Tusen takk for turen! ( Se den fra start til slutt HER)

Helt fantastisk at så mange har lyst til å bli med meg på disse turene. Noen bare en del av veien, mens mange tusen  faktisk blir med helt opp til toppen, og ned igjen!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Akkurat nå er jeg en sliten, men meget, meget privilegert mann.

Da jeg stupte inn døren hjemme og gispet etter luft, var det som å komme til et helt annet univers. Da jeg fikk pusten tilbake, tatt meg en øl og sendt dere en siste hilsen, (se den HER) så oppdaget jeg jo at det var helt tomt i stua. Ingen lyd. Klokka var rundt åtte, så trodde jeg hadde gått og lagt seg. Turte ikke bråke, så gikk helt stille på do og tisset. Listet meg opp igjen så stille som en mann i min vektklasse kan klare.

-Asbjørn, kommer du ned?

Det viste seg at de faktisk var inne på badet og badet. Hadde ikke hørt noen ting, men var fryktelig sliten også. Gikk ned. Han var ferdig med badingen og lå på stellebordet og var i et helt fantastisk humør. Jeg er så sliten at jeg ikke klarer å formulere meg vakkert, men han blir så skikkelig glad når han ser meg. Tror og håper at han allerede er blitt glad i pappaen sin, selv om det er mamma som er selve bærebjelken i hele tilværelsen hans.

Jeg er så glad for at han finnes. At vi faktisk tok sjansen etter Katastrofen og skapte ham. Det var slett ingen selvfølge for en mann som i utgangspunktet var ferdig med unger, og som plutselig sto der med to erfaringer som de aller fleste bare leser om. Skulle jeg igjen utsette meg for denne voldsomme voldsomme belastningen? Alle disse månedene med dårlig søvn og stive skuldre?

Ja, det skulle jeg, og Lillebror var et faktum. Herregud, som jeg elsker den ungen!

Mens disse ordene er skrevet har jeg hørt på lydene fra soverommet. Først sangene fra mamma, så litt småknirking, før lydene ble svakere og svakere og sjeldnere og sjeldnere. Lyden av en elsket gutt som sovner er ubeskrivelig.

Har ikke bare sittet med våte øyne og lyttet til en gutt som sovner. Har også gjort i stand litt mat. 1 kg småpotet, 1 pk fløte, 1 ts salt, 1 ss godt krydder uten salt, en løk i skiver og fire sopp som bare lå og slang i kjøleskapet uten noen mål og mening. 225 grader varmluft i 30-40 minutter gjør underverker.

Fant også noen pepperbiff som jeg tenkte jeg skulle steike.

Og et kalkunbryst, men det er riktignok til boken 😉

Klarer ikke skrive mer nå. Takk for at dere følge meg og gir meg mulighet til å gjøre så utrolig mye rart. Husk å klikk på overskriftene når dere scroller dere nedover, då får jeg noen øre når du likevel leser meg 🙂

Riktig god helg!