I går var vi hos svigerfar og sydde lammerull. (Mer om det en annen gang.) Tok med oss en nisse som Kjærest hadde strikket for mange år siden. Det var tydeligvis ikke populært! Da jeg sto opp i morges var stua nærmest rasert. Lå bøker og ark utover gulvet. Blomster og lys var veltet. Så ut som det hadde vært en vill slosskamp her oppe. Har ikke hørt noen ting, men det må jo ha skjedd i løpet av natten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den arme strikkenissen var i utgangspunktet sjanseløs, helt uten armer og bein som den er. Et lett bytte, selv om han er flere ganger så stor som Alvin. Likevel har han gjort god motstand, men måtte til slutt gi tapt for den mye mindre rampenissen. Han later som ingenting der han sitter og smiler, men det er helt tydelig hvem som står bak. Det er i alle fall ikke katta.

Jeg tenker at dette slett ikke har vært morsomt for Strikkenisse, selv om Rampenissen sier at det bare var for moro skyld og at “begge var med på det”, men han forstår etter hvert at dette kanskje ikke var den beste måten å ønske velkommen nye nisser, og at han også hadde blitt lei seg hvis noen hadde gjort dette mot ham.

Jeg velger å tro ham. Alle kan gjøre feil, også rampenisser. Strikkenissen har det, etter forholdene bra, og sier han er villig til å tilgi. De hadde det tross alt morsomt til å begynne med, men så var det noen som trakk fram en taperull og hele situasjonen kom ut av kontroll.

Ha en riktig fin mandag, snart er det jul!