Siden jeg nå har befestet meg som landets største mannlige blogger føltes det helt naturlig for meg å takke ja en hel ettermiddag med en fotograf, ChristineEmilie som skulle prøve å fange denne fantastiske mannen med linsa som våpen. Her ser dere meg sitte med ryggen til mens jeg tankefullt sitter og skuler ut mot havet, lyset og framtiden. Hva tenker han på? Hva skjuler hans sinn?

Vakker mann med et sjarmerende smil. Glimtet i øyet er på plass. Han står på en kvist, er det tilfeldig eller er det et symbol på at han har overvunnet kreften? Har han hatt kreft? Det visste jeg ikke! Nei, tror ikke det, men han er jo i den rette alderen. Han holder seg godt må jeg si, men holder han ikke inn magen litt for åpenbart? En båt er på vei mot et eller annet ute på fjorden. Skaper liv i bildet. Neppe tilfeldig.

Kokkejævel i barsk positur. Fortsatt med magen godt trukket inn i genseren. Hendene i lomma for liksom virke løs, ledig og nonchalant. Det er ikke tvil om at han er født til å posere. Blå himmel over, svart skogbunn under. En sky er på vei. Kommer den med storm eller kommer den alene?

Kokkejævel går på høyre side av grusvei. Ned mot havet. Det er vel der havet stort sett er. Hendene i lomma slik at rumpa virker større. Veldig flott rumpe, uansett størrelse. En slik en ville sikkert mange betalt mye penger for.

Tankefull posering mens han tramper på siv. Magen er nå sluppet løs i all sin prakt. Det vitner om selvtillit og indre styrke. Eventuelt at fotografen  knipset bilde uten at han ikke var klar over det. Jeg holder en knapp på den siste teorien.

Kokkejævel lent mot bjørk i kongepositur. Sexy tredagers-skjegg slik at damene skal stirre han drømmende inn i øyene, gløtte litt skuffet bort på sin egen mann, og sukke stille for seg selv.

Samme bilde, men nå med en anelse smil i leppene. Som en slags kulinarisk Mona Lisa. Et bilde for evigheten.

Se så gald han er! Han fryser ikke i det hele tatt. Fire grader pluss og frisk bris er ingenting for denne rabagasten. Han bare peiser på. Gjør det han skal, alltid med et smil og glimt i øyet.

Kokkejævel på vei mot kanten av stupet. Tørre gresstrå har han lagt bak seg. Himmelen er mørk, men det finnes lysglimt i det fjerne. Må han svømme i det iskalde vannet for å nå det?

Et bilde sier mer enn tusen ord. Begynner å få høye viker. Burde dessuten stusse kinnskjegget.

Har Kokkejævel mannepupper? Nei, det må være bare genseren som faller litt uheldig. Håper i alle fall ikke det. Huff, får ikke tanken ut av hodet!

Reisen avsluttes på stien opp mot huset. Gleder meg til å komme inn, for nå fryser landets hotteste blogger skikkelig. Ser du godt etter ser du at fingrene er nesten blå, men hva gjør man ikke for dere, vakreste lesere!

Tusen takk til Kjærest for at du strikket en så fin genser til meg i bursdagsgave og for at du ville fotografere meg i den i vakker natur! Hvis dere liker strikk og søm vil jeg anbefale dere å gå inn på instagrammen hennes og sjekke ut hva annet hun har strikket og sydd. Hun er superflink 🙂