene som garantert kommer. Verden ligger snart i ruiner og de fleste av våre handelspartnere har ikke noe oljefond de kan pumpe inn i økonomien for å begrense skadevirkningene. Millioner av mennesker kommer til å få revet sine livsverk under føttene sine og titalls millioner kommer til å bli arbeidsledige. Det er så absurd enormt skadelig at det kan ta pusten fra de fleste å bare tenke på det.

Derfor lar vi det være. Vi stiller oss heller i kø på Nille der det er 50% på påskevarer og smitter hverandre før vi drar på butikken og smitter enda flere før vi drar på Polet for å drukne våre sorger. Så drar vi hjem og ser film og later som vi er flinke.

Dette skulle egentlig være en tulletekst der jeg helt oppriktig fortalte om min tidsforrvirring, men kjenner at jeg etter hvert som jeg skriver blir bare mer og mer bekymret for at det virker som om flere og flere gir blaffen i myndighetens råd og trekker ut i gatene og inn i butikkene igjen. Jeg tror det er for tidlig og er stygt redd for at alt vi har gjort så langt av strenge smitteverntiltak er forgjeves hvis vi plutselig nå stimler oss sammen og smitter hverandre igjen. For covid-19 er jo ikke borte, langt der i fra. Tiltakene har hjulpet. At vi har holdt oss borte fra hverandre har bremset smitten. Samler vi oss igjen nå før påske tror jeg vi bare kan telle til to-tre uker før vi virkelig er i problemer.

Nei, hold i alle fall ut i to uker til så ser vi hvordan dette går. Ikke gå rundt og smitt hverandre. Vi klarer en uke til med nedstengning, men ikke månedsvis som kan bli resultatet hvis vi ikke får dette skikkelig under kontroll. Vi må ikke innbille oss at dette er over ennå!

En god og isolert aften ønskes!