Foto: Frikant

Jeg er ingen utpreget danseløve. Sist gang jeg danset var på et julebord på nå nedlagte Nord-Norges Salgslag tilbake i forrige årtusen. Mente selv jeg hadde rimelig bra kroppsbeherskelse, men da jeg åpnet øynene, etter et par intense minutter som Michael Jackson på dansgulvet, og så at det satt et par fruentimmere, et par jeg kjente godt, og lo av meg, innså jeg , motvillig, at dette kanskje ikke var helt i min gate likevel. Blir faktisk fortsatt litt trist når jeg tenker tilbake på dette, for jeg var glad i å danse. Siden har jeg aldri danset.

I går var det finale i SVD. Har aldri tidligere fulgt med, men etter at jeg begynte å blogge så jeg at  mange av dem jeg “konkurrerer” mot på blogglista drev å svingte seg rundt på parketten, så har vært litt artig å følge med av den grunn. Datter og Kjærest er blodfans og SVD er obligatorisk på lørdagskvelden når Datter er her. Personlig er jeg veldig glad for at det var finale i går, for jeg må innrømme at det er grenser for hvor artig det er å se på at andre danser i lengden. 12 lørdager på rad.

Hvis jeg hadde blitt spurt om å være deltaker i SVD hadde jeg takket nei. Hadde ikke tenkt meg om en gang. Det tar alt for lang tid. De må jo trene absolutt hele tiden. Ikke hadde jeg fått lov heller. Vi snakka om det i går. Datter sa nei, nei, nei, og hun mente det. Et sted går grensen, også for henne. Kjærest var litt mer positiv der hun satt og så akkurat litt for lenge på magen til vinneren og tenkte at jeg sikkert ikke hadde hatt vondt av en time eller to på parketten.

Nok dans! Skal straks kjøre på jobb og krydre ribbe. Fikk inn et par hundre kg på fredag som ligger på kjøla og skriker etter salt og pepper. Ribba må saltes 2-3 dager, med svoren ned, for at svoren skal bli sprø og fin. Skal prøve å salte mest mulig i dag, men har litt ande ting å gjøre også. Skal visst på julemarked klokka 11. Håndarbeid. Kjempespennende. Hva man ikke gjør for kjærligheten.

Nei, ønsker dere en fin søndag alle sammen, og tusen takk for at dere leser meg. Det er slett ingen selvfølge å bli lest og jeg setter enormt stor pris på det

Vi smattes!