Glamourkongen fornekter seg ikke i dag heller, og mesker seg med restemat fra FyFader. Ingenting smaker bedre enn litt, bokstavelig talt, søppelmat en søndags kveld i slutten av juni.
Våknet tidlig i dag. Alltid mye å gjøre på jobb på søndager om sommeren. Dro ned relativt tidlig, åtte tror jeg og plutselig var klokka blitt nesten fem. Jeg aner ikke hvor timene egentlig blir av, men borte blir de i alle fall.
Kom hjem til tomt hus, så tok bare på meg islenderen og gikk opp Komsalaia i relativt bra tempo. Deilig på gå i terreng, for fra ca halv ett så har foten vært av en slik karakter at jeg seriøst har vurdert å sage den av med kjøttsaga. Det eneste som holdt meg tilbake er at vi har sju på ferie + to sykemeldte i neste uke, så tror kanskje ikke jeg har blitt så populær hvis jeg ringte i morgen tidlig og sa at jeg har sagd av meg foten og blir sykemeldt en stund framover. På den annen side er jeg jo ikke så populær i utgangspunktet, så det er ikke sikkert jeg hadde falt nevneverdig på ratingen uansett.
På tirsdag underskriver vi, UNO og jeg, kjøpskontrakten. Nå er vi enig om absolutt alt, så nå gjenstår det bare en formell signatur. Da overtar de eierskapet 1. august, men jeg jobber ut måneden naturligvis. Det er ikke bare å gi noen nøkkelkortet til et slikt type sted å tro at de bare skal fungere fra første dag. Slik er det naturligvis ikke. Jeg pleier å si at det tar et år før man virkelig blir flink. Du kan gjøre en ok jobb etter 6 måneder også altså, 3 hvis du virkelig er talentfull, men dette er ikke bare en jobb som skal utføres, det er et fag, flere faktisk.
Kjenner det blir deilig å ha ryggen litt “fri” igjen. Skulle aldri signert den nye kontrakten i 2018. Skulle gitt meg etter fem år. Det var det som var planen og det var det jeg ville, men jeg turte liksom ikke. Selv om jeg neppe hadde blitt veldig arbeidsledig, så hadde jeg ingenting annet å gå til heller. Da ble det ny kontrakt da, og påkrevd oppussing for opp mot en million kroner. Helt meningsløst spør du meg, men det var prisen for den nye kontrakten.
Så døde Lille Vakre og alt ble annerledes. Meningen med livet ble sparket vekk under beina mine, jeg klarte ikke fokusere på jobben i en grad som en slik jobb krever. Jeg drømte om å gå konkurs. Å bare ligge under dyna og sove bort dagene.
Likevel sto jeg opp. Etter lange kamper med meg selv. En periode måtte jeg sette vekkerklokken på tre om natten for at jeg skulle rekke å kjempe meg ferdig slik at jeg rakk å komme meg på jobb. Det var et helvete.
Så fant jeg ut at jeg skulle begynne å skrive blogg. September 2019. Etter det ble plutselig mulighetene åpnet slik at jeg ikke var avhengig av Hoftepluss for å overleve lenger. Likevel har jeg gjort alt som har stått i min makt for at Hoftepluss og FyFader skulle skinne så mye som mulig, kanskje spesielt for de ansattes skyld, men innerst inne var jeg ferdig. Deprimert var jeg også. Og enda en unge døde. Nummer tre. Denne gangen i magen. Hjertet sluttet å slå. Var et helvete da den kom ut.
Derfor gleder jeg meg nærmest umenneskelig til tirsdag. Selv om vi er enig, så har jeg vært enig om salg før som har skjært seg, så jeg vil ligge med den underskriften!
Skal jeg fortelle dere noe hysterisk festlig? I dag hadde jeg en slags avtale med en kompis om at vi skulle jogge oss en tur i Gagori-løypa. Den er visstnok ikke så kupert som Komsa-løypa, så passer perfekt for en “holden” mann som meg å jogge der.
Imidlertid kjente jeg da jeg var ferdig på jobb at jeg ikke hadde sjans i havet på å jogge etter at jeg hadde vært på Komsalaia, så sendte en melding og avlyste hele greia. Nei, dat gjorde ingenting, for han hadde fått en skade i hofta, og kunne ikke jogge på noen dager. Hva er det som skjer egentlig? Den ene er full av prolaps og vektsmerter i knærne, og den andre har en sliten hofte. Dette er forfall for åpen scene.
“Æ flire mæ lørvat!”
Jeg prøver ikke å skryte eller noe som helst altså, men i morgen blir det (igjen) en nokså drøy dag for en kokk med prolaps. Skal ikke gå inn på detaljene, men opprinnelig skulle jeg jobbe fra 12:00 til 14:00, så ble dette endret i forrige uke til 07:00-16:00, og tror du ikke jeg atter måtte endre vakta så sent som i dag til 07:00-20:00.
Slapp av, dert går helt greit. Var slik jeg holdt på hele sommeren i fjor, så klarer en sommer til jeg. Ny dosett er innkjøpt, (den gamle ble helt utslitt stakkar), men klok av skade viser jeg ikke fram godsakene i år. I fjor lærte jeg at det var fyfy å vise bilder av tabletter, for det ville visstnok friste avhengige til å bruke enda mer, samt også normalisere pillebruk slik at folk som har det vondt blir fristet til å få det litt bedre. Det skal vi ikke ha noe av! Derfor ingen bilder i år.
Nå må jeg nesten avslutte, kjære dagblogg. Har en del mailer jeg må besvare før jeg stumper av på sofaen. (Ja, jeg ligger fortsatt der. Trives faktisk også. Da blir hun i alle fall ikke gravid, ha ha.)
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Sommer- og sykevikar
